SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/112 12/591 SAKSPROTOKOLL: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 2. TERTIAL /113 12/623 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 2012, TREDJE KVARTAL 12/114 12/603 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETTJUSTERING 2012 JUSTERING AV ØKONOMIPLAN /115 12/1317 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM /116 12/1460 SAKSPROTOKOLL: SELSKAPER OG ENGASJEMENT /117 12/1466 SAKSPROTOKOLL: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL /118 12/1467 SAKSPROTOKOLL: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON /119 12/1404 SAKSPROTOKOLL: PLANSTRATEGI SIGDAL KOMMUNE

2 12/120 12/1455 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNESTYRET OG KONTROLLUTVALG - ABONNEMENT PÅ KOMMUNAL RAPPORT 12/121 12/1456 SAKSPROTOKOLL: VEDTEKTER FOR REGIONRÅDET I MIDT- BUSKERUD 12/122 12/1454 SAKSPROTOKOLL: STORTINGSVALGET /123 12/1307 SAKSPROTOKOLL: REVISJON AV VEDTEKTER FOR SFO I SIGDAL 12/124 12/107 SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN REGIONRÅDET FOR MIDT-BUSKERUD 12/125 12/1392 SAKSPROTOKOLL: INTERKOMMUNALT, REGIONALT NÆRINGSFOND DISPONERING AV RESTERENDE MIDLER /126 99/674 SAKSPROTOKOLL: GNR 137 BNR 1 - NORDRE DEL AV SØLAND FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN 12/127 09/855 SAKSPROTOKOLL: GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK 12/128 05/1077 SAKSPROTOKOLL: GNR 153 BNR 15 REGULERINGSPLAN ÅSLANDSETER ØVRE DEL 12/129 04/302 SAKSPROTOKOLL: GNR 146 BNR 1 OG 2 REGULERINGSPLAN FOR RUPEMYR HYTTEOMRÅDE 12/130 12/188 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 12/131 12/52 SAKSPROTOKOLL: AVTALE OM INTERKOMMUNALT KRISESENTERSAMARBEID 435

3 Sak 112/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/591-9 Løpenr.: 92/13 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Nataliya Malyna Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-12/71 Kommunestyret KS-12/112 SAKSPROTOKOLL: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 2. TERTIAL 2012 Kommunestyrets vedtak: Rapport om finansforvaltning for 2. tertial 2012 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Uavhengig attestasjonsrapport fra Buskerud kommunerevisjon IKS av Saksutredning I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig. Gjeldens fordeling av lån pr : Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Husbanken: Etableringslån , Investeringslån , Kommunalbanken ,64-4, Kommunekreditt , Sum Andel fastrentelån er pr på 40,6 prosent. I henhold til kommunens økonomireglement skal andelen lån til fast rente og til flyttende rente være på minst 20 prosent. Alle låneopptak er gjort etter konkurranse mellom Kommunalbanken og Kommunekreditt. Det var tatt opp ett nytt lån i 2012 i Husbanken. Låneopptak for investeringer i 2012 var ikke tatt opp pr Utenom kommunens 12 lån til fast rente til mellom 2012 og 2022 er kommunens lån på p.t. betingelser med unntak av 2 lån i Kommunekreditt og 5 lån i Kommunalbanken som er knyttet til 3-måneders NIBOR. Den flytende renten har variert mellom 2,2 og 3,2 prosent i 2. tertial Gjennomsnittlig flytende rente i 2011 var på 3 prosent. SIDE: 436

4 Sak 112/12 Sigdal kommune har også en avtale med Statens vegvesen om forskottering av fylkesveg 287 ved Haugfoss. Kommunestyrets vedtak i 2006 var at det skulle tas opp et avdragsfritt lån på 3 millioner kroner til denne forskotteringen og at renta skulle dekkes av kommunalt næringsfond. Beløpet ble først utbetalt til Statens vegvesen i I 2008 vedtok kommunestyret å øke forskotteringen med ytterligere 1 million kroner som finansieres opp med et nytt avdragsfritt lån. I løpet av høsten 2008 har vi tatt opp et avdragsfritt lån på 4 millioner kroner. I 1. tertial 2012 ble lånet på 4 millioner betalt tilbake til kommunen og innfridd. Av total lånemasse pr er 155 millioner kroner lån til kommunale investeringer. Renter og avdrag utgjør 8,9 millioner kroner etter 2. tertial 2012, hvorav 0,1 millioner kroner er dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til utbygging innen skoleutbygging. I 2011 utgjorde renter og avdrag 13,7 millioner kroner, hvorav 2,7 millioner kroner var dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til utbygging innen eldreomsorgen, skoleutbygging og kirkebygg. Dvs at kompensasjonstilskuddet utgjorde 19,7 prosent av lånekostnader på investeringer i Av kommunens totale lånemasse på 229 millioner kroner er 65 millioner forskottering utbedring av fylkesveg 287. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at kommunenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunes anleggsmidler. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet i Minste tillatte avdrag beregnet ut fra forenklet formel Avvik Det positive avviket betyr at kommunen betaler tilsvarende mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslitet på anleggsmidlene (avskrivningene). Plassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i bankinnskudd uten bindingstid som var forrentet til NIBOR + 0,2 prosent frem til slutten av august. Ved årsskiftet hadde kommunen 22 millioner kroner i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler var forrentet til NIBOR + 0,5 prosent. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 46 millioner kroner. I august byttet kommunen bankforbindelse. Etter den nye avtalen skal kommunnal bankinnskudd forrentes til NIBOR + 0,7 prosent. Gjennomsnittlig NIBOR-rente i 2. tertial 2012 har vært 2,45 prosent. I 2011 var gjennomsnittlig NIBOR-rente på bankinnskudd 2,94 prosent. Vi forventer at renten vil holde seg lavt i Utvikligsfond Trillemarka-Rollagsfjell: Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell er et felles fond for tre kommuner, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Siden 2009 har kommunen fått 24 millioner kroner i statstilskudd til etablering av næringsfond i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell. I 2013 får kommunen den siste utbetalingen på 6 millioner kroner. Disse midlene plasseres ut i henhold SIDE: 437

5 Sak 112/12 til kommunestyretsvedtak. 9 millioner kroner plasseres månedelig gjennom ett år i Obligasjonsfond KLP Pensjon II og 4,5 millioner kronner plasseres i KLP AksjeNorge Indeks II. Resten er plassert som vanlig bankinnskudd og var forrentet til NIBOR + 0,5 prosent. Etter bankbytte har innskudd vært forrentet til NIBOR + 0,7 prosent Aktivaklasse Tegningsbeløp Balansefør t verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr KLP Pensjon II, obligasjonsfond 598 andeler KLP AksjeNorge Indeks II 324 andeler Sum Saldo pr. Saldo pr Påløpte renter Bank beholdning Snitt rente pr Utviklingsfond Tr.-R , I utgangspunktet forventet kommunene å få realavkastning på 4 prosent per år. Styret i Utviklingsfondet og kommunestyrene har i forbindelse med vedtak om plassering redusert forventningene til realavkastning til 3 prosent. Dette beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjeneing. I spesielle tilfeller kan fondsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle periden. Urealisert tap/gevinst skal dekkes av/tilføres Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell. Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i 2006 på kr ,- Trillemarka ble plassert i henhold til kommunestyresak. I tillegg sto det kr ,- på det gamle Trillemarkafondet i utgangen av I utgangspunktet er det 10 millioner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Terra Utbytte, som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grunnfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) fra kommunen, er det definert som finansielle omløpsmidler, og dermed må verdiendringer føres som finansposter i driftregnskapet. Det vil si at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andelen går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgjengelig, med mindre kommunen selger andelene. SIDE: 438

6 Sak 112/12 Aktivaklasse Tegningsbeløp Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr Utbetalt utbytte pr Grunnfondsbevis Nes Presteg. Spb andeler Spb. Nord-Norge andeler nye andeler som utbytte i pga aksjesplitt ved fondsemisjon Toten Spb andeler Terra Utbytte ,0968 andeler Sum Utbetalt utbytte etter 2.tertial 2012 er kr ,-. Utbyttet utbetalt totalt i 2011 var kr ,-. Total avkastning på fondet var på kr Utgangspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 prosent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr ,- disponibelt i 2007, og kr ,- tillagt prisstigningen i 2008 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. Trillemarkafond tert Saldo* pr Utbytte, salginntekt Renteinntekt Sum avkastning Avkastning i % av saldo 6,53 3,87 2,67 4,26 4,65 2,50 Bruk av fond *) Saldo er korrigert for urealisert tap/gevinst, siden det er en langsiktig plassering, ser vi bort fra markedsverdi. Det var en dramatisk nedgang i kursen på grunnfondsbevis og andeler i Terra Utbytte i Siden dette er en langsiktig plassering for kommune, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen var på vei opp igjen i 2010 og i begynnelsen av Siden våren 2011 har aksjemarkedene utviklet seg negativt og det har vært en betydelig kursfall på grunnfondsbevis. I 2. tertial 2012 gikk kurs ned på grunnfodnsbevis og for andeler i Terra Utbytte. På grunn av den store usikkerheten i markedet er det vanskelig å forutsi kursutviklingen mot slutten av året. Det vil sannsynligvis bli en reduksjon igjen i markedsverdi på slutten av Urealisert tap/gevinst skal dekkes av/tilføres Trillemarkafond. SIDE: 439

7 Sak 112/12 Garantiansvar Gitt overfor - navn Beløp pr Utløp Sigdal Borettslag IKA Kongsberg Stjernen skytterlag Frem til spillemidler blir tildelt Sum garantiansvar Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal risiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gjeld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fylkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. Sigdal Energi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk etter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midt Nett Buskerud AS (MNB) og skal ivareta kommunens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. Lån Horga Kraftverk: Horga kraftverk eies av Sigdal kommune. Kommunen har inngått en langsiktig samarbeidsavtale på 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Avtalen er seinere overført fra Drammen til EB Kraftproduksjon AS og løper ut Garantibeløpet som kommunen står ansvarlig for er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et egen regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og EB Kraftproduksjon AS. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapet til Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsledd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyret til formannskapet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap for Sigdal Energi. Det er Mitt Nett Buskerud som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommunens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samtidig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Lån pr : Lånet utløper: Horga Kraftverk Horga Kraftverk Aksjer og andeler i selskaper pr : Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Kongsberg Industri ,2% Modum Industri ,18% Midt-Nett AS ,4% Eggedal skiheiser ,19% Haglebu vann/avløp ,10% Tempelseter vann/avløp ,05% SIDE: 440

8 Sak 112/12 Buskerud kommunerevisjon IKS Egenkapitalinnskudd KLP Lauvlia IKS % Vestviken IKS ,3% Buskerud kollektivtrafikk AS ,01% Drammensregionens brannvesen IKS ,6% Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi er den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessige eierandeler som det etter rådmannens vurdering ikke er knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kommune eier 33,4 prosent av Midt Nett Buskerud og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommune et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Siden selskapet ikke har andre lån enn de ansvarlige lånene som de to eierne har plassert i selskapet etter sine eierandeler, er det svært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har de ikke vært utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2011 var på 3,65 prosent. Pensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjon i Statens pensjonskasse. Siden KLP er et gjensidig selskap, så er kommunen også eier i selskapet. I 2012 er kommunens egenkapitalinnskudd økt med kr ,- til kr ,-. Sigdal kommune har fått tilbakeført fra premiefond kr ,- av selskapets overskudd for 2011 som har gått til dekning av pensjonspremien i Pensjonsforsikring er strengt regulert av staten og det er derfor knyttet minimal risiko til kommunens andel av forvaltningskapitalen i selskapet. Risikoen er knyttet til avkastningen. Den ordinære pensjonspremien i KLP er økt fra 7,77 prosent i 2011 til 9,03 prosent i Reguleringspremien er anslått til å være 5,7 prosent i Denne var 3,7 prosent i I tillegg kommer en prognosert rentegarantipremie på 0,13 prosent. Pensjonspremien i Statens pensjonskasse er økt fra 10,46 prosent i 2011 til 11,24 prosent i Sigdal kommune hadde ved årsskiftet 2011/2012 totalt 234,7 millioner kroner i pensjonsforpliktelser inkl. arbeidsgiveravgift. I pensjonsmidler hadde kommunen i balansen 178,6 millioner kroner. Gapet mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er 47,1 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader etter 2. tertial 2012 var på 6,4 millioner, tilsvarende i 2011 var de på 5,5 millioner kroner. Kommunens samla netto pensjonskostnader etter i 2011 var på 14 millioner. Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 2. tertial 2012 tas til orientering. Formannskapet behandlet saksnr. 71/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 441

9 Sak 112/12 Formannskapets forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 2. tertial 2012 tas til orientering. Kommunestyret behandlet saksnr. 112/12 den Behandling: Formannskapets forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 3. januar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 442

10 Sak 113/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 93/13 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-12/21 Formannskapet FS-12/73 Kommunestyret KS-12/113 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 2012, TREDJE KVARTAL Kommunestyrets vedtak: Regnskapsrapport 3. kvartal 2012 for Sigdal kommune tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det er i hovedsak tre problemområder knyttet til økonomiske rammer og regnskap 2012 rapportert mot revidert budsjett Manglende midler avsatt til å kompensere økt reguleringspremie og inneværende års lønnsvekst. Utgifter innenfor barnevernstjenesten overskrider budsjetterte rammer Balansen mellom regulær rammefinansiering og selvkostfinansieringen på planområde 5, teknisk sektor. Samlet sett rapporterer fast lønn på 101 prosent av budsjett, der 100 ville være helt i henhold til plan. Øvrige lønnsutgifter ligger på 78prosent av budsjett, noe som er noe høyt da en flat prognose skulle tilsi 75prosent. En optimal posisjon ville være noe lavere enn dette også, gitt kjent behov for ekstra bemanning og innleie mot slutten av året. I budsjettet for 2012 ble avsatte midler for reguleringspremie og lønnskompensasjon økt fra 7 (2011) til 8 millioner. I budsjett for 2013 er dette økt med ytterlig 1,5 millioner kroner til 9,5 for å unngå den situasjonen man nå har kommet i mot slutten av Virkningen av dette rammer alle planområder, men det er i hovedsak innenfor Helse og Sosial man står i en situasjon hvor dette gir seg betydelig utslag ift varslet merforbruk. Sektoren varsler totalt sett et merforbruk i størrelsesorden 2,7 millioner kroner, hvor de to hovedårsakene til dette er manglende lønnsvekstkompensasjon og merforbruk innenfor barnevern. SIDE: 443

11 Sak 113/12 Barnevernstjenesten er fortsatt i ubalanse hva angår rammer og faktisk forbruk innenfor tjenestene. Isolert sett rapporterer sektoren at dette beløper seg til ca 1,7 millioner kroner. Rådmannen mener imidlertid at det knytter seg noe usikkerhet til denne prognosen da man er i en situasjon med manglende ressurser til administrativ ledelse ved kontoret. Det arbeides som politisk ledelse er inneforstått med forslag til en løsning for organisering av barnevernstjenesten. Det arbeides også inngående med å komme i bedre balanse på planområde 5 når det gjelder forholdet mellom selvkostøkonomi, og øvrig rammefinansiert virksomhet på området. Det er betydelig progresjon og forbedring fra foregående år. Dette arbeidet fortsetter med de planene som nå er lagt med budsjett Oppsummert ligger prognosen for planområdet an til et merforbruk på om lag 2 millioner kroner. Dette er en forbedring på 1,7 millioner fra foregående år, og det er nå i alt vesentlig gjenstående utfordringer knyttet til selvkostøkonomien. Dette avviket er det fremmet forslag om å lukke gjennom tiltak i budsjett for Forslaget til budsjettet for 2013 er nå lagt inn i kommunens økonomisystem fullt ut periodisert. Dette går etter planen og gir mulighet for mer kontinuerlig oppføling administrativt og politisk fra januar Det gjenstår selvsagt mye arbeid knyttet til å øke kvalitet og presisjon på rapporter og prognoser men målet er å få mer dynamisk og jevnlig økonomioppfølging. For ytterlige detaljer vises det til redegjørelser for de enkelte planområder og tjenester som følger. I forhold til rapporterte prognoser gjennomføres nå mulige tiltak for innsparinger knyttet til de områdene der det er utfordringer. Dette dreier seg først og fremst om kritisk gjennomgang av vikarbruk innenfor de største tjenestene i pleie og omsorg. Det arbeides med Bakgrunn og vurderinger: Tabell 1. Fast lønn Planområde Sentrale 1 styringsorgan/politikk 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Samlet resultat Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Planområde Sentrale 1 styringsorgan/politikk 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Fellestjenester Oppvekst og kultur SIDE: 444

12 Sak 113/12 4 Helse og sosial Næring og drift Samlet resultat Tabell 3. Andre nettoutgifter 3.kvartal Revidert Vedtatt Avvik i Avvik i 3.kvartal Planområde 2012 budsjett 2012 budsjett 2012 kr prosent 2011 Sentrale 1 styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Samlet resultat I vedtatt budsjett var det avsatt 8 mill.kr. for å dekke opp utgifter for reguleringspremie i KLP, tiltak for senior ordningen, AFP, egenkapitaltilskudd til KLP og lønnsvekst i I år har nettoutgifter til reguleringspremie vært på ca 6,5 mill kr. For 2011 var tilsvarende beløp kr 3,5 millioner. Utgifter til seniortiltak og AFP har summert seg til knappe 1 mill kr. Resterende halvmillion var brukt for å kompensere lønnsvekst. Dette lot seg å kompensere for 0,48 prosent i stedet for 2,27 prosent (den virkelige lønnsveksten i 2012). Totalt sett utgjør manglende kompensasjon for lønnsvekst i driftsregnsaket om lag 2,8 mill. kr. Egenkapitaltilskudd til KLP i 2012 er på 0,4 mill kr. og er udekket i investeringsregnskapet. Inndekning vil bli gjort opp ved årsavslutning. Utgifter utenom planområdene 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal 2011 Driftsprosjekter med egne bevilgninger Ekstrapremie KLP/lønnsøkning Boligsøkende unge Andre netto utgifter Sum netto driftsutgifter Skatter Rammetilskudd Kapitaltilskudd Sum frie inntekter Renteutgifter investeringslån Renteutgifter formidlingslån Renteinntekter SIDE: 445

13 Sak 113/12 Renteinntekter formidlingslån Aksjeutbytte Gevinst finansielle instrumenter Renter andre fordringer Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter NØKKELTALL 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal 2011 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Mer-/mindreforbruk Skatt: Kommunens skatteinngang er på 92,7 prosent av landsgjennomsnittet og den ligger med 2,2 millioner høyere budsjettnivå etter 3. kvartal Etter RNB 2012 ble vekstanslaget satt til 6,5 prosent for kommuner. I forhold til den siste prognosen fra Finansdepartementet i neste års statsbudsjett er årets skattevekst nesten i tråd med dette allerede. Gjennomsnittlig økning i skattene til kommuner viser etter 3. kvartal 6,5 prosent i forhold til fjorårets nivå. Fortsatt gjenstår en viktig måned for forskuddstrekket nemlig november, samt de endelige tallene knyttet til likning/avregning som blir postert inn i gjenstående måneder. Sånn sett er det fortsatt usikkerhet knyttet til årets skattenivå. Fondsoversikt pr Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond eller av kommunens egenkapital. BUNDNE DRIFTSFOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB DISPOSISJONSFOND ( Regnskap Budsjett ) pr pr pr IB SIDE: 446

14 Sak 113/12 Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Korrigering mot Trillemarkafond pr UB TRILLEMARKAFOND (disp.fond) ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Korrigering mot disp.fond pr UB UBUNDET INV.FOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB BUNDNE INV.FOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2011 og Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Vi ser at likviditeten er bra og ligger over den minste grensen. Økning i juni skyldes reduksjon i kortsiktig gjeld pga utbetaling av påløpte feriepenger. Lånet for investeringer i 2011 var tatt opp i november. Det var ingen låneopptak pr. 3. kv SIDE: 447

15 Likviditetsgrad 2 Sak 113/12 Utviklingen i likviditetsgrad 2 3,5 3 2,5 2 1, ,5 0 jan. febr. mars apr. mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Måneder 1 Sentrale styringsorgan/politikk Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Politisk styring og kontrollorganer Sum Budsjett for fast lønn er periodisert. Det betyr at forbruket bør ligge på 100 prosent til enhver tid. Etter 3. kvartal 2012 forbruket er på 95 prosent. Dette tyder på at budsjett for fast lønn er noe høyt. Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Revidert 3.kvarta Vedtatt Funksjonsområde budsjett l 2012 budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvarta l Politisk styring og kontrollorganer Eldreråd Sum Forbruket etter 3. kvartal 2012 er på 85 prosent. I fjor var forbruket på 79 prosent. Hvis man ser lønnsrelaterte kostnader i sum (tabell 1 og tabell 2), så er det et merforbruk på ca kr etter 3. kvartal Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde 3.kvarta l 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvarta l Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon SIDE: 448

16 Sak 113/ Eldreråd Næringstiltak Sum Forbruket på andre utgifter er på 96 prosent etter 3. kvartal I fjor var forbruk på 93 prosent. Tjeneste 1000 Politiskstyring og kontrollorganer viser et forbruk på 125 prosent. Blant kostnader ligger kr ,- i utgifter for barn- og unges KS som skal finansieres av disposisjonsfond ved årsavslutning. Totalt sett ligger forbruk etter 3 kvartal høyt. Dette tyder på at budsjettoverskridelse vil være på ca kr ,- for planområde 1. 2 Fellestjenester Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles it systemer Personal/opplæring/velferdstilta k Produksjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Sum Budsjett for fast lønn er periodisert. Det betyr at forbruket bør ligge på 100 prosent til enhver tid. Etter 3. kvartal 2012 forbruket er på 98 prosent. Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Revidert 3.kvartal Funksjonsområde budsjett Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles it systemer Personal/opplæring/velferdstilta k 1801 Overformynderi SIDE: 449

17 Sak 113/ Kommunal næringsvirksomhet Produksjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Dummy HR Sum Forbruket på planområde 2 er på 81 prosent etter 3. kvartal 2012, men bør ligge på ca 70 prosent. I fjor var forbruket etter 1. halvår på 99 prosent. Lavt forbruk på tjeneste 1203 Personal/opplæring/velferdstiltakk skyldes periodiseringen av stipulert variabel lønn og sosiale utgifter. Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Politisk styring og kontr Kontroll og revisjon Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles it systemer Personal/opplæring/velferdstilta k 1204 Andre adm.fellesfunksjoner Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Fellesutgifter Overformynderi Sosial rådgivn og veiledning Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Kommunal næringsvirksomhet Næringstiltak Kommunale kulturbygg Sum Forbruket på 75 prosent etter 3. kvartal 2012 er i balanse. I fjor var forbruket på 107 prosent. Tjeneste 1100 Kontroll og revisjon går i balanse etter 3. kvartal. SIDE: 450

18 Sak 113/12 Tjeneste 1200 Administrativ ledelse har forbruk på 195 prosent. Dette skyldes hovedsakkelig manglende kompensasjon over flere år for prisstigning for avtaler ved interkommunalt samarbeid, serviceavtaler, reparasjoner. Tjeneste 1201 Økonomiavdelingen har et lite forbruk på 46 prosent. Årsaken er at regning for kjøp av arbeidsgiverkontroll på kr ,- kommer på slutten av året. Tjeneste 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak viser et forbruk på 131 prosent etter 3. kvartal. Det var 127 prosent etter 3. kvartal i fjor. Hovedårsaken til et stort forbruk er OUmidler som betales til KS i 1. halvår, 1/5 del av beløpet på ca ,- dekkes fra ansatte. Overføringen av midler skjer på slutten av året. Kostnaden i år kommer til å være på ca ,- over budsjettet. En annen årsak til stort forbruk er overskridelse på velferdstiltak og annonsering. Totalt sett kommer planområde 2 til å ha et mindre merforbruk på ca kr ,- som skyldes manglende kompensasjon for lønnsvekst i Oppvekst og kultur Planområde 3 oppvekst og kultur har et forbruk på 98 prosent i fast lønn og 88 prosent i variabel lønn. Totalt er det et mindreforbruk på lønn på ca i forhold til budsjett. Dette må ses opp mot forbruket på variabel lønn som ligger på 88 prosent. Periodisert skulle denne ligget på ca 70 prosent. Planområdet har et forbruk på 88 prosent av andre nettoutgifter. Ser man lønnskostnader og driftskostnader under ett, ligger planområde 3 litt under budsjett når man er kommet til tredje kvartal Rapporteringen er delt inn i to tabeller som viser lønnsområdet, og en tabell som viser andre nettoutgifter. Lønnskostnadene utgjør om lag ca 80 prosent av kostnadene for planområdet. Lønnstabellen for fast lønn er periodisert i forhold til budsjett for Det betyr at dersom avvik i prosent viser 100 prosent, er regnskapet i tråd med budsjett. Variabel lønn og andre nettoutgifter er ikke periodisert. Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Administrativ ledelse Barnehager Grunnskolen Voksenopplæring Skolefritidsordning Skolelokaler Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Musikk- og kulturskole SIDE: 451

