HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN 2011 2014 BUDSJETT 2011 SIGDAL KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG 28.10.2010
1 FORORD... 1 1.1 INNLEDNING OG GENERELLE PREMISSER... 1 2 FRIE INNTEKTER, SKATT OG RAMMETILSKUDD... 2 2.1 SKATTEINNTEKTER... 2 2.2 RAMMETILLSKUDD, KOMMENTARER TIL ENKELTELEMENTER... 3 2.2.1 Innbyggertilskudd... 3 2.2.2 Utgiftsutjevning i rammetilskuddet... 4 2.2.3 Kommentarer til faktorer i utgiftsutjevning... 5 2.2.4 Inntektsgarantiordningen (INGAR)... 5 2.2.5 Øvrige elementer i rammetilskudd... 6 2.3 FINANSKOSTNADER, RENTER OG AVDRAG... 6 2.4 RESULTAT. BUDSJETT, ØKONOMIPLAN, OPPSETT OG BETRAKTNINGER... 6 3 INVESTERINGER OG PROSJEKTER... 8 3.1 LISTE M. OVERSIKT, INVESTERINGER, PROSJEKTER OG TILTAK UTENFOR RAMME... 8 4 ØKONOMISK RAMME FOR PLANOMRÅDENE... 11 4.1 PLANOMRÅDER:... 11 4.2 ØKONOMISK RAMME... 11 5 FINANSFORVALTNING... 14 5.1 GJELDENS FORDELING AV LÅN PR. 30.06.2010:... 14 5.2 PLASSERING AV LIKVIDITET... 15 5.3 TRILLEMARKAFONDET:... 15 5.4 GARANTIANSVAR... 16 5.5 SIGDAL ENERGI... 16 5.6 ANSVARLIG LÅN HORGA KRAFTVERK:... 16 5.7 AKSJER OG ANDELER I SELSKAPER... 17 5.8 PENSJONSFORPLIKTELSER:... 18 6 KOSTRA OG GENERELLE PLANFORUTSETNINGER FOR SIGDAL... 18 6.1 GENERELLE NØKKELTALL 2009:... 18 6.2 NØKKELTALL I NOEN SEKTORER I 2009... 19 6.3 GENERELLE PLANFORUTSETNINGER FOR SIGDAL... 20 6.3.1 Befolkningsutviklingen i Sigdal viser følgende:... 20 6.3.2 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030 1... 20 6.3.3 Antall sysselsatte i Midt-Buskerud, arbeidsstedskommune og næring... 20 6.3.4 Framskriving av folkemengden med aldersfordeling:... 21 7 UTFORDRINGER I PLANPERIODEN... 22 7.1 LEDELSESFILOSOFI OG SERVICEPLAKAT... 22 7.2 KOMMUNEPLANEN FRA VISJON TIL HANDLING... 22 8 BUDSJETTDETALJER OG KOMMENTARER INNENFOR DE ENKELTE PLANOMRÅDER... 24 8.1 PLANOMRÅDE 1, SENTRALE STYRINGSORGAN/POLITIKK... 24 8.2 PLANOMRÅDE 2, FELLESTJENESTER... 24 8.3 PLANOMRÅDE 3 OPPVEKST OG KULTUR... 29 8.3.1 Mål og prioriteringer for planområde 3... 30 8.3.2 Nøkkeltall og budsjettabell... 35 8.3.3 Kommentarer til tjenesteområdene for oppvekst:... 36 8.3.4 Kommentarer til tjenesteområdene for kultur:... 40 8.3.5 Investeringene for planområdet... 43 8.4 PLANOMRÅDE 4 HELSE OG SOSIAL... 44 8.4.1 Innledning... 44 8.4.2 Nøkkeltall helse og sosial i 2009... 46 8.4.3 Fysioterapi/Ergoterapi... 48
8.4.4 Helsestasjonen... 49 8.4.5 Legetjenesten... 50 8.4.6 Sosialtjenesten... 50 8.4.7 Barneverntjenesten... 51 8.4.8 Psykiatritjenesten... 53 8.4.9 Tjenester til funksjonshemmede, herunder PU... 54 8.4.10 Hjemmetjenesten og Sigdalsheimen... 59 8.4.11 Investeringsbehov i 2011... 88 8.5 PLANOMRÅDE 5 NÆRING OG DRIFT... 91 8.5.1 Teknisk... 91 8.5.2 Selvkostberegninger og avgiftsjusteringer for kommunale tjenester... 94 8.5.3 Økonomiplan - prioriterte investeringsbehov 2011 2014... 96 8.5.4 Landbruk... 98 8.5.5 Budsjettabell Planområde 5 næring og drift... 101 8.5.6 Kommentar til de enkelte tjenesteomr. - landbruk... 104 8.5.7 Næringsutvikling... 105 8.6 PLANOMRÅDE 6 SIGDAL KIRKELIGE FELLESRÅD... 107 8.6.1 Planområde 6 Sigdal kirkelige fellesråd... 107 9 ØKONOMISK OVERSIKT, DRIFT OG INVESTERINGER... 108
1 Forord Budsjettforslaget du nå sitter med foran deg er det en rådmann er nødt til å kalle et stramt budsjett. Det inneholder en rekke detaljer knyttet til lavere inntekter, økte låneforpliktelser og redusert handlingsrom. I sum en situasjon som oppleves alvorlig for alle involverte. Motivasjon, og bevissthet om eget ståsted og utgangspunkt, er en forutsetning for å kunne gjøre en krevende jobb. Før man går nærmere inn i dette kan det derfor være riktig at vi minner hverandre om følgende forhold. Sigdal kommune har gjennomført betydelige løft innenfor en rekke områder de siste årene, og det er en rekke positive elementer å bygge videre på i tiden fremover. Sigdal kommune er nå i ferd med å få noen av regionens fineste og best tilrettelagte undervisningslokaler. Skolene har mange motiverte, flinke lærere, ledere og engasjerte elever som allerede produserer resultater man kan være vel bekjent av. Sigdal kommune har et godt drevet helse- og omsorgsapparat med mange dyktige og dedikerte medarbeidere og ledere. Dette, sammen med planer for utvikling av ytterlig kapasitet, må legges til grunn i videre arbeid med de oppgavene vi står foran i tiden fremover. Sentralt i administrasjonen har Sigdal kommune en stab som jeg oppfatter som åpen og motivert for å gå inn i egen organisering av oppgaver og gjøremål, for enda bedre å legge til rette for effektiv drift, med service og tjenesteyting på et høyt nivå. I tillegg kommer en rekke andre områder hvor kommunen har ansvar og oppgaver som fortsatt skal ivaretas og utvikles. I Sigdal kommune kan Du skape noe sjøl. Det er god driv og utvikling innenfor reiseliv, næringsliv, kunst og kultur. God skole, godt helse- og omsorgsvesen, levende kulturliv og effektiv tjenesteyting fra sentral kommuneadministrasjon er kanskje noen av de viktigste faktorene i arbeidet med det som er kommunens uttrykte hovedmål; å få flere innbyggere til kommunen. Flere innbyggere er svært viktig også for økte inntekter i årene som kommer. Hvis vi greier å innstille oss på en noe annen situasjon, dimensjonere virksomheten i forhold til rammene, å bygge på solid grunn, så skal vi sikre kommunens økonomi og skape et godt grunnlag for videre utvikling. Prestfoss 28.10.2010 1.1 Innledning og generelle premisser Rådmannens forslag til budsjett for 2011 bygger på det grunnlag som foreligger i Prop. 124S (2009-2010) Kommuneproposisjonen 2011, samt fremleggelse av Prop. 1S (2010-2011) Statsbudsjett for budsjettåret 2011. Kommunens frie inntekter kan defineres som sum skatt og rammetilskudd. Dette er inntekter kommunen disponerer fritt for å betjene finansielle forpliktelser og videre definere aktivitetsnivå innenfor de ulike sektorer. Det har vært kjent, etter fremleggelse av Kommuneproposisjonen for 2011, at det vil komme omfattende endringer i rammetilskudd, endringer i beregninger av utgiftsutjevningen og kommunenes skatteandel. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 1
