Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS
Hvem er skoleeier?
KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?
Hvordan lykkes som skoleeier Funn i rapporten Kom nærmere 1. Behov for en mer synlig skoleeier 2. Behov for et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene 3. Behov for politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt 4. Behov for administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere 5. Behov for profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere > Et kvalitetssystem basert på forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog. 5. Februar 2010
Kritisk suksessfaktor Kapasitet Kompetanse Transformasjonsevne i rådmannsnivået
Hvordan skaffe seg innsikt, slik at man kan være troverdig i sin tilbakemelding og veiledning, og oppleves målrettet støttende? Rådmannsnivået Skoleeier Skoleledelse og lærerne 1. Hvordan kan Skoleeier komme nærmere på skolene, og være tilstede i skolenes læring? 2. Hvordan kan rådmannsnivået komme nærmere på skolelederne, og være tilstede i skoleledernes læring? 3. Hvordan kan skolelederne komme nærmere på lærerne, og være tilstede i lærernes læring?
Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap" 1. At skoleeier vet, ikke tror! 2. At skoleeier ivaretar og følger opp! Skolene som organisasjoner" Skolelederne" Lærerne " Elevene" 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene! 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig" 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?
Brytninger i styringen av skolen Desentralisering Prosesser Individ Profesjon Sentralisering Resultater Kollektiv Politikk/forvaltning
Implementeringsstrategi og et tydelig ansvarsregime Sentrale myndigheter har sett reformimplementeringen i et ovenfra og ned perspektiv. Et effektivt redskap for å oppnå ønskede og tilsiktede resultater. Med stadig nye administrative regulerende grep på sentralt nivå for å realisere reformens mål og innhold. Sterkere og tydeligere nasjonal styring og klarere rolle- og ansvarsavklaring, men også mindre lokalt handlingsrom. Reformimplementeringen synes ikke å ha prioritert arbeidet med å etablere en felles forståelse av reformen på lokalt nivå og et gjennomgående ansvarsregime. Jorunn Møller, UIO
Relasjonen mellom styrings- og forvaltningsnivåene Nettverk og dialogbaserte relasjoner mellom styrings- og forvaltningsnivåene og mellom politikk, forvaltning og administrasjon synes å være et svakt punkt og den største utfordringen i implementeringen av Kunnskapsløftet. Sentrale myndigheter har i begrenset grad tatt i bruk nettverk som implementeringsstrategi. 52 % av rektorene i videregående skoler og 35 % av rektorene i grunnskolen sier at skoleeier har bidratt til å etablere partnerskap og arenaer for dialog i stor eller svært stor grad. Vurderingsfeltet synes imidlertid her å være et hederlig unntak. Det er derfor interessant at det er på dette området vi finner vi de største endringene på skolenivå. Jorunn Møller, UIO
Noen suksesskriterier for gjennomføring av reformer Dialog mellom nivåene / felles forståelse / tilslutning til reformens målsettinger og virkemidler Tillit mellom aktørene på og mellom de ulike nivåene Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime Lokalt lederskap og engasjement Politiske oppfølging og økonomiske insentiver / Kompetanseutvikling på det operative nivået Jorunn Møller, UIO
Hva viste evalueringen om overgangen til mer resultatstyring? Positivt med større tilgang til resultater og data for styring av skolene. Men: Behov for økt kompetanse og kapasitet på skoleeiernivå for analyse og sammenstilling av resultater og indikatorer. Store variasjoner mellom kommuner Store kommuner har bedre forutsetninger for å nyttiggjøre seg resultater fra ulike prøver og undersøkelser som grunnlag for styring av skolene. Jorunn Møller, UIO
Hva viste evalueringen om skolenes kvalitetsarbeid? Det er utviklet nye rutiner for resultatoppfølging på grunn av det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering, særlig i grunnskolen. Kollegial erfaringdeling og systematisk vurdering av egen praksis synes å være selve grunnmuren når det gjelder utvikling av kunnskap. Men: Store variasjoner mellom skoler når det gjelder hvordan informasjon om resultater brukes i skoleutvikling eller på klassenivå. Mange mangler kapasitet og kompetanse til å nyttiggjøre seg av resultatene i skolens kvalitetsarbeid. Forskjellene synes å ha sammenheng med kommunestørrelse, skoleeiers støtte og rektor som leder og pedagogisk drivkraft. Jorun Møller, UIO
Kvalitetsvurdering «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta pedagogisk utvikling» Hensikten med kvalitetsvurdering er å bearbeide vurderingsgrunnlag på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsgrunnlag ikke blir bearbeidde på måter som gir kollektiv innsikt og engasjement (Knut Roald 2012)
Kvalitetsstyring i skolesektoren Opplæringslovens 13-10 Forskrift til opplæringsloven 2-1 og 2-2"
Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Profesjonsutvikling i skolen Korrigere Skoleeiers forsvarlige system for å Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere opplæringsloven 13-10 Korrigere Måle, sjekke, vurdere forskriftens 2-1 og 2-2 Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre Påbud om kvalitetssikring
Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.» Korrigere Planlegge Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre Påbud om kvalitetsvurdering
Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» Påbud om kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre
Fra forskrift til Opplæringsloven (forskriftenes 2-1 og 2-2) Tydelige krav til skoleeier Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter førestenadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2)
Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven 13-10 «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling
Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet» «Mangler kontekst forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt. «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?