19 Sak 113/ Kulturkontoret Kommunale kulturbygg Sum Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Revidert 3.kvartal Funksjonsområde budsjett Politisk styring og 1000 kontrollorganer Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosen t 3.kvartal Administrativ ledelse Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskol Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Aktivitetstilbud barn og unge 3700 Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem 3800 Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Kommunale kulturbygg Ungdomshus Dummy HR Sum Funksjon 1200 Funksjon 2010 Funksjon 2020 Funksjon 2130 Administrativ ledelse har lønnskostnader noe høyere enn budsjett. Dette skyldes lønnsøkning. Barnehager har lønnskostnader som er noe høyere enn budsjett. Dette skyldes lønnsøkning. Grunnskolen er lavt budsjettert på fastlønn, og noe høyt på variabel lønn. Totalt sett ligger funksjonen over budsjett på fast lønn. Dette må ses sammen med at funksjonen ligger relativt høyt på variabel lønn. Voksenopplæringen. Funksjonen har et merforbruk på lønn i forhold til budsjett på ca Dette skyldes at pensjonskostnader for 2011 er ført på inneværende år. SIDE: 452

20 Sak 113/12 Funksjon 2150 Funksjon 2220 Skolefritidsordningen. Lønnskostnadene til fastlønn er budsjettert for høyt i forhold til variabel lønn. De høye lønnskostnadene totalt sett er knyttet opp til faktiske nettoinntekter på funksjonen. Det ser ut til at man Skolelokaler har for høyt budsjetterte lønnskostnader fast lønn. Funksjon 2310 Aktivitetstilbud barn og unge. Ligger i samsvar med budsjett. Lønnskostnadene ligger noe høyere enn budsjettert da MOT koordinator er belastet denne funksjonen og budsjettert på funksjon 3850 Kulturkontoret. Funksjon 3700 Funksjon 3830 Funksjon 3850 Funksjon 3860 Bibliotek har lønnskostnader i samsvar med budsjett. Musikk og kulturskole. Lønnskostnader på fast lønn er lavere enn budsjett og variabel lønn ligger for høyt i forhold til budsjett. Ser man dette opp mot hverandre ligger funksjonen i henhold til budsjett. Kulturkontoret. Ligger i samsvar med budsjett. Budsjettendring i forhold til at MOT koordinator ble trukket på feil tjeneste tidligere i år er foretatt. Kommunale kulturbygg (samfunnshus) Ligger i samsvar med budsjett. Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde Budsjettendring i forhold til at MOT koordinator ble trukket på feil tjeneste tidligere i år er foretatt. 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferd stiltak Forvaltning av eiendommer Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek SIDE: 453

21 Sak 113/ Kino Museum og kunstnerhjem Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Tilskudd andre kulturbygg Kommunale kulturbygg Ungdomshus Tilskudd til livssynsorg Sum Funksjon 1000 Funksjon 1210 Funksjon 2010 Funksjon 2020 Funksjon 2110 Politisk styring og kontrollorganer er delt mellom oppvekst og kultur. Funksjonen er i samsvar med budsjett. Forvaltning av eiendommer har et mindreforbruk på kr etter at forsikringen er dekket. Mindreforbruket vil bli budsjettjustert. Barnehager. Barnehager har et forbruk på 74 prosent. Det er utbetalt kommunalt driftstilskudd og kapitaltilskudd for første halvår på bakgrunn av rapporterte pr. 15/12, og med utgangspunkt i henholdsvis 91 prosent av de nasjonale satsene. Det gjenstår å utbetale kommunalt tilskudd, drift- og kapitaltilskudd for høsten på bakgrunn av tall fra Refusjonskrav for barn med barnehageplass i andre kommuner og refusjon for søskenmoderasjon er ikke kommet med i rapporteringen. I budsjett for 2012 ble det ikke lagt inn dekning for barnehagenes kapitaltilskudd eller eventuelle kostnader knyttet til at kommunestyret vedtok to telletidspunkt i mars Totalt sett ser det ut til at funksjon 2010 barnehager får et merforbruk på ca.kr ved årets utgang. Grunnskolen ligger på 44 prosent forbruk i forhold til budsjett. Det er lavere enn i 2011, og skyldes at kostnader til driftsmateriell i hovedsak vil bli belastet i siste kvartal samt at kostnader til grunnskoleopplæring i andre kommuner belastes da.. Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen dekker spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn inklusiv fri foreldrebetaling i den perioden barnet får slik hjelp, midler til barn med minoritetsspråklig bakgrunn og kjøp av interkommunal PPT. Funksjonen viser et forbruk på 38 prosent. Mindreforbruket i forhold til budsjett skyldes at området foreløpig ikke er belastet for kjøp av interkommunale PPT og barnehagene har ikke sendt refusjonskrav for siste halvår av 2012 i forhold til barn som har rettigheter etter 5-7. Det SIDE: 454

22 Sak 113/12 Funksjon 2130 Funksjon 2150 Funksjon 2210 Funksjon 2220 Funksjon 2230 Funksjon 2310 Funksjon 3700 Funksjon 3750 Funksjon 3800 Funksjon 3810 Funksjon 3830 Funksjon 3850 Funksjon 3851 Funksjon 3860 Funksjon 3861 har ikke vært så mange barn med rettigheter etter 5-7 som først forespeilet, slik at det ser ut til at denne funksjonen vil få et overskudd ved årets utløp på ca kr Voksenopplæringen har et forbruk som ligger lavere enn budsjett. Skolefritidsordningen. Funksjonens inntekter ligger i samsvar med budsjett. Førskolelokaler og skyss. Funksjonen har et forbruk på 36 %. Mindreforbruket skyldes at husleie for siste halvår av 2012 ikke er fakturert barnehagene. Det er også oppdaget feil på fakturaen til en av barnehagene for våren Dette vil bli rettet opp. Funksjonen vil trolig få et overskudd på ca Dette skyldes i hovedsak at Nerstad barnehage skal faktureres for bruk av kjellerlokalene. Skolelokaler har et forbruk i samsvar med budsjett. Skoleskyss i Sigdal gjennomføres i tråd med rettigheter for elevene og plikter som kommunen har for kostnadsdekning. Skoleskyss har et forbruk som er lavere enn budsjett for 3.kvartal. Det skyldes at man ligger litt etter med fakturering for tjenesten. Aktivitetstilbud barn og unge har et merforbruk på andre nettoutgifter på grunn av MOT kontingent som er belastet denne funksjonen Bibliotek ligger i samsvar med budsjett Museum og kunstnerhjem har et forbruk på 100 prosent. Dette skyldes at tilskuddet til Kunstnerdalen kulturmuseum utbetales i sin helhet første kvartal. Kulturmidler idrett forbruk på 71 prosent. Årlig fast tilskudd til dekning av strøm/brensel er utbetalt i første kvartal. Kulturmidlene er utbetalt i sin helhet første halvår. Tilskudd til drift utbetales i november. Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark har merforbruk grunnet større innkjøp i sommerhalvåret til drift og vedlikehold av banen. Det er i tilegg gjort en gravejobb for å sikre friidrettsanlegget for flomskader. Musikk og kulturskole ligger i samsvar med budsjett for 3.kvartal. Kulturkontoret har et merforbruk på nettoutgifter da Tursti mølla og God tur prosjektet ligger under denne funksjonen, dette vil i midlertidig dekkes inn av eksterne midler. Kulturmidler sang og musikk utbetales første halvår. Kommunale kulturbygg. Funksjonen dekker utgifter til samfunnshusene i kommunen. Funksjonen samsvarer med budsjett. Ungdomshus vedlikehold, strøm avgifter har noe merforbruk grunnet maleutgifter og en stor ektrakostnad på heisen. SIDE: 455

23 Sak 113/12 Funksjon 3920 Tilskudd livssynsorganisasjoner blir utbetalt i november Prosjekter med egne bevilgninger/investeringsprosjekter: Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt IKT i skolen. Prosjekt har en bevilgning på kr Det gjenstår kr Pengene er lagt inn som dekning av elevmaskiner i Utbedring Eggedal skole. Prosjektet er avsluttet. Nytt varmesystem Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus. Prosjektet fikk en tilleggsbevilling i KS11/31 på 2,3 millioner. Det betyr at prosjektet har en ramme på 4,8 millioner kroner. Prosjektet har også omfattet tilrettelegging av nytt varmesystem til Prestfoss skole. Prosjektet har et forbruk på Det gjenstår noe tilrettelegging for varmesystem ved Prestfoss skole. Uteområdet Nerstad skole. Prosjektet er prosjektert og lyst ut på Doffin. Det er enighet om å prosjektere en løsning som omfatter en snuplass for busser ved innkjøringen til området. Det er bevilget 1 mill til prosjektet i budsjett I tillegg har prosjektet mottatt trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud Fylkeskommune på kr Uteområdet Prestfoss skole. Prosjektet gjennomføres etter planen. Utbedring av Sigdal ungdomskole/prestfoss samfunnshus. Rehabiliteringen av Prestfoss samfunnshus/sigdal ungdomsskole avsluttes i første kvartal Merforbruk i prosjektet dekkes av spillemidler. Opprustning bibliotek samfunnshus. Sees i sammenheng med opprustning ungdomsskolen Råteskade Eggedal samfunnshus/eggedal svømmehall opprustning. Det ble i 2008 bevilget til utbedring av råteskade samfunnshuset. Dette er i stor grad gjennomført. Noe arbeid gjenstår. I 2011 ble det bevilget til opprustning av svømmehallen, vedlikehold av selve bassenget. Dette er gjennomført. Gjenstående midler vil bli benyttet til ytterlige rehabilitering av samfunnshuset. Arbeidet pågår kontinuerlig. Prosjekt Oppgangsaga Tveitensamlinga beregnes sluttføres i Prosjekt Prosjekt Prestfoss samfunnshus sees i sammenheng med opprustning av ungdomsskolen. Det er tildelt spillemidler på prosjektet som vil utbetales så snart prosjektet er ferdigstilt. Heis bibliotek Prestfoss samfunnshus. Arbeidet med heis snart avsluttet. Noe maling gjenstår. 4 Helse og sosial SIDE: 456

24 Sak 113/12 Lønnsutgiftene fordeler seg gjennom året slik at normalt lønnsforbruk etter 3. kvartal vil være ca 70 prosent i forhold til revidert totalbudsjett. For 2011 var dette 72,22 prosent og i 2012 er dette 74,8 prosent. Årsaken til den relativt høye kostnadsandelen etter 3 kvartal er at sektoren ikke har fått kompensert fullt ut for lønnsøkningen etter sentralt lønnsoppgjør. I tillegg så har tjenesteområde 2540 Tjenester til funksjonshemmede ikke fått kompensert noe i forhold til KLP reguleringspremie, noe som tidligere har blitt kompensert i sin helhet. Dette området har heller ikke fått noen form for lønnskompensasjon. Dette er faktorer som ikke var kjent ved halvårsrapporteringen. Denne manglende kompenseringen på lønnspostene, i tillegg til merforbruk hos barnevern og kommunal medfinansiering gjør at 2012 er et utfordrende år for Helse og sosial. Planområdet totalt har et forbruk på 82 prosent etter 3. kvartal. I fjor var det et forbruk på 80 prosent etter 3. kvartal. Tilskudd til ressurskrevende brukere vil først bli inntektsført ved regnskapsavslutningen og bidrar til at forbruket blir høyt etter 3. kvartal. Det kan se ut som Helse og sosial får et merforbruk i 2012 i størrelsesorden kr ,-. Dersom et merforbruk i 2012 må tas med videre inn i 2013 vil det gå drastisk utover tjenestetilbudet innen Helse og sosial. Oppsummert i forhold til virksomhetene i Helse og sosial: Virksomheten Sigdalsheimen/hjemmetjenstene viser per nå et for høyt forbruk. Beregnet merforbruk til sammen kr ,- For nærmere detaljer se forklaring under tjenestene bak i dokumentet. Tjenester til funksjonshemmede ligger an til et merforbruk totalt på kr mot varslet mindreforbruk på kr ,- etter 2. kvartal. Her var det tatt høyde for overføring til barnevernet på kr ,- Det er to faktorer som kan forklare dette store utslaget. 1: Området er på grunn av manglende midler ikke tilført dekning av reguleringspremien til KLP slik det er gjort alle tidligere år og som også inntekten er beregnet etter. 2: Området har ikke fått noen kompensasjon for lønnsøkning overhode, verken på kommunalt finansierte stillinger eller på den delen som blir dekt av statstilskudd. Dette er faktorer som en ikke kjente til ved halvårsregnskapet, og som utgjør en økt utgift på kr ,-. Grunnen til at merforbruket ikke forventes enda høyere er at en påregner en økt inntekt i statstilskudd i forhold til budsjettert med ,- i tillegg til mindreforbruk på bygg og avlastningsbolig. Tjenesteområdene under sosiale tjenester (NAV) ligger an til et mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområdene under barnevern ligger an til et merforbruk i størrelsesorden ,-. Tjenesteområdet Samhandlingsreformen ligger an til et merforbruk på kr ,-. Tjenesteområdene under helsestasjonen ligger an til balanse. SIDE: 457

25 Sak 113/12 Tjenesteområdene under legetjenestene ligger an til balanse. Tjenesteområdene under psykisk helse ligger an til merforbruk på ,- Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Helsestasjon Aktiviserings- og service eldre og funksjonshemmede 2410 Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivning og veiledning Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhemmede BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Sum Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal 2011 Politisk styring og kontrollorganer 1200 Administrativ ledelse Helsestasjon Aktiviserings- og service Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivning og veiledning 2430 Tilbud til pers SIDE: 458

26 Sak 113/12 m/rusproblemer 2440 Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntilt utenf familie 2531 BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhemmede 2541 BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Statstilskudd flyktninger Sum Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velfer dstiltak Forvaltning av eiendommer Helsestasjon Forebyggende arbeid Aktiviserings- og service eldre og funksjonshemmede 2410 Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivn og veiledning Tilbud til pers m/rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntilt utenf familie BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhemmede SIDE: 459

27 Sak 113/ BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist.etabl.oppretth.eg.bolig Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Statstilskudd flyktninger Sum Kommentarer til tjenesteområdene: Tjenesteområde 1000 Politisk styring og kontrollorganer: Omfatter godtgjøring til hovedutvalget for Helse- og sosial samt godtgjøring til styret for Eggedal Eldresenter. Forbruk på 26,8 prosent etter 3. kvartal. Det er lavt, men forventes å gå i balanse når alle lister er levert. Tjenesteområde 1200 Administrativ ledelse: Det budsjetteres i 2012 ikke på dette tjenesteområdet. Det inneholdt tidligere lønn til helse- og sosialsjef. Virksomhetsledere i helse og sosial lønnes på sine respektive tjenesteområder. Det er likevel noe virksomhet, eks. konferanser av overordnet art, som regnskapsføres her. Fra 2013 budsjetteres lønn til saksbehandler i Helse og sosial og deler av stillingen til virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten her i henhold til presiserende retningslinjer i Kostra. Tjenesteområde 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak: Inneholder sektorens kostnader til bedriftshelsetjeneste. Utbetales en gang i året. Er utbetalt for Endte i balanse. Tjenesteområde 1210 Forvatning av eiendommer: Inneholder forsikringer til alle kommunale bygninger i Helse og sosial, samt leie av grunn for noen av de (Sigdalsheimen, Prestfosstun og Aldersboliger). Utgiftene for hele året er belastet regnskapet i 1. halvår. Endte i balanse. Justert opp i budsjett 2013 for nye omsorgsboliger i Prestfoss samt de to kommunale boliger i Eggedal som Pleie og omsorg har overtatt fra Teknisk til omsorgsboligformål. Tjenesteområde 2320 Helsestasjon: Tjenesten har et samlet forbruk på 75,46 prosent av Helsestasjonens budsjett etter 3. kvartal, mot 72,80 etter første halvår i fjor. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 102 prosent periodisert fastlønn og 91 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 73 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Det har vært behov for å leie inn noe ekstrahjelp i sommer/høst i SIDE: 460

28 Sak 113/12 forbindelse med lederskifte og ansettelse av ny helsesøster. I tillegg så ligger fastlønn noe høyt på grunn av manglende lønnskompensasjon for sentralt lønnsoppgjør. Helsestasjonen administrerer også husmorvikartjenesten som budsjettmessig ligger under Hjemmetjenesten (2541- BPO til hjemmeboende). Regnskapet ligger an til å gå i balanse med 65,9 prosent samlet forbruk. Samlet sett ligger tjenesteområdene som sorterer under Helsestasjonen an til å gå i balanse. Tjenesteområde 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede: Tjenesteområdet har samlet et forbruk på 58,2 prosent etter 3 kvartal mot 57,9 på samme tid i fjor. Tjenesteområdet ligger i år samlet sett an til et mindreforbruk på kr ,-. Dette skyldes høyere inntekter enn budsjettert samt at regnskapsjustering for matutgifter knyttet til dagsenterdrift kun utføres hvert halvår. Utbetaling på i tilskudd til LHL-dagsenter i 2012 er foretatt. Tono aktivitetssenter og støttekontakt til funksjonshemmede ligger an til et merforbruk på ,- mot varslet i balanse etter 2. kvartal. Det er lavere forbruk enn budsjettert på fastlønn på grunn av ubesatt 20 prosent stilling. Grunnen til merforbruket er økt forbruk av støttekontakt. Her er rammen brukt opp etter 3. kvartal. I tillegg utgifter til Modum ASVO som ikke var budsjettert. Støttekontaktvirksomhet og dagsenterdrift i psykiatritjenesten ligger an til å gå i balanse. Ambulerende vaktmester, inkl trygghetsalarmer ligger an til å gå i balanse. Matombringing ligger an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-, på grunn av økte egenandeler i Dette er justert i budsjett Vask av tøy for hjemmeboende. Regnskap ses i sammenheng med regnskap for vaskeriet på Sigdalsheimen. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,-, på grunn av økt aktivitet og økte egenandeler fra Dette er justert i budsjett Drift av bussen ved Sigdalsheimen ligger an til balanse Dagsenteret på Sigdalsheimen ligger an til mindreforbruk på kr ,-, på grunn av økte egenandeler i Dette er justert i budsjett Dagsentertilbudet tilrettelagt for personer med demens ligger an til mindreforbruk på ,-, på grunn av økte egenandeler i Dette er justert i budsjett Dagsenter på Eggedal Eldresenter forventes å gå i balanse. Økte egenandeler har liten effekt da det er få brukere som betaler egenandel. Beboere på Eldresenteret betaler ikke for selve dagsenteroppholdet. Tjenesteområde 2410 Legetjenester: Forbruket er på 80,5 prosent etter 3. kvartal 2012, mot 82,3 prosent på samme tid i fjor. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 99 prosent periodisert fastlønn og 66 prosent på variabel SIDE: 461

29 Sak 113/12 lønn (ikke periodisert) og 99 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Forbruket etter 3. kvartal er noe høyt, men dette skyldes hovedsakelig manglende inntekter. Dette er inntekter som vil komme. Legetjenestene ligger samlet an til balanse. Tjenesteområde 2411 Fysioterapitjenester: Forbruk på 76 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 101 prosent periodisert fastlønn og 85 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 84 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Fastlønnstilskudd for 2 halvår er ikke inntektsført. Forventes å gå i balanse. Tjenesteområde 2420 Sosialrådgivning og veiledning. Forbruk på 86,8 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 84 prosent periodisert fastlønn og 196 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 123 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområde 2430 Tilbud til personer med rusproblemer. Forbruk på 7,9 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 0 prosent periodisert fastlønn og -38 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 433 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til mindreforbruk da lønnen har blitt ført på et annet tjenesteområde. Mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Forbruk på lønn innen sosiale tjenester er lavt totalt sett på grunn at det ikke har blitt satt inn vikar for langtidsfravær fullt ut. Barnevern Barnevernstjenesten samlet har etter 3. kvartal 2012 et forbruk på 98,3 prosent. Forventet merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområde 2440 Barneverntjenesten Forbruket er på 67,7 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 69 prosent periodisert fastlønn og 114 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 188 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Grunnen til den relativt lave prosenten i år er at de øremerkede statlige midlene for styrking med en stilling er bokført i helhet på første halvår og dette er et høyere beløp enn budsjettert. I tillegg har det har kommet inn sykelønnsrefusjon som ikke var budsjettert. Det er fortsatt utgifter til advokatbistand i forbindelse med behandling i fylkesnemnda og til konsulenthjelp. Ligger an til noen merutgifter. På grunn av endringer i organiseringen fra og med andre halvår, er det reduserte lønnsutgifter, derfor ligger tjenesteområdet an til mindreforbruk i størrelsesorden ,- forutsatt at dagens aktivitetsnivå ikke øker. Tjenesteområde 2510 Barneverntiltak i familien Forbruket er på 110,9 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal 2012, Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 45 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 215 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområdet 2520 Barneverntiltak utenfor familien Forbruket er på 113,9 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 86 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 202 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Tjenesteområdet fikk tilført kr ,- i løpet av året. Dette er midler som følger en tjeneste som barnevern har overtatt fra TTF. SIDE: 462

30 Sak 113/12 Merforbruket skyldes hovedsaklig fem nye plasseringer fjerde kvartal 2011, som fortsetter i En ny plassering ble foretatt første halvår, og ytterligere en i august. Plasseringer medfører relativt store kostnader. Det har i tillegg vært kostnader til 2 rettssaker i løpet av høsten. Dette er kostnader som ikke var budsjettert. Antyder et merforbruk på kr ,- for Dette er en uviss størrelse per nå. Tjenesteområde 2531 BPO (bistand, pleie, omsorg) Sigdalsheimen: Sigdalsheimen har et forbruk på 79,1 prosent etter 3. kvartal mot 71,6 prosent på samme tid i fjor..jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 115 prosent periodisert fastlønn og 68 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 58 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Tjenesteområdet viser per nå et for høyt forbruk. Beregnet merforbruk til sammen kr ,- ut i fra dagens aktivitetsnivå. Dette skyldes i all hovedsak manglende lønnskompensasjon. Den manglende kompensasjonen var ikke kjent før etter 3. kvartal. Reell/forventet lønnskompensasjon er 2,27 prosent, mens det er gitt kun 0,48 prosent. Dette gir store utslag for Sigdalsheimen som har betydelige lønnsutgifter. Virksomheten må i siste kvartal styre etter strenge sparetiltak for å begrense merforbruket. Sigdalsheimen Pleie. Budsjettet er justert/økt med kr ,- ( eldremilliarden ) i 3 kvartal. Til tross for dette er det et forventet merforbruk i størrelsesorden på grunn av manglende lønnskompensasjon. En vil forsøke å begrense merforbruket så mye som faglig forsvarlighet tillater ved å spare på vikarinnleie. Inntektene for oppholdsbetaling er noe høyere enn budsjettert, ca ,-. Uten dette ville merforbruket vært tilsvarende høyere. Inntektene er justert i budsjett Sigdalsheimen Kjøkken. Til tross for manglende lønnskompensasjon forventes balanse. Sigdalsheimen Renhold. Ligger an til merforbruk på kr ,-, på grunn av manglende lønnskompensasjon, samt utskifting av tørketrommel og nødvendige reparasjoner av utstyr på vaskeriet. Høyt prosentvis forbruk på dette området må ses i sammenheng med lavt prosentvis forbruk under bygget Sigdalsheimen. Sigdalsheimen Trivselsassistenter. Det er ikke inntekstført kr ,- på dette området per nå, gjøres ved regnskapsavslutning. Dekkes av gavemidler. Utskrivningsklare pasienter. I henhold til nye retningslinjer i Kostra budsjettjusteres kr knyttet til utskrivningsklare pasienter fra tjenesteområde 2550 Samhandlingsreformen til dette tjenesteområdet. Forbruket her på 41,6 prosent. Dette er lønn til pasientkoordinator, 60 prosent stilling Vi har ikke hatt overliggere fra sykehuset per nå. Antatt mindreforbruk i 2012 på kr ,-. Disse midlene styrker Sigdalsheimens ramme fra 2013 og finansierer økte utgifter i forbindelse med tidlig utskrivning av pasienter. Budsjettet er justert for dette. Tjenesteområde 2532 Bjørkekvisten barne- og avlastningsbolig: Forbruket er på 33,2 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal Jfr tabellene over er forbruket etter 3 kvartal på 29 prosent periodisert fastlønn, 31 prosent ikke periodisert variabel lønn og -25 på andre utgifter. Området lå an til et mindreforbruk på kr ,- SIDE: 463

