Flatanger Formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 16:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Olav Jørgen Bjørkås Leder Brit Fløan Øie sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 14/13 RS 12/13 RS 13/13 RS 14/13 Innhold Referatsaker Søknad om støtte til innkjøp av blærescanner Manglende vintervedlikehold på fylkesveier i Flatanger Oversendelse av endelig rapport etter beredskapstilsyn i Flatanger kommune 25.januar 2013 RS 15/13 Møtereferat RS 16/13 PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 Skjønn til Flatanger - forpliktende plan Forberedelse til behandling av forslag om rettet emisjon i Midtre Namdal Vekst AS (MN-Vekst AS) Fylkesvegplan Høring Uttalelse vedr. Nettverk Fjord- og Kystommuner (NFKK) sitt arbeid for at større andel de samlede skatteog avgiftsinntektene må tilfalle kommunene Lukket

3 PS14/13Referatsaker RS12/13Sçknadomstçttetilinnkjçpavblærescanner RS13/13ManglendevintervedlikeholdpåfylkesveieriFlatanger RS14/13OversendelseavendeligrapportetterberedskapstilsyniFlatanger kommune25.januar2013 RS15/13Mçtereferat RS16/13SkjçnntilFlatanger-forpliktendeplan

4 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Forberedelse til behandling av forslag om rettet emisjon i Midtre Namdal Vekst AS (MN-Vekst AS) Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 15/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune støtter strategi fremkommet i notat av av styreleder i MN-Vekst AS; Forslag om rettet emisjon mot Namdalseid kommune og eventuelt også Fosnes kommune for aksjer i MN-Vekst AS. Ordfører, som kommunens representant i generalforsamlingen, gis i fullmakt til å arbeide for at skisserte strategi gjennomføres.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I VS: Notat om retta emisjon MN- Vekst S Forberedelse til behandling av forslag om rettet emisjon i Midtre Namdal Vekst AS (MN-Vekst AS) Olav Jørgen Bjørkås Vedlegg 1 VS: Notat om retta emisjon MN-Vekst 2 Notat om emisjon Saksopplysninger Viser til vedlagte notat av utarbeidet av styreleder i MN-Vekst AS. Flatanger og Namsos eier pr i dag vekstbedriften MN-Vekst AS med henholdsvis 29 og 71 aksjer hver. MN- Vekst AS eier igjen Flatanger Vaskeri AS. Notatet beskriver bakgrunn, utfordringer og forslag på strategi for å gjøre tjenesten mer robust og regionalt målrettet. Vurdering Flatanger kommune er pr. i dag av staten tildelt 10 stk varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTAplasser) som settes inn i bedriften Flatanger vaskeri AS. Kommunen betaler i dag ca. kr pr VTA-plass pr. år, utover statlige refusjoner til stillingen. Over lengre tid her ikke Flatanger kommune klart å fylle tildelte VTA-plasser kun med egne innbyggere. Framlagte strategi legger bl.a. opp til at 3 VTA plasser overføres til Namdalseid kommune, samtidig med at Namdalseid kommune går inn på eiersiden, samt at Flatanger vaskeri velges som leverandør for vaskeritjenester. Gjennom bl.a. å endre eierstruktur med tilhørende forpliktelser gjennom kjøp av tjenester kan en oppnå ev vinn vinn situasjon for flere parter, som også sikrer økonomisk fundament til Flatanger vaskeri AS på en bedre måte, samt at en kan organisere og tilby tilrettelagt arbeid over et større geografisk område. Samtidig vil dette redusere kommunens kostnad gjennom finansiering av 3 VTA-plasser. Saken legges fram for politisk behandling for å gi føringer og fullmakt til kommunens valgte representant i selskapets generalforsamling som er ordfører. Rune Strøm Rådmann

6 file://e:\pdfconverterdocprocessingdirectory\ephorte\ html Side 1 av Fra: Tor Brenne Sendt: 21. mars :27 Til: Morten Stene; Olav Jørgen Bjørkås Kopi: Rønnaug Aaring; Lars-Erik Moxness; Kåre Aalberg Emne: Notat om retta emisjon MN-Vekst Hei Vedlagt oversendes notat om forslaget til retta emisjon som dere etterspurte i møte Ber om at dere så fort som mulig gir tilbakemelding etter at saken er forelagt formannskapene. Jeg vil da komme tilbake til videre framdrift i saken. Notatet vil danne grunnlag for saken i generalforsamling. Kopi sendes også til rådmennene i Namdalseid og Fosnes kommuner. Notatet kan også brukes i saksbehandlingen i kommunene om ønskelig. Tor Brenne Styreleder MN-Vekst

7 Notat: Forslag om rettet emisjon mot Namdalseid kommuneog eventuelt også Fosnes kommune for aksjer i MN-Vekst AS. Notatet er utarbeidet for internt bruk i kommunene Namsos, Flatanger, Namdalseid og Fosnes i forberedelse til behandling av forslag om rettet emisjon i MN-Vekst AS. MN-Vekst har over noen år arbeidet med å utvide eierskapet til MN-Vekst til å omfatte Namdalseid og Fosnes kommuner 1. Dette som et strategisk tiltak for å styrke selskapet i regionen og som regionens foretrukne arbeidsmarkedsbedrift. Det er også strategisk viktig å ha med flere kommuner på eiersiden i utviklingen av samarbeidet/avtaleverket med NAV og Nord-Trøndelag fylkeskommune.strategien er drøftet med generalforsamlingen og er i overensstemmelse med målformuleringer i eierdokumentet vedtatt i kommunestyrene. Namdalseid kommune har med basis i egne brukeres behov gjentatte ganger søkt tildeling av VTAplasser 2 uten at dette er innvilget. Ved siste statsbudsjett ble det fordelt midler til nye VTA-plasser. I Nord-Trøndelag ble de nye plassene tildelt Stjørdal. Det er nå kun 4 kommuner som ikke er tildelt VTA-plasser (Leka, Fosnes, Røyrvik og Namdalseid) og Namdalseid er den største av disse kommunene. En av begrunnelsene som ble gitt for avslaget var at Midtre Namdal totalt sett hadde rimelig god dekning av VTA-plasser. Det indikerer at NAV Nord-Trøndelag peker i retning av en regional løsning. Saken aktualiseres av et annet forhold som aktualiserer saken og gjør den tidskritisk. MN-Vekst eier Flatanger Vaskeri AS som leverer vaskeritjenester til eierkommunene. Vaskeriet er nå 10 år og det har vært utfordringer i å få driften til å gå i balanse. Morbedriften har tilført Flatanger Vaskeri 1,1 mill. kroner for å styrke egenkapitalen som fortsatt er svak. Det har lenge vært pekt på å få en ny kommune som kunde vil være en god og langsiktig løsning for Flatanger Vaskeri AS. Namdalseid kommune har hatt eget vaskeri knyttet til sykeheimen, men dette avvikles nå i forbindelse med utvidelse og modernisering av sykeheimen. Namdalseid har signalisert at det gjennom eierskap i MN- Vekst er ønskelig å benytte «sitt eget» vaskeri i Flatanger. Som eier vil Namdalseid kommune, som Namsos og Flatanger, kunne gjøre dette uten å komme i konflikt med innkjøpsreglement. Pga. framdriften i sykeheimsaken i Namdalseid må avklares i god tid før sommerferien. Med denne basis er det utarbeidet en skisse til løsning av utfordringen. Denne presenteres under. 1 Overhalla kommune er medeier i NAMAS AS sammen med kommunen i Indre Namdal. 2 VTA = varig tilrettelagt arbeid