Det har vært på det rene at faktorene nevnt over vil ha betydelig innvirkning for Sigdal med tilhørende reduksjon i frie inntekter. For å motvirke negative effekter i omleggingen har regjeringen innført en inntektsgarantiordning (INGAR). Dette innebærer en kompensasjon til de kommunene som får for svak vekst i sine frie inntekter. Sigdal kommune tilkommer etter de beregninger som er gjort en slik kompensasjon for 2011. Modellen for inntektsgaranti innebærer imidlertid at kompensasjonsordningen trappes ned over påfølgende år, for så å falle bort. Vi må altså være forberedt på fortsatt reduksjon i våre inntekter. En annen meget omfattende endring i omleggingen av kommunens inntekter er at tidligere øremerkede statstilskudd til barnehager nå er innlemmet i rammen. Dette gir en betydelig økning av sum rammetilskudd, men må selvsagt henføres til videre drift av barnehager. I sum kan årets statsbudsjett, og omlegging av utregningene av kommunens frie inntekter oppsummeres i følgende tre hovedpunkter. Reduksjon i utgiftsutjevnende tilskudd Reduksjon i kommunens skatteinntekter som følger av redusert skatteandel i frie inntekter. Tidligere øremerkede midler til barnehage inngår nå i rammen Det er forventa at statsbudsjettet for 2011 vil gi Sigdal kommune 174,236 millioner kroner i frie inntekter. Holder vi andelen som er foreslått lagt til barnehagedrift i 2011 utenfor, så er den nominelle veksten i frie inntekter på ca 2,3 millioner kroner. Dette er på langt nær nok til å dekke reel lønns- og prisvekst. Samlet låneportefølje er pt. 235 millioner, inklusive forskuttering til utbedring av vei for 69 mill. Budsjetterte finansielle forpliktelser 2011, netto renteutgifter og avdrag til betaling, er på 11,5 mill. Dette er 2,5 mill. mer enn hva som ble lagt til grunn i økonomiplanen for kommende år. Oppsummert er det på det rene at Sigdal kommunes økning i frie inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke reallønnsvekst og prisstigning. Videre gjør nå renter og avdragsutgifter seg gjeldende for hele låneporteføljen. Budsjettet for 2011 og økonomiplanen for perioden vil således måtte innebære innsparinger og reduksjoner i aktivitetsnivå for å kunne holdes i balanse. Vi må ta vare på eksisterende anlegg og infrastruktur også i årene som kommer. Det innebærer at man må gå nøye inn i organisering, bemanning og kapasitet i tiden fremover, for å kunne løse oppgaver med noe færre ressurser. Ved en slik tilnærming står man langt bedre rustet til å takle en vekst når den igjen kommer. I det følgende er det redegjort nærmere for detaljene i inntekter, finanskostnader og resultatsituasjonen. De konkrete tiltakene som følge av situasjonen beskrevet over ligger til detaljene i de enkelte planområdene. 2 Frie inntekter, skatt og rammetilskudd 2.1 Skatteinntekter Som nevnt i innledningen er det gjennomført endringer i inntektssystemet som reduserer skatteandelen i kommunenes frie inntekter. For 2011 er andelen redusert fra 45 til 40 prosent. Det er et uttrykt mål å innrette kommunenes inntekter på en måte som skal gi et mer likt tilbud til befolkningen, uavhengig av befolkningens skatteevne i respektive kommune. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 2
Skatteinngangen i egen kommune og på landsbasis er forbundet med usikkerhet, og hensynet til forutsigbarhet taler isolert sett for at en lavere andel av inntektene bør komme fra skatt. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, foreslår regjeringen å redusere skattens andel av samlede inntekter for kommunene til 40 pst. (ref; Prop. 1S (2010-2011) Statsbudsjett for budsjettåret 2011 ) De siste årene har Sigdal hatt en nedadgående skatteinngang sett i forhold til landsgjennomsnittet. Dette følger etter noen år med gunstige skattefaktorer for Sigdals vedkommende, forhold som ikke lenger er gjeldene. I 2008 ble skatteinngang sett i forhold til et landsgjennomsnitt redusert til 96,5 prosent. For 2009 var den på 94,6 og for inneværende år ligger det an til å bli det samme. Betydningen av formuesskatt i kommunenes skatteinngang er også redusert. Dette slår uheldig ut for Sigdal hvor formueskatt, relativt sett, har utgjort en større del av befolkningens skatteevne i forhold til et landsgjennomsnitt. Skatteinntektsanslaget lå med andre ord for høyt både i 2008, i 2009 og for inneværende år. For budsjett 2011 er det lagt til grunn et anslag på 94,5 prosent av landsgjennomsnittet, tilsvarende 74 millioner kroner. Figuren nedenfor viser skatteinngang, anslag og regnskap siste 2 år, prognose for inneværende år og budsjettert skatteinntekt 2011. Skatteinntekter Sigdal kommune, budsjett og regnskap (prognose 2010) 85 80 mill.nok 75 70 Oppr. budsjett Regnskap/prognose 65 60 2008 2009 2010 2011 år Figur 1 skatteinntekter 2.2 Rammetillskudd, kommentarer til enkeltelementer 2.2.1 Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd representerer et likt beløp pr innbygger i alle landets kommuner, i størrelsesorden 19.000,- kr. Det innebærer en betydelig økning i rammetilskudd for 2011. Dette kommer av at tidligere øremerkede tilskudd til barnehager nå er lagt inn i ordinært rammetilskudd. Andelen av ordinært rammetilskudd som skal knyttes til barnehagedrift baserer seg på anslag gjort på bakgrunn av hva man vet om inneværende års statlige overføringer til barnehagedrift. Basert på disse anslagene er forslag til budsjett for barnehage i Sigdal kommune i størrelsesorden 15,8 mill kroner. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 3
