(1) Mer om internasjonal handel og handelspolitikk

Transkript

1 Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 07 Osummering av forelesningen 0.0 Hovedtemaer: () Mer om internasjonal handel og handelsolitikk (S & W kaittel 8 i 3. utgave og kaittel 9 side i 4. utgave) () Monool (S & W kaittel i både 3. og 4. utgave) () Mer om internasjonal handel og handelsolitikk Tidligere har vi forklart at dersom to land har ulike alternativkostnader i roduksjonen av to goder, eksisterer det komarative fortrinn som kan utnyttes ved handel mellom landene. Dersom land A roduserer godet x relativt mer effektivt enn land B, vil land A ha et komarativt fortrinn i roduksjonen av x, mens land B vil ha et komarativt fortrinn i roduksjonen av x. Dette er nøyaktig det samme som å si at land A har lavest alternativkostnader i å rodusere x, mens land B har lavest alternativkostnader i å rodusere x. Ved komarative fortrinn eksisterer det muligheter for gjensidig lønnsom handel mellom landene. Produksjonsmulighetskurven (PMK) til et land viser alle mulige kombinasjoner av og x x som maksimalt kan roduseres innenfor landets gitte ressursskranker. Figuren under illustrerer.

2 PMKs helning i et unkt viser hvor stor reduksjonen i x må være for at man skal kunne øke roduksjonen av x, i den aktuelle situasjonen. Denne helningen, som gir uttrykk for alternativkostnaden til x, kalles også den marginale transformasjonsrate eller marginale transformasjonsbrøk - og benevnes MRT: x () MRT = x Definisjon konsummulighetskurven (KMK): Konsummulighetskurven ( consumtion ossibilities curve ) gir uttrykk for hvilke kombinasjoner av godene og x x et land maksimalt har mulighet til å konsumere. Et land som ikke handler med omverdenen overhodet, kalles ofte en lukket økonomi ( closed economy ) eller autarki. I en lukket økonomi må følgelig roduksjonsmulighetskurven og konsummulighetskurven være sammenfallende, siden landet åenbart selv må rodusere alt som skal konsumeres av innbyggerne. Slik er det imidlertid ikke i en åen økonomi ( oen economy ), det vil si en økonomi som handler med andre land. Komarative fortrinn åner nemlig muligheten for at et land

3 ved handel kan utvide sine konsummuligheter til unkter utenfor landets roduksjonsmulighetskurve. Det logiske oenget er enkelt: Siden eksistens av komarative fortrinn sikrer muligheter for gjensidig lønnsom handel mellom land, må dette bety at det enkelte lands konsummuligheter ikke lenger kan være begrenset av PMK. Dersom vi antar at verdensmarkedsrisene å godene og er faste henholdsvis og, vil det x x enkelte land stå overfor et fast bytteforhold mellom godene og x å x verdensmarkedet. Det er dette faste bytteforholdet som bestemmer helningen til landets konsummulighetskurve, som dermed er lineær. Helningen til KMK kan altså uttrykkes ved risforholdet mellom godene å verdensmarkedet, det vil si brøken () : Helningen til KMK I figuren over reresenterer KMK og KMK de samme verdensmarkedsrisene (linjene er arallelle) - vi ser imidlertid at KMK gir et større mulighetsområde enn KMK. Selv om alle unkter langs PMK sikrer at landet ikke sløser med sine ressurser, er det likevel ikke vilkårlig hvilket unkt å PMK landet bør velge hvis det ønsker å maksimere egne konsummuligheter. Eksemelvis vil en tilasning i unktet A eller B i figuren kun gi mulige konsumtilasninger langs KMK, som ikke maksimerer landets mulighetsområde. I figuren er KMK den konsummulighetskurven som, til de gitte verdensmarkedsrisene, gjør landets mulighetsområde størst. Den otimale roduksjonssammensetningen er derfor i unktet C i figuren, der landet roduserer godekombinasjonen ( x, x ved handel kan tilasse seg i et hvilket som helst unkt langs KMK. ) - og deretter Siden unktet C bestemmes av en konsummulighetskurves tangering med roduksjonsmulighetskurven, vil otimumsbetingelsen for roduksjonssammensetningen være gitt ved 3

