Økonomisk Insiu, okober 005 Rober G. ansen, rom 08 Osummering av forelesningen 07.0 ovedemaer: () Virkninger av offenlige inngre (S & W kaiel 5 og 0, R 3.4-3.5) () Mer om inernasjonal handel og handelsoliikk (S & W kaiel 8, R 5.) () Virkninger av offenlige inngre Minseris En minseris ( rice floor ) er en laves illa salgsris i markede. Skal en minseris være effekiv, må den sees høyere enn markedsrisen. Med andre ord må min > FK, for a min skal åvirke ilasningen i markede. Figuren under illusrerer siuasjonen. I figuren over er markedslikeveken ved fri konkurranse gi ved ( x, ) ( x FK, FK ). Vi ser min a innføring av minserisen fører il a eersur kvanum synker il x, mens ilbude
øker il x. Dermed osår de e overskuddsilbud av sørrelse x x, som følge av minserisen min. Dersom minserisen resekeres i markede, vil alså likeveken ohøre rodusenene ønsker å selge mer av gode enn konsumenene ønsker å kjøe. er kan vi enke oss (mins) o mulige ufall i så måe. En mulighe er a rodusenene ender o med å rodusere x enheer il sammen. I så ilfelle får vi e effekiviesa av sørrelse GB i figuren. En annen mulighe er a rodusenene, enen frivillig eller ved vang (eksemelvis roduksjonskvoer enk å melkekvoer, fiskekvoer, sudenkvoer), ender o med å rodusere eksemelvis x enheer il sammen. La oss med referanse il figuren over se nærmere å effekivies- og fordelingsvirkninger av minserisen i sisnevne ilfelle. (i) Effekiviesvirkning: Før minserisordningen var samfunnsøkonomisk overskudd maksimer, og gi ved areale ABC, de vil si. Eer innføringen av minserisen er SO gi ved areale ADFC. Minserisordningen gir dermed e effekiviesa av sørrelse DBF i figuren. Alså: SO min ADFC < SO maks ABC maks SO SO (ii) Fordelingsvirkning: KO: KO før AB FK > KO min AD min PO: PO før FK BC < PO min min DFC Sykkavgifer En sykkavgif ( ax ) er e åslag å e besem (krone)belø er enhe av de avgifsbelage gode. Eksemelvis vil bensinavgifen være en sykkavgif eersom den ugjør e besem kronebelø er lier bensin. Legg merke il a sykkavgifen beales med e fas belø er omsa enhe. Myndigheenes oale avgifsinneker (avgifsrovenye) ved en sykkska av sørrelse, vil derfor være gi ved er anall omsae enheer. x, der x For å få en relaiv oversiklig analyse foruseer vi a sykkskaen ålegges ilbudssiden i markede. De beyr a marginalkosnadskurven får e osiiv verikal skif av samme sørrelse som sykkavgifen, slik figuren under viser.
Marginalkosnadskurven eer avgif, MC, fremkommer som summen av marginalkosnadene før avgif ( MC ) og avgifssasen. Alså er MC MC +. Vi 0 0 FK legger merke il a likevekskvanume i markede synker fra x il x som følge av FK sykkskaen. Markedsrisen øker fra il - foskrifen k markerer her a dee k er risen konsumenene bealer eer avgif. Produsenene moar markedsrisen k frarukke sykkskaen, slik a rodusenrisen blir k (gje hva foskrifen sår for). Merk: Konsumenene og rodusenene belases med hver sine andeler av FK sykkskaen. Se med konsumenenes øyne øker markedsrisen fra il, og FK se med rodusenenes øyne synker markedsrisen fra il. De er alså ikke rikig å si a konsumenene generel bealer hele avgifen, slik de ofe hevdes i debaer. Imidlerid finnes de sesialilfeller der enen konsumenene eller rodusenene bealer hele avgifen. k Vi er også ineresser i å finne u hvordan avgifen åvirker konsumenene som grue, de vil si hva som skjer med konsumenoverskudde - og ilsvarende for rodusenene. va som skjer med de samfunnsøkonomiske overskudde er likevel mes ineressan. Med ugangsunk i figuren over har vi følgende effekivies- og fordelingsvirkninger av sykkavgifen: 3
(i) Effekiviesvirkning: Før sykkavgifen var samfunnsøkonomisk overskudd maksimer og gi ved areale ABC, de vil si. Eer innføringen av sykkskaen er SO gi ved areale ADFC. Sykkskaen gir dermed e effekiviesa av sørrelse DBF i figuren. Alså: SO ADFC < SO maks maks SO SO ABC (ii) Fordelingsvirkning: KO: før FK KO AB > KO AD k PO: PO før FK BC > PO FC Myndigheenes skaeinneker er gi ved x, som svarer il areale DF k E senral oeng er følgelig a ikke hele reduksjonen i konsumen- og rodusenoverskudde er e effekiviesa. Myndigheenes skaeinneker denne sammenheng en ren fordelingsvirkning, og åvirker derfor ikke sørrelsen å de samfunnsøkonomiske overskudde. x er i Merknad : En relaiv vanlig feil il eksamen er å hevde a myndigheenes skaeinneker ved avgifen kan måles mo sørrelsen å effekiviesae. Dee er alså hel gal. Ikke få slike ideer husk a sørrelsen å kaka har bli mindre å grunn av sykkavgifen. Dermed er de mindre il fordeling enn før - omfordeling av kakesykkene kan ikke forandre å dee. Sørrelsen å effekiviesae vil generel avhenge av braheen il eersørsels- og ilbudskurvene. Figurene under illusrerer. 4