Tabellen nedenfor (Tab. 1) viser de ulike elementene i Sigdal kommunes frie inntekter. Her er det synliggjort hvilke økninger, og reduksjoner, som ligger til grunn på de ulike områdene. Størst utslag kommer på selve innbyggertilskuddet (økning som følge av midler til barnehage), og på skatt og utgiftsutjevning (reduksjoner). Frie inntekter Budsj. 2010 Budsj. 2011 Endring fra 2010 til 2011 Skatt 82 000 74 000 Elementer i kommunens rammetilskudd Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 36 025 67 817 Utgiftsutjevning 27 057 19 634 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -87 1 659 Saker med særskilt fordeling 405 890 Skjønn (2010) / for 2011, kompensasjon for nytt inntektssystem 600 400 Kompensasjon arbeidsgiveravgift 3 400 3 519 Distriktstilskudd 3 625 3 717 Kompensasjonstilskudd 3 115 2 600 Sum totalt Rammetilskudd 74 140 100 236 Sum skatt og rammetilskudd 156 140 174 236 18 096 Sum økning i frie inntekter, synliggjort eks forslag budsjett til barnehagedrift (158,436 mill) 2 296 (Tab. 1) 2.2.2 Utgiftsutjevning i rammetilskuddet Kommunene skal fra statlig side kompenseres for forskjeller i utgiftsnivå. I prinsippet skal alle gjennom disse beregningene sikres like muligheter til å yte aktuelle tjenester til sine innbyggere. Dette gjøres ved beregninger av utgiftsutjevning som summeres med øvrige elementer i rammetilskuddet. Enkelte kommuner får trekk i sitt rammetilskudd som følge av denne beregningen, mens andre kommuner får til dels betydelige summer lagt til sin ramme. Sigdal kommune fikk for 2010 kr 27,057 mill. i utgiftsutjevning (36 prosent av total rammetilskudd), mens det for 2011 ligger inne 19,634 mill. (20 prosent). Utgiftsutjevning til kommunen er altså redusert med hele 7,4 millioner. I oversikten nedenfor er det gjort et forenklet sammendrag for å synliggjøre hvilke elementer i beregning av utgiftsutjevning som virker positivt og negativt for tildeling av midler til Sigdal kommune (Tab. 2). Enkelte av punktene i tabellen nedenfor er kommentert nærmere i påfølgende tekst. Kriterier Grunnlag budsjett Grunnlag budsjett Endring (sammenstilt for sammenligning 2010 & 2011) 2010 2011 fra 2010 til 2011 Basistillegg 6 317 7 385 1 068 Barn og unge -1 394-2 681-1 287 Eldre 14 493 10 652-3 841 Voksne -612-444 168 Barn uten kontantstøtte (ny for 2011) -2 982-2 982 Innbyggere m. høyere utdanning (ny for 2011) -1 312-1 312 Off/priv skole 751 816 65 Innv. / flyktninger -554-1 132-579 By og land 140 692 553 Øvrige demografifaktorer 7 916 8 639 723 Totalt 27 057 19 634-7 423 (Tab. 2) Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 4
2.2.3 Kommentarer til faktorer i utgiftsutjevning Barn og unge I kriteriet barn og unge ligger antall barn under 15 år til grunn. Endring av satsene og nedgang i antall innbyggere i denne aldersgruppen reduserer beregningsgrunnlaget for utgiftskompensering til kommunen. Dette virker altså negativt inn på rammetilskuddet med et trekk på 2,681 millioner i 2011, en forverring på 1.287 mill. Tallgrunnlaget i beregningene viser en nedgang på 16 barn i alder 0-15 år, fra 666 stykker til 650 for beregninger i hhv 2010 og 2011. Eldre Innbyggere over 67 år inngår i beregningsgrunnlaget for utgiftskompensasjon med tre undergrupper (67-79 år, 80-89 år, og over 90 år). I disse gruppene er beregningssatsene (kompensasjon pr innb.) redusert for innbyggere under 90 år. Dette utgjør største delen av utslaget. Samtidig er det for Sigdals vedkommende er nedgagn i antallet eldre i tallgrunnlaget fra 606 til 600 for beregninger i hhv 2010 og 2011. Sigdal kommune vil få en inntektsreduksjon som følge av at det blir færre eldre framover. Først i 2025 vil være opp samme antall eldre som i dag. Ikke så mange av de eldste eldre, men langt flere av de yngste eldre. Som følge av det blir noen færre elder de nærmeste årene, vil kommunens inntekter gjennom rammetilskuddet fra staten bli redusert. Særlig mellom 2011 og 2020 vil kommunen få en sterk reduksjon i antall eldre som vil gi betydelig mindre inntekter. I forhold til inneværende år er altså reduksjonen på 3,8 millioner kroner dette kan øke mot 9 millioner kroner i 2015. I 2025 vil reduksjonen være redusert til 3 millioner kroner. Det knytter seg selvsagt alltid noe usikkerhet til denne type framskrivinger. Tilflytting av eldre personer vil kunne redusere bildet noe, men pleie og omsorg må trolig være forberedt på å tilpasse seg lavere budsjettrammer i årene som kommer. Barn med kontantstøtte, og voksne med høyere utdanning To nye kriterier er lagt inn i beregningene for utgiftsutjevning. Antall barn uten kontantstøtte, og antall voksne med høyere utdanning. Det må antas at det i modellen ligger til grunn et overordnet og generelt resonnement knyttet til kommunens utgiftsnivå innenfor oppvekstsektoren. Kommuner med relativt mange barn uten kontantstøtte, og en befolkning med høy utdanning (høy grad av yrkesdeltagelse), belaster barnehage-, skole-, og SFO- apparat tyngre, enn i kommuner hvor det motsatte er tilfelle. Sett i forhold til utgiftsutjevning og rammetildeling kommer Sigdal uheldig ut av et slikt resonnement. I sum ligger det en reduksjon på nær 4,3 mill i beregning av utgiftsutjevning. Inkluderer vi kriteriene nevnt over i barn og unge så er altså reduksjon i utgiftsutjevnende midler som kan henføres til oppvekstområdet på nærmere 5,6 millioner. 2.2.4 Inntektsgarantiordningen (INGAR) Formålet med ordningen er å gi aktuelle kommuner en skjerming mot brå svikt i rammetilskudd. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 300,- pr innbygger (før selve inntektsgarantiordningen). Effekten av kriteriene nevnt over (beregning av utgiftsutjevning, barn, eldre, kontantstøtte etc.) dempes altså av garantiordningen fra 2010 til 2011. For de kommunene som mottar denne kompensasjonen er det imidlertid viktig å være klar over at den teoretiske effekten av dette er en reduksjon i denne kompensasjonen på kr 300,- pr innbygger fra 2011 til 2012 Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 5
(for Sigdals vedkommende ca 1 mill. reduksjon), og tilsvarende fra 2012 til 2013 inntil den altså ikke lenger gjøres gjeldene. 