Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen
150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å lykkes med dyrking og videreforedling av norsk mathvete. Nettopp dette var oppskriften som førte til suksesshistorien «Norsk mathvetedyrking», der andelen norsk hvete økte fra nær null omkring 1970 til 75-80 % norskandel i noen gode år på begynnelsen av 2000-tallet. I mange av de seinere årene har det vært lav andel norsk hvete i matmelet. Flere av vekstsesongene har vært preget av mye nedbør og kjølig vær, både på forsommeren og i perioden med kornfylling og modning. Dette har gjort det vanskelig å produsere kvalitetshvete. En av de største utfordringene for matmelbransjen har vært et stadig synkende proteininnhold. Hvorfor har proteininnholdet gått ned? For om lag 10 år siden konkluderte man med at proteinnivået i norsk hvete var unødig høyt. Prisene ble justert slik at premieringen for høyt innhold ble redusert. Gjødslingsanbefalingene ble som en konsekvens av dette lagt om, slik at man i større grad skulle stimulere til avling og i mindre grad til høyt protein. Statistikken over levert mathvete viser imidlertid at proteinnivået holdt seg relativt stabilt til sesongen 2009. Deretter har det sunket betydelig, og til dels vært klart lavere enn det man tidligere anså som optimalt for baking. Det er flere årsaker til nedgangen i proteininnhold. Fuktige vekstsesonger har medført at noe av nitrogenet som plantene normalt utnytter har gått tapt til omgivelsene. Proteinnivåene tyder på at dette i for liten grad har blitt kompensert for med tilleggsgjødsling. Et annet moment er at gjødselprisene økte kraftig foran vekstsesongen 2009. Dette resulterte i at mange reduserte gjødslinga for å spare kostnader. Selv om gjødselprisen etter dette har variert, har antagelig en del korndyrkere fortsatt med gjødselmengder i underkant av anbefalingene. For å bedre situasjonen besluttet kornhandlere og matmelindustrien foran vekstsesongen 2014 å øke minstekravet til protein i mathvete fra 9,8 % til 11,3 %. For å møte det nye kravet ble gjødslingsanbefalingene justert i retning av å gi en større andel av N-gjødsla noe seinere i vekstsesongen enn det som har vært anbefalt. For korndyrkerne var 2014 en opptur med stort sett gunstige værforhold og gode avlinger, noe man ikke har vært bortskjemt med de seinere årene. I høsthvete endte imidlertid ganske mange partier opp med et proteininnhold som ble for lavt i forhold til den nye grensa for mathvete. Denne artikkelen presenterer resultater og erfaringer fra en rekke gjødslingsforsøk i høsthvete utført de siste 15 årene. Hensikten er å belyse sammenhenger mellom gjødslingsstrategier og proteininnhold med særlig fokus på situasjoner med høye avlinger av høsthvete. Gjødslingsplanlegging og oppfølging Ved gjødslingsplanlegging legger man inn relevante forutsetninger inkludert en realistisk avlingsforventning. Gjødslingsplanen utarbeides i forkant av vekstsesongen, forholdene utover sommeren vil imidlertid bidra til at forutsetningene endres. Det kan være at frigjøringen og planteopptaket av nitrogen avviker fra det som anses som normalt, at store nedbørsmengder gir tap av næringsstoffer, at ugunstige værforhold reduserer avlingspotensialet eller motsatt, at gunstige værforhold legger grunnlag for større avlinger enn
Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 151 Tabell 1. Gjeldende anbefalinger for N-gjødsling til hvete (kg N/daa) i forhold til forventet avling, uten eventuelle justeringer for moldinnhold og/eller forgrøde Forventa avl. nivå kg korn/daa 500 550 600 650 700 750 800 850 900 Kg N/daa 12,1 12,9 13,7 14,5 15,3 16,1 16,9 17,7 18,5 forventet. Slike situasjoner gjør at optimal gjødsling ofte blir en annen enn beregnet i gjødslingsplanen. For å oppnå en avling med ønsket mengde og kvalitet er det avgjørende at man bruker delgjødsling aktivt til å justere tildelingen i tråd med de aktuelle vekstbetingelser. Bioforsk sine anbefalinger (normer) for nitrogengjødsling til hvete er vist i tabell 1. Tidligere forsøk tyder på at tilstrekkelig proteininnhold, også etter nye krav, oftest kan oppnås ved å følge gjeldende N-gjødslingsnorm. Dette forutsetter delt gjødsling, som er og bør være standard strategi i hvetedyrkinga. Siste delgjødsling bør skje i perioden flaggbladutvikling til aksskyting. Hovedutfordringen er å tilpasse N-gjødslinga til de aktuelle forholdene i vekstsesongen, og justere planlagt gjødsling dersom avlingsutsiktene avviker fra det som ble lagt inn i gjødslingsplanen. Videre innebærer det å vurdere eventuelt tap av nitrogen fra rotsonen, og kompensere for dette om nødvendig. Gjødslingshåndbok på Bioforsk sine nettsider (www. bioforsk.no/gjodslingshandbok) har informasjon om gjeldende gjødslingsnormer og strategier. På Bioforsk sine nettsider finner man også verktøyet NitrogenStatus. Denne applikasjonen har som formål å beregne den fortløpende N-tilstanden for en vekst i løpet av vekstsesongen. NitrogenStatus gir nyttige anbefalinger omkring eventuelt behov for tilleggsgjødsling. Videre har Bioforsk og landbruksrådgivingen (Østfold og Romerike) et prosjekt, finansiert av Landbruksdirektoratet og Yara Norge, der man på grunnlag av målinger med håndholdt N-sensor og annen informasjon (blant annet NitrogenStatus) formidler vurderinger omkring frigjøring og planteopptak, dette som beslutningsgrunnlag for avgjørelser omkring gjødselbehov. I tillegg gir landbruksrådgivingen i de ulike regioner nyttige, oppdaterte og lokalt tilpassede anbefalinger gjennom vekstsesongen. Det er også grunn til å nevne en annen relevant satsing i denne sammenheng. Prosjektet med tittel «Norsk mathvete med riktig proteininnhold og god baketeknisk kvalitet», er bredt forankret i verdikjeden og finansieres av FFL/JA og næringspartnere. Nofima og Bioforsk samarbeider på forskningssiden om å skaffe kunnskap som bidrar til bedre kvalitet og utnyttelse av norsk hvete til mat for å møte de nasjonale ambisjonene om økt matproduksjon. Nøkkeltemaer i prosjektet er tiltak for optimalisering av proteininnhold og kvalitet, samt kunnskap omkring eventuell sammenheng mellom fusarium/mykotoksiner og glutenkvalitet. Korn Det finnes flere hjelpemidler og verktøy for å ta gode avgjørelser omkring behovet for gjødsling. Egne notater og erfaringer fra tidligere år er alltid nyttig. Her kan nevnes opplysninger om gjødslingspraksis (tildelingstidspunkt og gjødselmengder), plantevernstrategier, vær- og avlingsdata. Kornoppgjørene bør