8 1. Namsos har pr i dag 71 aksjer og Flatanger 29 aksjer med en samlet aksjekapital på kr Forslaget er at det foretas en rettet emisjon mot Namdalseid og Fosnes kommuner for aksjer i MN-Vekst AS ved at Namdalseid kjøper 30 aksjer og Fosnes 10 aksjer a kr Samlet aksjekapital blir dermed Det betales en overkurs med pr aksje. Inngangspris blir dermed for Namdalseid kommune og for Fosnes kommune. Forslaget er ennå ikke drøftet med ledelsen i Fosnes kommune, men de er invitert inn i prosessen. Modellen bygger på tilsvarende emisjoner mot nye eierkommuner i Namas AS. En Vekstbedrift er et offentlig eid AS med attføringsvirksomhet som ideelt formål og er derigjennom fritatt for skatt. Bedriften kan ikke utbetale utbytte til eierne. Ved selskapets oppløsing tilfaller likvidasjonsutbyttet aksjeeierne etter aksjelovens bestemmelser, men med plikt for aksjeeierne å benytte overskuddet til tiltak til beste for bedriftens målgruppe. Emisjonen krever vedtektsendringer i 5 om hvem som kan eie aksjer i selskapet og 6om styresammensetning. 2. Flatanger kommune har pr i dag 10 VTA-plasser. Erfaringene tilsier at dette er flere plasser enn behovet tilsier. Forslaget er derfor at Flatanger overfører 3 VTA-plasser til Namdalseid kommune som da også overtar kommunens egenandel. Flatanger får til gjengjeld muligheter for å benytte andre arbeidsmarkedstiltak (APS og AB) slik at fleksibiliteten og brukertilpasningen øker. Disse tiltak har ingen kommunal egenandel. NAV har ingen innvendinger mot forslaget. 3. Følgende forutsetninger ligger til grunn for avtalen mellom Namdalseid kommune og MN-Vekst: a. Namdalseid søker om ytterligere 3 VTA-plasser slik at Namdalseid til sammen har 6 plasser. b. Yrkeshemmede fra Namdalseid tilbys arbeidsoppgaver i eksisterende virksomhet i MN- Vekst og Flatanger Vaskeri. Det skal legges stor vekt på individuell tilpasning av arbeidsoppgaver og det er aktuelt med tilrettelegging for oppfølging på enkeltarbeidsplasser utenfor bedriften, mobile enheter (skogrydding, kantslått vei, kirkegårdspleie og lignende.). Dette betyr at det ikke foretas investeringer i eget produksjonsanlegg i Namdalseid kommune på nåværende tidspunkt. Dersom dette skal gjøres i framtiden, er det en bedriftsøkonomisk vurdering som skal ligge til grunn. c. Namdalseid får tilgang på APS-plasser, AB-tiltak og andre tiltak som bedriften har tilbud om etter avtale med NAV eller Nord-Trøndelag fylkeskommune. Namdalseid får også mulighet for å kjøpe dagsenterplasser eller spesialplasser ved behov på linje med de andre eierkommunene. d. Namdalseid kommune velger Flatanger Vaskeri som leverandør for vaskeritjenester, jfr. allerede innlevert tilbud. 4. Det legges fram sak om rettet emisjon i generalforsamling i MN-Vekst AS så snart som mulig med en tegningsfrist som muliggjør behandling i kommunestyrene i Namdalseid og Fosnes innen utgangen av mai Namsos Tor Brenne Styreleder MN-Vekst AS

9 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Fylkesvegplan Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 16/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune gir følgende uttalelse til framlagte Fylkesvegplan : Pkt Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua Trøndelagskysten er, og vil i enda større grad, bli en regional og nasjonal bidragsyter i samfunns- og næringsutviklingen og således til det totale samfunnsregnskap. Videreutvikling av for eksempel havbruksnæring, reiselivsnæring og energiproduksjon (eks. vindkraft) er her viktige bidragsytere. Sentral forutsetning for å få en ønsket positiv utvikling er videreutvikling av god, kostnadseffektiv og lønnsom infrastruktur. En sammenknytning av kyststrekningen gjennom sammenhengende kystnær veistrekning og båtforbindelse mellom Ørland og Vikna er her meget sentralt. For å oppnå dette gjenstår kun to mindre investeringstiltak: - FV mellom Osen og Jøssund (Flatanger) - FV mellom Lauvsnes og Sitter (i Flatanger) (FV Osen Jøssund må søkes løst i samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommuner evt. i samarbeid med tilhørende kommuner og næringsliv.) Staten Vegvesen har i rapport av vurdert tre ulike alternativer og laget skisseplan for anbefalt forslag med kostnadsoverslag på ca kr. 125 mill + mva for strekningen Lauvsnes Sitter. Trøndelag Forskning og Utvikling har i rapport 2011:40 foretatt oppdaterte nytteberegninger for vegforbindelser i Osen og Flatanger. Vegprosjektet Lauvsnes Sitter er beregnet til å inneha en umiddelbar årlig nytteverdi på ca kr. 7,5 mill. Denne beregning er foretatt før omsøkte og planlagte vindkraftetablering på Innvordfjellet var kjent, slik at ved en evt. slik realisering må en påregne en betydelig høyere samfunnsmessig nytteverdi. Vegprosjektet Sitter-Lauvsnes er ut fra dette et kostnadseffektivt, lønnsomt og samfunnsnyttig prosjekt, også sett i en langsiktig regional sammenheng, og er såpass i støpeskjeen at det kan realiseres raskt. Ved etablering av vindkraft på Innvordfjellet blir det behov for ilandføring av tungt utstyr. Vindkraftutbygger kan vurdere å bidra i finansiering /opprusting av vei og bru til dette formålet.

