Saksframlegg. Trondheim kommune. FYLKESVEGPLAN HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 04/33960 Saksbehandler: Tore Langmyhr. Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg FYLKESVEGPLAN HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 04/33960 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: ber om at ressursinnsatsen til trafikksikkerhet, inkludert gang- og sykkelveger, blir styrket i handlingsplanen. Her gjenstår store utfordringer særlig på de delene av fylkesvegnettet som har overordnet lokal funksjon og høy trafikkmengde. Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 Saksutredning: Bakgrunn Forslag til fylkesvegplan er sendt på høring med høringsfrist 1. mai. Planen skal behandles i fylkestinget i juni Fra 1. januar 2004 ble fylkesveger i Trondheim gjennom Transportforsøket omklassifisert til kommunale veger. Under forsøket har ansvar for planlegging, drift og vedlikehold av vel 140 km tidligere fylkesveger. Forsøket varer i 4 år fram til med mulighet for ett års forlengelse. Kostnader til investeringer blir bevilget over fylkesvegbudsjettet, mens prioriterer innenfor disse investeringsmidlene. Drift og vedlikehold av det omklassifiserte vegnettet i forsøksperioden blir dekket ved rammeoverføringer direkte til fra Staten. Trondheims interesser i fylkesvegplanen er dermed primært knyttet til følgende forhold: - Er forutsetningene i det økonomiske oppgjøret for Transportforsøket ivaretatt når det gjelder investeringsmidler fram til og med 2007(-08)? - Hvilken ressursinnsats legges det opp til på fylkesvegnettet i perioden etter 2007 (-08) når Transportforsøket er avsluttet? Omfang av og status for fylkesvegnettet Fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag består nå av 1615,512 km veger med svært varierende funksjon, trafikkmengde og standard. Standarden på fylkesvegene i Sør-Trøndelag er dårlig sett i landsmålestokk. Sør-Trøndelag er sammen med Nord-Trøndelag det fylket i landet som har størst andel grusdekker på sine fylkesveger. Ute i distriktene er manglende aksellast og fast dekke hovedutfordringen, mens det i de sentrale deler av Trondheim er sikkerhets- og miljøproblemene som dominerer. Alle (omklassifiserte) fylkesveger i de sentrale deler av Trondheim har 10 tonn aksellast og fast dekke. Disse vegene har over halvparten av det totale ulykkestallet på fylkesvegnettet. Rammer og prioriteringer i planforslaget Planramme for investeringer, drift og vedlikehold på fylkesvegene er totalt satt til 99,0 mill årlig i 2006 og 2007, og 118,8 mill kr årlig i 2008 og Dette vil gi totalt 437,4 mill i 4-årsperioden Rammene gir ikke rom for nye, større fylkesveginvesteringer. Drift og vedlikehold Det er i perioden foreslått avsatt til sammen 216,6 mill. til å opprettholde et minimumsnivå for drift og vedlikehold. Forslaget er basert på fylkeskommunens økonomiplan som forutsetter en årlig bevilgning til drift på 44,7 mill kr i 2006 og De årlige rammene i 2008 og 2009 er økt med 18,9 mill kr i samsvar med de årlige uttrekk som nå overføres til Det anslås at vedlikeholdsetterslepet vil øke med mill kr pr år dersom bevilgningene til tyngre vedlikeholdtiltak ikke opp-prioriteres. Trafikksikkerhet Aksjon skoleveg foreslås prioritert med til sammen et beløp på 12,6 mill kroner i fireårsperioden på fylkesvegene, pluss et beløp på 8 mill kroner på kommunale veger. Det siste beløpet