2.2.5 Øvrige elementer i rammetilskudd For de øvrige elementene i kommunens rammetilskudd er det mindre endringer for Sigdal kommune som ikke kommenteres nærmere. Det vises til nevnte dokumenter og til www.regjeringen.no for nærmere informasjon eks.vis; Kommuneproposisjon 2011 http://www.regjeringen.no/pages/6135900/pdfs/prp200920100124000dddpdfs.pdf Statsbudsjettet 2011 http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/statsbudsjett_2011/dokumenter/pdf/gulbok.pdf Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011 ( Grønt hefte ) http://www.regjeringen.no/pages/14271169/gront-hefte-opt.pdf 2.3 Finanskostnader, renter og avdrag Sigdal kommune har de senere år gjennomført betydelige løft innenfor infrastruktur, bygg og anlegg på tvers av ulike sektorer. Dette er gjort ved låneopptak og betydelig tilførsel av tilgjengelig egenkapital. Finanskostnadene som ligger i resultatoppsettet nedenfor kan oppsummeres som renteinntekter minus renteutgifter og avdrag. Sigdal kommunes renteinntekter skriver seg fra bankinnskudd og ansvarlig lån som ytes til Midt-Nett Buskerud. Sigdal kommune har et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i Midt Nett Buskerud AS som skal forrentes til NIBOR + 1 prosent. Avkastningen Midt Nett Buskerud AS for 2010 og videre i økonomiplanperioden er justert ned til 2,25 millioner kroner. Det gir en avkastning på 4,0 prosent av pålydende lån. I forhold til markedsverdien av selskapet er avkastningen trolig noe mindre. På grunn av store investeringer de nærmeste årene har Midt Nett AS varslet at de kanskje ikke kan betjene lånene som avtalt. Det er det ikke tatt hensyn til i økonomiplanen. Det er forutsatt en rente på 3,0 prosent på innskudd og 3,0 prosent på løpende lån i planperioden. Samlet låneportefølje er pt. 235,063 millioner kroner. Budsjetterte finansielle netto utgifter i 2011 er på 11,5 mill. Dette er 2,5 mill. mer enn hva som ble lagt til grunn i tidligere økonomiplan for 2011. (Det vises til nærmere informasjon i kap. 5 vedr Finansforvaltning når det gjelder samlet låneportefølje, plasseringer, likviditet og fond) 2.4 Resultat. Budsjett, økonomiplan, oppsett og betraktninger Som anført i budsjettet for 2010 vil de lån som ligger i porteføljen belaste driftsregnskapet med avdrag og renter som reduserer driftsresultatet til et minimum. En vekst i frie inntekter som ligger lavere en reel lønns- og prisvekst, og finansforpliktelser ligger høyere enn anslått medfører en krevende situasjon i årene som kommer. Resultatene estimert i økonomiplan for langtidsperioden ligger langt under det Fylkesmannen mener er forsvarlig. Driftsresultat på 3 prosent er et akseptabelt nivå. Budsjettet for 2011 er balansert ut og gjort opp om et netto driftsresultat på 100.000,- kroner. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 6
I oppsettet nedenfor inngår også investeringer, prosjekter og tiltak utenfor den rammen som fordeles på planområdene. De tiltak og aktiviteter som dekkes over driftsregnskapet fremgår som sum på linjen Prosjekter i driftsregnskapet. Tiltak som ikke inngår i driftsregnskapet må dekkes inn innenfor Netto driftsresultat med prosjekter. For de senere år har dette resultatet blitt belastet ned til 0, og det har ikke vært tilgjengelige midler igjen til eventuelle justeringer og avsetninger i fond. Dette er en situasjon som bare fortar seg i den situasjonen man nå er inne i, og som må vies spesiell oppmerksomhet i tiden fremover. Frie inntekter og driftsresultat 2009-2013 og regnskap 2008 i 1000 kroner Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Skatt 75 558 82 000 74 000 74 000 74 000 74 000 Ordinært rammetilskudd 68 485 63 400 90 000 90 000 90 000 90 000 Skjønn 646 600 400 Kompensasjon arbeidsgiveravgift 6 342 3 400 3 519 3 519 3 519 3 519 Distriktstilskudd 3 625 3 717 3 717 3 717 3 717 Kompensasjonstilskudd 3 311 3 115 2 800 2 500 2 400 2 300 Sum rammetilskudd 78 784 74 140 100 436 99 736 99 636 99 536 Sum skatt og r.tilskudd 154 342 156 140 174 436 173 736 173 636 173 536 Renter 5 114 5 007 5 149 5 220 5 054 4 751 + Renteinntekter 5 790 4700 3000 3000 3000 2750 Avdrag på lån 5 832 7233 9337 9860 10 085 10142 Netto ramme fordelt 140 249 144605 161 638 161 038 160 938 160 838 Driftsresultat 8 937 3 995 1 312 618 560 555 Prosjekter i driftsregnskapet 2 706 3 375 1 212 470 450 100 Netto driftsresultat med prosjekter 6231 620 100 148 110 455 Siden innbyggertallet alderssammensetningen er svært avgjørende for kommunens inntekter, er det økt innbyggertall som er kommunens hovedmål. Nærmere halvparten av landets kommuner har nedgang i folketallet. Sigdal kommune har en svak nedgang i folketallet, men har en sentral beliggenhet som gjør at det ligger godt til rette for økt pendling. Det ligger også godt til rett for utvikling av handelsnæringen og servicenæringer som kan følge opp utviklingen i fjellet. Dette kan gi grunnlag for økt sysselsetting og kompensere for en fortsatt nedgang i sysselsettingen innefor landbruket. Utfordringen kommunen står overfor på kort sikt er færre av de eldste eldre som vil gi kommunen vesentlig mindre i inntekter. På kort sikt er det begrensa hva kommunen kan påvirke i forhold til innflytting. I økonomiplanen som går fram til 2014 er det ikke tatt hensyn til endringer i befolkningen. Dermed kan det økonomiske resultatet se bedre ut enn det som vil være realiteten. Sigdal kommune må søke kontinuerlig effektivisering innenfor de ulike deler av forvaltningen, for å få mest mulig tjenesteproduksjon ut av reelt sett mindre handlingsrom og reduserte rammevilkår i årene som kommer. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 7
3 Investeringer og prosjekter I alt er det lagt inn prosjekter, tiltak og investeringer for 38,022 millioner kroner i planperioden fra 2011 til 2014. Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. Beløpet inkluderer selvkostprosjekter, andre tiltak og mest omfattende bygging av omsorgsboliger i Prestfoss. Dette er et prosjekt som forutsettes å være selvfinansierende gitt tilskudd og leieinntekter videre. Prosjektet er lagt inn med en samlet kostnadsramme på 15 millioner eks mva. Foreløpige prosjekterte byggekostnader synes å ligge noe høyt, og det forutsettes en nærmere gjennomgang av kostnadsramme for å kvalitetssikre faktisk selvfinansiering, innen man starter prosjektet. 