10 Alternativet er bygging av djupvasskai nord for Knottbrua. Slik investering vil ikke væretjenlig for etterbruk. Næringslivets bidrag til bygging av Knottbrua er derfor avhengig av at bygging skjer i en tidsmessig periode som samsvarer med behovet for ilandføring av vindkraftutstyr. Prosjektet bør ut fra dette prioriteres inn i planperioden med finansiering. Subsidiært må prosjektet prioriteres for realisering i planperioden forutsatt at betydelig ekstern medfinansiering oppnås, for eksempel fra stat, kommune og næringsliv. FV Osen Jøssund, del av framtidig kyststamveinett. Med utgangspunkt i forstudie Veg Osen Jøssund, jfr. rapport fra RG-prosjekt av , må det i planperioden gjennomføres et prosjektarbeid som avklarer framtidig veitrase. Øvrige merknader for region Midtre Namdal: Uttalelser til fellesområdene 1. Fra Fylkesvegplan : Økonomiske rammer for Fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om Økonomiplan Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for , å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan og regional Transportplan. Det er vanskelige prioriteringer som må foretas. Derfor er planens forslag om å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, svært viktig. Dette må føre til: gode og omforente prosesser i forkant av beslutninger gode begrunnelser for de beslutninger som blir gjort geografisk fordeling av tiltakene som gir en rettferdighetsopplevelse 2. Det er positivt og nødvendig at asfaltstrategien videreføres selv om de samlede økonomiske rammer blir strengere. 3. De signaler som formidles gjennom media om storstilt satsing på samferdselsprosjekter rundt de store byene samt forslag om ferjefri vei på Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim, tilsier en sterk og samordnet påvirkning ovenfor bevilgende myndigheter hvis forfall og etterslep på investeringer og vedlikehold på fylkesvegene ikke skal forverres i de kommende år. 4. Det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler i periode sett i forhold til veglengder:

11 Budsjetter sum ta ll i mill kr drift og vedlikehold investeringer Fylkesvegplanen inneholder ikke opplysninger som gjør det mulig å lage en geografisk fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler 18 Handlingsprogram, prioriteringer av investeringsmidler tall i mill % tall i mill % Namdalen Namdalen resten av fylket resten merknader strekningsvise investeringer med bompenger, prioriteringslista % % F 17, uavklart fordeling i peri oden, derfor angitt med fordeling = tota lfordeling Foreslått handlingsprogram, investeringsmidler strekningsvise investeringer uten bompenger, prioritetslista % % strekningsvise investeringer uten bompenger, marginallista % % for namdalen: uavklart > 10 mill forfallsprosjekter, prioritetslista % % forfallsprosjekter, marginallista 0 0 % % tiltak på marginallistene er ikke inne i forsterkning 10 tonn med asfalt, prioritetslista 0 0 % % forslag til investeringstiltak /budsjettet forsterkning 10 tonn med asfalt,marginallista 13 7 % % bruer som trenger ombygging % % bruer som må skiftes ut % % gang- og sykkelveg med bindinger 6 20 % % nye gang- og sykkelveger, prioritetslista 5 17 % % nye gang- og sykkelveger, marginallista 6 8 % % sum uten pkt % % sum prioritetslister uten % % sum marginallister 34 8 % % sum inkl % % sum prioritetslister inkl % % - Tiltak som ikke inngår i denne lista fordi de ikke er geografisk fordelt, er følgende: punktvi s forsterkning 10 mill, gårdstun etc 5 mill, trafikksikkerhetstiltak 24 mill, miljøtiltak 4 mill, kollekti vtransport 6 mill Forenklet oversikt: prioriterte prioriterte LENGDE i km LENGDE i % investeringer investeringer FYLKESVEG FYLKESVEG BRUER 1) TUNNELER mill kr % NAMDALSKOMMUNENE 1 573,8 52,4 % mill 28 % RESTEN AV FYLKET 1 430,7 47,6 % mill 72 % ALLE 3 004,5 100,0 % ) Det er ikke overensstemmelse mellom Fylkesvegplan og Statens Vegvesens statistikkdatabase Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn i oversikten fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv 17 og andre bomvegprosjekter er ikke med i oversikten fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent. 1. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall kilometer fylkesveg. Andre sammenlikningsparametre kan gi andre fordelingsnøkler. 2. Når det gjelder midler til drift og vedlikehold i perioden, inneholder ikke Fylkesvegplanen informasjon om forventet fordeling mellom Namdalen og resten av fylket. For øvrig ser det ut til å være en summeringsfeil i tabell Øvrige uttalelser til kommunevise områder Namsos kommune I sitt innspill til Fylkesvegplanen har Namsos kommune angitt at de ønsker at Fylkeskommunen overtar ansvar for all infrastruktur knyttet til Fv- nettet. Dette ønsket synes ikke å være imøtekommet i planen Pkt Forsterkning med asfalt Namsos kommune har spilt inn behov for slikt tiltak på Fv 468. Fylkesvegplanen foreslår slkt tiltak på Fv 453 og Fv 466.

12 Pkt Bogna Bru Bogna Bru må styrkes til å tåle en totalbelastning på 56 tonn, mot dagens grense på 50 tonn. Bogna Bru og Bjøra Bru er i dag flaskehalser for tungtrafikk, og disse representerer vesentlig konkurransevridende kostnader for næringslivet i regionen, jfr brev fra Fylkesråd for Samferdsel til Skogprosjektet i Midtre Namdal, Bogna Bru er tatt inn i forslaget til Fylkevegplan Pkt Nye gang- og sykkelveier med bindinger (videreføringsprosjekter) Namsos kommune har spilt inn Fv 401; Strømhyllhøgda Lauvhammerhøgda. Fylkesvegplanen foreslår dette prosjektet og Fv 17; Høknes- Urda. Pkt Trafikksikkerhetstiltak Fylkesvegplanen angir ikke de enkelt tiltak i perioden, bare økonomiske rammer, bl.a. en del av midlene avsettes til å gjennomføre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Namsos kommune har tidligere foreslått Fv 767; veglys på Lokkarbrua og Fv 17; signalregulert gangfelt ved avkjørsel til Namsos camping gitt at det bygges gangfelt Høknes Urda. Dette gangfeltet er tatt inn i høringsversjonen til planen (pkt ). Fosnes kommune Ingen av de innspill Fosnes kommune har bidratt med til denne Fylkesvegplanen er å finne i handlingsprogrammet i det utsendte forslag, med unntak av ny 100 meter lang gang og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på Rv 769; pkt Pkt Jøabrua i Fosnes kommune Fosnes kommune ønsker i kommende planperiode å fortsette arbeidet med tanke på teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa. Det foreslås imidlertid at det ikke settes av penger til dette i fylkesvegplanen. Det gir grunn til å spørre om bru til Jøa er helt bortprioritert av Fylkeskommunen. I så fall ber vi om at det spilles med åpne kort, slik at vi unngår en følelse av et spill som ikke er åpent. Formuleringene i planen om flytebru er i beste fall upresise og de gir ikke noen mening, og heller ikke noe håp om at kommunen og Fylkeskommunen her spiller på lag. Kostnadene til flytebru er ikke seriøst vurdert. Allikevel påpeker planen at ei flytebru har i tillegg høye investeringskostnader. Sammenlignet med hva og på hvilket grunnlag er dette utsagnet basert? Forprosjekt / forstudie av flytebro-alternativet må prioriteres inn i vegplanen for perioden slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. Namdalseid kommune Pkt 15 Asfaltstrategi Namdalseid kommune er registrert med innspill til Fylkesvegplanen med ønske om fast dekke på Fv 211 (Korsen Fallet) og Fv 300 Melland Tørring). Til sammen er det behov for fast dekke på en strekning på 25,1 km her. Kommunen har tillit til at asfaltstrategien videreføres og at målet med fast dekke på disse veiene nås i neste periode. Namdalseid kommune har også spilt inn ny gang-og sykkelveg langs Fv 215, Rønningen Ledang. Dett er en strekning på 3,3 km og kommunen ber NTFK se dette tiltaket i sammenheng med vedtatte tiltak langs Fv 17 i kommunen for å spare kostnader.