31 Sak 113/12 etter 2 kvartal på grunn av endringer i tjenesteomfang, og kr ,- ble av den grunn overført barnevern. Området var da beregnet fortsatt med et mindreforbruk på kr ,-. Dette stemmer også etter 3 kvartal. Tjenesteområde 2540 BPO til hjemmeboende funksjonshemmede: Forbruket er på 118,9 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal Jfr tabellene over er forbruket etter 3. kvartal er på 105 prosent periodisert fastlønn, 81 prosent ikke periodisert variabel lønn og -165 prosent på andre utgifter. Sistnevnte prosent skyldes statstilskuddet, som ikke kommer inn før ved årets slutt. Området består av Bjørkealleen bofellesskap, Thorrud bolig, kjøp av tjenester fra annen kommune, privat avlastning, omsorgslønn og BPA (brukerstyrt personlig assistent). Området ble etter andre kvartal rapportert med et samlet forventet mindreforbruk på kr ,-. Dette er nå endret til et forventet samlet merforbruk på kr ,-. En tjeneste er overført fra barneboligen i løpet av året, og må sees i sammenheng med mindreforbruk der. I tillegg er det to faktorer som kan forklare dette store utslaget. 1: Området er på grunn av manglende midler ikke tilført noen midler til dekning av reguleringspremien til KLP slik det er gjort alle tidligere år og som også inntekten er beregnet etter. 2: Området har ikke fått noen kompensasjon for lønnsøkning overhode, verken på kommunalt finansierte stillinger eller på den delen som blir dekt av statstilskudd. Dette er faktorer som en ikke kjente til ved halvårsregnskapet, og som utgjør kr ,- som en da ikke har dekning for på området. Grunnen til at merforbruket ikke forventes enda høyere er at en påregner en økt inntekt i statstilskudd i forhold til budsjettert med kr ,-. Omsorgslønn Ligger an til et merforbruk på kr ,- mot kr ,- varslet etter 2 kvartal grunnet nye vedtak og reguleringspremie til KLP som ikke er kompensert. Bjørkealleen bofellesskap, Thorrud bolig, kjøp av tjenester fra annen kommune og privat avlastning Området lå an til et mindreforbruk på kr ,- etter 2 kvartal. På grunn av faktorene beskrevet innledningsvis på området er dette nå endret til å ligge an til et merforbruk på kr ,-. Ikke dekt reguleringspremie utgjør kr ,- på dette området i tillegg til ingen kompensasjon for lønnsøkning som skulle vært dekt med 65 prosent. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Området ligger an til et merforbruk på kr ,- som varslet etter 2 kvartal grunnet lavere statstilskudd enn forventet i tillegg til ingen kompensasjon for lønnsøkning som skulle vært dekt med 80,3 prosent på området og reguleringspremie. Tjenesteområde 2541 Hjemmetjenester: Tjenesten har et samlet forbruk på 75,07 prosent etter 3. kvartal. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 105 prosent periodisert fastlønn og 74 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 78 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Samlet sett ligger hjemmetjenestene an til å ende opp med balanse. Virksomheten har i utgangspunktet stramme rammer for vikarinnleie og styrer kontinuerlig etter sparetiltak så langt det er faglig forsvarlig. Leiebilene Ligger an til merforbruk i størrelsesorden kr ,- siden det har vært økt behov for SIDE: 464

32 Sak 113/12 tjenestebiler. Dekkes innenfor rammen. Dette er justert i budsjett Husmorvikar Forbruk på 65,9 prosent og ligger an til å gå i balanse. Avdeling for psykiatritjenester Psykiatritjenesten ligger an til et merforbruk på rundt kr til ,- Årsaken til dette er i hovedsak at refusjon sykelønn ikke er innfridd. Refusjon sykelønn er korrigert for budsjett 2013 Hjemmesykepleie/ Hjemmehjelp/ Hjemmetjenestene i omsorgsboligene Prestfosstun og Eggedal Eldresenter Går samlet sett med et lite mindreforbruk i størrelsesorden kr ,- mot varslet merforbruk etter 2. kvartal på inntil kr ,-. Dette skyldes at vikarbruken totalt sett har vært lavere enn forventet både gjennom sommeren og særlig i 3. kvartal. I tillegg har det vært langtidssykefravær i ledelsen der det ikke har vært leid inn vikar. Dette medfører inntekter uten tilsvarende utgift. Hjemmesykepleien har merforbruk i forbindelse med vikarinnleie, men dette dekkes inn ved mindreforbruk på hjemmehjelpstjenesten. Tjenesteområde 2550 Samhandlingsreformen. Har hittil bestått av to tjenester: Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Forbruket totalt sett etter 1 halvår er på 90 prosent. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 115 prosent periodisert fastlønn og 87 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 91 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Budsjettjustering av kr knyttet til utskrivningsklare pasienter vil skje i oktober Dette er i henhold til nye retningslinjer i Kostra. Merforbruk i 2012 kr ,-. Kommunal medfinansiering. Årsaken til at kostnader knyttet til samhandlingsreformen ligger noe høyt er kommunal medfinansiering der vi fikk en statlig overføring basert på første tertial 2011, mens fakturagrunnlaget (a konto) baserer seg på forbruk i Denne måten å beregne på slo negativt ut for Sigdal i størrelsesorden kr ,-. Det er lagt opp til at a konto beløpene for kommunal medfinansiering skal korrigeres tertialt i forhold til virkelig forbruk. Dette er ikke gjort per Vi er derfor underbudsjettert i forhold til a konto grunnlaget. Det månedlige akontobeløpet er imidlertid redusert fra og med august med kr ,-. Fraskrevet vil vi dermed få et merforbruk på nærmere kr ,-. Vi skal kun betale for reelt bruk, men dette kommer oss til gode først etter avregning i juni Statistikk så langt viser at Sigdals reelle bruk av tjenesten i første halvår lå under akontoberegningene. Mens det i juli og august har oversteget akontoberegningene. Et eventuelt merforbruk eller mindreforbruk vil først påvirke neste års regnskap. Uviss størrelse per nå. Tjenesteområde 2611 Botilbud Sigdalsheimen: Forbruket er på 66 prosent etter 3. kvartal. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 103 prosent periodisert fastlønn og 45 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 67 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Lavt prosentvis forbruk på dette området må ses i sammenheng med høyt prosentvis forbruk under renhold/drift Sigdalsheimen. Forventet reelt merforbruk i størrelsesorden kr ,- på grunn av manglende lønnskompensasjon og ekstraordinære kostnader knyttet til ventilasjonsanlegget. Energikostnadene ligger så langt i henhold til budsjett. SIDE: 465

33 Sak 113/12 Tjenesteområde 2612 Botilbud Bjørkekvisten: Forbruk etter 3 kvartal: 38,4 prosent. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,- grunnet lavere energiutgifter. Varslet i balanse etter 2. kvartal. Tjenesteområde 2650 Kommunalt disponerte boliger: Gjelder drift av alle omsorgsboliger i Helse og sosial, samt drift av Tono aktivitetssenter. Inkl. lønnsutgifter til renhold- og vedlikeholdspersonell. Kommunen disponerer totalt 65 omsorgsboliger, hvorav 9 boliger i Sigdal borettslag som kommunen ikke eier. Boligene fordeler seg slik: Bjørkealleen 6 boliger (mot tidligere 5) Thorrud bolig 2 boliger Prestfosstunet ved Sigdalsheimen 17 boliger Sigdal borettslag, Prestfoss 10 boliger, hvorav kommunen eier en. Aldersboliger Eggedal 2 boliger Eggedal eldresenter 21 boliger Aldersboliger Prestfoss 7 boliger (4 småhus, Nordboligen og to leiligheter i underetasjen på Tannklinikken) Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 98,14 prosent og ligger an til balanse. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 84 prosent periodisert fastlønn og 37 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 81 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Tono aktivitetssenter: Forbruk etter 3 kvartal: 35,8 prosent. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,- grunnet lavere energiutgifter mot i balanse etter 2. kvartal. Bjørkealleen: Forbruk etter 3. kvartal: 277,7 prosent. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,- mot i balanse etter 2. kvartal. Thorrud bolig: Forbruk etter 3. kvartal: 183,6 prosent. Ligger an til balanse mot varslet merforbruk på kr ,- etter 2. kvartal grunnet økte husleieinntekter. Omsorgsboligene ved Prestfosstunet, Eggedal Eldresenter samt aldersboligene i Prestfoss og i Eggedal ligger samlet sett an til et merforbruk på ca kr ,-. Skyldes i hovedsak kommunale avgifter ved Eldresenteret, samt beising av Eldresenter, utført i 2011, men faktura kom først i Effekten av husleieøkningen med 10 prosent merkes allerede. Tjenesteområde 2750 Introduksjonsordning flyktninger / Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 83,42 prosent. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 5 prosent periodisert fastlønn og 119 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 77 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter Også i år vil vi få et mindreforbruk på introduksjonsordning flyktninger selv om det normalt skjer mer med denne budsjettposten mot slutten av året. Eventuelt underforbruk avsettes til fond ved regnskapsavslutningen. Tjenesteområde 2760 Kvalifiseringsprogrammet SIDE: 466

34 Sak 113/12 Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 24,11 prosent. Jfr tabellene (over) så har tjenesteområdet et totalforbruk på 24 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 0 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter Forbruket totalt for dette området er langt under budsjett/statlig tilskudd. Dette kommer av at aktiviteten på området har vært mindre enn det var forventet når tildeling av midler skjedde. Det har vært et lite antall søkere til programmet. Noe som forklarer mindreforbruket. Målet er å kunne sette større fokus på programmet utover i Mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområde 2810 Økonomisk sosialhjelp Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 61 prosent. Her ligger det an til et mindreforbruk på rundt kr Da det har vist seg tidligere at forbruket er noe høyere i siste kvartal enn ellers i året. Tjenesteområde 2830 Bistand til etablering og opprettholdelse egen bolig Utbetalt tilskudd dekkes opp av mottatt øremerka tilskudd fra Husbanken ved regnskapsavslutningen og tjenesteområdet vil være i balanse. Tjenesteområde 8500 Statstilskudd flyktninger. Totalt er forbruket etter 3. kvartal på 98 prosent. Ses sammen med tjensteområde 2750 Introduksjonsordning flyktninger. Oversikt over bundne driftsfond Helse og sosial: Arbeidsstuer: Følgende konti disponeres av administrasjonen i Helse og sosial: Balansekonto Kontonavn Arbeidsstue Sigdalsheimen Saldo per Saldo per Øremerket Drift/aktiviteter dagsenter/arbeidsstue Arbeidsstue Eggedal Eldresenter Drift/aktiviteter dagsenter/arbeidsstue SUM Gavemidler: Følgende gavekonti disponeres av administrasjonen i Helse og sosial: Balansekonto Kontonavn Saldo per Saldo per Øremerket Sigdalsheimen tilfeldige gaver Hjemmesykepleien gavekonto Sigdalsheimen Hjemmesykepleien SIDE: 467

35 Sak 113/ Prestfosstun gavekonto Gave Lillian Hagavold Personalet Sigdalsh/hjemmetj Eggedal Eldresenter v/styret Prestfosstun Lindrende enhet Personalet Eggedal Eldresenter Gave Ellen Skålen Eggedal Eldresenter Gavekonto Bjørkealleen Bjørkealleen SUM Følgende konti disponeres av hovedutvalget i Helse og sosial: Balansekont o Kontonavn Gave Flaget & Flaget Saldo per Saldo per Gave I. Ravnås Øremerket *Utbygging Sigdalsheimen (økt kapasitet) *Gave fra Sigdalsheimen Gave Søskene Båsum *Sigdalsheimen Gave Olaus Ness Gave Ovestad Gave Helge Båsum *Utsmykking, buss, vin osv til Sigdalsheimen *Gave Retningslinje: Kun bruke renter. Oppr gavebeløp skal stå urørt. Skal brukes innen Pleie og Omsorg. Brukes til trivselsassistentordning en *Sigdalsheimen, ansatte og pasienter SUM Øvrige midler som er avsatt til bundne driftsfond: SIDE: 468

36 Sak 113/12 Balanse konto Bundne drifts fond: Øremerket følgende: Saldo per Saldo pr Statstilskudd flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet helse/sosial Frisklivssentral fysioterapi Helse og livsstil Barnevern - kompetanseheving Prosjekter med egne bevilgninger pr : Prosjekter som pågår: SUM Prosjekt (tidligere 901): Oppussing/rehabilitering og utvendig maling av aldersboliger og skifte taket over kantina og taket i aldersboliger. Skifte av asbesttak på garasje og stabbur Innvilget beløp kr ,-. Arbeidene pågår fortsatt. Det er skiftet tak på 3 boliger. 1 bolig gjenstår. Beising og utvendig oppussing utover dette gjenstår. Utskifting av tak gjøres av egne ansatte, i utgangspunktet ett i året. Status på prosjektet er at det per gjenstår kr i prosjektet. Sommeren/høsten 2012 har det blitt gjort utbedringer innvendig i bolig nr 6. Kostnadene har blitt belastet dette prosjektet. Kostnadsoverslag kr ,- (ikke avsluttet per september 2012). Gjenstående ca ,-. Branndør mellom felles oppholdsrom og gang i Prestfosstun. Her må man gjøre tiltak i forhold til brannvernkrav. Døra går feil vei og har ikke påmontert automatisk lukkemekanisme. Pålegg. Jobben må utføres av fagpersonell. Estimat kr ,-. Utføres høsten Kostnader er ikke påløpt per Åpne brannvegg/sette inn ny branndør på Rehabiliteringsavdelingen inn til aktivitetsstua på Sigdalsheimen, samt lage kontorplass til aktivitør. Dette for å gjøre aktivitetsstua mer egnet til sitt bruk, som også innbefatter trening med fysioterapeut. Aktivitør har akutt behov for en skjermet kontorplass. Budsjett: kr ,-. Er igangsatt, men blir ikke ferdigstilt i Kostnader er ikke påløpt per Prosjekt Utredning utvidelse Sigdalsheimen. Skisser nytt inngangsparti/heis Sigdalsheimen. Totalt er det bevilget kr ,-. Prosjektet ble startet i 2010 og pågår fremdeles. Resterende midler per : kr ,-. Høsten 2012 ble skissene for potensiell utvidelse av Sigdalsheimen oppdatert og sak lagt fram for politisk behandling i råd og utvalg. Sluttbehandling i kommunestyret den Kostnad for skisser og rådgivning ca ,-. Resterende på prosjektet ca kr ,-. Prosjekt Heis Sigdalsheimen og nytt inngangsparti. Prosjektramme kr ,- (eks mva). Kr ,- (inkl mva) Andel tilskudd: inntil ,-. Det opptas lån for opptil kr ,-. Dersom prosjektkostnadene blir lavere enn ,-, vil tilskuddet fra Husbanken reduseres prosentvis slik at denne hele tiden dekker 40 prosent. Heisen på Sigdalsheimen ble skiftet ut sommeren Påløpt hittil: kr Gjenstående beløp: kr ,-. Brukes nå til ny hovedinngang. Ferdigstillelse ila SIDE: 469

37 Sak 113/12 Prosjekt Omsorgsboliger i Prestfoss: Arbeidsgruppe er etablert for arbeidet med omsorgsboliger. For detaljer, se egne saker. Gjennomføres som totalentreprise under ledelse av Hobbelstad og Rønning AS. Kommunen har engasjert ekstern byggeleder Raddum Prosjekt AS for oppfølging av prosjektet på kommunens vegne. Arkivsak 12/ Ferdigstillelse april Uteområdene vil bli opparbeidet våren Prosjektramma er kr ,- (ekskl. mva). Finansiering ved investeringstilskudd fra Husbanken. Det resterende dekkes av lån. Opptak av lån opptil kr ,- er godkjent av kommunestyret. Framdrift går i henhold til planen. Det samme gjelder i forhold til økonomi. 5 Næring og drift Planområde 5 ser ut til å gå mot et merforbruk totalt. Vi ser at følgende årsaker legger grunnlag for resultatet: - Dobbeltvakter på veterinærordningen. - Kostnader ved etablering av planregister og opprydding av planer. - Lavere inntekter på gebyrer innen reguleringsplaner, byggesak og oppmåling. - Bruk av ekstra personell for å nå mål om å ha ryddet opp i gamle saker. - Uværet Frida har gitt kommunen betydelige utgifter som det ikke er tatt høyde for. - Det har vært ekstraordinære utgifter i forhold til Nerstad renseanlegg. - Innen området slam ser vi at tjenesten er underbudsjettert på avgiftsnivå. Oppsummert ligger prognosen for planområdet an til et merforbruk på om lag 2 millioner kroner. Dette er en forbedring på 1,7 millioner fra foregående år, og det er i alt vesentlig gjenstående utfordringer knyttet til selvkostøkonomien. Dette avviket er det fremmet forslag om å lukke gjennom tiltak i budsjett for Rådmannen understreker imidlertid at det fortsatt er utfordringer knyttet til både metode og kompetanse på økonomiområdet for teknisk sektor og at det fortsatt er for stor usikkerhet knyttet til resultatprognoser og oppfølging. Det arbeides også med å lukke dette gapet. Vurdering: Nedenfor finnes resultat for de enkelte områder samt kommentar for de enkelte områder. Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Administrativ ledelse Administrasjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Plansaksbehandling (S) Bygge-delings-seksj (S) Kart og oppmåling (S) Bedriftsrenovasjon SIDE: 470

38 Sak 113/ Landbrukskontor Kommunale veier Beredskap mot brann Produksjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Miljøvern Sum Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Revidert 3.kvartal Funksjonsområde budsjett Politisk styring og 1000 kontrollorganer Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Administrativ ledelse Administrasjonslokaler Kommunalt disponerte boliger 3010 Plansaksbehandling (S) Bygge-delings-seksj (S) Kart og oppmåling (S) Næringstiltak Landbrukskontor Kommunale veier Beredskap mot brann Produksjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Miljøvern Fiske- og viltforvaltning Sum Kommentarer i forhold til fast og variabel lønn m.m Politisk styring og kontrollorganer Det er flere møter i siste kvartal enn hva det er i de øvrige kvartalene. Vi anser at utgiftsnivået vil komme opp på budsjettert nivå Administrativ ledelse Det er personell som er i AFP ordning som faktureres innen funksjonsområdet. Dette fører til at vi får et merforbruk Administrasjonslokaler SIDE: 471

39 Sak 113/12 Funksjonen forventes å gå til budsjettet Kommunalt disponerte boliger Tjenesten ser ut til å få et mindreforbruk. Dette må ses i sammenheng med funksjonen Administrasjonslokaler Plansaksbehandling Det er innen området vært jobbet mye med å rydde opp i gamle saker i tillegg til å behandle nye saker. Det har vært bruk ekstratid for dette arbeidet Bygge- delings- seksjonering Innen funksjonen er det faste ansatte som har permisjon uten lønn. Disse er erstattet av personell som har vært lønnet av variabel lønn. En må her se fast og variabel lønn opp mot hverandre Kart og oppmåling Det kan se ut som tjenesten har brukt mye på variabel lønn. Det er særlig knyttet til utesesongen som det er behov for ekstrahjelp. Vi vil ikke ha utgifter på vikarer i siste kvartal. Vi anser derfor at funksjonen vil ende som budsjettert Bedriftsrenovasjon Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert Næringstiltak Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert Landbrukskontor Det er ingen store avvik på budsjettet for landbruk for kvartal Kommunale veier Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert Produksjon av vann Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert Distribusjon av vann Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert Avløpsrensing Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert Avløpsnett/ innsamling avløp Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert Tømming av slamavskillere, sept. Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert Renovasjon Funksjonen ser ut til å gå som budsjettert. SIDE: 472

40 Sak 113/ Miljøvern Kostnaden er knyttet til vannområde Simoa. Vi må se hele tjenesten under et. Inntekter er ført på andre nettoutgifter/-inntekter Frilufts- og utmarksområd. Tjenesten forventes å ha det forbruket som budsjettert Fiske- og viltforvaltning Tjenesten forventes å ha det forbruket som budsjettert. Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prose nt 3.kvartal Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferds tiltak Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Fellesutgifter Veterinær Kommunalt disponerte boliger Bist.etabl.oppretth.eg.bolig Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Plansaksbehandling (S) Bygge-delings-seksj (S) Kart og oppmåling (S) Bedriftsrenovasjon Næringstiltak Landbrukskontor Landbruksvikar Kommunale veier Kommunale veier, miljø Område skredsvigstatue Brannforebyggende tiltak Beredskap mot brann Produksjon av vann (S) Distribusjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Avl.nett/innsaml. Avl (S) SIDE: 473

41 Sak 113/ Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Avfallsbehandling (S) Miljøvern Frilufts- og utmarksområd Fiske- og viltforvaltning Sum Kommentarer til andre utgifter: 1000 Politisk styring og kontrollorganer Det ser ut til at funksjonen vil ha et forbruk som forventet i budsjettet Administrativ ledelse Det ser ut til at funksjonen vil ha et forbruk som forventet i budsjettet Personal/opplæring/velferdstiltak Det ser ut til at funksjonen vil ha et forbruk som forventet i budsjettet Administrasjonslokaler Dette funksjonsområdet omfatter både kommunehus, Borgerstua og helsestasjon bygget. I flg. regnskap for 3kv., ser vi så lang ut til å være i rute i forhold til budsjett Veterinær Avvik på veterinær som skyldes at det er gjennomført dobbeltvakter i oppsigelsestiden til en person i veterinærvaktordningen. Kostnadene med denne dobbeltvakten kan ikke påregnes å dekkes av statens refusjon, men forsøkes delt mellom de tre vertskommunene i Midtfylket Kommunalt disponerte boliger Tjenesten ser ut til å gå i henhold til budsjettet Plansaksbehandling Funksjonen har hatt sin andel av utgifter knyttet til kart, etablering av planregister og opprydding av planer. Videre er ikke inntjeningen på det nivå som forventet i budsjettet. Det er ikke vedtatt det gebyrnivået som skal til for å komme på selvkost Bygge- delings- seksjonering Funksjonen har hatt sin andel av utgifter knyttet til kart, etablering av planregister og opprydding av planer. Videre er ikke inntjeningen på det nivå som forventet i budsjettet Kart og oppmåling Funksjonen har hatt sin andel av utgifter knyttet til kart, etablering av planregister og opprydding av planer. Videre er ikke inntjeningen på det nivå som forventet i budsjettet. Det er gjort noe innkjøp av utstyr for å effektivisere arbeid ute i marka. SIDE: 474

42 Sak 113/ Bedriftsrenovasjon Inntektene er kommet inn for hele året, men det gjenstår fortsatt driftsutgifter for resten av året Næringstiltak Funksjonen ser ut å gå som budsjettert Landbrukskontor Det er ingen store avvik på budsjettet for landbruk for kvartal Kommunale veier Sigdal kommune hadde utgifter i størrelsesorden kr ,- i kjølevannet av Frida i august. Disse utgiftene er ikke medtatt i regnskapet for 3kv Kommunale veier, miljø Gatelys. Denne funksjonen forventes å gå til budsjettet Beredskap mot brann Tjenesten dekkes av Drammensregionens brannvesen IKS. Midler overføres i tråd med selskapsavtalen Produksjon av vann Tjenesteområdet ser ut til å gå som budsjettert Distribusjon av vann Tjenesteområdet ser ut til å gå som budsjettert Avløpsrensing Dette tjenesteområdet går i minus for inneværende år p.g.a.uforutsette omgjøringer v/nerstad RA Avløpsnett/ innsamling avløp 3540 Tømming av slamavskillere, sept. Tømming av slamavskillere: Dette tjenesteområdet forventes også i inneværende år å gå med underskudd. Avgiftene er derfor foreslått øket med 30% for Disse to områdene må ses i sammenheng Renovasjon Samtlige inntekter på dette tjenesteområdet er ført i regnskapet. Det gjenstår kun driftsutgifter resten av året og det forventes ikke overskridelser Avfallsbehandling Dette tjenesteområdet omfatter behandling av avfall. 45% forbruk pr. 3kv., skyldes i hovedsak etterslep på fakturering fra Kleivi forbrenningsanlegg Miljøvern Kostnader knyttes til vannområde Simoa. Funksjonen er i rute. SIDE: 475

43 Sak 113/ Frilufts- og utmarksområd. Her vil det refunderes midler på slutten av året. Funksjonen er i rute Fiske- og viltforvaltning Her vil det refunderes midler på slutten av året. Funksjonen er i rute. 6 Sigdal kirkelige fellesråd Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde 3.kvartal 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvartal Kirkelig fellesråd Kirkegårder Sum Kirkelig fellesråd har fått overført tilskudd på kr ,- pr 3. kvartal Kompensasjon for netto reguleringspremie og 0,48 prosent i lønnsvekst er beregnet til kr ,- og blir overført i 4. kvartal. Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport 3. kvartal 2012 for Sigdal kommune tas til orientering Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 21/12 den Behandling: Rådammens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak: Regnskapsrapport 3. kvartal 2012 for Sigdal kommune tas til orientering Formannskapet behandlet saksnr. 73/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Regnskapsrapport 3. kvartal 2012 for Sigdal kommune tas til orientering Kommunestyret behandlet saksnr. 113/12 den Behandling: Formannskapets forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 3. januar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Økonomiavdelingen, her SIDE: 476

44 Sak 114/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 94/13 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Nataliya Malyna Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-12/65 Kommunestyret KS-12/114 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETTJUSTERING 2012 JUSTERING AV ØKONOMIPLAN Kommunestyrets vedtak: 1. Restbevilgning fra 2011 skal overføres til 2012 på kr ,-, finansierig ubrukte lånemidler. Restbevilgning til investeringsprosjekter på kr ,- skal overføres til år Budsjett for 2012 skal justeres ned og budsjett for 2013 skal oppjusteres tilsvarende. Budsjettjusteringer gjelder følgende: netto ubrukte lånemidler kr ,-, disposisjonsfond kr ,-, tilskudd kr ,-. 2. Mva kompensasjon for mva-utgifter i investeringsregnskapet på kr ,- skal overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. 3. Restbevilgning til driftsprosjekter på kr ,- skal overføres til år Budsjett for 2012 skal justeres ned og budsjett for 2013 skal oppjusteres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: disposisjonsfond kr , bundne driftsfond kr ,-, tilskudd kr ,-. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond. 4. Bevilgningen til Prosjektet Tilbygg Eggedal kapell trekkes tilbake. Låneopptak for investeringer i 2012 reduseres tilsvarende med kr ,-. 5. Urealisert tap på Grunnfondsbevis og Terra på kr ,- skal dekkes av Trillemarkafond. 6. Utbytte på Grunnfondsbevis og Terra utbytte på kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. Saken avgjøres av: Kommunestyret SIDE: 477