5,7 millioner er tilgjengelige i forbindelse med tidligere låneopptak som følge av lavere anbud på skolene enn det som var budsjetter. Disse midlene er i hovedsak foreslått prioritert til overgang til ny varmekilde i Holmen Kirke, ny heis Sigdalsheimen, heis på biblioteket i Prestfoss og anskaffelse og overgang til nytt økonomisystem. Resterende beløp av tilgjengelige lånemidler foreslås benyttet inn i vedtatte utbedring av Rabbenveien, kostnadsberegnet til 8 millioner kroner hvorav 2 millioner i 2011. Dette innebærer at behovet for ytterlig låneopptak, knyttet til investeringer som ligger i planen, er på 13,3 millioner i 2011. Dette skriver seg som nevnt i alt vesentlig til vedtatte utbedringen av Rabbenveien og omtalte omsorgsboliger. Det ligger i tillegg en del mindre tiltak budsjettert ved midler i drift og fond. Noen av de planlagte tiltakene må som følge av regnskapsforskriftene føres i driftsregnskapet. Disse prosjektene kan ikke finansieres opptak av lån. Tiltak som dekkes ved midler i driftsregnskapet er merket med en D til høyre i kolonnen. Når det gjelder fondsfinansiering er det svært lite tilgjengelige midler i fond. Det er imidlertid penger på et fond i Statens kartverk som er foreslått anvendt til nødvendig flyfotografering, samt noen midler til trafikksikkerhetstiltak. Nye tiltak og endringer i planen, jfr vedtatte plan for inneværende år, er merket ved at teksten ligger i kursiv. Det er del prosjekter med bevilgning fra tidligere år som ennå ikke er påbegynt eller fullført. Det vises til omtale under hvert planområde bak i budsjettheftet. 3.1 Liste m. oversikt, investeringer, prosjekter og tiltak utenfor ramme Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2008 Kost. Tilsk. Lån EK Drift 2 704 Edb-fellestjenester 100 100 D 3 705 Edb skole 1 960 1 960 D 3 707 Utbedring Eggedal skole 5 500 5 500 3 752 Prosjektering utbedring Nerstad skole 500 500 3 781 Oppgangssag Tveitensamlinga 670 180 490 3 765 Råteskade Eggedal samfunnshus 500 500 D 3 749 Avlastningsbane Eggedal 1 200 200 1 000 3 797 Ballbinge Eggedal 300 300 3 746 Kunstnerdalen kulturmuseum 700 700 D 3 795 Prestfoss samfunnshus 200 200 D 3 759 Tveitensamlinga. Tak mølla 80 80 D 3 708 Tilleggsbevilgng Ungdomsskolen 500 500 Naturbasert næringsutvikling 3 760 D Kittelsen/Trillemarkasenter 100 100 Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 8
4 764 Utskifting av fryserom Sigdalsheimen 150 150 D 4 706 Buss Sigdalsheim 585 585 4 767 Trappeheis Eggedal eldresenter 86 86 D 4 769 Kombiovn kjøkken Sigsdalsheimen 64 64 D 4 Kjøp av næringsbygg (Thorud) 1 845 1 845 5 750 Gatelys 80 80 D 5 748 Kommunale veier 1 300 1 300 5 771 Sentrumsutvikling Prestfoss 1 000 500 500 D 5 701 NAV kontor 100 100 5 786 Utbedring Borgerstua i Prestfoss 2 000 2 000 5 799 Ytterligere forskottering Rv 287 Haugfoss 1 000 1 000 5 805 Opparbeiding av boligtomter 400 400 6 787 Utskifting av tak Eggedal kapell 60 60 D 6 790 Henger til gravemaskin 24 24 D 6 731 Tillegg Eggedal kirkegård 560 560 Sum - 2008 21 564 680 10 445 5 835 4 604 Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2009 Kost. Tilsk. Lån EK Drift 2 704 Edb-fellestjenester 500 500 D 3 705 Edb skole 500 500 D 3 700 Opprustning av bibliotek/samfunnshus 700 500 200 D 3 746 Kunstnerdalen kulturmuseum 200 200 D 3 752 Utbedring Nerstad skole 5 500 5 500 3 780 Prosjektering utbedring Ungdomsskolen 2 768 2 268 500 I/D 3 756 Sentralbanen, ny skytterhall 1 900 1 200 700 4 717 Utredning om utvidelse Sigdalsheimen 100 100 4 811 Nytt badesystem, Sigdalsheimen 142 142 5 906 Gatelys 80 80 D 5 748 Kommunale veier 2 700 1 700 1 000 5 718 Planlegging, nytt renseanlegg Eggedal 100 100 S 5 734 Vannbehandlingsutstyr 2 400 2 400 S 5 720 Utskifting av bil driftsoperatør 200 200 S 5 801 Sammenbygging Herredshuset 22 600 21 400 1 200 Tilleggsbevilgning til Høydebasseng Nerstad fra 5 747 1 000 1 000 S 2000 6 728 Utbedringer Solumsmoen kapell 360 360 Nytt gjerde og utvidelse av uthus ved Eggedal 6 803 D kirkegård 150 150 6 728 HC inngang Solumsmoen kapell 170 170 D 6 729 Utbedring el.anlegg kirkene 100 100 D 6 730 Driftsbygning Holmen kirkegård 1 000 1 000 6 732 Kontormøbler og data kirkekontoret 100 100 D Sum - 2009 43 270 3 968 32 800 4 502 2 000 Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2010 Kost. Tilsk. Lån EK Drift 2 704 Edb-fellestjenester 1 200 1 200 D 3 705 Edb skole 500 500 D 3 907 Tilbakebetaling av lån Sigdal friidrettsklubb 1 000 1 000 D 3 908 Lufting av grasmatte sentralbanen 150 150 D 3 807 Prestfoss samfunnshus. Nytt ventilasjonsanlegg og skifte dører 300 300 3 802 Låsbare bok- og garderobeskap Ungdomsskolen 120 120 3 808 Telefonsentral og inventar Ungdomsskolen 800 800 3 752 Utbedring Nerstad skole 7 500 7 500 3 707 Utbedring Eggedal skole 8 600 8 600 Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 9
3 780 Utbedring Ungdomsskolen 2 082 2 082 3 909 Uteområde Prestfoss skole 100 100 3 813 Ungd.skole/Pr.samfunnshus nytt varmesystem 2 500 2 500 4 717 Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen 80 80 5 910 Utbedring kjeller Helsestasjon 100 100 D 5 718 Nytt renseanlegg Eggedal 3 000 3 000 S 5 814 Boligfelte Eggedal (Fase 1) 1 100 1 100 6 911 Flombelysning Eggedal kirke 35 35 D 6 912 Vanningsanlegg Holmen kirkegård 108 108 D 6 913 Snøfres kirkegårdene 82 82 D 6 729 Utbedring el. anlegg kirkene 100 100 D 6 810 Ny varmekilde Holmen kirke 100 100 Sum - 2010 29 557 0 24 882 1 400 3 275 Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2011 Kost. Tilsk. Lån EK Drift 2 809 Nytt økonomisystem ERV 600 600 Uteområde Nerstad skole - 3 815 (Trafikksikkerhetstiltak) 100 100 3 822 Uteområde Prestfoss skole 200 200 3 765 Eggedal svømmehall opprustning 400 400 D 3 916 Tilskudd galleri Skredsvig 600 600 D 3 816 Heis bibliotek Prestfoss 550 550 Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen 4 717 120 120 - Omsorgsboliger "ny linje" 4 817 Omsorgsboliger Prestfoss 15 000 3 555 11 445 4 818 Ny heis Sigdalsheimen 1 400 500 900 5 906 Gatelys - (Trafikksikkerhetstiltak) 80 80 D 5 610 Trafikksikkerhetstiltak 100 100 D 5 917 Flyfotografering ortofoto 220 220 D 5 819 Kommunale veier Rabbenveien 2 000 2 000 Biovarmeprosjekt, Nerstad og Eggedal skole (FS 5 820 52 52 D 90/10) 5 821 Vannbehandlingsannlegg - N. Eggedal 1 000 1 000 S 6 810 Ny varmekilde Holmen kirke 2 200 2 200 6 918 Grasklipper Holmen kirkegård 80 80 D Sum - 2011 24 702 4 275 19 015 200 1 212 0 Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2012 Kost. Tilsk. Lån EK Drift Opprustning av uteområde Prestfoss 3 D samfunnshus/ u.skole. Trafikksikkerhetstiltak. 100 100 3 Maling og vedlikehold Lauvlia 250 250 D 5 Ledningskartverk 300 300 S 5 Rehab ledningsnett Nedre Eggedal 500.000 500 500 S 5 Spyling og rehab hovedvannledninger 300.000 100 100 S 5 921 Vannbehandlingsannlegg - N. Eggedal 2 000 2 000 S 5 819 Kommunale veier Rabbenveien 6 000 6 000 5 917 Flyfotografering ortofoto 300 300 D 5 Tiltak slambehandling 200 200 Utbedring bårerom og utvendig maling Holmen 6 60 60 D kapell 6 Tilbygg Eggedal kapell 400 400 6 Forbedring av orgel Eggedal kirke 60 60 D Sum - 2012 10 270 300 9 500 0 470 Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2013 Kost. Tilsk. Lån EK Drift Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 10