4 (3) = MRT = x x Merknad : Tidligere har vi formulert otimumsbetingelsen for en nyttemaksimerende konsument ved MU MU =. Multiliserer vi med og dividerer med MU å begge sider av likehetstegnet, får vi Vakkert, ikke sant? MU MU =. Innsatt i (3) gir dette MU MU MRT =. Partiell markedsteori og handel I figuren under er E og T henholdsvis ettersørsels- og tilbudskurvene å hjemmemarkedet, det vil si ettersørselen til innenlandske konsumenter og tilbudet fra innenlandske rodusenter. I autarkiløsningen er markedslikevekten gitt ved ( x, ). H H I en åen økonomi antar vi at verdensmarkedsrisen ( v ) er fast. Venstre del av figuren viser tilfellet der v < ; godet kan å verdensmarkedet kjøes til en lavere ris enn det som ville vært likevektsrisen å hjemmemarkedet ved autarki. I en åen 4

5 økonomi (uten imorttoll eller andre handelsrestriksjoner), vil risen å hjemmemarkedet bli lik verdensmarkedsrisen. Dette fører til at ettersørselen å hjemmemarkedet øker til T x H E x H E T. Følgelig er x x størrelsen å imorten. H H, mens tilbudet fra innenlandske rodusenter synker til Høyre del av figuren viser tilfellet der v > ; godet er dyrere å verdensmarkedet sammenlignet med likevektsrisen å hjemmemarkedet i en lukket økonomi. I en åen økonomi (uten imorttoll eller andre handelsrestriksjoner), vil risen å hjemmemarkedet bli lik verdensmarkedsrisen. Dette fører til at ettersørselen å hjemmemarkedet synker til T x H E x H T E. Følgelig er x x størrelsen å eksorten. H H, mens tilbudet fra innenlandske rodusenter øker til Imorttoll Vi skal nå analysere virkningen av en imorttoll ( tariff ) av størrelse t er imortert enhet. Anta at situasjonen er som i figuren under (tilsvarende venstre del av figuren over). Symbolene er som før. 5

6 I figuren over er omsatt kvantum før innføring av imorttoll. Av dette blir x4 x rodusert av hjemmemarkedsrodusentene, slik at x4 x er imort. En imorttoll av v størrelse t er imortert enhet, øker risen å hjemmemarkedet fra til v + t. Nytt markedskvantum blir, hvorav x roduseres av hjemmemarkedsrodusentene. Imorten synker altså til x3 x3 x effektivitets- og fordelingsvirkningene av imorttollen:. Med referanse til figuren over kan vi analysere (i) Før toll: KO = ABJ PO = GCJ SO = ABGC (ii) Etter toll: KO t = ADK PO t = FCK SO t = ADFC + FDIH Rektangelet FDIH svarer til myndighetenes skatteinntekter som følge av imorttollen. 6

7 Dette leder til følgende viktige konklusjoner: Effektivitetsvirkning: SO < 0, det vil si samfunnsøkonomisk overskudd synker med arealet DBI + FGH. Fordelingsvirkning: KO < 0, det vil si konsumentoverskuddet synker med arealet KDBJ PO > 0, det vil si rodusentoverskuddet øker med arealet KFGJ Myndighetenes skatteinntekter øker med arealet FDIH Imortkvoter Vi skal nå analysere virkningen av imortkvoter ( quotas ). For å kunne sammenlikne kvoter med toll, antar vi at myndighetene setter imortkvoten lik størrelsen å imorten etter toll i figuren over, det vil si at imortkvoten er lik k = x 3 x. Dette kan vises ved et ositivt horisontalt skift i tilbudskurven for k hjemmemarkedsrodusentene, fra til. Ny markedslikevekt inntreffer da i k skjæringsunktet mellom T og, som gir kvantum H T H Hjemmemarkedsrodusentene roduserer x = x 3. T H EH 3 x = x og ris = v + t. x = x selv, og imorterer resten fram til Den eneste forskjellen mellom imorttoll og imortkvoter, er altså at kvoter ikke gir skatteinntekter til myndighetene. Beløet svarende til skatteinntektene øker isteden imortørenes overskudd. Osummering Hovedkonklusjonen både for imorttoll og imortkvoter er at denne tyen roteksjonistiske tiltak gir effektivitetsta i økonomien. 7