også brukes aktivt med tanke på å avdekke tilbakevendende kvalitetsproblemer, for eksempel lavt proteininnhold og/eller lav hektolitervekt, for i neste omgang å gjøre dyrkingstekniske forbedringer som bidrar til å rette opp eventuelle svakheter. Gjødsling og proteininnhold ved høyt avlingsnivå I det følgende presenteres resultater for avling og proteininnhold fra fem forsøksserier der gjødslingsstrategier i høsthvete har vært tema. Med bakgrunn i situasjonen i 2014 med meget store avlinger og til dels lavt proteininnhold, er det plukket ut felt med høye avlinger. I de fire første forsøksseriene er det presentert resultater fra felt der ett eller flere forsøksledd hadde avling på over 800 kg/daa, mens for den femte forsøksserien er det resultater fra felt der ett eller flere forsøksledd hadde avling over 1000 kg/ daa (tabell 2). Forsøksserien N-gjødsling til høsthvete ble gjennomført i årene 1999-2005. Totalt omfattet forsøksserien 47 godkjente felt. Om lag halvparten av feltene hadde høyt avlingsnivå, definert som at feltet har forsøksledd med avling over 800 kg/daa. Tabell 3 viser avling og proteininnhold, etter ulik N-gjødsling, i gjennomsnitt for 23 felt med høyt avlingsnivå. I denne forsøksplanen fikk alle forsøksledd, unntatt
152 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Tabell 2. Forsøksserier med gjødslingsstrategier i høsthvete. Oversikt som viser perioden da forsøkene ble utført, antall felt totalt og antall felt med høyt avlingsnivå cirka 10 kg N/daa i Fullgjødsel ). Ved delgjødsling fikk alle forsøksledd 8 kg N/daa. Kalksalpeter ble brukt ved delgjødsling på leddene 1-5, mens OPTI- KAS 27-0-0 ble brukt på leddene 6-8. I tabell 4 er det presentert resultater for avling og proteininnhold. Den totale N-gjødslinga på disse feltene (18 kg N/ daa) er nær normnivået for det aktuelle avlingsnivået. Proteininnholdet var godt over kravet til mathvete på alle forsøksledd. To ganger delgjødsling (ledd 1 og 2) ga ikke høyere proteininnhold enn det kun ei delgjødsling gjorde, dersom denne ble gitt ved flaggbladstadiet (BBCH 37-39, ledd 5 og 8). En ser ellers at utsettelse av delgjødsling fra begynnende stråstrekning (BBCH 30-31) til BBCH 37-39 ga om lag 0,5 %- enhet økning i proteinnivået. Det var ikke sikre forskjeller i avling eller proteininnhold mellom Kalksalpeter (N i nitratform) og OPTI-KAS 27-0-0 (nitrat og ammonium) som gjødseltype ved delgjødsling. Ser en på alle enkeltfelt og forsøksledd var proteininnhol- Forsøksserie Tittel Periode Antall felt totalt Antall felt med høyt avlingsnivå 1 1 N-gjødsling til høsthvete 1999-2005 47 23 (> 800 kg/daa) 2 Høsthvete - Delgjødslingstidspunkt 2004-2006 18 10 (> 800 kg/daa) 3 Høsthvete- Delgjødsling, tidspunkt og mengde 2007-2009 25 9 (> 800 kg/daa) 4 Høsthvete Ulik vår- og delgjødsling 2010-2012 19 6 (> 800 kg/daa) 5 Høsthvete- N-gjødsling og N-sensormåling 2014 8 4 (> 1000 kg/daa) 1 Høyt avlingsnivå er definert ved at ett eller flere forsøksledd i feltet har avling over 800 kg/daa (> 1000 kg/daa for forsøksserie nr. 5) ledd 1, 4 kg N/daa ved aksskyting. Delgjødslingen ved begynnende stråstrekning økte fra ingenting til 10 kg N/daa. Proteininnholdet steg med 0,15-0,2 %-enheter for hver kg økt N-gjødsling pr. daa ved