I vensre del av figuren ser vi a ved den relaiv flae eersørselskurven E 0 er effekiviesae gi ved areale ABC, mens ved den relaiv brae eersørselskurven er effekiviesae gi ved areale ADF - som er beydelig mindre enn ABC. I høyre del av figuren ser vi a ved den relaiv flae ilbudskurven T 0 E er effekiviesae gi ved areale ABC, mens ved den relaiv brae ilbudskurven T er effekiviesae gi ved areale ADF - som er beydelig mindre enn ABC. Konklusjonen er følgelig a effekiviesae er mindre jo mer risuelasisk ilbuds- og eersørselskurvene er. Subsidier E sykksubsidium kan ofaes som en negaiv avgif, og er derfor ikke e ema som forjener en egen overskrif. For ordens skyld la oss likevel egne og forelle li. Figuren under illusrerer en siuasjon med horisonal ilbudskurve, de vil si fullkommen riselasisk ilbud. Tenk eksemelvis å e lie land (ilsvarende Norge) som kan imorere v jordbruksroduker il en fas verdensmarkedsris. 5
I figuren over ser vi a likeveken ved fri konkurranse er gi ved samfunnsøkonomiske overskudde er i dee ilfelle gi ved areale AB ), og de myndigheene innfører e sykksubsidium av sørrelse s, vil ilbudskurven få e negaiv verikal skif, i figuren fra MC0 il MC, der (x FK, v v MC MC0 s. Ny. Dersom markedslikevek innreffer i unke s ( x, v s ), og de osår e effekiviesa som i figuren er marker ved den skravere rekanen ACD. Årsaken il a de osår e effekiviesa i dee ilfelle, er a myndigheenes subsidieugifer u mosvares av økningen i konsumenoverskudde, som her er gi ved areale v ACF. s s x ikke full () Mer om inernasjonal handel og handelsoliikk Tidligere har vi forklar a dersom o land har ulike alernaivkosnader i roduksjonen av o goder, eksiserer de komaraive forrinn som kan unyes ved handel mellom landene. Dersom land A roduserer gode x relaiv mer effekiv enn land B, vil land A ha e komaraiv forrinn i roduksjonen av x, mens land B vil ha e komaraiv forrinn i roduksjonen av x. Dee er nøyakig de samme som å si a land A har laves alernaivkosnader i å rodusere x, mens land B har laves alernaivkosnader i å rodusere x. Ved komaraive forrinn eksiserer de muligheer for gjensidig lønnsom handel mellom landene. 6
Produksjonsmuligheskurven (PMK) il e land viser alle mulige kombinasjoner av og x x som maksimal kan roduseres innenfor landes gie ressursskranker. Figuren under illusrerer. PMKs helning i e unk viser hvor sor reduksjonen i x må være for a man skal kunne øke roduksjonen av x, i den akuelle siuasjonen. Denne helningen, som gir urykk for alernaivkosnaden il x, kalles også den marginale ransformasjonsrae eller marginale ransformasjonsbrøk - og benevnes MRT: x () MRT x Definisjon konsummuligheskurven (KMK): Konsummuligheskurven ( consumion ossibiliies curve ) gir urykk for hvilke kombinasjoner av godene og x x e land maksimal har mulighe il å konsumere. 7
E land som ikke handler med omverdenen overhode, kalles ofe en lukke økonomi ( closed economy ). I en lukke økonomi må følgelig roduksjonsmuligheskurven og konsummuligheskurven være sammenfallende, siden lande åenbar selv må rodusere al som skal konsumeres av innbyggerne. Slik er de imidlerid ikke i en åen økonomi ( oen economy ), de vil si en økonomi som handler med andre land. Komaraive forrinn åner nemlig muligheen for a e land ved handel kan uvide sine konsummuligheer il unker uenfor landes roduksjonsmuligheskurve. De logiske oenge er enkel: Siden eksisens av komaraive forrinn sikrer muligheer for gjensidig lønnsom handel mellom land, må dee bey a de enkele lands konsummuligheer ikke lenger kan være begrense av PMK. Dersom vi anar a verdensmarkedsrisene å godene og er fase henholdsvis og, vil de x x enkele land så overfor e fas byeforhold mellom godene og x å x verdensmarkede. De er dee fase byeforholde som besemmer helningen il landes konsummuligheskurve, som dermed er lineær. elningen il KMK kan alså urykkes ved risforholde mellom godene å