8 () Monool Årsaker til monool Ufullkommen konkurranse er samlebetegnelsen for alle markedsformer med avvik fra fri konkurranse modellens forutsetning om risfast kvantumstilasning. Ettersom fri konkurranse maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd, er det av sesiell interesse å studere effektivitetsegenskaene til andre markedsformer enn fri konkurranse. Vi begrenser oss til å se nærmere å tre utgaver av monool: Standard monool, naturlig monool og monool med risdiskriminering. De to sistnevnte monoolmodellene vil bli gjennomgått å neste forelesning. Definisjon En rodusent er monoolist hvis han er enetilbyder av et gode uten nære substitutter. Ettersom en monoolist er alene i markedet, må han selv bestemme hvilken ris han skal ta for det roduktet som tilbys. Ofte sier vi at monoolisten er rissetter ( rice maker ), for å understreke forskjellen fra fri konkurranse, der alle rodusentene er risfaste kvantumstilassere ( rice takers ). Mulige årsaker til monool: () Etableringsserre. Forbud mot nyetableringer i lovs form (eksemelvis distribusjon av brevost under en bestemt vektgrense), eller andre harde reguleringer som i raksis utelukker at nye rodusenter kan etablere seg. Sentrale mekanismer er atentrettigheter (å roduktet eller roduksjonsteknikken), koirettigheter ( coyrights ) og offentlige konsesjoner (eksemelvis for imort av vin). () Eksklusiv kontroll over viktige innsatsfaktorer, eksemelvis tilgang til råvarer (diamanter, den øverste etasjen i den høyeste bygningen ingen restaurant/skobutikk/advokatkontor har bedre utsikt enn vår ), den mest effektive roduksjonsteknikken (hemmelige oskrifter) etc. 8

9 (3) Kostnadsulemer for nykommere. Eksemelvis kan en etablert monoolist ha investert i overkaasitet for å kunne true otensielle nykommere med riskrig. (4) Naturlig monool (synkende gjennomsnittskostnader). Store faste kostnader kan føre til at ATC er synkende i hele det aktuelle roduksjonsintervallet, slik at det bare er lass til èn tilbyder i markedet (eksemelvis jernbane, transort av strøm). Dette unktet drøftes nærmere mot slutten av kaitlet. Nettverksfordeler kan ofattes som en variant av naturlig monool. Ideen er at dersom tilstrekkelig mange konsumenter foretrekker ett bestemt gode framfor et annet, kan dette øke godets verdi (kvalitet) for konsumentene. For et gitt kvalitetsnivå vil ATC i et slikt tilfelle være synkende med antall konsumenter. Et eksemel kan være valg av oerativsystem for PC er. Når antall brukere av et bestemt oerativsystem øker, er dette til fordel for alle brukerne av systemet, ved at eksemelvis filutveksling blir enklere, og ved at det blir mer attraktivt å utvikle ny og bedre rogramvare. Monooltilasningen Ofte sies det at monoolister har markedsmakt ( market ower ). En vanlig, men litt uresis definisjon av dette begreet, er å si at en rodusent har markedsmakt dersom han kan øke risen uten at ettersørselen faller til null. Slik er det eksemelvis ikke ved fri konkurranse, der ingen rodusenter kan sette o risen uten å miste hele salget sitt. Ved fri konkurranse er alle aktørene risfaste kvantumstilassere - ingen har markedsmakt. En monoolist derimot, har hele markedets fallende ettersørselskurve rettet mot seg alene, og kan derfor øke risen uten å miste hele salget. Følgelig har monoolister markedsmakt. Det interessante sørsmålet er hvilken ris monoolisten bør velge for å onå størst mulig rofitt. Avsløringen kommer straks, men først minner vi om 9

10 tilasningsbetingelsen ved fri konkurranse: ris = marginalkostnad ( = MC ). Ettersom markedsrisen ofattes som fast av den enkelte tilbyder, kan tilasningsbetingelsen reformuleres til marginalinntekt = marginalkostnad, der marginalinntekt ( marginal revenue ) defineres å tilsvarende vis som marginalkostnad. Definisjon marginalinntekt: Endring i salgsinntekter ved å endre roduksjonen marginalt ( litt ). Marginalinntekt (MR) og grenseinntekt betyr det samme. Tilasningsbetingelsen for en rofittmaksimerende monoolist er nøyaktig den samme som for en rodusent under fri konkurranse: () MR = MC Produsenten maksimerer rofitten ved å velge det kvantum, med tilhørende ris avlest å ettersørselskurven, som gir likhet mellom grenseinntekt og grensekostnad. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis MR > MC vil overskuddet øke ved økt roduksjon og salg. (ii) Hvis MR < MC vil overskuddet øke ved redusert roduksjon og salg. Herav ser vi at () er en nødvendig betingelse for rofittmaksimering. For å kunne vise tilasningen grafisk må vi først se litt nærmere å grenseinntektsbegreet. Hvordan vil en endring i antall solgte enheter åvirke monoolistens salgsinntekter? For at monoolisten skal kunne selge et større kvantum, må risen reduseres. Dette vil åvirke salgsinntekten å to måter: På den ene side vil salgsinntektene øke fordi et større kvantum blir solgt. På den annen side vil salgsinntektene synke fordi risen er solgte enhet er lavere enn tidligere. Marginalinntekten er nettovirkningen å salgsinntektene av disse to deleffektene. Det viser seg at ved en fallende lineær ettersørselskurve, vil grenseinntektskurven også være lineær, det vil si en rett linje. Videre vil MR-kurven skjære risaksen i 0