45 Sak 114/12 Saksutredning Bakgrunn: Pkt. 1. Investeringsbudsjettet og -regnskapet er ettårig og ikke årsuavhengig. Budsjettet for prosjekter skal vedtas hvert år i forhold til forventet årlig forbruk. Ubrukte midler derfor skal rebudsjetteres med et nytt vedtak. Pkt. 2. Kommunen har alltid hatt praksis å budsjettere alle investeringsprosjekter uten mvakostnader. Dvs. at mva-kompensasjon er regnet med i å finansiere mva-utgifter i investeringer. Regnskapsmessig føres mva-kompensasjon for investeringer i driftsregnskapet. For å dekke investerings mva-utgifter overføres mva-kompensasjonen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. For at det ikke vil oppstå store avvik mellom budsjett og regnskap skal det gjøres budsjettjustering. Kompensasjonen er anslått til å være ca mill kr. i Pkt. 3. Driftsprosjekter med egne bevilgninger ligger med total budsjettramma på kr ,- En del av prosjekter var ikke påbegynt i 2012, noen fikk endret fremdriftsplan. Restbevilgningen skal derfor overføres til 2013 som budsjettjustering i 2012 og Det er fem driftsprosjekter som ikke er ferdigstilt i 2012 og har finansiering av driftsmidler i Restbevilgningen skal avsettes til disposisjonsfond for bruk i senere år. Avsetningen stipulert til kr ,- Pkt. 4. Ved budsjettarbeid for budsjettår 2013 har kirkelige fellesråd informert rådmannen om at det ikke skal gjennomføres tilbygning til Eggedal kapell ila planperioden Derfor skal bevilgingen for 2012 på kr ,- trekkes tilbake og låneopptak for investeringer i 2012 reduseres med kr ,-. Pkt. 5. Etter finansrapport for 2. tertial var urealisert tap på Grunnfondsbevis og Terra utbytte på 0,7 mill. kr. Markedsverdi har gått opp i de siste månedene. Det er stor usikkerhet hvordan finansmarkedet skal utvikle seg til slutten av året. Urealisert tap anslått til kr ,- som skal dekkes av Trillemarkafond. Pkt. 6. Etter retningslinjer for buk av Trillemarkafondet, vedtatt av kommunestyret skal utbytte på plasseringer avsettes til Trillemarkafond for disponering i senere år. I 2012 har sum utbytte vært på kr ,- Vurdering: Til pkt. 1 (se tabell 1) Ved regnskapsavslutning i 2011 sto kr ,- igjen av ubrukte prosjektmidler. Disse skal overføres til Finansiering er ubrukte lånemidler. Anslått restbevilgning i 2012 på kr ,- skal overføres til neste år med følgende finansiering: LÅN: kr ,- DISPOSISJONS FOND: kr ,- TILSKUDD: kr ,- Til pkt. 3 (se tabell 2) Anslått restbevilgningen til driftsprosjekter på kr ,- skal overføres til neste år med følgende finansiering: SIDE: 478

46 Sak 114/12 DISPOSISJONS FOND: kr ,- BUNDNE DRIFTSFOND: kr ,- TILSKUDD: kr ,- DRIFTSMIDLER kr ,- Kr ,- er et antatt beløp som skal stå igjen ved årets slutt på prosjekter Etterisolering Thorrudbygget, Brannverntiltak og oppgradering planløsning, Spyling og rehab.hovedvannledninger, Forbedring av orgel Eggedal kirke, Utbedring bårerom og utv.maling Holmen kapell. Bevilgningen er gitt med dekning fra driftsmidler For at restbevilgningen skal brukes i senere år skal kr ,- avsettes til disposisjonsfond i TABELL 1: INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt Bev.år Prosjekt navn Budsjett vedtatt totalt pr Anslått brukt totalt pr Restmidl. fra 2011 Overføres til Elektronisk saksdistribusjon Edb skole Utbedring Nerstad skole Uteområde Nerstad skole TST Ungd.skole/Pr.samfunnshus nytt varmesystem Uteområde Prestfoss skole Utredning om utvidelse Sigdalsheimen Omsorgsboliger Prestfoss Planlegging nytt renseanlegg 2009 Eggedal Vannbehandlingsanlegg N.Eggedal Ledningskartverk Rehab.lednnett N. Eggedal Kjøp/instalering av vannmålere Opparbeiding boligtomter Boligfelt Eggedal (Fase I) Kommunale veier Kommunale veier Rabbenveien Tiltak slambehandling Utbedring Solumsmoen 2009 kapell Driftsbygning Holmen 2009 kirkegård Traktor Eggedal kirkegård Uthus Eggedal kirkegård Sum SIDE: 479

47 Sak 114/12 TABELL 2: DRIFTSPROSJEKTER Prosjekt Bev.år Prosjekt navn Budsjett vedtatt totalt pr Anslått brukt totalt pr Overføres til Edb-fellestjenester Kommunale kulturbygg Rehabilitering trygdeboliger, Sigd.hejmen Etterisolering Thorrudbygget Brannverntiltak og oppgradering planløsning Trafikksikkerhetstiltak Spyling og 2012 rehab.hovedvannledninger Oppfølging av tiltak i 2005 kommuneplanen Sentrumsutvikling Prestfoss Fosselandet, gangsti Regulering, Pr.sentrum Kartlegging av skiltebehov Utskifting av tak Eggedal kapell Flombelysning Eggedal kirke Forbedring av orgel Eggedal 2012 kirke Vanningsanlegg Holmen 2010 kirkegård Utbedring bårerom og utv.maling Holmen kapell Sum Rådmannens forslag til vedtak: 1. Restbevilgning fra 2011 skal overføres til 2012 på kr ,-, finansierig ubrukte lånemidler. Restbevilgning til investeringsprosjekter på kr ,- skal overføres til år Budsjett for 2012 skal justeres ned og budsjett for 2013 skal oppjusteres tilsvarende. Budsjettjusteringer gjelder følgende: netto ubrukte lånemidler kr ,-, disposisjonsfond kr ,-, tilskudd kr ,- 2. Mva kompensasjon for mva-utgifter i investeringsregnskapet på kr ,- skal overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. 3. Restbevilgning til driftsprosjekter på kr ,- skal overføres til år SIDE: 480

48 Sak 114/12 Budsjett for 2012 skal justeres ned og budsjett for 2013 skal oppjusteres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: disposisjonsfond kr , bundne driftsfond kr ,-, tilskudd kr ,-. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond. 4. Bevilgningen til Prosjektet Tilbygg Eggedal kapell trekkes tilbake. Låneopptak for investeringer i 2012 reduseres tilsvarende med kr ,-. 5. Urealisert tap på Grunnfondsbevis og Terra på kr ,- skal dekkes av Trillemarkafond. 6. Utbytte på Grunnfondsbevis og Terra utbytte på kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. Formannskapet behandlet saksnr. 65/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: 1. Restbevilgning fra 2011 skal overføres til 2012 på kr ,-, finansierig ubrukte lånemidler. Restbevilgning til investeringsprosjekter på kr ,- skal overføres til år Budsjett for 2012 skal justeres ned og budsjett for 2013 skal oppjusteres tilsvarende. Budsjettjusteringer gjelder følgende: netto ubrukte lånemidler kr ,-, disposisjonsfond kr ,-, tilskudd kr ,- 2. Mva kompensasjon for mva-utgifter i investeringsregnskapet på kr ,- skal overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. 3. Restbevilgning til driftsprosjekter på kr ,- skal overføres til år Budsjett for 2012 skal justeres ned og budsjett for 2013 skal oppjusteres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: disposisjonsfond kr , bundne driftsfond kr ,-, tilskudd kr ,-. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond. 4. Bevilgningen til Prosjektet Tilbygg Eggedal kapell trekkes tilbake. Låneopptak for investeringer i 2012 reduseres tilsvarende med kr ,-. 5. Urealisert tap på Grunnfondsbevis og Terra på kr ,- skal dekkes av Trillemarkafond. 6. Utbytte på Grunnfondsbevis og Terra utbytte på kr ,- skal avsettes til Trillemarkafond. Kommunestyret behandlet saksnr. 114/12 den Behandling: Formannskapets forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. SIDE: 481

49 Sak 114/12 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 3. januar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 482

50 Sak 115/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 95/13 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/39 Eldrerådet EL-12/14 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/19 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/33 Hovedutvalget for næring og drift ND-12/92 Ungdomsrådet UR-12/9 Arbeidsmiljøutvalget AM-12/15 Administrasjonsutvalget AD-12/22 Formannskapet FS-12/68 Kommunestyret KS-12/115 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM Kommunestyrets vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2013 gjelder høyeste tillatte satser Inntektsskatt for personlige skatteytere 11,6 prosent Formueskatt 0,7 prosent 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Barn født i 2010 telles for 1 plass høsthalvåret 2013, jf. brev fra Departementet. Satsene for kommunalt tilskudd i 2013 fastsettes til 95 %. Sigdal kommunes lokale forskrift for utbetaling av kommunalt tilskudd endres i henhold til vedtak. 4 Foreldrebetaling for SFO opprettholdes fra Egenandel for kulturskolen opprettholdes fra Rammetimetallet økes med fire timer 1190 timer pr uke på bakgrunn av økt timetall til Ny giv og innføring av nytt valgfag for 9.trinn. Eggedal og Prestfoss skole får status som fådelt skoler. Det vil si at skolene ikke blir opprettholdt med en klasse pr trinn. Skolene skal sammen med rådmannen videreføre arbeidet med å nå SIDE: 483

51 Sak 115/12 utviklingsmålene i Den gode skole. 7 Tilskuddet til registrerte trossamfunn settes til kr 382,- pr medlem for Økt pris pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine fra kr 80,- til kr 85,-. Prisen per middagsporsjon for besøkende økes fra kr 100,- til kr 120,- Økt pris pr grøtporsjon (lørdager) fra kr 35,- til kr 40,-. Beboerne på Eldresenteret får middag fra Eggedal Borgerstue på tirsdager, lørdager og søndager. Det samme gjelder brukere ved Dagsenteret på Eldresenteret på tirsdager. Dette er de dagene det ikke er utkjøring fra Sigdalsheimen. Omsorgsboligene i Prestfoss og dagsenteret i Prestfoss har imidlertid dette tilbudet fra kjøkkenet disse dagene (servering i kantine). Kommunen dekker mellomlegget per middagsporsjon per bruker, slik at egenbetalingen er lik uavhengig av bosted. Det er ikke middagstilbud på Eldresenteret på torsdager. Dette endres ikke. 9 Egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement, justeres/økes: Inntekt inntil 2 G kr 170,- pr. mnd. (maksbeløp/inntektstak) Inntekt 2 3 G kr 300,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 3 4 G kr 350,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 4 5 G kr 450,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) Inntekt over 5 G kr 550,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) G-beløpet (grunnbeløpet i folketrygden) følger statens satser. 1 G er per 1/ kr ,- kroner (økt fra ,- kroner). Inntektstak følger også statens sats. Hovedtyngden av hjemmehjelpmottakerene er minstepensjonister og kommer inn under inntektstaket. 10 Egenbetaling for ambulerende vaktmester økes fra kr. 100,- til kr. 105,- pr. påbegynte time. 11 Abonnement for trygghetsalarm økes fra kr. 125,- til kr 130,- per måned. De fleste av brukerne har også tjenesten hjemmehjelp og er minstepensjonister og kommer dermed inn under maksbeløpet på kr 170,- per mnd. Jf. inntektstak inntil 2 G. 12 Vederlag for opphold på Sigdalsheimen; langtidsopphold, tidsbegrenset opphold, samt dag og nattopphold følger av forskrift og statens satser. Tidsbegrenset opphold er for tiden kr 133,- pr. døgn. Dag og nattopphold er kr 70,- pr døgn. Avlastningsopphold er gratis. 13 Dagsenteropphold ved Sigdalsheimen, Eldresenteret og tilrettelagt dagsenter for personer med demens justeres/økes fra kr. 160,- til kr 175,- per gang. Oppholdet inkluderer middag, formiddagsmat/kaffe/kake, skyss og aktiviteter med aktivitør. Beboere på Eggedal Eldresenter betaler ikke for dagsenteropphold da dagsenteret er i deres felles oppholdsstue, jf SIDE: 484

52 Sak 115/12 kommunestyrevedtak i Egenbetalingen differensieres fortsatt: Dagsenteropphold uten skyss og middag ( grunnpris ) økes fra kr 50,- til kr 60,- Økt dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 160,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,-) Økt dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 190,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,- + skyss kr 30,-). Forlaget ble enstemmig vedtatt. 14 Dagsenteropphold ved Tono aktivitetssenter inkluderer lunsj og kaffe/ te. Kr 40,- (som før) 15 Egenbetaling for dagsenteropphold ved Sigdal aktivitetssenter, avdeling for psykisk helse videreføres med Kr. 20,- inkluderer kaffe og et varmt måltid. 16 Økt avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. 17 Økte avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Vaskeriet utfører ikke lenger vask av dyner, puter, filleryer og overmadrasser for private på grunn av redusert kapasitet. 18 Gebyrer for vann, avløp og renovasjon holdes uendret fra 2012 nivå 19 Gebyr for slamtømming økes med 30 prosent i tråd med presenterte prismatrise. 20 Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort beholdes uendret med kr 400,- for voksen elg, kr 230,- for elgkalv, kr 300,- for hjort og kr 180,- pr. hjortekalv. 24 Feiergebyrene holdes uendret fra 2012 nivå. Gebyrene for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i 2013 økes med kommunal deflator (3,0 prosent) i forhold til 2012 nivået og prisene legges inn i prislisten. Det vises til vedlegg for nærmere bakgrunn og priser i SIDE: 485

53 Sak 115/12 25 Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2013 vedtas. Det budsjetteres med utbetaling av utbytte fra Sigdal Energi i 2013 på kr ,- 26 Fullmakt til budsjettjustering: Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 27 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2013 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr budsjettdokument del I, pkt ) 28 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 29 Påslag til husbankrenta for Startlån settes til 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. 30 Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige låneopptak, til de tidspunkt som prosjektets fremdrift måtte tilsi, inntil en vedtatt ramme på kr ,-. 31 Budsjett for 2013 er lagt opp med et netto, korrigert driftsresultat, med prosjekter på kr ,-. Beløpet avsettes til disposisjonsfond. 32 I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling. 33 Kommunestyret ber rådmannen vurdere ekstraordinære strakstiltak som kan imøtekomme politiske forventninger om optimale rutiner og effektiv struktur for fakturering av kommunens utestående fordringer. 34 Kommunestyret ber rådmannen om at en utredning innen området felles barneverntjeneste fremlegges for politisk behandling innen utgangen av april Kommunestyret ber rådmannen fremlegge forslag til en oppdatert Senior Plan for ansatte i Sigdal kommune. Planen fremlegges for politisk SIDE: 486

54 Sak 115/12 behandling i første halvår Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av Vedrørende folkehelsekoordinator i Sigdal. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Kommunestyret ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal. 38 Egenandeler for frisklivsaktivitet settes til 300,- pr halvår (vår og høst), for hver enkelt aktivitet, unntatt brukere med frisklivsresept som kan delta på alle aktiviteter som tilbys i reseptperioden. 39 Hovedutvalget for Helse og Sosial har påpekt den ubalansen som ligger i barnevernets budsjett, med henvisning til «Tiltak det ikke er funnet rom for i budsjettrammen 2013» (Budsjettdokumentet del II s. 33). Hovedutvalget kan ikke se at det finnes noen løsning på denne utfordringen innenfor planområdets rammer. Det er understreket viktigheten av at dette behandles nærmere i videre budsjettarbeid i formannskap og kommunestyre. 40 Gjennomføring og planlegging av innført valgfag i ungdomsskolen vurderes på nytt, ved at man ser på hvordan nabokommunene Modum og Krødsherad gjennomfører dette. 41 Retningslinjer for bruk av Trillemarka fondet vedtatt av kommunestyret gjennomgås og justeres i tråd med Anne Margrethe Bugges intensjon om at gaven skulle brukes til beste for Sigdals befolkning. 42 I løpet av våren 2013 foretas en utredning av mulig utbygging av kunstgressbane på Kringstad gjennom et forprosjekt. En eventuell utbygging må skje i samarbeid mellom kommunen og idrettslaga der idretten binder seg til størst mulig dugnadsinnsats. 43 Kontrollutvalget bes om å foreta en forvaltningsrevisjon av barnevernet i løpet av Det tas initiativ overfor private grunneiere med tanke på å få i gang arbeid med nye boligfelt i nedre del av kommunen og i Prestfoss. I arbeidet vurderes et eventuelt samarbeid med private grunneiere om utbygging, jf. vedtak i kommunestyret ved budsjettbehandling i 2010 og Sak legges fram for kommunestyret 1. halvår Det settes i gang arbeid med et offensivt og framtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bl.a. være å SIDE: 487

55 Sak 115/12 gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet fram mot I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet (vedtatt ved budsjett for 2012, ingen rapportering er gitt til kommunestyret). Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett for 2013 med handlingsprogram/økonomiplan del I og del II. (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Årsmelding 2011 (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Regnskap og årsberetning 2011 (utsendt tidligere, evt. henvend sentralbord). Budsjett 2011 Sigdal energi. (ettersendes/omdeles i møte) Budsjettskjema 1a, 1b, 2a og 2b. Gebyrforslag 2013 for kart og oppmåling, reg.planer, byggesaker og utslipp. Gebyrregulativ teknisk sektor 2012 Underlag fra Drammensegionens brannvesen (DRBV) vedr feiergebyrer og behandling av fyrverkeri. Sigdal kirkelige fellesråd budsjett Uttalelse av fra Kommunalt foreldreutvalg. Uttalelse til budsjett 2013 fra Utdanningsforbundet i Sigdal Saksutredning Konklusjon: Det er forventet, ut i fra statsbudsjettet for 2013, at Sigdal kommunes frie inntekter vil utgjøre 197,1 millioner kroner. Holder vi andelen som er knyttet til innlemminger og korreksjoner utenfor, om lag ,- kroner, så er den nominelle veksten i frie inntekter på ca 10 millioner kroner. Dette innebærer at man kan opprettholde et tjenestenivå slik det ligger budsjettert og planlagt for inneværende driftsår. Det er imidlertid viktig å understreke at det i gjeldende budsjett ligger innsparingskrav som ikke fullt ut er realisert, og de respektive sektorene har fortsatt store utfordringer med å tilpasse seg de rådende rammer. Ved budsjettering for virksomhetsåret 2011 ble skatteanslaget betydelig nedjustert fra tidligere år. Dette viste seg å holde stikk. Disiplinen i dette har vært viktig for ikke å overvurdere inntektssiden, noe som ville gitt økte utfordringer i økonomistyringen. For 2013 har man lagt til grunn et nivå på knappe 93,8% av landsgjennomsnittet, noe som skulle innebære en skatteinngang på 83,5 millioner kroner. Inntektsutjevningen vil da i tilfelle utgjøre 2 millioner kroner. Det er på det rene at mye av veksten i frie inntekter for kommende års budsjett kommer som følge av forventet skattevekst, og det vil alltid knytte seg noe usikkerhet til denne faktoren. Bakgrunn og vurderinger: For Sigdal kommunes vedkommende har ubalansen mellom inntekter og utgifter, og dermed presset på resultatmarginen, vært betydelig over flere år. KS sluttførte høsten 2011 en studie på "Effektivisering i kommunene tiltak og resultater". Denne fastslår at fire av fem kommuner SIDE: 488

56 Sak 115/12 effektiviserer sin virksomhet for å håndtere en situasjon der krav og kostnader øker raskere enn inntektene. 48 prosent av kommunen hadde tallfestet sine innsparinger i budsjettet for 2010 til omlag 1,2 prosent av de samlede driftsinntektene. Samme dynamikk har gjort seg gjeldene i Sigdal kommune. I fjorårets budsjettfremlegg (for 2012) ble det i nærmere detalj vist at innsparingsutfordringen har akkumulert seg opp mot nærmere 2 prosent de siste årene. Generell finansiell uro har over tid forplantet seg som lavere avkastning hos pensjonsselskapene. Når avkastningen reduseres må reguleringspremien justeres for å opprettholde arbeidsgivernes fremtidige pensjonsforpliktelser. Dette har medført at kommunen må øke andelen midler låst til disse utgiftene i budsjetter og handlingsplan. I 2011 var det avsatt 7 millioner kroner til vekst i lønn og pensjon. I 2012 ble dette økt til 8 millioner, noe som har vist seg å ikke være tilstrekkelig for den utviklingen som er nevnt over. For 2013 er det derfor foreslått å sette av 9,5 millioner kroner til dette for ikke å få uforutsette utfordringer mot slutten av virksomhetsåret. Et annet element i kommunens utgifter er renteutgifter. Dette utgjør en betydelig andel av kommuneøkonomien, men rentene har som kjent holdt seg stabilt lave over noen år og ikke bidratt til å øke gapet mellom inntekter og utgifter de siste årene. Den økonomiske situasjonen i Europa og verden for øvrig er uoversiktlig og ustabil. Det er klare signaler på at rentene vil holde seg lave i noe lenger tid enn forventet for bare kort tid siden. Like fullt må kommunene ta inn over seg at nivåene er rekordlave, og at økte renteutgifter må legges inn i kommunenes langtidsplaner. I vedtatt budsjettet for inneværende år, 2012, ble det så satt et mål om å ende med 2 millioner kroner i netto korrigert driftsresultat. Det var i seg selv et svært krevende mål. Budsjettet gav umiddelbart konsekvenser på en rekke områder, konsekvenser som politisk har blitt behandlet kontinuerlig i gjennom året. Oppvekstsektoren med skoler og barnehager har påpekt utfordringene i egne møter med politisk ledelse, på samme måte som kirkelig fellesråd. Pleieog omsorgssektoren og sentral administrasjon har også gjennom utvalg, og formannskap fremmet saker, hvor politisk ledelse har drøftet konsekvensene av budsjettet som ble vedtatt høsten 2011 og tilhørende endringer. Allerede i selve budsjettbehandlingen ble det vedtatt opprettholdelse av et rammetimetall på 1186 i skolen (planområde 3). Videre har kommunestyret gjennom året behandlet og enstemmig vedtatt tilleggsbevilgninger til planområde 6 (kirken), planområde 2 (realistisk korrigering lønn og adm.) og planområde 4 (tilleggsbevilgning til Sigdalsheimen). I sum utgjør disse vedtakene drøyt 2,1 millioner kroner. Det er også behandlet egen sak på status for selvkostøkonomien i kommunen for om mulig også her å berede grunnen for bedre balanse mellom inntekter og utgifter. Rådmannens forslag til budsjett for 2013 innebærer et forsøk på å opprettholde tjenestenivået i tråd med det som er vedtatt med inneværende års korrigerte budsjett. Dilemmaet i dette er at å følge opp nylige vedtak i korrigert budsjett er å bryte med intensjonene i tidligere vedtak om å øke netto korrigert resultat. Rådmannen ser det imidlertid som mest naturlig at dette dilemmaet håndteres gjennom politisk behandling av budsjettforslaget. Resultatene estimert i økonomiplan for langtidsperioden ligger betydelig under det Fylkesmannen mener er forsvarlig. Netto driftsresultat på 3 prosent av sum driftsinntekter er et anbefalt nivå. Korrigerer vi for inntekter som føres i regnskapet knyttet til Trillemarkafondet (6 millioner) så er det faktiske resultatet på 0,3 prosent. SIDE: 489

57 Sak 115/12 Med utgangspunkt i fremlagt forslag oppfatter Rådmannen at man nå bygger på realistiske rammer for tjenestenivået. Dette er et kritisk fundament for eierskap til budsjett og planer ute i virksomhetene. Et slikt eierskap er igjen en forutsetning for videre arbeid med effektivisering og ytterlige innsparinger. Like fullt blir det viktig å understreke at hvis man med dagens virksomhet ikke synes å komme i balanse, og at kontinuerlig effektivisering og innsparing ikke gir tilstrekkelig effekt for å sikre nødvendige avsetninger, så står man igjen med to muligheter: a) Signifikante strukturelle endringer som gir en «ny» kostnadsstruktur på aktuelle tjenesteområder, og/eller b) Å ta i bruk til nå ikke benyttede inntektsmuligheter. Investeringer og prosjekter Sigdal har gjennomført betydelige løft over de senere årene, særlig innenfor oppvekstsektoren. Med fjorårets, og inneværende års vedtak, knyttet til omsorgsboliger, renseanlegg og oppgraderinger av veistrekninger så er det fortsatt betydelig aktivitet på investeringssiden. Nytt av året nå er først og fremst vedtaket om utbygging av Sigdalsheimen. Totalt ligger det nå inne prosjekter, tiltak og investeringer for 44,4 millioner kroner i planperioden fra 2013 til ,3 millioner av dette dreier seg om en utvidelse av Sigdalsheimen slik prosjektet nå ligger vedtatt. Alle beløp er uten merverdiavgift siden den blir refundert. Samlet låneportefølje var pr på kroner 232,7 millioner kroner, inklusive forskuttering til utbedring av vei. Netto lånegjeld pr innbygger er på kroner ,-, en stigning på 2.218,- pr innbygger eller drøye 9 prosent. Tilsvarende tall for kommunene i Buskerud samlet sett er på kr ,- For inneværende år (2012) er det budsjettert med netto behov for likvide midler til renter og avdrag på om lag 11,2 millioner kroner. I rådmannens forslag til budsjett for 2013 er det innarbeidet å utvide avdragstiden på aktuelle lån til 40 år for å frigjøre noe likviditet i tiden fremover. Dette er gjort for å kunne realisere prosjektet med utvidelse av Sigdalsheimen. Et slikt grep gir budsjetterte netto utgifter til renter og avdrag på 9 millioner kroner, noe som altså frigjør om lag 2,2 millioner kroner i 2013, og noe tilsvarende i Dette er midler som må skjermes og settes av til fremtidig drift av Sigdalsheimen, hvis det faktisk skal være mulig å starte drift i en utvidet institusjon i Det vises for øvrig til rådmannens forslag til budsjett del I i denne sammenheng, samt kommunestyrets behandling og saksutredning i sak KS12/96 for nærmere detaljer. Ser man bort fra prosjektet «Sigdalsheimen» utgjør øvrige investeringer 11.1 millioner kroner for 2013 tom Av dette er 2 millioner kroner satt av til tidligere prioriterte veiarbeider. Ut over dette kommer en lang rekke prosjekter og tiltak med egne bevilgninger utenfor planområdenes tildeling. Disse varierer i størrelse fra 20- til ,- kroner. Det vises til budsjettdokumentene del I & II for nærmere detaljer på dette. Startlån fra Husbanken Sigdal kommune forvalter startlån på ordinær måte innenfor Husbankens retningslinjer for dette. Rentevilkår på startlånet følger de rentevilkårene som Husbanken til enhver tid setter for disse lånene. Sigdal kommune har tidligere ikke benyttet muligheten som ligger i retningslinjene for startlån i kommunene til å legge til en rentemargin på 0,25 prosentpoeng til SIDE: 490