forutsetter at kommunene stiller opp med en egenandel tilsvarende tilskuddsbeløpet. I tillegg finnes også et par andre tilskuddsposter til mindre tiltak. Totalt er planrammene for trafikksikkerhet svakt synkende i forhold til i Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 inneværende planperiode. Investeringsmidler til Trondheim (-08) I forbindelse med det økonomiske oppgjøret for Transportforsøket ble det fra statlige myndigheter lagt til grunn at fylkeskommunen skal opprettholde sin andel av investeringsmidler til fylkesvegnettet i Trondheim. Innenfor denne summen er det som foretar prioriteringene. Ut fra gjennomsnittlig innsats i forrige handlingsplanperiode ligger nivået på 2,3 mill. kr pr år (i tillegg kommer midler til Aksjon skoleveg). Denne summen er lagt inn i handlingsprogrammet for 2006 og For 2008 ligger rammen for Trondheim noe lavere, men Sør-Trøndelag fylkeskommune er innstilt på å endre denne dersom Transportforsøket forlenges. Aksjon skoleveg Tradisjonelt har Trondheim fått rundt halvparten av midlene til Aksjon skoleveg. Det er i Trondheim man vanligvis får størst nytte av investerte midler i form av reduserte ulykkestall. I 2005 har Trondheim kommune fått et tilskudd på til sammen 3,44 mill. kr. I planforslaget legges det opp til en fortsettelse av den tradisjonelle fordelingsnøkkelen, med et svakt redusert nivå: Det vil være naturlig at rundt halvparten av midlene til aksjon skoleveg på fylkes- og kommuneveger, tiltak etter TS-befaringer og støtte til TS-tiltak går til Trondheim, dvs ca 13 mill. kroner (i fireårsperioden). Ressursinnsats Trondheim etter 2007 (08) I foreslås til sammen 4,0 mill. kr til delfinansiering av gang- og sykkelveg langs Dybdahls vei. Prioriteringen av dette prosjektet er i tråd med adminstrative innspill fra i planprosessen. Etter rådmannens vurdering har fylkesvegmidlene til Trondheim over tid ligget på et urimelig lavt nivå, med et stadig økende etterslep i forhold til behovet. Dette skyldes blant annet at det har vært henvist til at Trondheimspakken skulle dekke investeringsbehovet. ( Trondheimspakken var opprinnelig forutsatt som en ekstrainnsats ut over ordinære investeringsbudsjetter.) I 2001 ble imidlertid flere fylkesvegprosjekter (blant annet Jonsvannsvegen) tatt ut av Trondheimspakken, uten at det har medført flere ordinære midler i fylkesvegbudsjettet. Rådmannen vil påpeke at investeringsmidler bør stå i forhold til det ressursbehovet og de vegholderforpliktelsene som er knyttet til vegnettet. Trondheims del av fylkesvegene består av 42,8% veger med overordnet lokal funksjon, mens det totalt i Sør-Trøndelag er 14,4% fylkesveger av denne typen. Årlig transportarbeid på fylkesvegene i Trondheim er anslått til 187 mill. kjøretøykilometer, mens det totalt for hele resten av fylket er beregnet til rundt 200 mill kjøretøykilometer. Transportarbeidet avspeiler forskjellene i utfordringer og ressursbehov når det gjelder trafikksikringstiltak, framkommelighetstiltak og miljøtiltak. Det er klart mer enn gjennomsnittlig kostnadskrevende å ha vegholderansvaret for Trondheims trafikk- og miljøbelastede fylkesveger. Det forventes også at strengere miljøkrav (luftkvalitet) kan øke behovet for investeringstiltak ytterligere, fordi dette særlig vil berøre de trafikkbelastede delene av vegnettet. Konklusjon Forslaget til fylkesvegplan ivaretar de minimumsforutsetninger statlige