Tilstandsrapporten som virkemiddel for å videreutvikle skoleeierskapet Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene! Årshjul! Samhandlingsarenaer! Metodikk! Verktøy
Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning
Hva er kvalitet og systemisk kvalitetsutvikling for oss og hos oss? Hva er kvalitet? Hvordan konkretiserer vi hva vi mener med kvalitet i vår skole? Hvordan reflekterer vi om kvalitet? Hva ser vi etter for å vite om vi utvikler kvaliteten?
Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser for opplæringen? Hvilken kompetanse må barna utvikle i barnehage og skole for å møte og bygge framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hva kreves av framtidas barnehage og skole for å utvikle den brede kompetansen som er nødvendig?
Et digitalisert samfunn Hvordan kan skolen bruke teknologien til å styrke elevenes kompetanse? I hvilken grad brukes IKT som pedagogisk verktøy for å variere og tilpasse undervisningen? Hvilke strategier for bruk av IKT i undervisningen har kommunen, og hva omfatter en slik strategi?
Samarbeid om framtidas kompetanse Ansatte, foreldre, barn og unge, ledere, kommune og fylkeskommune, frivillig sektor, arbeidsliv er alle aktører som er med å utvikle framtidas barnehage og skole. Hvordan samspiller kommuner og fylkeskommuner med medarbeidere og andre aktører i sin styring og ivaretakelse av ansvar for barnehage og skole?
Lokalt ansvar for den helhetlige kompetansen Norge har nasjonale læreplaner og et kvalitetsvurderingssystem som forutsetter lokal konkretisering og tilpasning. Hvordan kan skoleeier bidra til at tverrfaglig og fagovergripende kompetanser får oppmerksomhet i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i skolene i kommunen?
Karriereveiledning for framtidas kompetanse Hvordan utvikle karriereveiledning som har som mål å gjøre den enkelte til sin egen karriereplanlegger? Hvilke grep må tas for at selvinnsikt, valgkompetanse, kjennskap til egne muligheter og ferdigheter i å håndtere overganger skal bli del av barn og unges kompetanse?
Arbeidsformer i barnehage og skole Hvordan utfordrer ansatte og ledere etablerte modeller og arbeidsmåter i barnehage og skole og tester ut nye? Hvordan kan kommunens kunnskap om innovasjon få relevans for profesjons- og skoleutvikling?
Forholdet mellom individ og kollektiv Ikke kvaliteten på læreren, men kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.
Forholdet mellom individ og kollektiv Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.
McKinsey & Company (2010): How the world s most improved school systems keep getting better 1. Poor to Fair 2. Fair to Good 3. Good to Great a. Økonomi, læreplan, pålitelige data b. Profesjonsutvikling (lærere, ledere) c. Vektlegging av grunnleggende ferdigheter POOR TO FAIR: Vektlegging av grunnleggende ferdigheter (c) FAIR TO GOOD: Økonomi, læreplan, pålitelige data (a) GOOD TO GREAT: Profesjonsutvikling (lærere, ledere) (b) GREAT TO EXELLENT: Profesjonsbyggende kulturer, lærende fellesskap
Professional Capacity Building God undervisning som et individuelt anliggende Å utøve profesjonsstandarder utviklet innenfor rammen av et fagfellesskap (profesjonsgrupper) Michael Fullan: Utfordring: «Collective capacity is essential because it produces many more quality teachers who operate in concert.» Hva konkret kan du gjøre for å lede virksomheten din slik at medarbeiderne utvikler seg fra å ha et individuelt «Better education, strange as it sounds, is not produced by individual teachers perspektiv på arbeidet working with one student or one classroom at a time. It is coproduced lærende team by teachers and students med across felles years. ansvar Learning vi-holdninger is a joint effort of lots of people working praksis for å «trå til together on a given day and cummulative for hverandre» over time.» til reelt samarbeid i kollektiv streben etter «vår neste praksis» M. Fullan - 2010, All Systems Go, p71
Idéjakt Tema: Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Formuler en problemstilling om hvordan skoleeier (politikere) kan være tett på i Ungdomstrinn i utvikling. Hva er da administrasjonens rolle? Betydning for skole, ledere og lærere? Pek ut to jegere som skal på jakt etter gode ideer. Resten sitter igjen som eksperter for andre kommuner. ( 20 min)
Idéjakt Jegerne drar ut på jakt til bordet ved siden av En jeger fører ordet og den andre noterer innspill. Ikke diskuter problemstillingen, bare ta med dere innspill. ( 15 min x 2 bordbytte)
Idéjakt Ta med idéene tilbake til kommunegruppen Del idéene med de andre og drøft hva dere har nytte av å ta med i det videre utviklingsarbeidet. (Workshopen etter lunsj) ( 20 min)
Skoleeierskap for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen 1 19 fylker 18 3 430/347 vdg 17 19 44 19 36 26 22 2 26 18 4 skoler med 195000 elever 16 15 23 1 Varig og forpliktende samarbeid for økt gjennomføring og bedre kvalitet i grunnopplæringen 21 14 5 6 25 18 14 7 24 26 428 kommuner 13 12 33 11 15 15 10 22 9 8 3000 grunnskoler og 614000 elever