begynnende stråstrekning. Alle ledd som totalt fikk 13 kg N/daa eller mer hadde i gjennomsnitt for alle feltene et proteininnhold som tilfredsstilte kravet til mathvete. På enkeltfelt ved 13 kg N/daa var imidlertid proteininnholdet under matkravet i halvparten av tilfellene. En måtte opp i 19 kg N/daa eller mer for at det ikke skulle være noen forsøksledd på enkeltfelt som hadde proteininnhold under matgrensa. Forsøksserien «Høsthvete Delgjødslingstidspunkt» ble gjennomført med 18 godkjente felt i perioden 2004-2006. På 10 av de 18 feltene var avlingsnivået høyt, det vil si ett eller flere ledd med avling over 800 kg/daa. Vårgjødslinga var lik innen det enkelte felt, men varierte noe fra felt til felt (i gjennomsnitt Tabell 3. Avling og proteininnhold for ulike delgjødslingsstrategier i høsthvete, 23 felt med høy avling, 1999-2005 Gjødsling kg N/daa Enkeltfelt: Forsøksledd Ved vekststart, vår Ved beg. stråstrekn, BBCH 31 Ved aksskyting, BBCH 55 Total N- gjødsling Avling, kg/ daa Proteininnhold, % % tilfeller med proteininnhold < 11,3 % 1 9 0 0 9 696 9,7 87 2 9 0 4 13 760 11,6 52 3 9 2 4 15 799 11,9 39 4 9 4 4 17 839 12,3 17 5 9 6 4 19 853 12,7 0 6 9 8 4 21 872 13,1 0 7 9 10 4 23 878 13,4 0 Antall felt 23 23 P % <0,01 <0,01 LSD 5 % 24 0,2
Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 153 Tabell 4. Avling og proteininnhold for ulike delgjødslingsstrategier i høsthvete. Total N-gjødsling var 18 kg N/daa på alle forsøksledd. Resultater fra 10 felt med høy avling, 2004-2006 Kg N/daa og gjødseltype gitt ved ulike vekststadier, BBCH Avling Proteininnhold, Ledd 30-31 32-33 37-39 49 60-65 kg/daa % 1 4 KSP 4 KSP 847 12,6 2 4 KSP 4 KSP 853 12,8 3 8 KSP 866 12,3 4 8 KSP 876 12,5 5 8 KSP 837 12,8 6 8 KAS 849 12,3 7 8 KAS 866 12,4 8 8 KAS 854 12,7 Antall felt 10 10 P % i.s. (7,7) <0,01 LSD 5 % 0,3 Korn KSP = Kalksalpeter, KAS = Kalkammonsalpeter (OPTI-KAS 27-0-0) Tabell 5. Avling og proteininnhold for ulike delgjødslingsstrategier i høsthvete. Alle felt fikk ei grunngjødsling med 9 kg N/daa i fullgjødsel ved vekststart om våren. Ni felt med høy avling, 2007-2009 Delgjødsling med Kalksalpeter, kg N/daa Total N- gjødsling Ledd BBCH 30-31 BBCH 32-33 BBCH 37-39 BBCH 49-55 Kg N/daa Avling, kg/daa Proteininnhold, % 1 4 13 867 10,5 2 6 15 889 10,9 3 8 17 924 11,4 4 4 13 860 10,4 5 6 15 911 11,2 6 8 17 933 11,7 7 4 13 865 10,9 8 6 15 878 11,7 9 8 17 912 12,3 10 2 2 13 877 10,6 11 3 3 15 891 11,6 12 4 4 17 918 11,9 Antall felt 9 9 P % <0,01 <0,01 LSD 5 % 37 0,4 det under 11,3 % i bare 2,5 % av tilfellene. Forsøksserien «Høsthvete Delgjødsling, tidspunkt og mengde» ble gjennomført med 25 godkjente felt i perioden 2007-2009. Her presenteres resultater fra ni felt som hadde ett eller flere forsøksledd med avling over 800 kg/daa (tabell 5). Resultatene viser økende avling med økende N-gjødsling, og økende proteininnhold både med økende N-mengde og seinere tildelingstidspunkt. Avlingene var høye, flere av forsøksleddene hadde avling over 900 kg/daa. Med et slikt avlingsnivå blir selv største N-mengde i forsøkene (17 kg N/daa) i underkant av N-normen. Likevel har alle