13 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Høring fylkesvegplan I Fylkesvegplan Håvard Vannebo S Fylkesvegplan Høring Vedlegg 1 Fylkesvegplan Saksopplysninger Fullstendig utkast til Fylkesvegplan er utlagt på fylkeskommunens hjemmeside med fullstendig link: ylkesvegplanen%202014%20- %202017%20h%C3%B8ringsforslag%2011.%20mars% pdf Høringsfristen er satt til 19.aprol Etter dette vil innspill fra kommunene, interesseforeninger og regionale myndigheter bearbeides, og endelig utgave vil legges fram for vedtak i fylkestinget i juni. Vedlagt følger kun utdrag fra enkelte sider i planutkastet. Konkrete planfestet nyanlegg utover ordinært veivedlikehold i Flatanger i planperioden er gang og sykkelveg langs fylkesvei i Fløanskogen. På side 37 i forslag til fylkesveiplan (følger vedlagt), pkt , beskrives prosjektet Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua i Flatanger kommune. Her konkluderes det med følgende: Forprosjektets anbefalte løsning koster 144 millioner kroner, et beløp som anses for høyt til å finansieres med fylkeskommunale midler i fylkesvegperioden Vegprosjektet Osen Jøssund er nevnt under samme punkt som en del av en mulig kystriksveg på Fosen, uten at det er lagt noen ytterligere strategi for framtidig realisering. Utviklingskontoret i Midtre Namdal Samkommune v/ Håvard Vannebo har forberedt en mulig felles uttalelse for region Midtre Namdal etter innspill fra de ulike kommuner. Denne uttalelse gjengis i sin helhet under punktet vurdering. Vurdering Uttalelser til fellesområdene 5. Fra Fylkesvegplan : Økonomiske rammer for Fylkesvegplan er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om Økonomiplan Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for , å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan og regional Transportplan.

14 Det er vanskelige prioriteringer som må foretas. Derfor er planens forslag om å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, svært viktig. Dette må føre til: gode og omforente prosesser i forkant av beslutninger gode begrunnelser for de beslutninger som blir gjort geografisk fordeling av tiltakene som gir en rettferdighetsopplevelse 6. Det er positivt og nødvendig at asfaltstrategien videreføres selv om de samlede økonomiske rammer blir strengere. 7. De signaler som formidles gjennom media om storstilt satsing på samferdselsprosjekter rundt de store byene samt forslag om ferjefri vei på Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim, tilsier en sterk og samordnet påvirkning ovenfor bevilgende myndigheter hvis forfall og etterslep på investeringer og vedlikehold på fylkesvegene ikke skal forverres i de kommende år. 8. Det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler i periode sett i forhold til veglengder: Budsjetter sum ta ll i mill kr drift og vedlikehold investeringer Fylkesvegplanen inneholder ikke opplysninger som gjør det mulig å lage en geografisk fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler 18 Handlingsprogram, prioriteringer av investeringsmidler tall i mill % tall i mill % Namdalen Namdalen resten av fylket resten merknader strekningsvise investeringer med bompenger, prioriteringslista % % F 17, uavklart fordeling i peri oden, derfor angitt med fordeling = tota lfordeling Foreslått handlingsprogram, investeringsmidler strekningsvise investeringer uten bompenger, prioritetslista % % strekningsvise investeringer uten bompenger, marginallista % % for namdalen: uavklart > 10 mill forfallsprosjekter, prioritetslista % % forfallsprosjekter, marginallista 0 0 % % tiltak på marginallistene er ikke inne i forsterkning 10 tonn med asfalt, prioritetslista 0 0 % % forslag til investeringstiltak /budsjettet forsterkning 10 tonn med asfalt,marginallista 13 7 % % bruer som trenger ombygging % % bruer som må skiftes ut % % gang- og sykkelveg med bindinger 6 20 % % nye gang- og sykkelveger, prioritetslista 5 17 % % nye gang- og sykkelveger, marginallista 6 8 % % sum uten pkt % % sum prioritetslister uten % % sum marginallister 34 8 % % sum inkl % % sum prioritetslister inkl % % - Tiltak som ikke inngår i denne lista fordi de ikke er geografisk fordelt, er følgende: punktvi s forsterkning 10 mill, gårdstun etc 5 mill, trafikksikkerhetstiltak 24 mill, miljøtiltak 4 mill, kollekti vtransport 6 mill Forenklet oversikt: prioriterte prioriterte LENGDE i km LENGDE i % investeringer investeringer FYLKESVEG FYLKESVEG BRUER 1) TUNNELER mill kr % NAMDALSKOMMUNENE 1 573,8 52,4 % mill 28 % RESTEN AV FYLKET 1 430,7 47,6 % mill 72 % ALLE 3 004,5 100,0 % ) Det er ikke overensstemmelse mellom Fylkesvegplan og Statens Vegvesens statistikkdatabase Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn i oversikten fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv 17 og andre bomvegprosjekter er ikke med i oversikten fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent. 3. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall kilometer fylkesveg. Andre sammenlikningsparametre kan gi andre fordelingsnøkler.

15 4. Når det gjelder midler til drift og vedlikehold i perioden, inneholder ikke Fylkesvegplanen informasjon om forventet fordeling mellom Namdalen og resten av fylket. For øvrig ser det ut til å være en summeringsfeil i tabell Uttalelser til kommunevise områder Namsos kommune I sitt innspill til Fylkesvegplanen har Namsos kommune angitt at de ønsker at Fylkeskommunen overtar ansvar for all infrastruktur knyttet til Fv- nettet. Dette ønsket synes ikke å være imøtekommet i planen Pkt Forsterkning med asfalt Namsos kommune har spilt inn behov for slikt tiltak på Fv 468. Fylkesvegplanen foreslår slkt tiltak på Fv 453 og Fv 466. Pkt Bogna Bru Bogna Bru må styrkes til å tåle en totalbelastning på 56 tonn, mot dagens grense på 50 tonn. Bogna Bru og Bjøra Bru er i dag flaskehalser for tungtrafikk, og disse representerer vesentlig konkurransevridende kostnader for næringslivet i regionen, jfr brev fra Fylkesråd for Samferdsel til Skogprosjektet i Midtre Namdal, Bogna Bru er tatt inn i forslaget til Fylkevegplan Pkt Nye gang- og sykkelveier med bindinger (videreføringsprosjekter) Namsos kommune har spilt inn Fv 401; Strømhyllhøgda Lauvhammerhøgda. Fylkesvegplanen foreslår dette prosjektet og Fv 17; Høknes- Urda. Pkt Trafikksikkerhetstiltak Fylkesvegplanen angir ikke de enkelt tiltak i perioden, bare økonomiske rammer, bl.a. en del av midlene avsettes til å gjennomføre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Namsos kommune har tidligere foreslått Fv 767; veglys på Lokkarbrua og Fv 17; signalregulert gangfelt ved avkjørsel til Namsos camping gitt at det bygges gangfelt Høknes Urda. Dette gangfeltet er tatt inn i høringsversjonen til planen (pkt ). Overhalla kommune (Overhalla kommune utarbeider egen høringsuttalelse). Fosnes kommune Ingen av de innspill Fosnes kommune har bidratt med til denne Fylkesvegplanen er å finne i handlingsprogrammet i det utsendte forslag, med unntak av ny 100 meter lang gang og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på Rv 769; pkt Pkt Jøabrua i Fosnes kommune Fosnes kommune ønsker i kommende planperiode å fortsette arbeidet med tanke på teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa. Det foreslås imidlertid at det ikke settes av penger til dette i fylkesvegplanen. Det gir grunn til å spørre om bru til Jøa er helt bortprioritert av Fylkeskommunen. I så fall ber vi om at det spilles med åpne kort, slik at vi unngår en følelse av et spill som ikke er åpent.