58 Sak 115/12 dekning av administrative kostnader med forvaltningen av disse lånene, samt eventuelle gebyr for faktiske utgifter. Rådmannen foreslår derfor for kommunestyret å vedta en slik rentemargin for videre forvaltning av startlån. Øvrige vurderinger på planområder Planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk Planområdet dekker godtgjøring til ordfører, varaordfører og medlemmer av kommunestyret og politiske utvalg oppnevnt av kommunestyret. Videre dekkes utgifter til sekretariatet for Kontrollutvalget og valgutgiftene under dette planområde. Planområde 1 er økt med de ordinære satsene for lønnsutvikling. Planområde ble styrket med kr for å dekke utgifter innen Barn- og unges kommunestyre. Ut over dette er det ingen endringer i rammen for planområdet. Planområde 2 Fellestjenester Planområdet omfatter sentraladministrasjonen med rådmannskontoret, økonomikontoret, edbdrift, sentralbord og post. Størsteparten av arbeidet som utføres innenfor dette planområdet er å betrakte som fellestjenester, interne og eksterne, som har betydning for hele kommuneorganisasjonen. Planområdets nettoramme er på kr ,- (kr ,-). Rammen er styrket med kr ,- som følger av underdekning av lønnsrelaterte kostnader i de senere år. Lønningskontor er styrket med i sum 0,4 årsverk. Dette ble gjort i en fase hvor det var helt kritisk å få ekstra ressurser i en overgangsfase knyttet til et nytt økonomisystem, samtidig som det var kritisk å sikre kontinuitet og kapasitet på sikt, innenfor lønnsbehandling i kommunen. Utover dette er planområdet styrket med kr ,-, et begrenset beløp, men som summerer seg av påplussing og reduksjoner i kostnader først og fremst som følge av reduserte av utgifter knyttet til gammelt økonomisystem, endringer i utgifter til skatteoppkrevertjenesten, revisjonshonorar, KS-kontingent og OU-midler. Planområde 3 Oppvekst og kultur Følgende er lagt til grunn for ramma for planområde 3 i 2013: Rammer vedtatt i budsjettbehandlingen Lønnskompensasjon for lønnsvekst våren 2012 totalt kr Prisjusteringer for omfattende driftsavtaler kr Rammeoverføringer fra statsbudsjettet kompensasjon for tilskudd til barnehagene, nytt valgfag for 9.trinn med halvårseffekt, nytt kulturskoletilbud i SFO kr Nye lokale føringer o MOT, kr o Innføring av FEIDE (felles ID i opplæring) kr Det er heller ikke for 2013 lagt inn prisjustering for driftskostnader som ikke er knyttet til faste avtaler i budsjettet til planområde 3. Innstramninger fra 2011 er dels videreført også i Det er lagt til fire årstimer på rammetimetallet med bakgrunn i at valgfag fra høsten 2013 skal tilbys ett nytt klassetrinn, og at ungdomsskolen vil iverksette Ny giv programmet. Til tross for disse øremerkede timene øker rammetimetallet, vil man også i 2013 vil få problemer med å opprettholde kvaliteten i SIDE: 491

59 Sak 115/12 skoletilbudet i Sigdal på 2011 nivå. Kvaliteten på tjenestene vil bli redusert både for elever som får ordinært skoletilbud og for elever med spesielle behov. Det er fortsatt ikke rom for å sette inn vikarer når undervisningpersonell er fraværende enten det er kurs eller kortere sykefravær. Alle undervisningstimene må benyttes til fastlagte timer. Aktivitetene i de ulike funksjonsområdene innen oppvekst er knyttet opp til lovpålagte tiltak mot rettigheter som innbyggerne i Sigdal har. Nåværende situasjonen i sektoren uten kompensasjon for betydelige deler av prisstigningen (eks. undervisningsmateriell, forbruksvarer etc.) vil kreve kontinuerlig vurdering av tiltak. Ytterlig nedbemanning og eventuelle reduksjoner i tjenestetilbud for befolkningen kan ikke utelukkes. Ved ytterlige kutt i sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1.-4 trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5.-7.trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster. Barnehageområdet: På bakgrunn av at de nasjonale satsene ikke forelå da budsjett for 2013 skulle være klart, ble det i budsjettforslaget for 2013 lagt inn en prisøkning tilsvarende 2011 til Budsjettforslaget er basert på stipulert barnegruppa pr 15/ og pr. 01/ De nye nasjonale satsene for 2013 ble gjort kjent for kommunen 2. november, og er noe høyere enn det vi la inn i fremlagt budsjettforslag. De nye satsene er for barn under 3 år kr og for barn under kr Satsene som ble stipulerte inn for 2013 var henholdsvis kr og kr På bakgrunn av ny informasjon om tilskuddsatsene for 2013, vil det bli en økt kostnad på kr på funksjon 2010 Barnehager. Det er vanskelig å se at dette kan legges inn innefor foreslått ramme for oppvekst. Rådmannens forslag til løsning, er at barn født i 2010 telles for 1 plass høsthalvåret 2013, slik Departementet legger opp til. Dette er ikke lagt inn i Sigdal kommunes lokale forskrift for utbetaling av kommunalt tilskudd, og vil dermed kreve at den kommunale forskriften endres når budsjettet vedtas. Rådmannens forslag til løsning vil medføre at barnehagen får en svært utfordrende økonomisk situasjon i Barnetallet går ned i enkelte av barnehagene, og dermed får de et generelt lavere tilskudd, samtidig som nevnte løsning reduserer tilskudd for barn født i Ved å redusere tilskuddet til barn født i 2010, vil det innebære at Sigdal kommune utbetaler mindre tilskudd enn det er lagt opp til i budsjettforslaget, det er ikke intensjonen. Sigdal kommune kan derfor velge å gi større tilskudd til barnehagene enn det de nasjonale satsene tilsier. Dersom kommunen øker tilskuddsatsene til 95 % for hele året, vil barnehagene få et større tilskudd som kompenserer noe for den reduksjonen det medfører at barn født 2010 ikke lenger utløser tilskudd for 2 plasser hele året. Det understrekes at Sigdal kommune med dette, og uavhengig av mulige løsninger, vil oppfylle forskrift om likeverdig behandling av private barnehager og deres tilskudd. Kultur Utfordringene for kultur er drifting/vedlikehold av idrettsanlegg og samfunnshus/svømmehall. Flere av disse byggene og anleggene trenger oppgradering. Aktiviteten på ungdomsklubben er opprettholdt med noe redusert åpningstid. Økningen i budsjettramma for kultur skyldes SIDE: 492

60 Sak 115/12 lønnreguleringer innenfor det enkelte tjenesteområdet. I tillegg kommer indeksregulering på tilskuddet til Kunstnerdalen kulturmuseum, andre trossamfunn og andre faste avtaler. Annen aktivitet, inklusiv tilskuddsordningene til frivillige lag og organisasjoner får i år en økning på kr Planområde 4 Helse- og sosialtjenester Rammen til Helse og sosial er styrket med lønnskompensasjon tilsvarende 4,65 prosent. I tillegg har planområdet fått tilleggsbevilgningen ( eldremilliarden ) som kom høsten 2010 og som ble bevilget av kommunestyret både i 2011 og 2012, innlemmet i sin ramme. Imidlertid har reell lønnsvekst vært 7,1 prosent, i kroner beløper dette seg til kr ,-. Da er endring i statstilskudd/ekstern finansiering av lønn trukket fra. Planområdet har imidlertid, på tross av utfordringen som ligger i forholdene nevnt over, allikevel fått innlemmet en god del tiltak som står listet opp under punkt ; Leasingbiler, økt husleie legesenter og driftstilskudd leger, serviceavtaler. Det er ikke lagt inn noe for nødnett, og kun lagt på prisdeflator på det som lå i 2012 for pasientskadeerstatning. I tillegg til å ha realistiske nivåer på de førstnevnte avtalene vil planområdet kunne opprettholde aktiviteten innenfor de fleste områder i planområdet og de har dekket gapet på 2,45 prosent fra kompensert lønn og hva de reelt har av lønnsforpliktelser til faste stillinger ved økte inntekter. En lignende inntektsvekst som den som nå er lagt inn for 2013, er urealistisk å legge inn for Barnevernets rammer er holdt på dagens nivå. Det er åpenbart at dette er for lavt, men det er vurdert mer hensiktsmessig å gjøre det slik på bakgrunn av et uavklart informasjonsgrunnlag og mulige endringer av organisering av tjenesten ila virksomhetsåret Ettersom planområdet ikke har fått kompensert fullt for lønnsøkningen innenfor rammen til Helse og sosial, ei heller for prisstigning, gir dette redusert handlingsrom. Vi tilstreber å ha en vedlikeholdspott i henhold til en vedlikeholdsplan slik at vi fortsatt har bygg å utøve tjenester i. Vi tilstreber å tilpasse vår organisasjon i forhold til de økonomiske rammene vi skal jobbe innenfor. Tjenesteområdet Helse og sosial har mange avtalefestede og lovpålagte ordninger. Disse har økt i omfang, blant annet fordi Staten overfører økt ansvar til kommunene, herunder samhandlingsreformen. Satsingen på å få flere inn på kvalifiseringsprogrammet videreføres. I 2011 ble det opprettet en engasjementsstilling for å jobbe målrettet med dette. Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Rammen holder til å videreføre alle dagens tjenestetilbud i virksomheten, samt tjenestenivå. Dette skyldes i stor grad økte inntekter fra husleie og egenbetalinger innenfor eget tjenesteområde. Lønnskompensasjonen på 4,65 prosent er for liten i forhold til reell lønnsvekst på virksomhetens områder. Det kan ikke forventes samme effekt av økte inntekter for budsjett 2014, da all forventet økning er budsjettert inn i Det har lenge vært varslet et presserende behov for økt grunnbemanning, samt for å utvide Sigdalsheimen med flere plasser. Behovet er ytterligere forsterket etter innføringen av samhandlingsreformen i Tilleggsbevilgningen som har vært gitt på bakgrunn av dette er nå lagt inn i rammen med kr ,- Det er nå også vedtatt at utvidelse av Sigdalsheimen iverksettes og legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Forventet drift fra Se egen saksutredning. Budsjettet er likevel fortsatt generelt meget stramt og det må fortsatt spares kontinuerlig på vikarinnleie for å holde rammen. SIDE: 493

61 Sak 115/12 Budsjettrammen for drift av bygget Sigdalsheimen og omsorgsboligene Prestfosstun og Eldresenteret er stram og rommer ikke mer enn strengt tatt nødvendig løpende utgiftsbehov og minimalt til vedlikehold, inventar og utstyr. Tjenester til funksjonshemmede: Tildelt ramme holder til å videreføre dagens tjenestenivå på de fleste områder. På grunn av endringer i antall ressurskrevende tjenester og brukersammensetningen har antall årsverk i tjenesten de siste år blitt redusert. I 2011 med 4,3 årsverk og i 2012 med 3,01 årsverk. Også i 2013 er det reduksjon i antall årsverk knyttet til tjenestene. Total reduksjon årsverk 2013: 1,22. Dette er en reduksjon i virksomheten de siste 3 år med 8,53 årsverk, etter år før dette med stadige økninger. De stadige til dels store skiftene av kostnader og inntekter knyttet til tjenestene er en budsjettmessig utfordring, da en ikke har sammenligningstall fra foregående år som er reelle. I tillegg er kostnadene knyttet til virksomhetens tjenester hvor ikke årsverk er beregnet økende. Dette gjelder omsorgslønn og støttekontakt. Disse må økes i budsjett 2013 med henholdsvis og for å dekke dagens vedtaksomfang. Det er ingen buffer i forhold til eventuelt nye søknader på tjenester. Støttekontakt har de to siste årene blitt redusert for å holde tildelt ramme. Budsjett 2013 holder heller ikke til å videreføre dagens vedtaksmengde på dette området. Midlene knyttet til reduksjonen med 1,22 årsverk er i hovedsak overført tjenestene omsorgslønn, økonomisk sosialhjelp/ kvalifiseringsprogrammet og støttekontakt. I tillegg har virksomheten fått en vesentlig økt utgift som følge av økningen av helgetillegg fra 35 til 50 kroner per time i sentralt lønnsoppgjør. Dette vil utgjøre en økt utgift for virksomheten i 2013 med ,-. Avdeling psykisk helse. Tilbud om samtale, råd, veiledning og oppfølging til brukere med psykiske problemer har i løpet 2012 nådd det vi vil kalle taket i forhold til tilgjengelige personellressurser. Forholdet mellom antall samtaler hver enkelt ansatt har til rådighet og de enkeltvedtak som fattes har en øvre grense som vi mener nå er nådd. Å øke antall vedtak ut over dagens nivå, vil gå ut over kvalitet og faglig forsvarlighet i tjenesten. I forbindelse med drift av dagsenter økes personalresurser her med 0,3 årsverk i Dette gjøres mulig fordi arbeidskoordinator har sluttet i sin 50 prosent stilling. Arbeidskoordinatorstillingen blir ikke besatt i 2013 på grunn av budsjettsituasjonen. Vi får i 2013 en reel nedgang med 0,2 årsverk. Barneverntjenesten. Barneverntjenesten har ikke midler til å dekke alle utgifter knyttet til barn som bor i fosterhjem og kostnader til institusjonsplass. I 2011 ble barneverntjenesten styrket med økt stilling. Dette var helt nødvendig grunnet utviklingen i antall barnevernssaker, kompleksiteten, beholde de ansatte og for å følge opp sakene slik det er påkrevet i loven. Sigdal kommune følger den trenden man ser på nasjonalt nivå, med at antall barnevernssaker øker. I Sigdal mener vi at økningen i antall saker kan ha en sammenheng med systematisk jobbing. Utfordringene er å finne dekning til barneverntiltak utenfor hjemmet. Den mest sannsynlige innsparingen som foreligger er innlemming i en større barnevernstjeneste. Det er på det rene at rent administrative kostnader, og reduserte ressurser brukt på ledelse av «kontoret», vil kunne frigjøre midler til mer direkte kostnader. Det er videre et mål at kostnader til tiltak pr barn knyttet til tjenestene også normaliseres noe med de reduksjoner det innebærer. Tidsperspektivet i dette er svært vanskelig å predikere. SIDE: 494

62 Sak 115/12 Helsestasjonen (inkludert skolehelsetjenste, jordmortjeneste og fysioterapi/friskliv). Helsestasjonens brukergruppe er alle barn fra 0-18 år samt deres foreldre, hvorav alle har mange kontaktpunkter med helsestasjonen gjennom oppveksten. Heldigvis trenger ikke alle tett oppfølging, men man regner med at minst 10 prosent av barna har psykiske vansker i en eller annen form. Da snakker man om minst 50 barn i vår kommune, i tillegg til de som allerede har diagnoser på grunn av psykiske og fysiske tilstander. Vår første utfordring er å avdekke behov for hjelp og oppfølging. Det begynner allerede i svangerskapet. Teknisk sektor Kompensasjon for forventet lønnsvekst for alle områder utgjør 4,65 prosent i Vanligvis representerer en slik prosenttall en betydelig økning av lønnsrelaterte utgifter, men siden antall årsverk i teknisk sektor for 2013 reduseres, innebærer lønnsveksten ikke noe omfattende tiltak. Utenfor selvkostområdene utgjør lønnsveksten for 2013 ca kr ,-. Innenfor selvkostområdene vil lønnsreduksjonen være på kr ,-. Totalt vil således sektorens endringer i lønnskostnader være på - kr ,-. Total nettoramme for teknisk sektor vil, etter at landbrukskontorets ramme er fratrukket planområdets totalramme med kr ,- utgjøre kr ,-. Denne rammen må ivareta forventet indeksøkning av alle de andre driftsutgiftene innenfor sektoren. Det vil derfor være påkrevet med innsparingstiltak og økt omsetning i 2012 for å kunne opprettholde realistisk drift og servicenivå ved sektoren. Sektoren vil også ha behov for lønnsmidler til en evt. ny medarbeider knyttet til oppgaver med kommuneplan og for å ivareta lovpålagt planarbeid. Her eksisterer allerede en ubesatt stillingshjemmel. I 2012 avviklet man boligtilskuddsordning for å kunne frigjøre ,- mens det i årets budsjett er forsøkt avsatt ytterlig noe midler til kommuneplanlegging og næring. Disse midler vil være avgjørende for å videreføre arbeidet med kommuneplanlegging, næringsutvikling og overordnede mål for vekst og utvikling av arbeidsplasser, boliger og folketall i kommunen. Økning i kostnader innenfor selvkosttjenestene skal i prinsippet dekkes av økninger i selvkostinntektene. Eventuelt underskudd vil måtte føres som tap mot respektive selvkostfond. Negative selvkostfond må dekkes inn igjen, enten ved gebyrøkninger, reduserte kostnader, eller ved direkte bevilgninger til de respektive tjenesteområder. Tilsvarende skal positive selvkostfond tilbakeføres til abonnentene innen 5 år, som oftest ved å justere/redusere avgiftene årlig inntil balanse er nådd. Det er naturlig, i den gjennomgangen som beskrives over, å se nøye på kostnadsbildet også på selvkostområdene, for på den måten å demme opp for fremtidige avgiftsøkninger. Kommentarer til utvikling i enkelte av selvkosttjenestene og avgiftsbildet Gebyr for vann og avløp Gebyrer for vann og avløp og renovasjon holdes uendret fra 2012 til Obligatorisk vannmåler for alle er i ferd med å sluttføres. Situasjonen overvåkes nøye fremover for å se hvilke utslag dette måtte få for selve økonomien på disse tjenestene. Gebyr for renovasjon Gebyrer for bygde- og hytterenovasjon foreslås å holdes uendret for 2013 SIDE: 495

63 Sak 115/12 Gebyr for slamtømming Det er kritisk at avgiftene for slamtømming justeres signifikant, samtidig som det nå vil bli gjennomført en gjennomgang av abonnentregister (gårds- og bruksnummer) og en gjennomgang av prosessene for selve fakturautsendelsene på dette området. Rådgiver til Sigdal kommune påpeker i sin gjennomgang av situasjonen det faktum at det er vesentlig skille mellom de kostnader en husstand med tett tank og slamtømming har enn hva som gjelder for en husstand med kommunal avløpsordning. En husstand med slamtømming betaler normalt bare 1/5-del av hva normalgebyret for avløpsgebyret vil ligge på. Det er ingen objektiv grunn til at det skal være så stor forskjell på disse løsningene, og at en høyere pris på slamtømming må kunne forsvares av flere grunner. Rådmannen mener derfor det vil være riktig å foreslå en økning av disse avgiftene på 30 prosent fra 2012 til 2013, som en rask opptrapping til et nivå hvor dette igjen blir i balanse og kan følge ordinær prisvekst videre. For slamtømming vil bildet med det se ut som følger. Gebyrer for slamtømming 2012 Forsl Sats gebyr for tømming inntil 3m³ (ant. abonnenter) 729,- 948,- Sats gebyr for tømming 3 til 4m³ (ant abonnenter) 972, ,- Sats gebyr for tømming over 3m³ (ant. abonnenter justert) 201,- 261,- Sats ekstra tømming per m³ 42,- 55,- Sats tette tanker og tømming der det ikke er innlagt wc 243,- 316,- Sats gebyr hytter / fritidsbolig per m³ 332,- 432,- Sats slambehandlingsgebyr som ikke omfattes av tvungen slaminnsamling (miljøavgift) 48,- 62,- Private reguleringsplaner Det vises til egen sak om status på selvkostområdene og økonomien innenfor hver enkelt tjeneste. Plansaksbehandlingen har vært subsidiert med andre midler over lang tid. Det er maktpåliggende å bringe dette i balanse. For å oppnå dette har det vært gjort en nøye gjennomgang av så vel kostnadsnivå og arbeidsprosesser, samt selve gebyrstrukturen. Det er gjort vesentlige endringer i forslaget til nytt gebyrregulativ på området som gjør at det i større grad er størrelsen på planen til behandling, og arbeidsmengden med de ulike planene, som er utslagsgivende for totalpris på plansaksbehandlingen. En større plan representerer også formodentlig et større inntektsgrunnlag for de som fremmer planen, og det er naturlig å knytte mer av prisen opp mot omfang. Det vises til regneeksempel på en aktuell plan i budsjettdokumentet del II, samt til vedlagte gebyrregulativ for nærmere detaljer. Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp Byggesaksbehandling og behandling av utslippstillatelser er vedtatt drevet til selvkost. Det har vist seg vanskelig å gjøre dette med dagens prisliste. Det er nå gjort en nærmere gjennomgang av alle de respektive detaljsatser for på den måten å få riktige priser på ulike type saker. Målet er et mer rettferdig og logisk prisbilde, der avgiften som kreves står i forhold til den tjenesten som utføres og at man hensyntar forskjeller mellom ulike tjenester på området. For 2013 foreslås det altså en økning i fakturerte gebyrer i tråd med det fremlagte gebyrregulativet og forslag til nye priser i Gebyr for kart og oppmåling Innenfor kart og oppmåling er det identifisert et betydelig etterslep på karforretninger. Det er på det rene at man ved midlertidige kartforretninger har fakturert saken, uten at dette er ferdig utkvittert og endelig avsluttet. I 2012, men også i 2011 har fokus vært på å kvittere ut gamle saker og gjøre opp de aktuelle forretningene. Dette har medført inntektssvikt på området, SIDE: 496

64 Sak 115/12 samtidig som arbeidsbelastningen har vært betydelig. Det ligger an til ett negativt resultat på dette området i størrelsesorden ,- Akkumulert selvkostfond vil da ende på minus ,-. Avskrivninger av hele eller deler av dette fondet vil måtte vurderes for å sette et utgangspunkt for videre økonomi- og virksomhetsstyring på dette området. Også på dette området er det nå gjort en nærmere gjennomgang av alle de respektive detaljsatser. Målet er et mer rettferdig og logisk prisbilde, der avgiften som kreves står i forhold til den tjenesten som utføres og at man hensyntar forskjeller mellom ulike tjenester på området. For 2013 foreslås det altså en økning i fakturerte gebyrer i tråd med det fremlagte gebyrregulativet og forslag til nye priser i Planområde 6 Sigdal kirkelige fellesråd Tilskuddet til Sigdal kirkelig fellesråd er på kroner. Det er justert for lønnsøkningen med kr ,-, samt at tidligere vedtatte påplussing på rammen med ,- er lagt inn i budsjett for 2013 justert med kommunal deflator på 3,3 prosent. Når det gjelder investeringer er prioriteringslisten gjennomgått med kirkeverge og leder for fellesrådet. Rådmannens forslag fremmes i forståelse med de prioriteringer (rekkefølge og tidsplan) som Sigdal Kirkelige fellesråd mener er mest hensiktsmessig innenfor tilgjengelige rammer. Det vises også til budsjettdokumentet del I, punkt Rådmannens forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2013 gjelder høyeste tillatte satser Inntektsskatt for personlige skatteytere 11,6 prosent Formueskatt 0,7 prosent 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Barn født i 2010 telles for 1 plass høsthalvåret 2013, jf. brev fra Departementet. Satsene for kommunalt tilskudd i 2013 fastsettes til 95 %. Sigdal kommunes lokale forskrift for utbetaling av kommunalt tilskudd endres i henhold til vedtak. 4 Foreldrebetaling for SFO opprettholdes fra Egenandel for kulturskolen opprettholdes fra Rammetimetallet økes med fire timer 1190 timer pr uke på bakgrunn av økt timetall til Ny giv og innføring av nytt valgfag for 9.trinn. Eggedal og Prestfoss skole får status som fådelt skoler. Det vil si at skolene ikke blir opprettholdt med en klasse pr trinn. Skolene skal sammen med rådmannen videreføre arbeidet med å nå utviklingsmålene i Den gode skole. 7 Tilskuddet til registrerte trossamfunn settes til kr 382,- pr medlem for Prisen pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine økes fra kr 80,- til kr 85,- SIDE: 497