11 samme unkt som ettersørselskurven og være dobbelt så bratt som denne. En begrunnelse er gitt i Merknad under. I figuren over er monoolistens rofittmaksimerende tilasning markert med = M. M x = x og Merknad (for sesielt interesserte med kjennska til derivasjonsbegreet): Lar vi ettersørselskurven være gitt ved = ax + b ( a < 0, b > 0 ), vil salgsinntektene kunne skrives som R ( x) = x = ( ax + b) x = ax + bx. Marginalinntektene er gitt ved MR = R ( x) = ax + b. Vi ser at stigningstallet til ettersørselskurven er a, mens stigningstallet til grenseinntektskurven er a. Altså er MR dobbelt så bratt som ettersørselskurven. Begge skjærer -aksen i høyde b. Effektivitetstaet ved monool Tidligere har vi vist at likevekten under fri konkurranse maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd. Følgelig vil avvik fra denne situasjonen gi

12 effektivitetsta. Av denne grunn er det interessant å sammenlikne tilasningene ved fri konkurranse og monool, slik figuren under illustrerer. Vi legger merke til at monoolrisen er høyere enn fri konkurranse risen, M > FK M FK, og at monoolkvantumet er mindre enn under fri konkurranse, x < x. Med referanse til figuren over kan vi så analysere effektivitets- og fordelingsvirkninger av monool sammenliknet med fri konkurranse. (i) Fri konkurranse: FK KO = AB FK PO FK = FK BC SO FK = ABC (ii) Monool: M KO = AD M PO M = M DFC SO M = ADFC Dette leder til følgende viktige konklusjoner:

13 Effektivitetsvirkning: M FK SO < SO = SO maks. Monool gir altså et effektivitetsta av størrelse FK M SO SO. I figuren svarer dette til arealet DBF. FK M FK M Fordelingsvirkning: KO > KO og PO < PO. Altså blir kaka mindre under monool kakestykkene blir dessuten skjevere fordelt. Hovedkonklusjonen i dette avsnittet er at monoolløsningen ikke er Pareto-otimal. M FK Med referanse til figuren ser vi at i hele intervallet fra x til x er konsumentenes marginale betalingsvilje større enn marginalkostnadene ved roduksjonen, slik at SO FK ville fortsatt å øke ved økt x - helt fram til x. Virkemidler for korrigering av monooltilasningen I figuren under har vi markert samfunnsøkonomisk otimalt roduksjonskvantum M med x, og monoolkvantumet med x. 3

14 Noen mulige tiltak myndighetene kan iverksette for å redusere effektivitetstaet ved monool: () Tvangsoløsning eller konkurransestimulerende tiltak () Subsidiere monoolistens roduksjon. Et stykksubsidium (s) vil redusere monoolistens grensekostnader, slik at MC-kurven får et negativt vertikalt skift. Ved å tilasse subsidiet slik at den nye MC-kurven skjærer MR-kurven for x = x, får vi realisert samfunnsøkonomisk otimum. (Vi ser bort fra eventuelle effektivitetsta som kan ostå i forbindelse med finansieringen av subsidiene.) I figuren over er dette vist ved subsidiesatsen s. maks M (3) Prisregulerende tiltak. Innføring av maksimalris <. Dette betyr at for maks x x blir MR sammenfallende med fram til skjæringen mellom maks og ettersørselskurven. Fra dette unktet er MR som før. Ved en slik maksimalrisregulering vil monoolisten tilasse sitt roduserte kvantum til skjæringsunktet mellom maks og ettersørselskurven. Begrunnelse: La oss kalle kvantumet som svarer til skjæringsunktet mellom ettersørselskurven for MR > MC rofitt. for maks x. Når x > x ser vi (av grafen) at MR < MC. Siden x < x, skjønner vi at x = x nå vil maksimere monoolistens og Hvis myndighetene setter maks = vil dermed monoolisten rodusere x M = x, slik at vi får realisert den samfunnsøkonomisk otimale løsningen. (4) Kvantumsregulering. Myndighetene tvangsregulerer monoolisten til å rodusere x M = x. 4