16 Formuleringene i planen om flytebru er i beste fall upresise og de gir ikke noen mening, og heller ikke noe håp om at kommunen og Fylkeskommunen her spiller på lag. Kostnadene til flytebru er ikke seriøst vurdert. Allikevel påpeker planen at ei flytebru har i tillegg høye investeringskostnader. Sammenlignet med hva og på hvilket grunnlag er dette utsagnet basert? Forprosjekt / forstudie av flytebro-alternativet må prioriteres inn i vegplanen for perioden slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. Namdalseid kommune Pkt 15 Asfaltstrategi Namdalseid kommune er registrert med innspill til Fylkesvegplanen med ønske om fast dekke på Fv 211 (Korsen Fallet) og Fv 300 Melland Tørring). Til sammen er det behov for fast dekke på en strekning på 25,1 km her. Kommunen har tillit til at asfaltstrategien videreføres og at målet med fast dekke på disse veiene nås i neste periode. Namdalseid kommune har også spilt inn ny gang-og sykkelveg langs Fv 215, Rønningen Ledang. Dett er en strekning på 3,3 km og kommunen ber NTFK se dette tiltaket i sammenheng med vedtatte tiltak langs Fv 17 i kommunen for å spare kostnader. Flatanger kommune Pkt Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua Trøndelagskysten er, og vil i enda større grad, bli en regional og nasjonal bidragsyter i samfunns- og næringsutviklingen og således til det totale samfunnsregnskap. Videreutvikling av for eksempel havbruksnæring, reiselivsnæring og energiproduksjon (eks. vindkraft) er her viktige bidragsytere. Sentral forutsetning for å få en ønsket positiv utvikling er videreutvikling av god, kostnadseffektiv og lønnsom infrastruktur. En sammenknytning av kyststrekningen gjennom sammenhengende kystnær veistrekning og båtforbindelse mellom Ørland og Vikna er her meget sentralt. For å oppnå dette gjenstår kun to mindre investeringstiltak: - FV mellom Osen og Jøssund (Flatanger) - FV mellom Lauvsnes og Sitter (i Flatanger) (FV Osen Jøssund må søkes løst i samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommuner evt. i samarbeid med tilhørende kommuner og næringsliv.) Staten Vegvesen har i rapport av vurdert tre ulike alternativer og laget skisseplan for anbefalt forslag med kostnadsoverslag på ca kr. 125 mill + mva for strekningen Lauvsnes Sitter. Trøndelag Forskning og Utvikling har i rapport 2011:40 foretatt oppdaterte nytteberegninger for vegforbindelser i Osen og Flatanger. Vegprosjektet Lauvsnes Sitter er beregnet til å inneha en umiddelbar årlig nytteverdi på ca kr. 7,5 mill. Denne beregning er foretatt før omsøkte og planlagte vindkraftetablering på Innvordfjellet var kjent, slik at ved en evt. slik realisering må en påregne en betydelig høyere samfunnsmessig nytteverdi. Vegprosjektet Sitter-Lauvsnes er ut fra dette et kostnadseffektivt, lønnsomt og samfunnsnyttig prosjekt, også sett i en langsiktig regional sammenheng, og er såpass i støpeskjeen at det kan realiseres raskt. Ved etablering av vindkraft på Innvordfjellet blir det behov for ilandføring av tungt utstyr. Vindkraftutbygger kan vurdere å bidra i finansiering /opprusting av vei og bru til dette formålet. Alternativet er bygging av djupvasskai nord for Knottbrua. Slik investering vil ikke væretjenlig for etterbruk.

17 Næringslivets bidrag til bygging av Knottbrua er derfor avhengig av at bygging skjer i en tidsmessig periode som samsvarer med behovet for ilandføring av vindkraftutstyr. Prosjektet bør ut fra dette prioriteres inn i planperioden med finansiering. Subsidiært må prosjektet prioriteres for realisering i planperioden forutsatt at betydelig ekstern medfinansiering oppnås, for eksempel fra stat, kommune og næringsliv (Fellesuttalelse slutt) Før saken legges fram for formannskapet, skal kommunen ha et møte med potensiell vindkraftutbygger; Zephyr AS. Dette som et ledd i oppfølgingen av kommunestyrets siste vedtak m.h.t klargjøring av samfunnsmessige effekter av en evt. vindkraftutbygging. Dette kan føre til at kommunen kan bli enda mer konkret i sin uttalelse i forhold til potensiell medfinansiering av veiprosjektet Lauvsnes-Sitter i sin høringsuttalelse. I og med at Osen og Flatanger kommuner nå har fått gjennomført en forstudie (i regi av RG prosjekt av ) på vegtrasealternativer for vegen Osen Jøssund, bør uttalelsen fra kommunen også inneholde en forventning om at en i planperioden avklarer framtidig trase for veiutløsningen. Rune Strøm Rådmann

18 '34ib NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesvegplan Utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Høringsversjon, Mars 2013

19 Forord Fylkesvegplan for er et grunnlag for fylkestingets prioriteringer av investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i planperioden. Utarbeidelsen av fylkesvegplanen har pågått i flere faser der strateginotatet vedtatt i fylkestinget sommeren 2012 gir føringer for arbeidet. Høsten 2012 ble det gjennomført dialogmøter med kommunene i fylket, hvor kommunene har presentert sine interesser. Fylkeskommunen har senere mottatt skriftlig innspill med utarbeidede prosjektbeskrivelser for de tiltakene de ønsker skal innarbeides i vegplanen. Høringsperioden til planen er fra 11.mars til 19. april. Etter det vil innspill fra kommunene, interesseforeninger og regionale myndigheter bearbeides, og endelig utgave vil legges fram for vedtak i fylkestinget 1juni Plandokumentet foreslår ikke omprioriteringer av investeringsprosjekt og tiltak, men økonomiplanen som ble vedtatt av fylkestinget i desember 2012, viser et betydelig mindre handlingsrommet i forhold til strategiene dom ble lagt i juni. Dette gir store utfordringer til drift og vedlikehold av vegnettet. Kommunenes forhåpninger kan bare delvis innfris, og ambisjonene for investeringer i strateginotatet trenger lengre tid enn planperioden for å bli gjennomført. Den mest alvorlige konsekvensen med de stramme økonomiske rammene, er at forfallet som har oppstått på vegnettet, sannsynligvis vil øke i planperioden. Til tross for redusert handlingsrom i kommende vegplanperiode ( ) i forhold til inneværende periode ( ), skisserer vegplanen tiltak som gir et løft i vegstandarden flere steder i fylket. Strategien med å asfaltere alle grusveger holder fram. Et prøveprosjekt for håndtering av forfall starter og foreslås fulgt opp i fylkesvegplanen. Bygging av flere utbedringsprosjekt settes i gang som følge av vedtatt forskottering av tiftak i bompengeprosjektet Fv. 17 Steinkjer- Namsos. Det ligger også inne i planen å bygge 24 km ny gang- og sykkelveg. Steinkjer 11. mars 2013 To rik Jensen esråd for Samferdset og miljø