3 Lufting av grasmatte sentralbanen 100 100 D 3 Rehabilitering av Eikjebygningen 250 250 D 5 Spyling og rehab hovedvannledninger 300.000 100 100 S 5 Tiltak slambehandling 500 500 S 5 748 Kommunale veier 2 000 2 000 Sum - 2013 2 950 0 2 500 0 450 Plo. Nr. Investeringer, prosjekter og tiltak 2014 Kost. Tilsk. Lån EK Drift 5 Spyling og rehab hovedvannledninger 300.000 100 100 S Sum - 2014 100 0 0 0 100 0 4 Økonomisk ramme for planområdene 4.1 Planområder: Økonomiforvaltning i kommunens driftsbudsjett og regnskapsførsel er bygget opp med følgende planområder. 1. Sentrale styringsorgan/politikk 2. Fellestjenester 3. Oppvekst og kultur 4. Helse og sosial 5. Næring og drift 6. Sigdal kirkelige fellesråd 4.2 Økonomisk ramme Ved behandling av årsmeldingen for 2009 vedtok kommunestyret i juni 2010 at alle planområdene gis full kompensasjon for lønnsøkning fra 2010 til 2011 med unntak av lønn som er knyttet til selvkost-områdene eller som er dekket av øremerka tilskudd fra staten. I budsjett for 2011 er lønnen justert med en gjennomsnittlig lønnsøkning på 2,7 prosent for alle tjenesteområder. Pensjonspremien i KLP er redusert fra 7,83 til 7,77 prosent. Ramma er ikke redusert for denne reduksjonen. I fellesordningen i KLP er reguleringspremien forventet å bli 2,35 prosent i 2011. En reduksjon på 1,15 prosentpoeng fra 2010. Reguleringspremien vil bli dekket opp av beløp som er avsatt til økning i lønns- og pensjonskostnader i 2011. Pensjonspremien for lærere er redusert med 1,95 prosentpoeng til 10,46 prosent i 2011. Ramma for Oppvekst er justert tilsvarende for dette. Andelen av ordinært rammetilskudd som skal knyttes til barnehagedrift baserer seg på anslag gjort på bakgrunn av hva man vet om inneværende års statlige overføringer til barnehagedrift. Det er videre tatt hensyn til eksisterende kommunalt bidrag til barnehagene hvor så dette beløpet er prisjustert med 3,25 prosent. Forslag til budsjett barnehager i Sigdal kommune er med dette i størrelsesorden 15,8 mill kroner. Rammen for næring og drift er justert ned med husleien fra NAV og Lensmannen. Videre er det lagt et rasjonaliseringskrav på drift av administrasjonslokaler, det er satt krav til drift av kommunale boliger og bedriftsrenovasjon på den måten at disse tjenesteområdene skal ha Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 11
netto 0 i utgift. I sum utgjør påplussinger og nevnte reduksjoner netto 1,310 mill. i redusert ramme til planområde 5. I tillegg er rammene for planområdene justert med 3,25 prosent for eventuelle langsiktige avtaler hvor det ligger inne med en prisjustering. Det er ikke justert for generell prisøkning på planområdene utover lønn. Prisøkningen forventes å dekkes inn gjennom bedre innkjøpsordninger og generell effektivisering. Størst utfordring vil dette være i forhold til kraft. Kommunen kjøper all kraft til markedspris. Nå selger også kommunen sin kraft til markedspris og det vil gi større overskudd i Sigdal Energi ved en høyere kraftpris. Denne fortjenesten kan brukes til en budsjettjustering for å dekke opp økningen i kraftprisen på andre planområder. I listen nedenfor er det listet alle justeringer som er foretatt innenfor de enkelte sektorer for å kunne beregne total endring til respektive planområder. Alle tall i disse sammenhengene er gitt i nettotall uten merverdiavgift. Rammene som er gitt planområdene er beregnet som følger: Endring 10-11 Planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk: Kompensasjon lønn 19 683 Pensjon 3 618 Arbeidsgiveravgift 3 348 Sum lønn 26 649 Kontrollutvalgssekretariatet 2 925 Sum økning planområde; 1 - Sentrale styringsorgan 29 574 Planområde 2 Fellestjenester: Kompensasjon lønn 104 355 Pensjon 8 235 Arbeidsgiveravgift 15 908 Sum lønn 128 498 Driftsavtaler: Buskerud kommunerevisjon 13 845 Avtale Modum 7 118 Drift økonomisystem Itum 6 695 Vedlikehold Agresso 7 183 Kontingent KS økning 27 653 Prosjekt edb-fellestjenester (704) ny 114 200 000 Sum økning planområde; 2 - Fellestjenester 390 991 Planområde 3 Oppvekst og kultur: Kompensasjon lønnsøkning 801 860 Pensjon - KLP 19 737 Arbeidsgiveravgift 126 239 Endret pensjonspremie SPK (Lønnsøkning 2,7%) 69 120 Endret pensjonspremie SPK (sats redusert fra 12,41 til 10,46) -413 120 Sum lønn 603 835 Driftsavtaler: * IKT 16 575 * PPT 41 778 * Kunstnerdalen kulturmuseum 13 000 Prosjekt EDB skole, lagt inn i rammen (705) ny 230 500 000 Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 12
Barnehagetilskudd inkludert i ramme jfr. Prop 1 13 396 000 Leksehjelp 289 000 Det er lagt inn i rammetilskuddet kr 93.000 til frukt og grønt på ungdomstrinnet. Det er en økning på 2 000 Sum økning planområde; 3 - Oppvekst og kultur 14 862 188 Planområde 4 Helse og sosial: Kompensasjon lønn 1 665 090 Pensjon 125 523 Arbeidsgiveravgift 245 052 Sum lønn 2 035 665 Økt kommunalt ansvar for fysioterapi 87 000 Legetjenester 130 000 Kvalifiseringsprogram - NAV, sosialtjenester 530 000 Krisesenter 240 000 Sum økning planområde; 4 - Helse og sosial 3 022 665 Planområde 4 Næring og drift: Kompensasjon lønn 124 349 Pensjon 10 033 Arbeidsgiveravgift 19 035 Sum lønn (herav brann 60.000) 153 417 Oppgradering brann 25 350 Reduksjon for husleie mellombygg -588 980 Innsparingstiltak, balansering av komm.boliger og bedr. Renovasjon -900 000 Sum økning planområde; 5 - Næring og drift -1 310 213 Planområde 5 Sigdal kirkelig fellesråd: Lønnsjustering 36 558 Sum økning planområde; 6 - Sigdal kirkelige fellesråd 36 558 Sum økning alle planområdene 17 031 762 Beløpet som er avsatt til å dekke lønnsøkning, avtalefesta pensjon, reguleringspremie KLP og seniortiltak er videreført med 7 millioner kroner. Det er som i 2009 avsatt kr 300 000,- i tilskudd til boligsøkende unge. Det er trolig i underkant av hva som er behovet. I sum vil endringene i listen over fordele seg som Sum endring i tabellen nedenfor med tilhørende effekt fra 2010 til 2011. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 13