65 Sak 115/12 Prisen per middagsporsjon for besøkende økes fra kr 100,- til kr 120,- Pris pr grøtporsjon (lørdager) økes fra kr 35,- til 40,- Beboerne på Eldresenteret får middag fra Eggedal Borgerstue på tirsdager, lørdager og søndager. Det samme gjelder brukere ved Dagsenteret på Eldresenteret på tirsdager. Dette er de dagene det ikke er utkjøring fra Sigdalsheimen. Omsorgsboligene i Prestfoss og dagsenteret i Prestfoss har imidlertid dette tilbudet fra kjøkkenet disse dagene (servering i kantine). Kommunen dekker mellomlegget per middagsporsjon per bruker, slik at egenbetalingen er lik uavhengig av bosted. Det er ikke middagstilbud på Eldresenteret på torsdager. Dette endres ikke. 9 Egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement, justeres/økes: Inntekt inntil 2 G kr 170,- pr. mnd. (maksbeløp/inntektstak) Inntekt 2 3 G kr 300,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 3 4 G kr 350,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 4 5 G kr 400,- pr. mnd. (økes med kr 50,-) Inntekt over 5 G kr 500,- pr. mnd. (økes med kr 50,-) G-beløpet (grunnbeløpet i folketrygden) følger statens satser. 1 G er per 1/ kr ,- kroner (økt fra ,- kroner). Inntektstak følger også statens sats. Hovedtyngden av hjemmehjelpmottakerene er minstepensjonister og kommer inn under inntektstaket. 10 Egenbetaling for ambulerende vaktmester økes fra kr. 100,- til kr. 105,- pr. påbegynte time. 11 Abonnement for trygghetsalarm økes fra kr. 125,- til kr 130,- per måned. De fleste av brukerne har også tjenesten hjemmehjelp og er minstepensjonister og kommer dermed inn under maksbeløpet på kr 170,- per mnd. Jf. inntektstak inntil 2 G. 12 Vederlag for opphold på Sigdalsheimen; langtidsopphold, tidsbegrenset opphold, samt dag og nattopphold følger av forskrift og statens satser. Tidsbegrenset opphold er for tiden kr 133,- pr. døgn. Dag og nattopphold er kr 70,- pr døgn. Avlastningsopphold er gratis. 13 Dagsenteropphold ved Sigdalsheimen, Eldresenteret og tilrettelagt dagsenter for personer med demens justeres/økes fra kr. 160,- til kr 175,- per gang. Oppholdet inkluderer middag, formiddagsmat/kaffe/kake, skyss og aktiviteter med aktivitør. Beboere på Eggedal Eldresenter betaler ikke for dagsenteropphold da dagsenteret er i deres felles oppholdsstue, jf kommunestyrevedtak i Egenbetalingen differensieres fortsatt: Dagsenteropphold uten skyss og middag ( grunnpris ) økes fra kr 50,- til kr 60,- Dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 145,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 85,-) Dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 175,- SIDE: 498

66 Sak 115/12 (grunnpris kr 60,- + middag a kr 85,- + skyss kr 30,-) 14 Dagsenteropphold ved Tono aktivitetssenter inkluderer lunsj og kaffe/ te. Kr 40,- (som før) 15 Egenbetaling for dagsenteropphold ved Sigdal aktivitetssenter, avdeling for psykisk helse videreføres med Kr. 20,- inkluderer kaffe og et varmt måltid. 16 Vask av tøy, i vaskeriet på Sigdalsheimen, for hjemmeboende brukere endres fra kr 30,- pr kg, til kr 35,- pr kg. Vask av tøy for private økes fra kr 45,- pr kg til kr 50,- pr kg. 17 Vask og rulling av duker og gardiner til private endres fra kr 45,- per meter til kr 50,- per meter. Kun rulling økes fra kr 35,- per meter til kr 40,- per meter. Vaskeriet utfører ikke lenger vask av dyner, puter, filleryer og overmadrasser for private på grunn av redusert kapasitet. 18 Gebyrer for vann, avløp og renovasjon holdes uendret fra 2012 nivå 19 Gebyr for slamtømming økes med 30 prosent i tråd med presenterte prismatrise. 20 Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort beholdes uendret med kr 400,- for voksen elg, kr 230,- for elgkalv, kr 300,- for hjort og kr 180,- pr. hjortekalv. 24 Feiergebyrene holdes uendret fra 2012 nivå. Gebyrene for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i 2013 økes med kommunal deflator (3,0 prosent) i forhold til 2012 nivået og prisene legges inn i prislisten. Det vises til vedlegg for nærmere bakgrunn og priser i Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2013 vedtas. Det budsjetteres med utbetaling av utbytte fra Sigdal Energi i 2013 på kr ,- 26 Fullmakt til budsjettjustering: Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. SIDE: 499

67 Sak 115/12 Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 27 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2013 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr budsjettdokument del I, pkt ) 28 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 29 Påslag til husbankrenta for Startlån settes til 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. 30 Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige låneopptak, til de tidspunkt som prosjektets fremdrift måtte tilsi, inntil en vedtatt ramme på kr ,-. 31 Budsjett for 2013 er lagt opp med et netto, korrigert driftsresultat, med prosjekter på kr ,-. Beløpet avsettes til disposisjonsfond. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 39/12 den Behandling: Inger Stuve Andersen (H) foreslo å øke egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement for gruppene med inntekt fra 4-5G og høyere med 100,- kroner. I.S. Andersens (H) forslag ble enstemmig vedtatt. Kari Lindbo fremmet forslag om økning av avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. Votering: Kari Lindbo (H ) forslag ble enstemmig vedtatt. Karin Synnøve Bråthen (A) fremmet forslag om endring av avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Votering: K.S Bråthens (A) forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannen fremmet følgende tilleggsforslag til budsjettet. Egenandeler for frisklivsaktivitet settes til 300,- pr halvår (vår og høst), for hver enkelt aktivitet, unntatt brukere med frisklivsresept som kan delta på alle aktiviteter som tilbys i reseptperioden. SIDE: 500

68 Sak 115/12 Votering: Tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Behandling: Kari Lindbo (H) fremmet følgende forslag: Hovedutvalget påpeker den ubalansen som ligger i barnevernets budsjett, med henvisning til «Tiltak det ikke er funnet rom for i budsjettrammen 2013» (Budsjettdokumentet del II s. 33). Hovedutvalget kan ikke se at det finnes noen løsning på denne utfordringen innenfor planområdets rammer. Hovedutvalget påpeker viktigheten av at dette behandles nærmere i videre budsjettarbeid i formannskap og kommunestyre. Votering: Kari Lindbos (H) tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt Behandling: Gunnar Tellnes (Sp) fremmet følgende forslag. Vedr folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal. Votering: G. Tellnes (Sp) forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Hovedutvalget godkjenner rådmannens forslag til vedtak med følgende endringer; Økt egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement for gruppene med inntekt fra 4-5G og høyere med 100,- kroner. Økt avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. Økte avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Egenandeler for frisklivsaktivitet settes til 300,- pr halvår (vår og høst), for hver enkelt aktivitet, unntatt brukere med frisklivsresept som kan delta på alle aktiviteter som tilbys i reseptperioden. Hovedutvalget påpeker den ubalansen som ligger i barnevernets budsjett, med henvisning til «Tiltak det ikke er funnet rom for i budsjettrammen 2013» (Budsjettdokumentet del II s. 33). Hovedutvalget kan ikke se at det finnes noen løsning på denne utfordringen innenfor planområdets rammer. Hovedutvalget påpeker viktigheten av at dette behandles nærmere i videre budsjettarbeid i formannskap og kommunestyre. Vedrørende folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. SIDE: 501

69 Sak 115/12 Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal. Eldrerådet behandlet saksnr. 14/12 den Behandling: Ole Jokstad foreslo å øke egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement for gruppene med inntekt fra 4-5G og høyere med 100,- kroner. Ole Jokstads forslag ble enstemmig vedtatt. Håkon Finnerud fremmet forslag om økning av avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. Håkon Finneruds forslag ble enstemmig vedtatt. Karin Synnøve Bråthen fremmet forslag om endring av avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. K.S Bråthens forslag ble enstemmig vedtatt. Ole Jokstad fremmet forslag om økt pris pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine fra kr 80,- til kr 100,-. Forslaget ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Ole Jokstad fremmet forslag om økt pris pr grøtporsjon (lørdager) fra kr 35,- til kr 50,-. Forslaget ble vedtatt med 4 mot 1 stemmer. Håkon Finnerud foreslo Økt dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 160,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,-) Økt dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 190,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,- + skyss kr 30,-) Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Eldrerådet godkjenner rådmannens forslag til vedtak med følgende endringer; Øke egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement for gruppene med inntekt fra 4-5G og høyere med 100,- kroner. Økt avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. SIDE: 502

70 Sak 115/12 Endring av avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Økt pris pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine fra kr 80,- til kr 100,-. Økt pris pr grøtporsjon (lørdager) fra kr 35,- til kr 50,-. Økt dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 160,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,-) Økt dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 190,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,- + skyss kr 30,-) Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 19/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner rådmannens forslag til budsjett. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 33/12 den Behandling: Tilleggsforslag fra Rune Nikolaisen (V): Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av Rådmannens forslag til vedtak samt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Hovedutvalget godkjenner rådmannens forslag til budsjett med følgende endringer: Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 92/12 den Behandling: Knut Erik Kjemperud (AP) fremmet et forslag i forhold til gebyrendringer (budsjett 2013 punkt:20. Forslaget som ble fremmet lyder: Gebyr for private reguleringsplaner endres fra kr ,- til kr ,-. Forslaget ble forkastet med 6 mot 1 stemme Budsjettet for øvrig ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Hovedutvalget godkjenner rådmannens forslag til budsjett. SIDE: 503

71 Sak 115/12 Ungdomsrådet behandlet saksnr. 9/12 den Behandling: Følgende to vedlegg ble utdelt i møtet; Budsjett 2011 Sigdal energi Sigdal kirkelige fellesråd budsjett 2013 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets forslag til vedtak: Ungdomsrådet godkjenner rådmannens forslag til budsjett. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 15/12 den Behandling: Utdanningsforbundet har en uttalelse til budsjett 2013 for Sigdal kommune: Utdanningsforbundet i Sigdal ser med bekymring på de stramme rammene for skolene i Sigdal. Med de rammene som er foreslått kan vi ikke gjøre den jobben vi er satt til å gjøre på en tilfredsstillende måte. Lærerne er satt til å jobbe for den gode skole i Sigdal, og det kan vi ikke få til med disse rammene. Vi får stadig flere barn pr. lærer for å undervise, samtidig som alle elever nå har krav på tilrettelagt og tilpassa undervisning. Disse stramme rammene fører også til at skolene ikke har råd til å sette inn vikar ved kurs og kortidssykdom. Dette er en belastning for de ansatte, og kan føre til mistrivsel på arbeidsplassen. Vi har nå i flere år vært med på nedskjæringer i skolesektoren, og for Sigdal og alle kommuner, er barns oppvekstvilkår/skole svært viktig når det gjelder å få tilflytting og for å beholde de unge familiene vi har i bygd. For få år tilbake var det populært å komme til Sigdal fordi vi hadde forholdsvis små skoler og god lærertetthet, nå er dette i ferd med å bli borte. Vi kan også se dette på Nasjonale prøver hvor tallene går ned. Dette kan selvfølgelig ha andre årsaker også, men det at en lærer underviser aleine i klassene kan gjøre at ikke alle får tilrettelagt sin undervisning til enhver tid. Utdanningsforbundet stiller seg bak uttalelsen fra KFAU angående budsjett. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Arbeidsmiljøutvalget godkjenner rådmannens forslag til budsjett. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 22/12 den Behandling: Forslag til nytt punkt fra Arbeidserpartiets Jan Midtskogen: I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verker og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Venstres Runolv Stegane: Utbygging av Sigdalsheimen gjennomføres i tråd med kommunestyres vedtak Investeringa gjennomføres uten å forlenge avdragstida på lån fra 20 til 40 år. I stedet foretas det en reduksjon i nettorammene til SIDE: 504

72 Sak 115/12 de ulike planområdene med 2 millioner kroner i 2013 og i hele økonomiperioden slik: Planområde 1: Nettoramma reduseres med kr Planområde 2: Nettoramma reduseres med kr Planområde 3: Nettoramma reduseres med kr Planområde 4: Nettoramma reduseres med kr Planområde 5: Nettoramma reduseres med kr Planområde 6: Nettoramma reduseres med kr Prosjekter, finansiert over driftsbudsjettet reduseres med kr i 2013, 2014 og Formannskapet foretar justeringer innenfor planområde 1 og 2. Hovedutvalga foretar justeringer innenfor planområdene 3, 4 og 5. Sigdal kirkelige fellesråd foretar justeringer innenfor planområde 6. Formannskapet foretar justeringer i Prosjekter. Innsparte midler, kr. 2 millioner kroner pr. år, settes på driftsfond for å dekke renter og avdrag for lån til utbygging av Sigdalsheimen og drift fra Forslaget falt med 1 stemme mot 9. Forslag til nytt punkt fra Høyre og Senterpartiet: Senterpartiet og Høyre ber rådmannen vurdere ekstraordinære straks tiltak som kan imøtekomme politiske forventninger om optimale rutiner og effektiv struktur for fakturering av kommunens utestående fordringer. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Høyre og Senterpartiet: Senterpartiet og Høyre ber rådmannen om at en utredning innen området felles barneverntjeneste fremlegges for politisk behandling innen utgangen av april Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Høyre og Senterpartiet: SP og H ber rådmannen fremlegge forslag til en oppdatert Senior Plan for ansatte i Sigdal kommune. Planen fremlegges for politisk behandling i første halvår Forslaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Venstres Runolv Stegane: Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av Forslaget ble enstemmig vedtatt. Høyres Hellik Kolbjørnsrud fremmet forslag om endringer i rådmannens forslag punkt 9: Egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement, justeres/økes: Inntekt inntil 2 G kr 170,- pr. mnd. (maksbeløp/inntektstak) Inntekt 2 3 G kr 300,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 3 4 G kr 350,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 4 5 G kr 450,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) Inntekt over 5 G kr 550,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) G-beløpet (grunnbeløpet i folketrygden) følger statens satser. 1 G er per 1/ kr ,- kroner (økt fra ,- kroner). Inntektstak følger også statens sats. Hovedtyngden av hjemmehjelpmottakerene er minstepensjonister og kommer inn under inntektstaket. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Høyres Hellik Kolbjørnsrud fremmet forslag om endringer i rådmannens forslag punkt 16: Økt avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. Forlaget ble enstemmig vedtatt. SIDE: 505

73 Sak 115/12 Høyres Hellik Kolbjørnsrud fremmet forslag om endringer i rådmannens forslag punkt 17: Økte avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Senterpartiets Kari Ask: Vedrørende folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Høyres Hellik Kolbjørnsrud: Egenandeler for frisklivsaktivitet settes til 300,- pr halvår (vår og høst), for hver enkelt aktivitet, unntatt brukere med frisklivsresept som kan delta på alle aktiviteter som tilbys i reseptperioden. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Høyres Hellik Kolbjørnsrud: Administrasjnsutvalget påpeker den ubalansen som ligger i barnevernets budsjett, med henvisning til «Tiltak det ikke er funnet rom for i budsjettrammen 2013» (Budsjettdokumentet del II s. 33). Hovedutvalget kan ikke se at det finnes noen løsning på denne utfordringen innenfor planområdets rammer. Hovedutvalget påpeker viktigheten av at dette behandles nærmere i videre budsjettarbeid i formannskap og kommunestyre. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Høyres Hellik Kolbjørnsrud fremmet forslag om endringer i rådmannens forslag punkt 8: Økt pris pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine fra kr 80,- til kr 100,-. Prisen per middagsporsjon for besøkende økes fra kr 100,- til kr 120,- Økt pris pr grøtporsjon (lørdager) fra kr 35,- til kr 50,-. Beboerne på Eldresenteret får middag fra Eggedal Borgerstue på tirsdager, lørdager og søndager. Det samme gjelder brukere ved Dagsenteret på Eldresenteret på tirsdager. Dette er de dagene det ikke er utkjøring fra Sigdalsheimen. Omsorgsboligene i Prestfoss og dagsenteret i Prestfoss har imidlertid dette tilbudet fra kjøkkenet disse dagene (servering i kantine). Kommunen dekker mellomlegget per middagsporsjon per bruker, slik at egenbetalingen er lik uavhengig av bosted. Det er ikke middagstilbud på Eldresenteret på torsdager. Dette endres ikke. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Høyres Hellik Kolbjørnsrud fremmet forslag om endringer i rådmannens forslag punkt 13: Dagsenteropphold ved Sigdalsheimen, Eldresenteret og tilrettelagt dagsenter for personer med demens justeres/økes fra kr. 160,- til kr 175,- per gang. Oppholdet inkluderer middag, formiddagsmat/kaffe/kake, skyss og aktiviteter med aktivitør. Beboere på Eggedal Eldresenter betaler ikke for dagsenteropphold da dagsenteret er i deres felles oppholdsstue, jf kommunestyrevedtak i Egenbetalingen differensieres fortsatt: Dagsenteropphold uten skyss og middag ( grunnpris ) økes fra kr 50,- til kr 60,- Økt dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 160,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,-) SIDE: 506

74 Sak 115/12 Økt dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 190,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,- + skyss kr 30,-). Forlaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Senterpartiet Tone Eidal Frøvoll: Gjennomføring og planlegging av innført valgfag i ungdomsskolen vurderes på nytt, ved at man ser på hvordan nabokommunene Modum og Krødsherad gjennomfører dette. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Senterpartiet og Høyre: Retningslinjer for bruk av Trillemarka fondet vedtatt av kommunestyret gjennomgås og justeres i tråd med Anne Margrethe Bugges intensjon om at gaven skulle brukes til beste for Sigdals befolkning. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt fra Venstres Runolv Stegane: I løpet av våren 2013 foretas en utredning av mulig utbygging av kunstgressbane på Kringstad gjennom et forprosjekt. En eventuell utbygging må skje i samarbeid mellom kommunen og idrettslaga der idretten binder seg til størst mulig dugnadsinnsats. Det settes opp bindende finansieringsplan og det omsøkes spillemidler i Forlaget ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2013 gjelder høyeste tillatte satser Inntektsskatt for personlige skatteytere 11,6 prosent Formueskatt 0,7 prosent 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. 3 Barn født i 2010 telles for 1 plass høsthalvåret 2013, jf. brev fra Departementet. Satsene for kommunalt tilskudd i 2013 fastsettes til 95 %. Sigdal kommunes lokale forskrift for utbetaling av kommunalt tilskudd endres i henhold til vedtak. 4 Foreldrebetaling for SFO opprettholdes fra Egenandel for kulturskolen opprettholdes fra Rammetimetallet økes med fire timer 1190 timer pr uke på bakgrunn av økt timetall til Ny giv og innføring av nytt valgfag for 9.trinn. Eggedal og Prestfoss skole får status som fådelt skoler. Det vil si at skolene ikke blir opprettholdt med en klasse pr trinn. Skolene skal sammen med rådmannen videreføre arbeidet med å nå utviklingsmålene i Den gode skole. 7 Tilskuddet til registrerte trossamfunn settes til kr 382,- pr medlem for Økt pris pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine fra kr 80,- til kr 100,-. SIDE: 507

75 Sak 115/12 Prisen per middagsporsjon for besøkende økes fra kr 100,- til kr 120,- Økt pris pr grøtporsjon (lørdager) fra kr 35,- til kr 50,-. Beboerne på Eldresenteret får middag fra Eggedal Borgerstue på tirsdager, lørdager og søndager. Det samme gjelder brukere ved Dagsenteret på Eldresenteret på tirsdager. Dette er de dagene det ikke er utkjøring fra Sigdalsheimen. Omsorgsboligene i Prestfoss og dagsenteret i Prestfoss har imidlertid dette tilbudet fra kjøkkenet disse dagene (servering i kantine). Kommunen dekker mellomlegget per middagsporsjon per bruker, slik at egenbetalingen er lik uavhengig av bosted. Det er ikke middagstilbud på Eldresenteret på torsdager. Dette endres ikke. 9 Egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement, justeres/økes: Inntekt inntil 2 G kr 170,- pr. mnd. (maksbeløp/inntektstak) Inntekt 2 3 G kr 300,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 3 4 G kr 350,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 4 5 G kr 450,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) Inntekt over 5 G kr 550,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) G-beløpet (grunnbeløpet i folketrygden) følger statens satser. 1 G er per 1/ kr ,- kroner (økt fra ,- kroner). Inntektstak følger også statens sats. Hovedtyngden av hjemmehjelpmottakerene er minstepensjonister og kommer inn under inntektstaket. 10 Egenbetaling for ambulerende vaktmester økes fra kr. 100,- til kr. 105,- pr. påbegynte time. 11 Abonnement for trygghetsalarm økes fra kr. 125,- til kr 130,- per måned. De fleste av brukerne har også tjenesten hjemmehjelp og er minstepensjonister og kommer dermed inn under maksbeløpet på kr 170,- per mnd. Jf. inntektstak inntil 2 G. 12 Vederlag for opphold på Sigdalsheimen; langtidsopphold, tidsbegrenset opphold, samt dag og nattopphold følger av forskrift og statens satser. Tidsbegrenset opphold er for tiden kr 133,- pr. døgn. Dag og nattopphold er kr 70,- pr døgn. Avlastningsopphold er gratis. 13 Dagsenteropphold ved Sigdalsheimen, Eldresenteret og tilrettelagt dagsenter for personer med demens justeres/økes fra kr. 160,- til kr 175,- per gang. Oppholdet inkluderer middag, formiddagsmat/kaffe/kake, skyss og aktiviteter med aktivitør. Beboere på Eggedal Eldresenter betaler ikke for dagsenteropphold da dagsenteret er i deres felles oppholdsstue, jf kommunestyrevedtak i Egenbetalingen differensieres fortsatt: Dagsenteropphold uten skyss og middag ( grunnpris ) økes fra kr 50,- til kr 60,- Økt dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 160,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,-) SIDE: 508

76 Sak 115/12 Økt dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 190,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,- + skyss kr 30,-) 14 Dagsenteropphold ved Tono aktivitetssenter inkluderer lunsj og kaffe/ te. Kr 40,- (som før) 15 Egenbetaling for dagsenteropphold ved Sigdal aktivitetssenter, avdeling for psykisk helse videreføres med Kr. 20,- inkluderer kaffe og et varmt måltid Økt avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. Økte avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Vaskeriet utfører ikke lenger vask av dyner, puter, filleryer og overmadrasser for private på grunn av redusert kapasitet. 18 Gebyrer for vann, avløp og renovasjon holdes uendret fra 2012 nivå 19 Gebyr for slamtømming økes med 30 prosent i tråd med presenterte prismatrise. 20 Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort beholdes uendret med kr 400,- for voksen elg, kr 230,- for elgkalv, kr 300,- for hjort og kr 180,- pr. hjortekalv. 24 Feiergebyrene holdes uendret fra 2012 nivå. Gebyrene for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i 2013 økes med kommunal deflator (3,0 prosent) i forhold til 2012 nivået og prisene legges inn i prislisten. Det vises til vedlegg for nærmere bakgrunn og priser i Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2013 vedtas. Det budsjetteres med utbetaling av utbytte fra Sigdal Energi i 2013 på kr ,- 26 Fullmakt til budsjettjustering: Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den SIDE: 509

77 Sak 115/12 enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 27 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2013 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr budsjettdokument del I, pkt ) 28 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 29 Påslag til husbankrenta for Startlån settes til 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. 30 Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige låneopptak, til de tidspunkt som prosjektets fremdrift måtte tilsi, inntil en vedtatt ramme på kr ,-. 31 Budsjett for 2013 er lagt opp med et netto, korrigert driftsresultat, med prosjekter på kr ,-. Beløpet avsettes til disposisjonsfond. 32 I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verker og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvi 33 Senterpartiet og Høyre ber rådmannen vurdere ekstraordinære straks tiltak som kan imøtekomme politiske forventninger om optimale rutiner og effektiv struktur for fakturering av kommunens utestående fordringer 34 Senterpartiet og Høyre ber rådmannen om at en utredning innen området felles barneverntjeneste fremlegges for politisk behandling innen utgangen av april SP og H ber rådmannen fremlegge forslag til en oppdatert Senior Plan for ansatte i Sigdal kommune. Planen fremlegges for politisk behandling i første halvår Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av Vedrørende folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne SIDE: 510

78 Sak 115/12 aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal. 38 Gjennomføring og planlegging av innført valgfag i ungdomsskolen vurderes på nytt, ved at man ser på hvordan nabokommunene Modum og Krødsherad gjennomfører dette 39 Retningslinjer for bruk av Trillemarka fondet vedtatt av kommunestyret gjennomgås og justeres i tråd med Anne Margrethe Bugges intensjon om at gaven skulle brukes til beste for Sigdals befolkning 40 I løpet av våren 2013 foretas en utredning av mulig utbygging av kunstgressbane på Kringstad gjennom et forprosjekt. En eventuell utbygging må skje i samarbeid mellom kommunen og idrettslaga der idretten binder seg til størst mulig dugnadsinnsats. Det settes opp bindende finansieringsplan og det omsøkes spillemidler i 2014 Formannskapet behandlet saksnr. 68/12 den Behandling: Jan Midtskogen (Ap) fremmet følgende forslag: I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret Bård Sverre Fossen (H) fremmet alternativt forslag: I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling. Votering: Det ble stemt alternativt over forslagene, B.S. Fossen (H) sitt forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme, J Midtskogens (Ap) forslag falt. Runolv Stegane (V) fremmet følgende forslag: Utbygging av Sigdalsheimen gjennomføres i tråd med kommunestyres vedtak Investeringa gjennomføres uten å forlenge avdragstida på lån fra 20 til 40 år. I stedet foretas det en reduksjon i nettorammene til de ulike planområdene med 2 millioner kroner i 2013 og i hele økonomiperioden slik: Planområde 1: Nettoramma reduseres med kr Planområde 2: Nettoramma reduseres med kr Planområde 3: Nettoramma reduseres med kr Planområde 4: Nettoramma reduseres med kr Planområde 5: Nettoramma reduseres med kr Planområde 6: Nettoramma reduseres med kr SIDE: 511