20 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Bruer med behov for utvidet vedlikehold Noen av bruene har forfalt slik at bæreevnen bør skrives ned om det ikke gjøres tiltak for å opprettholde 10 tonn aksellast og 50/60 tonn totalvekt. Tabell 14 gruer med behov for utvidet vedlikehold for å opprettholde 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt 14.5 Fergekaier Nord- Trøndelag fylkeskommune har eneansvar for 4 fergesamband med 9 fergekaier. I fylkesvegplanen for perioden , ble det vedtatt at sambandene Eidshaug Gjerdinga og Borgan Ramstadlandet skulle bli rent fylkeskommunale, og at fergekaiene skulle overtas fra Nærøy og Kommunene har imidlertid ikke oppfylt vilkåret om istandsetting av fergekaiene. Derfor er det ikke gjort overtakelsesavtaler med kommunene enda. Dette er også grunnen til at kommunene fortsatt avkreves for 1/6 av kostnaden med fergedriften. Fergeleiet på Borgan begynner å bli kritisk dårlig. Dette trenger mye rehabilitering, og forholdene er nå så dårlige at operatørene ikke lenger vil legge til kai når det er dårlig vær. Tabell 15 Fergekaier som trenger utbedring Det er behov for å oppgradere Hokstad fergekai med bredere og lengere bru samt landområde tidlig i planperioden, mens behovene for utbedring på Geisnes kommer sent i perioden. 15 Asfaltstrategi Det er en stor andel grusveger innenfor fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag og ved Fylkestingets behandling av strategivalg for fylkesvegplan ble blant annet følgende uttrykt i fylkestingets vedtak: "Strategivalget for fylkesvegplan tar sikte på å øke andelen fylkesveger med fastdekke, og en generell standardheving av fylkesvegnettet. Målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 ligger fast" (Fylkestingsak nr.08/25, pkt.1 i vedtaket"). Vedtaket i fylkestinget er i tråd med fylkesrådets ambisjoner, der den politiske plattformen for samarbeidet omfatter en ambisjon om asfalt på alle fylkesvegene i Nord-Trøndelag i (), erfiat eb cha nd htut av kabler Ikke fare for cisc Ilast eller totalvo Side 25 av 49

21 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars ,2.2 Sitter - Lauvsnes inklusive Knotthrua i Flatanger kommtnie Flatanger kommune har gjennom en årrekke arbeidet for å få realisert prosjektet «Knottbrua» som kommunen anser som sitt viktigste samferdselsprosjekt. Sammen med vegprosjektet Osen-Jøssund, vil nyvegen mellom Sitter og Lauvsnes bli siste parsell på den ytre «kystriksvegen» på Fosen. Da vil det bli mulig å kjøre langs trøndelagskysten fra Ørlandet til Utvorda. Fylkeskommunen har bestilt et forprosjekt for å synliggjøre muligheter og kostnader for en vegforbindelse over Knottfjorden. Forprosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom Statens vegvesen og Flatanger kommune. Forprosjektets anbefalte løsning koster 144 millioner kroner, et beløp som anses for høyt til å finansieres med fylkeskommunale midler i fylkesvegperioden Det anses som lite aktuelt å kreve inn bompenger da trafikkgrunnlaget er for lite. Lengder: A = ca 4800m B = ca 5900m C = ca 4200m Knollenborden Vsp aks Silhaeltne kerit Setemocq, 1. fl!.: themay Bet ktirnpe sprillelftt StgilteMINWI Sitter- Petftetkanst Karnfrier Ikenn- Iptiet Durtine.1- Vtiti "all.net B Rams 4.11c A Ilwmf~rtnee WffitILate Vfict t:trina Vi Icreri raenet FV.766 Lauvsnes - FV.215 Sitter i Flatanger kommune Figur 15 Vurdering av ulike veglinjer mellom Vollan og Sitter i forprosjektet Side 37 av 49

22 Fylkesvegplan høringsforslag 11. mars Ilnderganger/gardstun/flaskehalser (a iv) Det settes av 4 millioner kroner i perioden til utbedringer eller ombygginger i denne kategorien. Tiltaket knyttes primært til strekninger hvor andre tiltak skal gjennomføres i samme periode Gang og sykkelveger med bindinger (b i) I inneværende vegplanperiode er det startet tiltak som må videreføres i fylkesplanperioden for Det er også gjort andre vedtak som binder deler av den investeringsramma for gang- og sykkelveger, dette gjelder fylkestingsak nr. 12/64 der forskottering av gang- og sykkelveg over Gråelva i Stjørdal kommune er vedtatt.d Nedenfor er en tabell som viser gang- og sykkelvegprosjekt som må restfinansieres i planperioden. Prosjekt Fy 166 Minsås - lein hp 01 km 3,500-5,000 Fv 167 Holte - Minsås hp 01 km 0,900-2,300 Fv 119 Lysaker - Korsbakken hp 01 km ,240 Fv 502 X idrettsplassen hp 01 km 0,000-0,530 Fv 766 Fløanskogen - Lausnes hp 02 km 18,620-18,880 Fv 759 Vallum - Hallem hp 01 km 0,990-1,910 Fv 17 Høknes - Ura hp 07 km 14,380 - hp08 km 1,700 Fv 229 Loavegen -Lyngstad skole - Kjerknesvågen hp 01 km 4,250-5,710 Fv 401 Strømhyllhøgda - Lauvhammersvingen hp 03 km 4,200-5,020 Fv 34 X E6 - Molovika hp 01 km 0,000-0,970 SUM 30,315 Tabell 25 Gang- og sykkelvegprosjekt som pagar i planperioden , og som ma sluttfinansieres Side 45 av 49

23 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Uttalelse vedr. Nettverk Fjord- og Kystkommuner (NFKK) sitt arbeid for at større andel de samlede skatte- og avgiftsinntektene må tilfalle kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 17/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune støtter uttalelse til Regjering og Storting fra siste årsmøte i Nettverk for Fjord- og Kystkommuner (NFKK) og krever at regjeringen straks vedtar endringer i dagens fordeling av inntekter fra oppdrettsnæringen, slik at kommune får mer tilbake av den totale verdiskapning i næringen. Flatanger kommune støtter også intensjonene i farmlagte betenkning av Advokatfirmaet Lund & Co DA på vegne av NFKK av ; Forslag om endring i akvakulturloven innføring av areal/naturavgift for oppdrettsvirksomhet (oppdrettsavgift). I dette ligger et forslag om at oppdrettsavgiften samordnes med inntektsskatten til staten slik at avgiften ikke blir en økonomisk belastning for oppdrettsnæringen. Flatanger kommune tilrår videre at avgiftsutmålingen knyttes til faktiske produksjonen i det enkelte selskap/konsesjon. Dette vil i større grad harmonisere med dagens beskatning av vannkraftindustrien.