Plan omr. Nettoramme 2011 for planområdene i 1000kr Netto ramme 2010 Sum endring Netto ramme 2011 1 Sentrale styringsorganer/politikk 1 355 30 1 385 2 Fellestjenester 7 783 391 8 174 3 Oppvekst og kultur 47 480 14 862 62 342 4 Helse og sosial 72 609 3 023 75 632 5 Næring og drift 5 817 (1 310) 4 507 6 Sigdal kirkelige fellesråd 2 261 37 2 298 Fellesutgifter (lønnsvekstkomp.) 7 000 7 000 Tilskudd boligtils. 300 300 144 605 17 032 161 638 5 Finansforvaltning 5.1 Gjeldens fordeling av lån pr. 30.06.2010: Husbanken: Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Etableringslån 10 8 638 969 8 638 969 Investeringslån 1 4 994 614 4 994 614 Kommunalbanken 10 50 464 040 3,73-4,34 91 629 780 142 093 820 Kommunekreditt 5 79 335 352 79 335 352 Sum 26 50 464 040 184 598 715 235 062 755 Andel fastrentelån er pr. 30.06.2010 på 21,5 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente være på minst 20 prosent. Alle låneopptak er gjort etter konkurranse mellom Kommunalbanken og Kommunekreditt. Det var tatt opp 2 nye lån i 1. halvår 2010. Ett i Kommunalbanken og ett i Husbanken. Lånet i Kommunalbanken er bundet til 3-måneders NIBOR. Låneopptak for investeringer i 2010 var gjort i hht rammeavtalen for kommunale låneopptak i BTV innkjøp etter minikonkurranse mellom Kommunalbanken, Kommunekreditt og DnB NOR. Utenom kommunens 5 lån til fast rente til mellom 2010 og 2015 er kommunens lån på p.t. betingelser med unntak av 2 lån i Kommunekreditt og 3 lån i Kommunalbanken som er knyttet til 3-måneders NIBOR. Den flytende renten har variert mellom 2,13 og 2,78 prosent i 1. halvår 2010. Lånerente lå ved utgangen 2008 på mellom 5,7 og 6,5 prosent. Gjennomsnittlig flytende rente i 2009 var på 3,31 prosent. Av total lånemasse pr. 01.01.2010 er 127,5 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag ga en årlig kostnad på 9 millioner kroner i 2009, hvorav 3,3 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til utbygging innen eldreomsorgen og skoleutbygging. I 1. halvår 2010 er kostnaden til renter og avdrag på 4,6 millioner kroner. Lån til investeringer pr. 30.06.2010 er på 157,4 millioner kroner. Sigdal kommune har også en avtale med Statens vegvesen om forskottering av fylkesveg 287 ved Haugfoss. Av kommunens totale lånemasse på 235 millioner kroner er 69 millioner forskottering utbedring av fylkesveg 287 hvorav 4 millioner kroner til Haugfoss. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 14
Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet i 2009 5 832 Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel 3 597 Avvik 2 235 Det positive avviket betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). 5.2 Plassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som forrentes til NIBOR + 0,2 prosent. 5 millioner kroner er plassert i en annen bank med en 12 måneders bindingstid og forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Ved årsskiftet hadde kommunen 66 millioner kroner i ubrukte lånemidler. I 1.halvår 2010 var det gjort låneopptak på 37,6 millioner kroner til investeringer i 2010 og refinansieringer av tidligere investeringer. Ubrukte lånemidler forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 107,8 millioner kroner. Utover dette fikk kommunen 12 millioner kroner i statstilskudd til etablering av næringsfond i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell. Disse midlene er foreløpig plassert som vanlig bankinnskudd og forrentes til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig rente på kommunens bankinnskudd i 1. halvår 2010 har vært 2,6 prosent. Gjennomsnittlig rente på bankinnskudd var 2,66 prosent i 2009. Vi forventer at renten vil øke noe i 2. halvår, men mindre enn vi forventet ved årsskiftet. 5.3 Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i Trillemarka har blitt plassert ut i henhold til kommunestyresak. I utgangspunktet er det 10 millioner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Terra Utbytte, som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grunnfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) fra kommunen, er det definert som finansielle omløpsmidler, og dermed må verdiendringer føres som finansposter i driftregnskapet. Det vil si at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andelen går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgjengelig, med mindre kommunen selger andelene. Aktivaklasse Grunnfondsbevis Tegningsbeløp Balanseført verdi pr. 31.12.2009 Markedsverdi pr. 30.06.2010 Urealisert tap pr. 30.06.2010 Utbetalt utbytte pr. 30.06.2010 Nes Presteg. Spb 12.500 andeler 1 485 189 768 750 906 250-578 939 50 625 Spb. Nord-Norge 13.308 andeler + 1.359 nye andeler som utbytte i 2008 2 097 806 1 613 370 1 430 033-667 773 99 002 Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 15
Toten Spb. 7.500 andeler 1 522 312 592 500 645 000-877 312 52 500 Terra Utbytte 30.787,0968 ande. 5 000 000 3 497 670 3 282 212-1 717 788 242 741 Sum 10 105 307 6 472 290 6 263 495-3 841 812 444 868 Utbetalt utbytte i 1. halvår 2010 er kr. 444.868,-. Utbytttet i 2009 var kr. 70.251,-. Det var ikke utbetalt utbytte i Terra Utbytte og Nes Prestgejelds Sparebank i 2009. Utgangspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 prosent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr 400.000,- disponibelt i 2007, og kr 400.000,- tillagt prisstigningen i 2008 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. I 2007 ble det utbetalt kr 653.546,- i utbytte for 2006. Det har vært en dramatisk nedgang i kursen på grunnfondsbevis og andeler i Terra Utbytte i 2008. Siden dette er en langsiktig plassering for kommune, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen er på vei opp igjen i 2010. 5.4 Garantiansvar Garantert for: Beløp pr. 31.12.2009 Garantien utløper Sigdal Borettslag 4.915.174 07.02.33 Ika Kongsberg 8.400 22.12.14 Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal risiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fylkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. 