79 Sak 115/12 Prosjekter, finansiert over driftsbudsjettet reduseres med kr i 2013, 2014 og Formannskapet foretar justeringer innenfor planområde 1 og 2. Hovedutvalga foretar justeringer innenfor planområdene 3, 4 og 5. Sigdal kirkelige fellesråd foretar justeringer innenfor planområde 6. Formannskapet foretar justeringer i Prosjekter. Innsparte midler, kr. 2 millioner kroner pr. år, settes på driftsfond for å dekke renter og avdrag for lån til utbygging av Sigdalsheimen og drift fra Votering R. Stegane (V) sitt forslag falt med 1 stemme mot 6. Hellik Kolbjørnsrud (H) og Torstein Aasen (Sp) fremmet følgende fellesforslag: Kommunestyret ber rådmannen vurdere ekstraordinære strakstiltak som kan imøtekomme politiske forventninger om optimale rutiner og effektiv struktur for fakturering av kommunens utestående fordringer. Votering Fellesforslag fra Høyre og Senterpartiet ble enstemmig vedtatt Hellik Kolbjørnsrud (H) og Torstein Aasen (Sp) fremmet følgende fellesforslag: Kommunestyret ber rådmannen om at en utredning innen området felles barneverntjeneste fremlegges for politisk behandling innen utgangen av april Votering Fellesforslag fra Høyre og Senterpartiet ble enstemmig vedtatt Hellik Kolbjørnsrud (H) og Torstein Aasen (Sp) fremmet følgende fellesforslag: Kommunestyret ber rådmannen fremlegge forslag til en oppdatert Senior Plan for ansatte i Sigdal kommune. Planen fremlegges for politisk behandling i første halvår 2013 Votering Fellesforslag fra Høyre og Senterpartiet ble enstemmig vedtatt Runolv Stegane (V) fremmet følgende forslag fra Hovedutvalget for Oppvekst og Kultur: Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av Votering Forslaget, opprinnelig fra oppvekst og kultur, ble enstemmig vedtatt. Hellik Kolbjørnsrud (H) fremmet forslaget fra hovedutvalget for Helse og Sosial med endringer i rådmannens forslag punkt 8: Økt pris pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine fra kr 80,- til kr 100,-. Prisen per middagsporsjon for besøkende økes fra kr 100,- til kr 120,- SIDE: 512

80 Sak 115/12 Økt pris pr grøtporsjon (lørdager) fra kr 35,- til kr 50,-. Beboerne på Eldresenteret får middag fra Eggedal Borgerstue på tirsdager, lørdager og søndager. Det samme gjelder brukere ved Dagsenteret på Eldresenteret på tirsdager. Dette er de dagene det ikke er utkjøring fra Sigdalsheimen. Omsorgsboligene i Prestfoss og dagsenteret i Prestfoss har imidlertid dette tilbudet fra kjøkkenet disse dagene (servering i kantine). Kommunen dekker mellomlegget per middagsporsjon per bruker, slik at egenbetalingen er lik uavhengig av bosted. Det er ikke middagstilbud på Eldresenteret på torsdager. Dette endres ikke. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Hellik Kolbjørnsrud (H) fremmet forslaget fra hovedutvalget for Helse og Sosial med endringer i rådmannens forslag punkt 9: Egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement, justeres/økes: Inntekt inntil 2 G kr 170,- pr. mnd. (maksbeløp/inntektstak) Inntekt 2 3 G kr 300,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 3 4 G kr 350,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 4 5 G kr 450,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) Inntekt over 5 G kr 550,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) G-beløpet (grunnbeløpet i folketrygden) følger statens satser. 1 G er per 1/ kr ,- kroner (økt fra ,- kroner). Inntektstak følger også statens sats. Hovedtyngden av hjemmehjelpmottakerene er minstepensjonister og kommer inn under inntektstaket. Votering Forlaget ble enstemmig vedtatt. Hellik Kolbjørnsrud (H) fremmet forslaget fra hovedutvalget for Helse og Sosial med endringer i rådmannens forslag punkt 13: Dagsenteropphold ved Sigdalsheimen, Eldresenteret og tilrettelagt dagsenter for personer med demens justeres/økes fra kr. 160,- til kr 175,- per gang. Oppholdet inkluderer middag, formiddagsmat/kaffe/kake, skyss og aktiviteter med aktivitør. Beboere på Eggedal Eldresenter betaler ikke for dagsenteropphold da dagsenteret er i deres felles oppholdsstue, jf kommunestyrevedtak i Egenbetalingen differensieres fortsatt: Dagsenteropphold uten skyss og middag ( grunnpris ) økes fra kr 50,- til kr 60,- Økt dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 160,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,-) Økt dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 190,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,- + skyss kr 30,-). Forlaget ble enstemmig vedtatt. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt SIDE: 513

81 Sak 115/12 Hellik Kolbjørnsrud (H) fremmet forslaget fra hovedutvalget for Helse og Sosial med endringer i rådmannens forslag punkt 16: Økt avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. Votering Forlaget ble enstemmig vedtatt. Hellik Kolbjørnsrud (H) fremmet forslaget fra hovedutvalget for Helse og Sosial med endringer i rådmannens forslag punkt 17: Økte avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Votering Forlaget ble enstemmig vedtatt. Kari Ask (Sp) fremmet følgende forslag fra Hovedutvalget for Helse og Sosial til nytt punkt: Vedrørende folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt. Hellik Kolbjørnsrud (H) fremmet forslaget fra hovedutvalget for Helse og Sosial med forslag til nytt punkt: Egenandeler for frisklivsaktivitet settes til 300,- pr halvår (vår og høst), for hver enkelt aktivitet, unntatt brukere med frisklivsresept som kan delta på alle aktiviteter som tilbys i reseptperioden. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Hellik Kolbjørnsrud (H) fremmet forslaget fra hovedutvalget for Helse og Sosial med forslag til nytt punkt: Det påpekes den ubalansen som ligger i barnevernets budsjett, med henvisning til «Tiltak det ikke er funnet rom for i budsjettrammen 2013» (Budsjettdokumentet del II s. 33). Hovedutvalget kan ikke se at det finnes noen løsning på denne utfordringen innenfor planområdets rammer. Hovedutvalget påpeker viktigheten av at dette behandles nærmere i videre budsjettarbeid i formannskap og kommunestyre Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Tone Eidal Frøvoll (Sp) fremmet følgende forslag: SIDE: 514

82 Sak 115/12 Gjennomføring og planlegging av innført valgfag i ungdomsskolen vurderes på nytt, ved at man ser på hvordan nabokommunene Modum og Krødsherad gjennomfører dette. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Hellik Kolbjørnsrud (H) og Torstein Aasen (Sp) fremmet følgende fellesforslag: Retningslinjer for bruk av Trillemarka fondet vedtatt av kommunestyret gjennomgås og justeres i tråd med Anne Margrethe Bugges intensjon om at gaven skulle brukes til beste for Sigdals befolkning. Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Runolv Stegane (V) fremmet følgende forslag: I løpet av våren 2013 foretas en utredning av mulig utbygging av kunstgressbane på Kringstad gjennom et forprosjekt. En eventuell utbygging må skje i samarbeid mellom kommunen og idrettslaga der idretten binder seg til størst mulig dugnadsinnsats. Det settes opp bindende finansieringsplan med tanke å søke spillemidler i Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Runolv Stegane (V) fremmet følgende forslag: Kontrollutvalget bes om å foreta en forvaltningsrevisjon av barnevernet i løpet av Votering Forslaget ble enstemmig vedtatt Øvrige voteringer Rådmannens forslag til vedtak, punkt 1-7 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak, punkt ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak, punkt ble enstemmig vedtatt. Samlet votering over budsjettet sett under ett, med foreliggende forslag, endringer og tilleggsforslag, enstemmig vedtatt Formannskapets forslag til vedtak: 1 Ved beregning av forskuddsskatt for 2013 gjelder høyeste tillatte satser Inntektsskatt for personlige skatteytere 11,6 prosent Formueskatt 0,7 prosent 2 Forslag til budsjett for Sigdal kommune vedtas slik det går fram av budsjettskjema 1a og 1b, 2a og 2b. SIDE: 515

83 Sak 115/12 3 Barn født i 2010 telles for 1 plass høsthalvåret 2013, jf. brev fra Departementet. Satsene for kommunalt tilskudd i 2013 fastsettes til 95 %. Sigdal kommunes lokale forskrift for utbetaling av kommunalt tilskudd endres i henhold til vedtak. 4 Foreldrebetaling for SFO opprettholdes fra Egenandel for kulturskolen opprettholdes fra Rammetimetallet økes med fire timer 1190 timer pr uke på bakgrunn av økt timetall til Ny giv og innføring av nytt valgfag for 9.trinn. Eggedal og Prestfoss skole får status som fådelt skoler. Det vil si at skolene ikke blir opprettholdt med en klasse pr trinn. Skolene skal sammen med rådmannen videreføre arbeidet med å nå utviklingsmålene i Den gode skole. 7 Tilskuddet til registrerte trossamfunn settes til kr 382,- pr medlem for Økt pris pr middagsporsjon ved utkjøring og servering i kantine fra kr 80,- til kr 100,-. Prisen per middagsporsjon for besøkende økes fra kr 100,- til kr 120,- Økt pris pr grøtporsjon (lørdager) fra kr 35,- til kr 50,-. Beboerne på Eldresenteret får middag fra Eggedal Borgerstue på tirsdager, lørdager og søndager. Det samme gjelder brukere ved Dagsenteret på Eldresenteret på tirsdager. Dette er de dagene det ikke er utkjøring fra Sigdalsheimen. Omsorgsboligene i Prestfoss og dagsenteret i Prestfoss har imidlertid dette tilbudet fra kjøkkenet disse dagene (servering i kantine). Kommunen dekker mellomlegget per middagsporsjon per bruker, slik at egenbetalingen er lik uavhengig av bosted. Det er ikke middagstilbud på Eldresenteret på torsdager. Dette endres ikke. 9 Egenbetaling for hjemmehjelp, abonnement, justeres/økes: Inntekt inntil 2 G kr 170,- pr. mnd. (maksbeløp/inntektstak) Inntekt 2 3 G kr 300,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 3 4 G kr 350,- pr. mnd. (økes med kr 25,-) Inntekt 4 5 G kr 450,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) Inntekt over 5 G kr 550,- pr. mnd. (økes med kr 100,-) G-beløpet (grunnbeløpet i folketrygden) følger statens satser. 1 G er per 1/ kr ,- kroner (økt fra ,- kroner). Inntektstak følger også statens sats. Hovedtyngden av hjemmehjelpmottakerene er minstepensjonister og kommer inn under inntektstaket. 10 Egenbetaling for ambulerende vaktmester økes fra kr. 100,- til kr. 105,- pr. SIDE: 516

84 Sak 115/12 påbegynte time. 11 Abonnement for trygghetsalarm økes fra kr. 125,- til kr 130,- per måned. De fleste av brukerne har også tjenesten hjemmehjelp og er minstepensjonister og kommer dermed inn under maksbeløpet på kr 170,- per mnd. Jf. inntektstak inntil 2 G. 12 Vederlag for opphold på Sigdalsheimen; langtidsopphold, tidsbegrenset opphold, samt dag og nattopphold følger av forskrift og statens satser. Tidsbegrenset opphold er for tiden kr 133,- pr. døgn. Dag og nattopphold er kr 70,- pr døgn. Avlastningsopphold er gratis. 13 Dagsenteropphold ved Sigdalsheimen, Eldresenteret og tilrettelagt dagsenter for personer med demens justeres/økes fra kr. 160,- til kr 175,- per gang. Oppholdet inkluderer middag, formiddagsmat/kaffe/kake, skyss og aktiviteter med aktivitør. Beboere på Eggedal Eldresenter betaler ikke for dagsenteropphold da dagsenteret er i deres felles oppholdsstue, jf kommunestyrevedtak i Egenbetalingen differensieres fortsatt: Dagsenteropphold uten skyss og middag ( grunnpris ) økes fra kr 50,- til kr 60,- Økt dagsenteropphold uten skyss, inkl middag økes fra kr 130,- til 160,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,-) Økt dagsenteropphold med skyss, inkl middag økes fra kr 160,- til 190,- (grunnpris kr 60,- + middag a kr 100,- + skyss kr 30,-). Forlaget ble enstemmig vedtatt. 14 Dagsenteropphold ved Tono aktivitetssenter inkluderer lunsj og kaffe/ te. Kr 40,- (som før) 15 Egenbetaling for dagsenteropphold ved Sigdal aktivitetssenter, avdeling for psykisk helse videreføres med Kr. 20,- inkluderer kaffe og et varmt måltid. 16 Økt avgift på vask av tøy med kr 10,- fra 30 til 40,- og fra 45 til 55 for henholdsvis hjemmeboende brukere og private brukere. 17 Økte avgifter på vask og rulling med kroner 15 til kroner 60,- og 50,- for henholdsvis vask og rulling, og bare rulling. Forlaget ble enstemmig vedtatt. Vaskeriet utfører ikke lenger vask av dyner, puter, filleryer og overmadrasser for private på grunn av redusert kapasitet. 18 Gebyrer for vann, avløp og renovasjon holdes uendret fra 2012 nivå 19 Gebyr for slamtømming økes med 30 prosent i tråd med presenterte prismatrise. 20 Gebyr for private reguleringsplaner vedtas i tråd med detaljerte satser i SIDE: 517

85 Sak 115/12 fremlagte prisliste, forslag Gebyr for byggesaksbehandling og utslipp vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Gebyr for kart og oppmåling vedtas i tråd med detaljerte satser i fremlagte prisliste, forslag Fellingsavgifter for elg og hjort beholdes uendret med kr 400,- for voksen elg, kr 230,- for elgkalv, kr 300,- for hjort og kr 180,- pr. hjortekalv. 24 Feiergebyrene holdes uendret fra 2012 nivå. Gebyrene for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i 2013 økes med kommunal deflator (3,0 prosent) i forhold til 2012 nivået og prisene legges inn i prislisten. Det vises til vedlegg for nærmere bakgrunn og priser i Forslag til budsjett for Sigdal Energi for 2013 vedtas. Det budsjetteres med utbetaling av utbytte fra Sigdal Energi i 2013 på kr ,- 26 Fullmakt til budsjettjustering: Hovedutvalgene gis fullmakt til å omdisponere midler mellom tjenester innenfor samme planområde. Formannskapet har denne fullmakten for planområde 1 og 2. Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler innenfor den enkelte tjeneste innenfor det samme planområde. 27 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp aktuelle lån i tråd med vedtatt investeringsplan for 2013 i lys av den fremdrift og det likviditetsbehov som oppstår ved iverksetting av vedtatte tiltak. (Jfr budsjettdokument del I, pkt ) 28 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån på inntil kr ,- i Husbanken til Startlån. 29 Påslag til husbankrenta for Startlån settes til 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. 30 Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige låneopptak, til de tidspunkt som prosjektets fremdrift måtte tilsi, inntil en vedtatt ramme på kr ,-. SIDE: 518

86 Sak 115/12 31 Budsjett for 2013 er lagt opp med et netto, korrigert driftsresultat, med prosjekter på kr ,-. Beløpet avsettes til disposisjonsfond. 32 I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling. 33 Kommunestyret ber rådmannen vurdere ekstraordinære strakstiltak som kan imøtekomme politiske forventninger om optimale rutiner og effektiv struktur for fakturering av kommunens utestående fordringer. 34 Kommunestyret ber rådmannen om at en utredning innen området felles barneverntjeneste fremlegges for politisk behandling innen utgangen av april Kommunestyret ber rådmannen fremlegge forslag til en oppdatert Senior Plan for ansatte i Sigdal kommune. Planen fremlegges for politisk behandling i første halvår Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av Vedrørende folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal. 38 Egenandeler for frisklivsaktivitet settes til 300,- pr halvår (vår og høst), for hver enkelt aktivitet, unntatt brukere med frisklivsresept som kan delta på alle aktiviteter som tilbys i reseptperioden. 39 Det påpekes den ubalansen som ligger i barnevernets budsjett, med henvisning til «Tiltak det ikke er funnet rom for i budsjettrammen 2013» (Budsjettdokumentet del II s. 33). Hovedutvalget kan ikke se at det finnes noen løsning på denne utfordringen innenfor planområdets rammer. Hovedutvalget påpeker viktigheten av at dette behandles nærmere i videre budsjettarbeid i formannskap og kommunestyre 40 Gjennomføring og planlegging av innført valgfag i ungdomsskolen vurderes på nytt, ved at man ser på hvordan nabokommunene Modum og Krødsherad gjennomfører dette. 41 Retningslinjer for bruk av Trillemarka fondet vedtatt av kommunestyret gjennomgås og justeres i tråd med Anne Margrethe Bugges intensjon om at gaven skulle brukes til beste for Sigdals befolkning. SIDE: 519

87 Sak 115/12 42 I løpet av våren 2013 foretas en utredning av mulig utbygging av kunstgressbane på Kringstad gjennom et forprosjekt. En eventuell utbygging må skje i samarbeid mellom kommunen og idrettslaga der idretten binder seg til størst mulig dugnadsinnsats. Det settes opp bindende finansieringsplan med tanke å søke spillemidler i Kontrollutvalget bes om å foreta en forvaltningsrevisjon av barnevernet i løpet av Øvrige voteringer Rådmannens forslag til vedtak, punkt 1-7 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak, punkt ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak, punkt ble enstemmig vedtatt. Samlet votering over budsjettet sett under ett, med foreliggende forslag, endringer og tilleggsforslag, enstemmig vedtatt. Kommunestyret behandlet saksnr. 115/12 den Behandling: Runolv Stegane (V) fremmet følgende forslag til endringer i foreliggende forslag til vedtak: 1) Utbygging av Sigdalsheimen gjennomføres i tråd med kommunestyrets vedtak ) Investeringa gjennomføres uten å forlenge avdragstida på lån fra 20 til 40 år. I stedet foretas det en reduksjon av driftsutgiftene med 2 millioner kroner i 2013, økende til 2,4 millioner kroner i Dette er første steg for å få kontroll med driftsutgiftene og for å kunne makte drifta av en ny avdeling på Sigdalsheimen. 3) Godtgjøring folkevalgte reduseres med kr (virkning fra ) Godtgjøring til ordfører og alle i folkevalgte verv reduseres med 10 prosent (gjelder også Ungdomsrådet og Barn og ungdommens kommunestyre og kontrollutvalget) Ordførerens godtgjøring reduseres med 20 % for resten av valgperioden og sees i sammenheng med 20 % godtgjøring fra Buskerud fylkeskommune. 4) Økninga på nær en million kroner i sentraladministrasjonen (budsjettinnstilling fra formannskapet) reduseres med kr ) Stillinga som kultur og idrettsleder reduseres med 20 prosent, tilsvarende kr for Helårsvirkning : Kr Det forutsettes at arbeidslivets regler følges, og at det tilbys annet arbeid tilsvarende 20 prosent. SIDE: 520

88 Sak 115/12 6) Stilling som barnehagekonsulent reduseres med 30 prosent, tilsvarende kr i Helårsvirkning : Kr Det forutsettes at arbeidslivets regler følges, og at det tilbys annet arbeid tilsvarende 20 prosent. 7) Rektorstillingene for Prestfoss skole og Sigdal ungdomsskole slås sammen fra Reduksjon kr i Helårsvirkning : Kr i pr. år. Det forutsettes at arbeidslivets regler følges, og at det tilbys annet arbeid for overflødig rektor. 8) Kr ekstra til MOT tas ut. MOT arbeidet må organiseres slik at det ikke tar bort viktige undervisningstimer ved Sigdal ungdomsskole. 9) Det reduseres med ½ stilling på landbrukskontoret, tilsvarende kroner i Helårsvirkning : Kr Det forutsettes at arbeidslivets regler følges, og at det tilbys annet arbeid i kommunen. 10) Nettoramma for Sigdal Kirkelige fellesråd reduseres med kr ) Sigdal kommune melder seg ut av Vestregionen og Osloregionen og Buskerud Kollektivtrafikk AS og andre organisasjoner. Det forutsettes egen, ny sak om dette til kommunestyret Reduksjon: kroner. 12) Solskjerming kommunehus, prosjekt kr flyttes til ) Alternativt for å kjøpe inn gulvvaskemaskin (Sigdalsheimen 2013) og glansemaskin (Eggedal eldresenter 2013) og lignende tiltak i perioden vurderes innleie. Mulig besparelse er ikke med i total reduksjon (må utredes) 14) Punkt 1-13 gir en reduksjon i driftsutgiftene med kr i 2013 og øker til 2,4 millioner i 2014 (helårsvirkning). Innsparte midler settes på driftsfond for å dekke renter og avdrag for lån til utbygging av Sigdalsheimen og deler av drift fra ) Det må foretas ytterlige reduksjoner i drift i perioden for å kunne dekke drift av lindrende enhet ved Sigdalsheimen fra 2015 (driftsutgiftene øker med 4,6 millioner kroner) Jf. rådmannens kommentar, budsjettbok 1, side 13: Det kan ikke understrekes klart nok at dette er en løsning som ikke vil bære seg over tid. Kommunestyret vil.. raskt måtte treffe tiltak for å kunne drifte en utvidet Sigdalsheim. Lars Foss (Sp.) fremmet følgende endringsforslag til punkt 8 i formannskapets forslag til vedtak: Vedr priser på middagsporsjoner ved utkjøring og servering holdes alle disse på nivå med innstilling fra hovedutvalget i Helse og Sosial, hvor bla middagsporsjoner var foreslått økt til kr 85,- og grøtporsjon økt til kr 40,- Jan Midtskogen (Ap) fremmet følgende endringsforslag til punkt 32 i formannskapets forslag til vedtak: SIDE: 521

89 Sak 115/12 I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret Rune K. Nikolaisen (V) fremmet følgende forslag til punkt 32 i formannskapets forslag til vedtak: Punkt 32 i formannskapets forslag til budsjett (utrede eiendomsskatt) strykes. Rune K. Nikolaisen (V) fremmet følgende forslag til punkt 37 i formannskapets forslag til vedtak: Pkt 37 i formannskapets forslag til budsjett (folkehelsekoordinator) strykes. Rune K. Nikolaisen (V) fremmet følgende forslag til punkt 42 i formannskapets forslag til vedtak: Pkt 42 i formannskapets forslag til budsjett (utredning av kunstgressbane) strykes. Hellik Kolbjørnsrud (H) og Torstein Aasen (Sp) fremmet følgende fellesforslag til punkt 42 i formannskapets forslag til vedtak: Siste setning ( Det settes opp bindende finansieringsplan med tanke på å søke spillemidler i 2014 ) strykes. Rune K. Nikolaisen (V) fremmet følgende forslag til nytt punkt: Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for Sigdal kommune oppheves i løpet av Runolv Stegane (V) fremmet følgende forslag til nytt punkt: Det tas initiativ overfor private grunneiere med tanke på å få i gang arbeid med nye boligfelt i nedre del av kommunen og i Prestfoss. I arbeidet vurderes et eventuelt samarbeid med private grunneiere om utbygging, jf. vedtak i kommunestyret ved budsjettbehandling i 2010 og Sak legges fram for kommunestyret 1. halvår Runolv Stegane (V) fremmet følgende forslag til nytt punkt: Det settes i gang arbeid med et offensivt og framtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bl.a. være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet fram mot I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet (vedtatt ved budsjett for 2012, ingen rapportering er gitt til kommunestyret). Voteringer: R. Steganes (V) forslag til endringer i budsjettet falt med 3 mot 17 stemmer. Formannskapets forslag til vedtak, punkt 1-7, enstemmig vedtatt. L. Foss (Sp) forslag til punkt 8, enstemmig vedtatt, formannskapets forslag falt. Formannskapets forslag til vedtak, punkt 9-31, enstemmig vedtatt. R.K. Nikolaisens (V) forslag til vedtak om å stryke punkt 32 falt med 4 mot 16 stemmer. SIDE: 522