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Uttalelse fra norske kystkommuner i forbindelse med årsmøtet til NFKK I Betenkning: Forslag om endring i akvakulturloven - innføring av areal/naturavgift for oppdrettsvirksomhet I Forslag om endring i akvakulturloven S Uttalelse vedr. Nettverk Fjord- og Kystkommuner (NFKK) sitt arbeid for at større andel de samlede skatteog avgiftsinntektene må tilfalle kommunene NFKK Advokatfirmaet Lund co DA KS Bedrift Vedlegg 1 Uttalelse fra norske kystkommuner i forbindelse med årsmøtet til NFKK 6. mars BETENKNING: FORSLAG OM ENDRING I AKVAKULTURLOVEN - INNFØRING AV AREAL/NATURAVGIFT FOR OPPDRETTSVIRKSOMHET (OPPDRETTSAVGIFT) 3 Forslag om endring i akvakulturloven Saksopplysninger Sammen med 54 andre kyst og fjordkommuner er Flatanger kommune medlem i interesseorganisasjonen Nettverk Fjord- og Kystkommuner (NFKK). I Nord-Trøndelag er følgende kommuner medlemmer: Flatanger, Fosnes, Nærøy, Vikna og Leka. En av hovedarbeidsoppgavene for NFKK er å arbeide for at vertskommuner for oppdrettsvirksomhet skal få en større andel av samlede skatte- og avgiftsinntektene i næringen. I den forbindelse laget årsmøtet et opprop/uttalelse til regjering og storting, samt at en nå også har utarbeidet en betenkning; Forslag om endring i akvakulturloven innføring av areal/naturavgift for oppdrettsvirksomhet (oppdrettsavgift). Opprop og betenkning følger i sin helhet saken som vedlegg. Forslaget innebærer at NFKK fremmer krav om kommunal særavgift for oppdrettsanlegg for laks, ørret og regnbueørret, som begrenses til sjøområder. En slik avgift bør hjemles i akvakulturloven og samordnes med inntektsskatten til staten, slik at skatten ikke blir en økonomisk belastning for oppdrettsnæringen. Advokatfirmaet Lund & Co DA som har, på vegne av NFKK, fremmet forslag til endring av skatte- og avgiftsbeleggingen gjennom endringer i akvakulturloven, har foreløpig vurdert at avgiften beregnes på bakgrunn av det fysiske areal som oppdrettsanlegget beslaglegger. Alternative måter å beregne avgiften på er produksjonskapasitet eller på grunnlag av verdiskapningen eller kombinasjoner av disse.

25 Vurdering Som medlem i NFKK, anses det som viktig at vi som medlemskommune avgir uttalelse i en sak som kan medføre at en større andel av lokal verdiskapning tilfaller lokalsamfunnet. Det er ut fra nåværende praksis og argumentasjon for beskatning av nasjonens vannressurser i kraftproduksjonen, enkelt å dra paralleller over til oppdrettsproduksjonen i sjø. Men ut fra samme perspektiv og praksis kan det synes mer relevant å ikke knytte skattleggingen til faktisk arealbruk, men heller til produksjon i anleggene på samme måte for vannkraftindustrien. Rune Strøm Rådmann

26 Til Regjering og Storting i netiverk NFKK ford- og kystkommuner Gardermoen 6. mars 2013 Uttalelse fra norske kystkommuner iforbindelse med årsmøtet til NFKK 6. mars 2013: 55 kystkommuner krever at regjeringen handlerl Nå! Kommuner med oppdrettsanlegg har i mange år arbeidet for å få en andel av verdiskapingen som oppdrettsnæringen gir opphav til. I 2012 ble det i Norge produsert i overkant av 1,2 million tonn laks til en verdi av over 30 milliarder kroner. Sentrale myndigheter ønsker å tilrettelegge for fortsatt vekst for oppdrettsnæringen. Samtidig forventes det at kommunene følger opp og tilrettelegger for veksten lokalt uten særlige fordeler for innbyggerne. NFKK krever at dette forholdet må endres. Større andel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene må tilfallekommunene der oppdrettsaktiviteten er eller kan komme. Fjord og kystkommunene krever at regjeringen straks vedtar endringer i dagens fordeling av inntekter fra oppdrettsnæringen, slik at kommune får mer tilbake av den totale verdiskapningen. NFKK krever handling nå! Om Nettverk fjord- og kystkommuner NFKK organiserer 53 kystkommuner fra Tvedestrand i sør til Nordkapp i nord. NFKK er opptatt av å opprettholde levende kystsamfunn. Medlemmene i NFKK er: Alta, Aukra, Aure, Austevoll, Averøy, Bjugn, Bømlo, Fedje, Finnøy, Flakstad, Flatanger, Flora, Fosnes, Frøya, Gratangen, Gulen, Halsa, Hammerfest, Hemne, Hitra, Karlsøy, Kristiansund, Kvalsund, Kvam, Kvinnherad, Leka, Loppa, Lurøy, Lyngen, Midsund, Måsøy, Nesna, Nordkapp, Nærøy, Osen, Roan, Salangen, Sandøy, Smøla, Snillfjord, Sortland, Steigen, Sømna, Tvedestrand, Tysnes, Vega, Vevelstad, Vikna, Vågsøy, Øksnes, Ørland, Øygarden, Åfjord. I tillegg har kommunene Brønnøy og Sveio deltatt på årsmøtet.