verdensmarkede, de vil si brøken () : elningen il KMK I figuren over reresenerer KMK og KMK de samme verdensmarkedsrisene (linjene er arallelle) - vi ser imidlerid a KMK gir e sørre mulighesområde enn KMK. Selv om alle unker langs PMK sikrer a lande ikke sløser med sine ressurser, er de likevel ikke vilkårlig hvilke unk å PMK lande bør velge hvis de ønsker å maksimere egne konsummuligheer. Eksemelvis vil en ilasning i unke A eller B i figuren kun gi mulige konsumilasninger langs KMK, som ikke maksimerer landes mulighesområde. I figuren er KMK den konsummuligheskurven som, il de gie verdensmarkedsrisene, gjør landes mulighesområde sørs. Den oimale roduksjonssammenseningen er derfor i unke C i figuren, der lande roduserer godekombinasjonen ( x x, ved handel kan ilasse seg i e hvilke som hels unk langs KMK. ) - og dereer 8
Siden unke C besemmes av en konsummuligheskurves angering med roduksjonsmuligheskurven, vil oimumsbeingelsen for roduksjonssammenseningen være gi ved (3) MRT x x Merknad : Tidligere har vi formuler oimumsbeingelsen for en nyemaksimerende konsumen ved MU MU. Muliliserer vi med og dividerer med MU å begge sider av likehesegne, får vi Vakker, ikke san? MU MU. Innsa i (3) gir dee MU MU MRT. Pariell markedseori og handel I figuren under er E og T henholdsvis eersørsels- og ilbudskurvene å hjemmemarkede, de vil si eersørselen il innenlandske konsumener og ilbude fra innenlandske rodusener. For en lukke økonomi er markedslikeveken gi ved ( x, ). 9
I en åen økonomi anar vi a verdensmarkedsrisen ( v ) er fas. Vensre del av figuren viser ilfelle der v < ; gode kan å verdensmarkede kjøes il en lavere ris enn de som ville vær likeveksrisen å hjemmemarkede i en lukke økonomi. I en åen økonomi (uen imoroll eller andre handelsresriksjoner), vil risen å hjemmemarkede bli lik verdensmarkedsrisen. Dee fører il a eersørselen å hjemmemarkede øker il T x E x E T. Følgelig er x x sørrelsen å imoren., mens ilbude fra innenlandske rodusener synker il øyre del av figuren viser ilfelle der v > ; gode er dyrere å verdensmarkede sammenligne med likeveksrisen å hjemmemarkede i en lukke økonomi. I en åen økonomi (uen imoroll eller andre handelsresriksjoner), vil risen å hjemmemarkede bli lik verdensmarkedsrisen. Dee fører il a eersørselen å hjemmemarkede synker il T x E x T E. Følgelig er x x sørrelsen å eksoren., mens ilbude fra innenlandske rodusener øker il Imoroll Vi skal nå analysere virkningen av en imoroll ( ariff ) av sørrelse er imorer enhe. Ana a siuasjonen er som i figuren under (ilsvarende vensre del av figuren over). Symbolene er som før. 0
I figuren over er omsa kvanum før innføring av imoroll. Av dee blir x4 x roduser av hjemmemarkedsrodusenene, slik a x4 x er imor. En imoroll av v sørrelse er imorer enhe, øker risen å hjemmemarkede fra il v +. Ny markedskvanum blir, hvorav x roduseres av hjemmemarkedsrodusenene. Imoren synker alså il x3 x3 x effekivies- og fordelingsvirkningene av imorollen:. Med referanse il figuren over kan vi analysere (i) Før oll: KO ABJ PO GCJ SO ABGC (ii) Eer oll: KO ADK PO FCK SO ADFC + FDI Rekangele FDI svarer il myndigheenes skaeinneker som følge av imorollen.
Dee leder il følgende vikige konklusjoner: Effekiviesvirkning: SO < 0, de vil si samfunnsøkonomisk overskudd synker med areale DBI + FG. Fordelingsvirkning: KO < 0, de vil si konsumenoverskudde synker med areale KDBJ PO > 0, de vil si rodusenoverskudde øker med areale KFGJ Myndigheenes skaeinneker øker med areale FDI Imorkvoer Vi skal nå analysere virkningen av imorkvoer ( quoas ). For å kunne sammenlikne kvoer med oll, anar vi a myndigheene seer imorkvoen lik sørrelsen å imoren eer oll i figuren over, de vil si a imorkvoen er lik k x 3 x. Dee kan vises ved e osiiv horisonal skif i ilbudskurven for k hjemmemarkedsrodusenene, fra il. Ny markedslikevek innreffer da i k skjæringsunke mellom T og, som gir kvanum T jemmemarkedsrodusenene roduserer x x 3. T E 3 x x og ris v +. x x selv, og imorerer resen fram il Den enese forskjellen mellom imoroll og imorkvoer, er alså a kvoer ikke gir skaeinneker il myndigheene. Beløe svarende il skaeinnekene øker iseden imorørenes overskudd. Osummering ovedkonklusjonen både for imoroll og imorkvoer er a denne yen roeksjonisiske ilak gir effekiviesa i økonomien.