90 Sak 115/12 J. Midtskogens (Ap) forslag til nytt punkt 32 falt, mot formannskapets forslag til vedtak, 3 mot 17 stammer. Formannskapets forslag til vedtak, punkt 33 til 36, enstemmig vedtatt. R.K. Nikolaisens (V) forslag til vedtak om å stryke punkt 37 falt med 3 mot 17 stemmer. (Det ble til behandlingen påpekt at det ikke er funnet lovhjemmel som underbygger at det kreves folkehelsekoordinator. Kommunestyret hadde ingen innvendinger til at 2. setning i punkt 37 blir strøket. Hovedutvalget erstattes også redaksjonelt med Kommunestyret ). Ny tekst blir dermed: Vedrørende folkehelsekoordinator i Sigdal. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Kommunestyret ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal. Formannskapets forslag til vedtak, punkt 38 til 41, enstemmig vedtatt med redaksjonell endring i formulering av punkt 39 ( Hovedutvalget påpeker ). Ny tekst blir dermed: Hovedutvalget for Helse og Sosial har påpekt den ubalansen som ligger i barnevernets budsjett, med henvisning til «Tiltak det ikke er funnet rom for i budsjettrammen 2013» (Budsjettdokumentet del II s. 33). Hovedutvalget kan ikke se at det finnes noen løsning på denne utfordringen innenfor planområdets rammer. Det er understreket viktigheten av at dette behandles nærmere i videre budsjettarbeid i formannskap og kommunestyre. R.K. Nikolaisens (V) forslag til vedtak om å stryke punkt 42 falt med 2 mot 18 stemmer. H. Kolbjørnsrud (H) og T. Aasens forslag med punkt 42 hvor siste setning ( Det settes opp bindende finansieringsplan ) strykes, ble satt opp alternativt mot formannskapets forslag til vedtak. Fellesforslaget med siste setning strøket ble enstemmig vedtatt, formannskapets forslag til vedtak falt. Formannskapets forslag til punkt 43, enstemmig vedtatt. R.K. Nikolaisens (V) forslag til nytt punkt vedr konsesjonsgrense falt med 6 mot 14 stemmer. R. Stegane (V) forslag til nytt punkt vedr arbeid med nye boligfelt i nedre del av kommunen ble enstemmig vedtatt. R. Stegane (V) forslag til nytt punkt vedr markedsføring av kommunen ble enstemmig vedtatt. Votering over budsjett, med handlingsplan, som helhet etter vedtatte endringer og tillegg. Vedtatt med 17 mot 3 stemmer. SIDE: 523

91 Sak 115/12 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 3. januar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Økonomiavdelingen, her Buskerud Kommunerevisjon IKS, Postboks 4197, 3005 Drammen Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud, Postboks 4176, 3005 Drammen SIDE: 524

92 Sak 116/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 96/13 Arkivnr.: 026 &10 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-12/116 SAKSPROTOKOLL: SELSKAPER OG ENGASJEMENT 2012 Kommunestyrets vedtak: Oversikt over selskaper, engasjement og samarbeid tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Detaljert oversikt/liste Saksutredning Konklusjon: Vedlagte oversikt presenterer kortfattet 28 ulike virksomheter, organisasjoner og samarbeid hvor Sigdal kommune er involvert og har interesser. Dette spenner over en lang rekke områder, fra generelt administrativt og politisk interessesamarbeid, via konkrete tjenesteproduksjoner i kommunal regi, til eierskap og interesser i helt eller delvis privat virksomhet. Det er på det rene at sammenstilt informasjon er et naturlig utgangspunkt for videre arbeid med en kommunal eierskapsmelding. Bakgrunn: På grunnlag av vedtak i kommunestyret, har administrasjonen utarbeidet en oversikt over kommunens medlemskap i ulike regioner, organisasjoner og selskaper der blant annet økonomiske som eierandeler, inntekter og kostnader er presentert. En slik oversikt spenner over alle planområder, og over et bredt spekter av fag og tjenester. Foruten liste over engasjementenes selskapsform, samarbeidspart(er), formål, kostnader og inntekter, inneholder framstillingen også oversikt over kommunens representant(er) i det enkelte foretak. Det understrekes at det vil bli arbeidet videre med innhold og oppbygning på det her fremlagte i en eierskapsmelding for Sigdal kommune. Det er således ønskelig med innspill, spørsmål og forslag til videre innhold og oppbygning av listen som her presenteres så langt. Vurdering: Som utgangspunkt for utarbeidelse av en slik oversikt, er Sigdals eierandeler som framkommer i tertialvis Finansforvaltningsrapport benyttet. Videre er KS-sak 91/11, valg av politiske representanter til diverse råd og utvalg, brukt som grunnlag. Oppslag i Enhets- og/eller SIDE: 525

93 Sak 116/12 Foretaksregisteret i Brønnøysundregistrene er dessuten anvendt der det var behov for det, samtidig som det i noen tilfeller er innhentet opplysninger fra selskapenes egne nettsider. Avslutningsvis er oversikten forsøkt kvalitetssikret ved gjennomsyn fra virksomhetsleder og etatssjefer i kommunen. Det er også sett hen til tilsvarende oversikter hos et par sammenlignbare kommuner, som bakgrunn for framstilling av egen liste. Ulike kommuner velger ulike fremstillinger av dette. Noen har svært kortfattede, enkle lister, mens andre har svært omfattende, detaljerte sammenstillinger som blir tilsvarende krevende å vedlikeholde over tid. I framstillingen for Sigdal kommune er det forsøkt vurdert å ta frem noe som er tilstrekkelig detaljert med tanke på kommunestyrets anmodning om informasjon, samtidig som det er forsøkt avgrenset til det som oppleves relevant. Relevant i denne sammenheng vurdert ut i fra økonomisk betydning, eiermessige forhold eller delegert myndighet i egne styrer, vertskommunesamarbeid og lignende faktorer. Ulike regionsamarbeid Deltagelse i ulike regionsamarbeid har hatt mye fokus i senere tid. Av den grunn er også deltagelsen i Osloregionen inkludert, uten at det kan sies å tilfredsstille noen av kriteriene over. Det er ingen kostnad av betydning hva angår kroner og arbeidsinnsats. Det er videre ingen eiermessige faktorer, noe form for delegert myndighet eller lignende. Utbyttet er representasjon, deltagelse og profilering av Sigdal kommune i de sammenhenger og de saker der dette måtte være aktuelt. Det er tidligere gjort fremstillinger av ulike engasjement der det også er anslått kostnader knyttet til arbeidstid, reise og lignende. Dette er ikke gjennomført i denne oversikten. Problemstillingen er først og fremst aktuelt for våre to mer inngående regionssamarbeid (Regionrådet i Midt-fylket og Vestregionen). Det er ordfører og rådmann som bruker tid på de aktuelle regionsamarbeidene. En oppstilling av kostnader for medgått arbeidstid på disse områdene fordrer en betraktning om at det går på bekostning av andre oppgaver som ligger til ordfører og rådmann. Det ligger jo ikke innsparingsmuligheter ved å fjerne slik representasjon fra ordfører og rådmanns arbeidsdag (med unntak av de aktuelle reisekostnadene som påløper). Kostnadene ved å holde seg med ordfører og rådmann ligger fast, uavhengig av eksisterende regionsamarbeid. Vestregionen avholder 6 rådmannsmøter (kun rådmann) og 6 styringsgruppemøter (rådmann og ordfører) pluss en generalforsamling i året. Som overslag kan man si at forberedelser og gjennomføring av disse møtene innebærer en halv dag pr møte pr pers. Region Midt-fylket avholder tilsvarende 4 rådmannsmøter og 4 regionråd i året. Det er rådmannens vurdering at faglig utbytte og kollegial erfaringsutveksling som skjer i de aktuelle møtene er til gavn for Sigdal kommune og Sigdal kommunes utvikling. Videre er det iverksatt betydelige, tjenestelige utviklingsprosesser innenfor rammene av de to regionsamarbeidene. I vestregionen er det særlig tre hovedområder som kan trekkes frem, kommunehelsesamarbeidet (fremforhandling av alle avtaler med Helseforetak og sykehus ifm innføring av samhandlingsreformen), samferdselsutvikling i østlandsområdet, samt prosjekter innenfor kunst- og kulturområdet. Regionsamarbeidet i Midt-Fylket tør være kjent gjennom prosesser med felles handlingsprogram, vedtekter (se egne saker) og avholdte, felles formannskapsmøter i SIDE: 526

94 Sak 116/12 Engasjement og samarbeid som er holdt utenfor Eksempler på samarbeid og engasjement som er holdt utenfor er en relativt stor portefølje av tjenstemessige prosjekter og løpende faglige samarbeid på tvers av kommuner. Disse har man ikke funnet det relevant å legge i en slik liste. Det kan være at det er tidsavgrensede prosjekter (eks Vannområdet Simoa ifm EUs vanndirektiv), det kan være lokale samarbeidsutvalg (Ringerike sykehus/legevakt), og rent tjenestemessige samarbeid på alle øvrige planområder. Disse er ikke inkludert i listen. Dette er løpende daglig arbeid innenfor de enkelte planområder, styrt gjennom årlige budsjetter og intern delegering med kontinuerlig vurdering av egen kapasitet, budsjett og kost/nytte. Kort om oppsett og struktur: Det kan være forskjellige innfallsvinkler til oppsettet av en slik liste. Den kan sorteres etter hvilke sektorer det enkelte engasjement naturlig hører inn under, eller klassifiseres i forhold til volum med hensyn til økonomi e.l. Oversikten kunne også være ordnet etter selskapstype (lovhjemler), med interkommunal deltakelse for seg, medeier i AS for seg osv. Vi har valgt å ta utgangspunkt i sektorer, da det gjerne er virksomhetsansvar forbundet med engasjementene. En betydelig andel er imidlertid ordnet under overskriften administrativt, politisk etc. hvor samarbeidet omfatter fellesfunksjoner, og det i første er rekke rådmann/ordførernivå som har oppgaver / representasjon når det er møter el. Det er rådmannens oppfatning at det presenterte er en foreløpig skisse og oppsett som vil behandles videre i en kommende eierskapsmelding for kommunen. Det er altså ønskelig med videre innspill og kommentarer til både innhold og struktur i den presenterte informasjonen. Vedlagt ligger en liste med ganske mye opplysninger komprimert innenfor et ark, nedenfor her er imidlertid et uttrekk lagt inn for bedre lesbarhet på helt sentrale opplysninger. Selskap/engasjement Administrativt, politisk, etc Region Midt-Buskerud Vestregionens Styringsgruppe Osloregionen Samarbei ds- /selskaps form IK Samarbei d IK Samarbei d IK Samarbei d Årlig kostnad (2012) Inntekt / Avkastning Merknad Est. Kostnad 1/3-del av 20% stilling Kr. 10,- pr innbygger Kr. 1,50 pr innbygger Utviklingsfondet Trillemarka- IK Samarbeid +/- 3,5% 30 mill. er ved totalt utbetalt erstatning i Rollagsfjell Ramfoss kraftlag IK Samarbeid Regnskap 2011 BFK Kontr.utv.sekretariatet i Buskerud og omegn BTV Innkjøp IK Samarbei d Vertskom mune Buskerud kommunerevisjon IK Selskap Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Eiertilskudd 2012 eid (investering) Pt. 2.8 selskap SIDE: 527

95 Sak 116/12 Midt Nett Buskerud AS AS Renteinntekt på ansvarlig lån (50,1 000 mill kr.) Modum Industri AS 0 Møter ikke, fullmakt Buskerud Næringshage AS Buskerud kollektivtrafikk (Brakar) AS IKT drift Midtfylket Utviklings avtale IK Selskap Vertskom mune til ordfr. I Modum lev.nr stipulert jfr fjorårets regninger nov-des på (lev.nr ) IKA Kongsberg IK Selskap Utmeldt fom 2013 Oppvekstsektor Kommunenes Oppl.kontor i IKS? Buskerud Pedagogisk psykologisk tjeneste Vertskom? IKT - Skoler mune Vertskom mune Kultur Kunstnerdalen kulturmuseum Stiftelse Lauvlia IK Selskap Tilskudd fra kommuner som dekker Sigdal Museum Folkemus.senteret i B.rud Midtfylket Teaterverksted (Vil gå over til Buskerud Teater) Helse og sosial Ringerike Interkommunale legevakt Krisesenteret i Hønefoss Teknisk Drammenregionens Brannvesen Stiftelse Tilsk. ifm KKM adm.tjenester Stiftelse Pr Jan. årlig Vertskom mune Vertskom mune IKS Vestviken 110 IKS Haglebu Vann og avløp (HAGAS) AS Tempelseter vann og avløp AS (TVA) Fra og med Jan 2013 Rådmannens forslag til vedtak: Oversikt over selskaper, engasjement og samarbeid tas til orientering. Kommunestyret behandlet saksnr. 116/12 den Behandling: Rune K. Nikolaisen (V) fremmet følgende forslag: Sigdal Kommune melder seg ut av Osloregionen og Vestregionen snarest mulig. Rune K. Nikolaisen (V) forslag falt med 4 mot 16 stemmer, rådmannens forslag vedtatt. SIDE: 528

96 Sak 116/12 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 3. januar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 529

97 Sak 117/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 97/13 Arkivnr.: 033 &58 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-12/117 SAKSPROTOKOLL: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget delegeres myndighet til å fastsette endringer i planen når det etter utvalgets vurderinger er nødvendig. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plan for selskapskontroll Saksutredning Konklusjon Kontrollutvalget behandlet i sitt møte sak 40/12 vedr Plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets enstemmige innstilling til kommunestyret var som følger: 1. Kontrollutvalget slutter seg til Plan for selskapskontroll med de prioriteringer som fremkom under behandling av saken. Saken legges frem for kommunestyret. 2. Kontrollutvalget innbyr kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget delegeres myndighet til å fastsette endringer i planen når det etter utvalgets vurderinger er nødvendig. Bakgrunn/vurdering Etter kommunelovens 77 nr 5 skal: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. SIDE: 530

98 Sak 117/12 Av forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004 fremgår det under 13: Kontrollutvalget skal minst engang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Når det gjelder innholdet i kontrollen fremgår dette av kontrollutvalgsforskriftens 14: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger(eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon. Sekretariatet har i samsvar med dette utarbeidet et forslag til plan for selskapskontroll for perioden Dette da som et grunnlag for drøftinger i kontrollutvalget. Kontrollutvalget må ta stilling til selve planen og også hvilke selskaper som bør være gjenstand for selskapskontroll. Oversikt over selskaper hvor kommunen har eierinteresser følger vedlagt. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget konkluderte med at de i første omgang ønsket å sluttføre eierskapskontrollen som ble vedtatt i kontrollutvalgets forrige funksjonsperiode Midtnett AS. I tillegg til dette ønsker kontrollutvalget som ledd i selskapskontrollen å besøke Hagan IKS. Det vil da være aktuelt å få en omvisning på stedet og bli orientert om driften. Det tas ikke stilling til selskapskontroll i ytterligere selskaper nå. SIDE: 531

99 Sak 117/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Sigdal kommunestyre den SIDE: 532

100 Sak 117/12 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Innledning 3 2. Kontrollutvalgets oppgaver 3 3. Selskapskontroll 3 4. Prioritering av selskapskontroll 4 Vedlegg 1 Sentrale bestemmelser knyttet til selskapskontroll 6 1 Kontrollutvalgets mandat Ifølge kommuneloven (KL) 77 nr. 5, skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. Selskapskontroll er videre omtalt i KL 80 og i kontrollutvalgsforskriften (forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004), kapittel 6 (se vedlegg 1). 2. Kommunale selskapsformer Kommunen kan eie eller være deltaker i følgende selskapstyper: Aksjeselskap IKS (Interkommunalt selskap) IS (interkommunalt samarbeid) Stiftelser 3 Selskapskontroll Gjennom bestemmelsene i KL og forskriften om kontrollutvalg, er kontrollutvalgene pålagt å fremme forslag til plan for selskapskontroll for kommunestyret. SIDE: 533

101 Sak 117/12 Selskapskontroll kan formelt gjennomføres for alle selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Hensikten er å sikre effektiv oppfølging av kommunes eierinteresser i både heleide og deleide selskaper. Selskapskontroll i heleide aksjeselskaper og interkommunale selskaper består av eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon er ikke lovpålagt, men kan komme som en følge av eierskapskontrollen. Eierskapskontroll Eierskapskontrollen er obligatorisk, jf. forskrift om kontrollutvalg 14, første ledd. Denne dreier seg primært om å kontrollere at den som utøver kommunens eierinteresser, utøver myndigheten i samsvar med det som er fastsatt i den aktuelle virksomhetsloven (eksempelvis aksjeloven). I kontrollen skal det også inngå en vurdering av om den som utøver eierinteressene gjør dette i samsvar med kommunens vedtak og forutsetninger. Videre påse at kommunens representant(er) i styret for aksjeselskaper og interkommunale selskaper har en konkret beskrivelse av det ansvaret som følger med vervet. Eierskapskontroll bør settes i verk fra det tidspunkt kommunestyret har fattet vedtak om etablering eller deltakelse i selskapet. Det er fortrinnsvis på grunnlag av eierskapskontrollen det oppstår ønske/behov for å gjennomføre forvaltningsrevisjon knyttet til selskaper. Forvaltningsrevisjon Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om kontrollutvalg 14, andre ledd. Forvaltningsrevisjon er definert i kommunelovens 77 nr. 4, som systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Ved gjennomføringen av forvaltningsrevisjonen i selskaper kan det være aktuelt å vurdere selskapets status, økonomi og driftsmessige forhold som organisering, ledelse, omstillingsdyktighet og oppnådde resultater. SIDE: 534

102 Sak 117/12 4 Prioritering av selskapskontroll Kontrollutvalget i Sigdal har i 2010 vedtatt at det skal gjennomføres selskapskontroll i Midt-Nett AS. Denne kontrollen er under arbeid og vil bli rapportert til kontrollutvalget i løpet av I perioden ønsker kontrollutvalget å gjennomføre et besøk i Hagan med omvisning og orientering om driften av stedet. Dette da som ledd i en selskapskontroll. Sigdal kommune, kontrollutvalget, Frode Borge (sign) leder VEDLEGG 1: Sentrale bestemmelser knyttet til selskapskontroll Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 25. september Kommuneloven 77 nr 5: 5. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kommuneloven 80: I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper, har kommune eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. Kommunestyret eller fylkestinget kan fastsette regler om kontrollutvalgets og revisors kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskapet og herunder fastsette hvilke dokumenter mv. som skal sendes kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor. SIDE: 535

103 Sak 117/12 Kontrollutvalget og kommunens eller fylkeskommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni Kap. 6. Selskapskontroll 13. Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. 14. Selskapskontrollens innhold Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap Rapportering om selskapskontrollen Kontrollutvalget fastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på de forhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skal fremgå av rapporten. Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse. Kontrollutvalgets forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll Kontrollutvalget delegeres myndighet til å fastsette endringer i planen når det etter utvalgets vurderinger er nødvendig. SIDE: 536

104 Sak 117/12 Kommunestyret behandlet saksnr. 117/12 den Behandling: Hellik Kolbjørnsrud og Tone E. Frøvoll ba om å få sin habilitet vurdert. De ble funnet innhabile og fratrådte møtet i behandlingen. Votering: Kontrollutvalgets forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 3. januar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Kopi: Økonomiavdelingen, her Buskerud Kommunerevisjon IKS, Postboks 4197, 3005 Drammen Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud, Postboks 4176, 3005 Drammen SIDE: 537

105 Sak 118/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 98/13 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-12/118 SAKSPROTOKOLL: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget delegeres myndighet til å fastsette endringer i planen når dette etter utvalgets vurderinger er nødvendig. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon for perioden Notat fra sekretariatet datert Saksutredning Konklusjon: Kontrollutvalget behandlet i sitt møte den sak 39/16 vedr Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget fattet følgende vedtak. 1. Kontrollutvalget slutter seg til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Saken legges frem for kommunestyret. 2. Kontrollutvalget innbyr kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget delegeres myndighet til å fastsette endringer i planen når dette etter utvalgets vurderinger er nødvendig. Bakgrunn/Vurdering: Etter 10 i forskrift om kontrollutvalg skal kontrollutvalget minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret som kan delelegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. SIDE: 538

106 Sak 118/12 Planen skal i henhold til samme forskrift baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Kontrollutvalget har bestilt og fått utarbeidet en slik analyse fra Buskerud Kommunerevisjon IKS. Analysen ble behandlet på møte i kontrollutvalget Analysen peker på områder som er aktuelle for forvaltningsrevisjon. På bakgrunn av denne analysen og innspill fra kontrollutvalget har sekretariatet utarbeidet forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Sekretariatet inviterer kontrollutvalget til å drøfte fremlagt forslag til plan for forvaltningsrevisjon og til å komme med sine endelige prioriteringer. Sekretariatet foreslår at kontrollutvalgets godkjente plan for forvaltningsrevisjon oversendes til kommunestyret for deres godkjennelse. Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalget drøftet fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon. Revisor kom med innspill og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Kontrollutvalget falt ned på å gjennomføre forvaltningsrevisjon innenfor følgende områder i prioritert rekkefølge: 1. Barnevern 2. Kommunens eiendeler 3. Mobbing (skole) 4. Økonomisk sosialhjelp Det kan bli aktuelt å endre på denne prioriteringen om det skulle være behov for det. Saken legges frem for kommunestyret til endelig avgjørelse. SIDE: 539

107 Sak 118/12 (Vedlegg) NOTAT: Notatet er laget til bruk ved kontrollutvalgets arbeid med plan for forvaltningsrevisjon Gjennomførte forvaltningsrevisjoner : 2009: Juridisk vurdering: Sigdal kommune bruk av utbyggingsavtaler. 2010: Tjenestetilbudet innen psykisk helse i Sigdal kommune. 2011: Anskaffelser i Sigdal kommune. 2011: Reguleringsplaner og rutiner innen byggesaksbehandling. Fylkesmannen i Buskerud skal gjennomføre tilsyn på følgende områder i 2012: Fellesnasjonalt tilsyn med Sigdal kommune Elevenes psykososiale miljø. Kommunen som skoleeier. Tilsyn med samordnede helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge i skolepliktig alder i Sigdal kommune. I overordnet analyse av Sigdal kommune 2011 konkluderes det med at det er mest aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon innen følgende områder i uprioritert rekkefølge: o Økonomisk sosialhjelp o Barnevern o Helsetjenester o Omsorgstjenester o Psykiatri/Psykisk helsevern o Rusomsorg o Kommunens eiendeler o Internkontroll/kvalitetssikring o Saksbehandling o Beredskapsplan/ROS analyse Rapportene fra fylkesmannen vil bli forelagt kontrollutvalget til orientering så snart det er mulig. Sekretariatet har ingen anbefalinger å komme med når det gjelder valg av områder for forvaltningsrevisjon da vi antar at det er kontrollutvalget som best kjenner sin kommune. Drammen, Bente Thalerud, Kontrollutvalgssekretariatet. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget delegeres myndighet til å fastsette endringer i planen når dette etter utvalgets vurderinger er nødvendig. SIDE: 540

108 Sak 118/12 Kommunestyret behandlet saksnr. 118/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 3. januar 2013 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Buskerud Kommunerevisjon IKS, Postboks 4197, 3005 Drammen Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud, Postboks 4176, 3005 Drammen SIDE: 541

109 Sak 119/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 99/13 Arkivnr.: 140 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-12/20 Formannskapet FS-12/70 Kommunestyret KS-12/119 SAKSPROTOKOLL: PLANSTRATEGI SIGDAL KOMMUNE Kommunestyrets vedtak: Fremlagte forslag til planstrategi for Sigdal kommune vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Planstrategi, Sigdal kommune 2012 Saksutredning Konklusjon: Planstrategi er et planleggingsverktøy som ble innført med den nye plan- og bygningsloven i Planstrategien skal vedtas av kommunestyret senest ett år etter at det har trådt sammen, altså høsten Hensikten med planstrategien er at kommunestyret skal gjøre langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen med de utfordringer som følger med det. I Sigdal er det valgt å legge et 25-årsperspektiv til grunn. Dette vil gi en bedre og mer behovsstyrt planlegging. Bakgrunn: Kommunene har en lang rekke planer for sine arealer og virksomhetsområder. Planene utarbeides både etter plan- og bygningsloven og etter annet lovverk. Figur 1 gir en delt oversikt over de vanligste kommunale planer på 2 nivåer. Øverst på politisk og nederst på administrativt nivå. Mellom disse 2 nivåer er et samhandlings- og styringsrom SIDE: 542

110 Sak 119/12 hvor mål konkretiseres gjennom resultatkrav. Vurdering: Pl.&b.loven Kommuneloven Annet lovverk Hensikten med planstrategien er at kommunestyret skal gjøre langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen med de utfordringer som følger med det. I Sigdal er det valgt å legge et 25-årsperspektiv til grunn. Dette vil gi en bedre og mer behovsstyrt planlegging. Planstrategien er således et verktøy for politisk og administrativ prioritering av planoppgaver i tråd med ønsket utviklingsretning. Beskrivelser av dagens tilstand og utfordringer for kommunen er lagt til grunn for planstrategiarbeidet. Viktig her er befolkningsutvikling, kommunens tjenestetilbud, infrastruktur, miljø, arbeid og arealbruk. I planstrategien skal kommunen ta hensyn til nasjonal politikk, og de nasjonale forventningene til kommunal planlegging er derfor lagt til grunn for arbeidet. Det arbeides nå med en felles areal- og transportplan for Buskerudbyen, som vil kunne gi føringer for kommunens arealplanlegging. I Sigdal er arbeidet med planstrategien brukt til å øke bevisstheten rundt planlegging i kommuneorganisasjonen, og til en gjennomgang av hele kommunens plansystem. Hensikten er at alle kommunale planer sees i sammenheng, både med hverandre og med de utfordringer kommunen som samfunn og som organisasjon står overfor. Dette vil gjøre kommunens planlegging mer målrettet. Rådmannens forslag til vedtak: Fremlagte forslag til planstrategi for Sigdal kommune vedtas. SIDE: 543