27 For s rsmål eller lere kommentarer kontakt st remedlemmer i NFKK: Ole Laurits Haugen, ordfører i Hitra kommune (leder) Mobil: , E-post: ole.laurits.hau en a hitra.kommune.no Synnøve Solbakken, ordfører i Kvinnherad kommune (nestleder) Mobil: , E-post: s rnnove.solbakken wkvinnherad.kommune.no Steinar Aspli, ordfører i Nærøy kommune Mobil: , E-post: steinar.as li Wnaro T.komrnune.no Ingunn Oldervik Golmen, ordfører i Aure kommune Mobil: , E-post: in unn. olmen a aure.kornmune.no Kjetil Hestad, ordfører i Tysnes kommune Mobil: , E-post: k'etil.hestad a t snes.kommune.no Marit Bye, ordførere i Nesna kommune Mobil: , E-post: marit.b e a nesna.kommune.no Jan Dukene, ordfører i Tvedestrand kommune Mobil: , E-post: 'an.dukene wtvedestrand.kommune.no Vara: Hanny Ditlevsen, ordførere i Karlsøy kommune Mobil: , E-post: hann.ditlefsen ckarlso.kommune.no Ann Kristin Sørvik, ordfører i Averøy kommune Mobil: , E-post: Ann-kristin.sorvik a avero.komrnune.no Hallvard Oppedal, ordfører i Gulen kommune Mobil: , E-post: hallvard.o edal a ulen.kommune.no Kontaktin ormas'on til Nettverk "ord- o k stkommuner: Pia Farstad von Hall, cio KS Bedrift Havn, Haakon VHs gate 9, Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO, Telefon: , web:

28 AS'6 Nettverk fjord- og kystkommuner Oslo, 21. mars 2013 Ansvarlig partner Caroline Lund Referanse: BETENKNING: FORSLAG OM ENDRING I AKVAKULTURLOVEN - INNFØRING AV AREAL/NATURAVGIFT FOR OPPDRETTSVIRKSOMHET (OPPDRETTSAVGIFT) 1 Innledning Det vises til henvendelse fra Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), som organiserer 55 kystkommuner, om bistand til utforming av en kommunal arealavgift for bruk av sjøareal I kystnære områder. Nedenfor følger vårt forslag til en oppdrettsavgift. I tillegg til selve forslaget omhandler nærværende betenkning også en nærmere vurdering og begrunnelse for de forslag som fremmes. 2 Sammendrag og videre opplegg Vi foreslår at NFKK fremmer et krav om kommunal særavgift for oppdrettsanlegg for laks, ørret og regnbueørret, som begrenses til sjøområder (oppdrettsavgift). Oppdrettsavgiften bør hjemles i akvakulturloven, og samordnes med inntektsskatten til staten slik at avgiften ikke blir en økonomisk belastning på oppdrettsnæringen. Oppdrettsavgiften vil således fremstå som kommunens andel av verdiskapningen som skjer gjennom bruk av de lokale resurser i de kystnære sjøområdene på samme måte som naturressursskatten på vannkraftproduksjon. Avgiften kan tenkes beregnet på ulike grunnlag. Vår foreløpige1 vurdering er at avgiften beregnes på bakgrunn av det faktiske fysiske areal som oppdrettsanlegget beslaglegger, og at avgiften beregnesav selskapet selv, Alternative måter å beregne avgiften på er produksjonskapasitet (maksimal tillatt biomasse, MTB) eller på grunnlag av verdiskapningen (basert på slaktekvantum) eller kombinasjoner av disse størrelsene. Vi har også sett på forhold knyttet til en ren overføring av konsesjonsavglften. En slik overføring vil imidlertid ikke sikre kommunene årlige inntekter. På denne bakgrunn foreslår vi følgende regulering i akvakulturloven kapittel VI: Grunnen til atvår vurdering av beregningsgrunnlaget foreløpig, er at det kan tenkes grunnlag som vi ikke er gjort kjent med. Vi har således bare vurdert de alternativer som er omtalt nedenfor /130321_b_pfkk betenkning jovforslag om oppdrettslavgift Jundogo Advokatfirmaet Lund & Co DA Akersgaten 30 I P Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) I Fax: (+47) Org. nr: I Bankgiro: I www,lundogco.no

29 Advokatfirmaet Lund & Co DA Side 2 av 16 «27 Oppdrettsavgift For tillatelser til produksjon av laks, ørret og regnbueørret gitt etter akvakulturloven kopittel Il skal den som innehar tillatelse betale en avgift per m2 anvendt areal (oppdrettsavgift) til de berørte kommuner. Kongen kan gi forskrifter om størrelsen på oppdrettsavgiften og om beregningsmåten, herunder bestemmelser om fastsettelsen av den verdi som skal danne grunnlaget for beregningen, og om opplysninger rettighetshaver skal gi om virksomheten. Avgiftskrav med tillegg av renter og omkostninger tvangsgrunnlag for utlegg.» Vi foreslår videre at samordningen av oppdrettsavgiften og inntektsskatten presiseres i loven. Vi har ikke vurdert hvor i lovverket samordningsbestemmelsen mest hensiktsmessig bør plasseres, i akvakulturloven eller skatteloven. Om presiseringen inntas i akvakulturloven foreslår vi en bestemmelse med slikt innhold: «28 Samordning Oppdrettsavgiften kan kreves fratrukket i utlignet fellesskatt til staten. Innretninger som nevnt i skatteloven 2-36 annet ledd kan kreve oppdrettsavgiften fratrukket i utlignet skatt til staten av alminnelig inntekt. Dersom oppdrettsavgiften overstiger fellesskatt eller utlignet inntektsskatt til staten for inntektsåret, kon det overskytende fremføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift. Vi foreslår videre at det vedtas forskriftsbestemmelser (som enten inntas i laksetildelingsforskriften, akvakulturdriftsforskriften, eller i en egen forskrift) som kan ha et slikt innhold dersom avgiften beregnes på bakgrunn av beslaglagt overflateareal. Denne delen av forslaget er markert med grått, for å synliggjøre at denne delen av forslaget kan erstattes av andre metoder, mest nærliggende er å ta konkret utgangpunkt i arealangivelsen i konsesjonen eller for lokaliteten2: «X Grunnlaget for oppdrettsavgift Grunnlagetfor beregning av oppdrettsavgift etter akvakulturloven 27 er anleggetsfaktiske ytterpunkter i overfloten og ut til 100 meter målt i en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkter. Der onleggets fortøyningsinstallasjoner, kabler, rør strekker seg utover 100-meters sonen, skal det beregnes et oreoltillegg basert på disse instollasjonenes faktiske utstrekning, med tillegg av faktiske areal som på grunn av installasjonene er bandlogt for ferclsel, fiske eller ov sikkerhetsmessige årsaker. Ved beregning av avgiften avrundes orealet til nærmeste hele m'. Oppdrettsavgift beregnes kun for onlegg som er stasjonert ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene.» «X Betoling av oppdrettsavglft, rett til innsyn Oppdrettsavgift betoles etterskuddsvis for hvert kolenderår. Oppdrettsavgiften forfaller til betaling 15. jonuar året etter avgiftsåret. Innehaver av akvakulturtillatelsen plikter å beregne det faktiske areal etter ( X i forskrift om oppdrettsavgift for akvakulturvirksomhetj og betale inn avgiften. Oppdrettsavgiften innbetales til kommunen hvor onlegget hor vært stasjonert i over 6 måneder i året før avgiftsåret. Dette gjelder uavhengig av om anlegget fortsatt er stasjonert i den aktuelle kommunen. For onlegg som er flyttet fra kommunen i løpet av året, foretas en forholdsmessig reduksjon i avgiften. Kommunen har rett til innsyn i dokumenter som ligger til grunn for beregningen. 2 En utfordring er at det kan være flere konsesjoner på en lokalitet, samt at vj ser behovet for å diskutere denne formen for arealfastsettelsen nærmere med næringen selv, /130321_b_NFKK_betenkning_lovforslag om oppdrettsavglftjundogco