154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) kombinasjoner som gir 17 kg N/daa gitt et gjennomsnittlig proteinnivå over mathvetekravet. Ser en på resultatene fra enkeltfelt finner en imidlertid at ved 17 kg N/daa var proteininnholdet under 11,3 % i 20 % av tilfellene, ved 15 kg N/daa var proteininnholdet for lavt i nær halvparten av tilfellene, mens over 70 % av tilfellene hadde for lavt proteininnhold ved 13 kg N/daa. I perioden 2010-2012 ble det gjennomført 19 godkjente felt i forsøksserien «Høsthvete- ulik vår- og delgjødsling». Seks av feltene hadde ett eller flere forsøksledd med avling over 800 kg/daa, resultater fra disse feltene er presentert i tabell 6. Det er ikke statistisk sikre avlingsforskjeller mellom gjødslingsstrategiene. Alle forsøksledd har i gjennomsnitt et proteininnhold som tilfredsstiller kravet til mathvete. Ser en på enkeltfeltene er det imidlertid for alle forsøksledd, med unntak av ledd 10, ett eller flere tilfeller av for lavt proteininnhold. Dette er ikke overraskende da N-gjødslinga på 15 kg N/daa samsvarer med ei forventet avling på 650-700 kg/daa, som er betydelig lavere enn gjennomsnittlig avlingsnivå på disse seks feltene. Proteininnholdet økte som ventet med økende andel gjødsel gitt ved delgjødsling og med utsatt delgjødsling. I 2014 hadde mange korndyrkere høsthveteavlinger på omkring 1000 kg/daa og enkelte enda høyere. Selv i forsøk er dette uvanlig store avlinger. I undersøkelsene presentert foran ligger de fleste feltene noe under slike nivåer. I forsøksserien «Høsthvete- N-gjødsling og N-sensormåling» i 2014 var det imidlertid forsøksledd med avling over 1000 kg/daa i halvparten av de åtte feltene som ble gjennomført. Avling og proteininnhold på disse fire feltene er presentert i tabell 7. Resultatene viser at ved så høyt avlingsnivå måtte en opp i 19 kg N/daa for å oppnå matkravet med hensyn til protein. I denne forsøksplanen er delgjødsling utført allerede ved begynnende stråstrekning, dette er tidligere enn anbefalt i høsthvete og en andel av nitrogenet bør absolutt tilføres nærmere aksskyting for å være tryggere på å oppnå matkvalitet. Oppsummering Resultatene som er presentert i denne artikkelen viser at tilstrekkelig proteininnhold, også etter nye krav, oftest oppnås ved å følge gjeldende N-gjødslingsnorm for høsthvete. Dersom proteininnholdet blir lavere enn ønsket eller forventet kan det ha tre hovedårsaker: For svak N-gjødsling i forhold til behovet Tilført N er ikke tatt opp i plantene Tilført N er tatt opp, men proteinoppbyggingen har vært mangelfull Tabell 6. Avling og proteininnhold for ulike gjødslingsstrategier i høsthvete. Total N-gjødsling er 15 kg N/daa på alle ledd. Seks felt med høy avling, 2010-2012 Gjødslingsstrategier, kg N/daa Ledd Vår 1 BBCH 30-31 BBCH 39 Avling kg/daa Proteininnhold, % 1 15 879 11,4 2 13,5 1,5 (NS 2 ) 869 11,4 3 13,5 1,5 (F.gj. 3 ) 875 11,4 4 13,5 1,5 (NS) 850 11,4 5 10,5 4,5 (NS) 870 11,5 6 10,5 4,5 (F.gj.) 874 11,3 7 10,5 4,5 (NS) 880 11,8 8 7,5 7,5 (NS) 876 11,7 9 7,5 7,5 (F.gj.) 858 11,6 10 7,5 7,5 (NS) 852 12,5 Antall felt 6 6 P % i.s. <0,01 LSD 5 % 0,4 1 Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel 19-4-12 2 NS = OPTI-NS 27-0-0 3 F.gj. = Fullgjødsel 22-3-10
Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 155 Tabell 7. Avling og proteininnhold ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, sammendrag for fire felt med høy avling (> 1000 kg /daa), 2014 Gjødslingsstrategier kg N pr. daa Avling, Ledd Vår 1 BBCH 30-31 2 Total N-gjødsling kg/daa Protein, % 1 0 0 0 419 8,2 2 7 3 10 842 8,5 3 7 6 13 940 9,8 4 7 9 16 998 10,5 5 7 12 19 1012 11,8 6 7 15 22 1048 12,6 7 10 0 10 854 8,4 8 10 3 13 939 9,5 9 10 6 16 1014 10,5 10 10 9 19 1050 11,3 11 10 12 22 1084 12,6 Korn Antall felt 4 4 P % <0,01 <0,01 LSD 5 % 47 0,7 1 Gjødseltypen ved vårgjødsling er Fullgjødsel 19-4-12 2 NS = OPTI-NS 27-0-0 Med avlinger omkring 1000 kg/daa mange plasser i 2014, langt over forventningene, må en regne med at det i en del tilfeller ble for forsiktig N-gjødsling til å oppnå høyt nok proteininnhold. Tilbakemeldinger tyder imidlertid på at de to andre nevnte årsakene antagelig var minst like framtredende i 2014. Mer eller mindre langvarige, tørre forhold etter delgjødsling er vanligste grunn til at tilført N ikke blir tatt opp i plantene eller at opptaket skjer for seint. Mangelfull proteinoppbygging kan oppstå ved ugunstige vekstforhold i kornfyllingsfasen. Vekstforholdene mellom gjødslingstidspunktene og høsting er avgjørende for responsen på tilført gjødsel. Derfor kan samme gjødslingspraksis utført i forskjellige sesonger og/eller på ulike steder, i plantebestand med relativt likt avlingspotensial, gi ganske ulike resultat med hensyn til avlings- og proteinnivå. Effekten av tildelingstidspunkt og N-mengder til høsthvete kan oppsummeres slik: 1. Utsatt tildelingstidspunkt gir en viss respons. Middeltall for mange forsøk antyder om lag 0,5 %-enheter økning i protein ved å utsette delgjødsling fra strekningsfasen til nærmere aksskyting 2. Økt N-mengde er et sterkere virkemiddel. I gjennomsnitt kan man regne med at proteininnholdet øker med 0,5-1 % -enhet dersom man øker N- gjødslinga med 2 kg N/daa 3. Utsatt tildelingstidspunkt kombinert med økt N-mengde gir størst effekt. En utsettelse av delgjødslinga fra strekningsfasen til nærmere aksskyting, i kombinasjon med å øke N-gjødslinga med 2 kg N/daa, kan anslagsvis øke proteininnholdet med 1-2 %- enheter Resultatene fra forsøk med gjødslingsstrategier gir ikke noen entydig støtte til en anbefaling om to ganger delgjødsling sammenlignet med en delgjødsling i høsthvete. Likevel, særlig ved høye avlingsnivå, anbefales to ganger delgjødsling, der siste gjødsling skjer i tidsrommet flaggbladutvikling til aksskyting. En har da større mulighet til å tilpasse N-gjødslinga til behovet ved at den siste delgjødslinga skjer relativt seint da det er noe enklere å anslå avlingspotensialet.
156 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Referanser Hoel, B. & Tandsæther, H. 2002. Gjødslingsstrategier i vårog høsthvete. Jord- og Plantekultur 2002. Grønn Forskning 1/2002: 87-92. Hoel, B. & Tandsæther, H. 2007. Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet. Bioforsk FOKUS 2(10): 7 s. Hoel, B. & Tandsæther, H. 2011. Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder. Jord- og Plantekultur 2011. Bioforsk FOKUS 6(1): 106-110. Hoel, B. & Tandsæther, H. 2013. Vår og delgjødsling til høsthvete. Jord- og Plantekultur 2013. Bioforsk FOKUS 8(1): 144-148. Hoel, B. & Uhlen, A. K. Tiltak for mer protein i hvete. Kronikk Bondebladet. 15. mai 2014.