5.5 Sigdal Energi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk etter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midt Nett Buskerud AS (MNB) og skal ivareta kommunens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. 5.6 Ansvarlig lån Horga Kraftverk: Bakgrunnen for at lånene i Horga Kraftverk, som er heleid selskap av Sigdal kommune, men kommunen har en langsiktig samarbeidsavtale over 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Avtalen er seinere overført fra Drammen til EB Kraftproduksjon AS. Garantibeløpet som ført i kommunens regnskap er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et egen regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og EB Kraftproduksjon AS. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapet til Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsledd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyret til Formannskapet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 16
for Sigdal Energi. Det er Mitt Nett Buskerud som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommunens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samtidig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Lån pr. 31.12.2009: Lånet utløper: Horga Kraftverk 8.906.275 06.10.28 Horga Kraftverk 9.408.791 06.10.29 5.7 Aksjer og andeler i selskaper Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Kongsberg Industri 16 160 0,2% Modum Industri 10 10.000 0,18% Midt-Nett AS 167 4.175.000 33,4% Eggedal skiheiser 100 100 18,19% Haglebu vann/avløp 98 196.000 51,58% Tempelseter vann/avløp 97 194.000 51,05% Buskerud kommunerevisjon IKS 27.000 Egenkapitalinnskudd KLP 2.050.321 Lauvlia IKS 1.000.000 66% Vestviken IKS 31.525 1,3% Buskerud kollektivtrafikk AS 34.367 34.367 0,01% Drammensregionens brannvesen IKS 3,6% Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi er den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessige eierandeler som det etter rådmannens vurdering ikke er knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kommune eier 33,4 prosent av Midt Nett Buskerud og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommune et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Siden selskapet ikke har andre lån enn de ansvarlige lånene som de to eierne har plassert i selskapet etter sine eierandeler, er det svært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har de ikke vært utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2009 var på 3,25 prosent. Selskapet står overfor større investeringer de nærmeste årene og det har fra selskapet vært stilt spørsmål ved om det mulig å betjene lånene med en normal bankrente. Kommunens ansvarlige lån i Midt Nett Buskerud sammen med kommunens ordinære bankinnskudd samsvarer omtrent med den risikoen kommunen har i forhold til låneopptak til investeringer med løpende renter. Om Midt Nett Buskerud ikke kan betjene sitt lån til kommunen med normal bankrente, vil kommunens renterisiko øke betydelig. Fra 1. januar 2010 har Sigdal kommune blitt medeier i Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV). Eierandelen i selskapet utgjør 3,6 prosent. Dette tilsvarer verdien av utstyr/materiell på ca kr. 750.000,- som Sigdal tilfører DRBV. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 17
5.8 Pensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjon i Statens pensjonskasse. Siden KLP er et gjensidig selskap, så er kommunen også eier i selskapet. I 2010 er kommunens egenkapitalinnskudd økt med kr. 314.941,- til kr. 2.050.321,-. Sigdal kommune har i 2010 fått kr. 1.162.899,- av selskapets overskudd for 2009 som er tilført kommunens premiefond. Pensjonsforsikring er strengt regulert av staten og det er derfor knyttet minimal risiko til kommunens andel av forvaltningskapitalen i selskapet. Risikoen er knyttet til avkastningen. Den ordinære pensjonspremien i KLP var 7,99 i 2009 og i 2010 i følge premieprognose vil premien bli 7,83 prosent. Reguleringspremien er forventet å bli redusert fra 3,8 i 2009 til 3,55 prosent i 2010. I tillegg kommer en rentegarantipremie på 0,14 prosent. Pensjonspremien i Statens pensjonskasse er økt fra 11,2 prosent i 2009 til 12,41 prosent i 2010. Sigdal kommune hadde ved årsskiftet 2009/2010 totalt 188,2 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. I pensjonsmidler hadde kommunen i balansen 166,3 millioner kroner. Gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er 21,9 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader i 2009 var på 14 millioner kroner. 6 Kostra og generelle planforutsetninger for Sigdal Kostra er et nasjonalt rapporteringssystem mellom stat og kommune. Systemet skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring både sentralt og lokalt, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Kostra skal frembringe aktuell, relevant og pålitelig offisiell statistikk som både staten og kommunene kan dra nytte av. Kostra skal gi styringsinformasjon om ressursbruk, tjenesteproduksjon og målgrupper, og via dette vil det fremkomme størrelser på produktivitet, dekningsgrader og prioritering. Når det gjelder nøkkeltallene blir vi sammenlignet med Buskerud og en egen kommunegruppe samt landet utenom Oslo. I denne sammenligningen bruker vi ikke kommunegruppa som Sigdal er plassert i. Vi er plassert sammen med kommuner som har eiendomsskatt og det ikke et relevant sammenligningsgrunnlag. 6.1 Generelle nøkkeltall 2009: Nøkkeltall Sigdal Buskerud Landet u/oslo Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 6 1,4 2,7 Netto lånegjeld i kr pr. innbygger 12 196 32 497 35 848 Sigdal kommune fikk et netto driftsresultat i 2009 på kr 14.615.294. Det er 6 prosent av driftsinntektene og er formelt sett et svært godt resultat. Korrigert for bruk av fond på 7,4 millioner kroner, avsetning til bundne fond på 16,4 millioner kroner og netto kursgevinst på 2,1 millioner kroner er korrigert netto driftsresultat 3,5 millioner kroner. I følge fylkesmannen bør dette nøkkeltallet ligge på minst 3 prosent. Netto lånegjeld er vesentlig lavere i Sigdal enn gjennomsnittet for landets kommuner. En må også ha med seg at en stor del av gjelda til Sigdal kommune kommer av eldresatsinga. Rådmannens forslag 28.10.2010 Side 18