myndigheter har lagt til grunn i Transportforsøket. Det må forutsettes at innsatsen til trafikksikkerhet holdes minst på det nivå forslaget Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 legger opp til, og helst økes. Rådmannen viser her til gjeldende trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag og felles fylkesplan for Trøndelag, som begge vektlegger mål om ulykkesreduksjoner. Det er positivt at forslaget til fylkesvegplan inkluderer bidrag til sykkelveger i Trondheim fra Planforslaget er likevel preget av at knappe rammer dessverre ikke gir rom for en nødvendig oppgradering av fylkesvegnettet i Trondheim. Rådmannen i Trondheim, Inge Nordeide rådmann Arnt Ove Okstad direktør Forslaget til fylkesvegplan finnes på Vedlegg 1: Finansierings- og handlingsplan for fylkesvegene Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 Vedlegg 1: Finansierings- og handlingsplan for fylkesvegene I tabellen under framlegges et forslag til handlingsprogram for perioden innenfor rammen på 437,4 mill. kroner (investering 220,8 mill kr og drift 216,6 mill kr). FORSLAG HANDLINGSPROGRAM FYLKESVEGER INVESTERING HANDLINGSPROGRAM pris Framkommelighet: 42,5 42,2 41,7 41,8 168,2 Spesielle strukturtiltak 25,0 25,0 25,0 25,0 100,0 Fv 751 Svorkland-Melby bru V* 2,2 2,2 Fv 365 Grønningen-Skjærbusdal 3,9 3,9 Fv 481 Vormstad- Orkdak/Meldal 6,6 6,6 Fv 511 Lønset-Storli* 1,2 8,3 9,5 Fv 470 Svorkland-Morken 0,9 0,9 Fv 488/489 Hulluv. -Blakst-M&R gr* 4,3 4,3 Fv 172 Vad bru-singstad grendehus 2,8 2,8 Fv 532 Til Sevatdal (4,6 km)* 3,0 3,0 Fv 564 Orvos-Glåmos* 2,2 2,2 Fv 291 Vasslag-Kongensvoll 4,3 4,3 E-Veger Fv 562 Glåmos-Viken 1,0 1,0 Fv 962 Fuglem-Solem* 0,7 0,7 Fv E-veger Skaun 1,0 0,7 0,8 2,6 5,1 Fv 342 Badstuvik-Utset 1,8 1,8 Fv 488 Øyaseter-Blakstad* 0,8 0,8 Fv 632 Folstadgrenda 0,7 0,7 Fv 55 ved Gråfjell (600 m) 1,2 1,2 Fv 242 Godset-Kv til Kråkvåg 0,3 0,3 Fv 1 Vingsandvatnet-Vingsand 0,5 0,5 Fv 656 Fossum-Holtmoen* 1,8 1,8 Fv 968 Aftret-Renå 1,0 1,0 Refusjoner Fv 85 og Fv 113 Bjugn 1,3 1,3 Fv 381 Vikstrøm-Hopsjø 2,2 0,7 2,9 Fv 573 Graftåsvegen 2,0 2,0 Fv 411 Storhallaren-Avløs 2,4 2,4 Div Fv Bjugn 1,0 4,0 5,0 *Dypstabilisering Trafikksikkerhet: 10,0 10,0 12,0 12,0 44,0 Aksjon skoleveg Fv 3,1 3,1 3,2 3,2 12,6 Aksjon skoleveg Kv 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Tiltak etter TS-befaringer 0,7 0,7 0,7 0,7 2,8 Oppfølging handlingsplanen 0,6 0,6 0,6 0,6 2,4 Støtte til TS-tiltak 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 Fv 275 Selva-Lysheim G/S-veg 1,1 1,1 Tilbakebet. Miljøgt Fv 341Badstuvik-Sørstrand G/S-veg 2,5 2,5 GSV 800 m Fv 971 Øverbygda skole-moslett 2,5 2,5 GSV 750 m Fv i Trondheim G/S-veger 2,0 2,0 4,0 Fv 86 Breiskaret S-Breisk. N G/S-veg 2,5 2,5 GSV 840 m Tilskudd utbedr. Avkjørsler 0,1 0,1 Skal dekke alle 4 å Fv 241 Bakken vegkryss Ørland 0,3 0,3 TS-revisjon Fv 950 1,0 1,0 Skiltforn/forkj.v.reg Fv 515, 950 0,3 0,3 Skiltf/forkj.reg Fv 885, 921, 742, 735 0,3 0,3 Skiltfor/forkj.reg Fv 501, 301 0,2 0,2 Skiltfor/forkj.reg Fv 241, 231 0,2 0,2 Kollektivtrafikk: 0,4 0,7 1,5 1,4 4,0 Støren skysstasjon 0,4 0,7 1,1 Kollektivtiltak 1,5 1,4 2,9 Forsøket Trondheim 2,3 2,3 4,6 Sum investering 55,2 55,2 55,2 55,2 220,8 Handlingsprogram DRIFT Drift 44,4 44,4 63,3 63,3 215,4 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Trygg Trafikk 0,2 0,2 0,2 0,2 0,8 Sum Drift 44,7 44,7 63,6 63,6 216,6 Saksfremlegg - arkivsak 04/