Sensorveiledning til eksamen i ECON

Transkript

1 Sensoreiledning til eksamen i ECON Ogae 1 (ekt 3/4) (a) Fri konkurranse tilasningen er der markedets tilbud er lik markedets ettersørsel, som grafisk illustreres ed skjæringsunktet mellom ettersørsels- og tilbudskuren. I figuren nedenfor er likeektskantumet ed fri konkurranse, og tilsarende er den tilhørende likeektsrisen. Det er iktig å merke seg at ingen enkeltaktør bestemmer risen ed fri konkurranse. Tert om er det slik at ris og kantum bestemmes i markedet ed samsillet mellom total ettersørsel og totalt tilbud. Ettersom ingen enkeltaktør kan åirke markedsrisen ed sin adferd, sier i ofte at fri konkurranse karakteriseres ed risfast kantumstilasning. En rofittmaksimerende monoolist il tilasse sitt roduserte kantum til det olum som gir likhet mellom grenseinntekt () og grensekostnad (C). Begrunnelse: Dersom >C il rofitten øke ed å øke roduksjonen, og omendt il rofitten øke ed å redusere roduksjonen his <C. I figuren nedenfor er monoolistens rofittmaksimerende kantum, og tilsarende er monoolistens tilhørende ris. I figuren antar i at markedets tilbudskure ed fri konkurranse er identisk sammenfallende med grensekostnadsfunksjonen his tilbudssiden alternatit består a et monool. A D B T = C C E () 1

2 onool kan lede til et samfunnsøkonomisk ta sammenliknet med fri konkurranse ed at det roduserte og tilbudte kantum blir laere enn det som maksimerer samfunnsøkonomisk oerskudd. Dermed ostår det et effektiitetsta ed monool. I tilfellet der ettersørselskuren iser den sanne marginale samfunnsøkonomiske betalingsilligheten for godet, og denne er lik i monool og fri konkurranse, og der tilbudskuren i fri konkurranse er lik grensekostnadsfunksjonen ed monool, og denne iser den sanne samfunnsøkonomiske grensekostnaden ed å rodusere godet, il det samfunnsøkonomiske taet ed monool i en figur framkomme som arealet agrenset a ettersørselskuren og grensekostnadskuren i interallet fra monoolkantumet til fri konkurranse kantumet. I figuren oer: Samfunnsøkonomisk oerskudd ed fri konkurranse: SO = ABC. Samfunnsøkonomisk oerskudd ed monool: SO = ADEC. Samfunnsøkonomisk ta (effektiitetsta) ed monool: SO SO = DBE. (b) arkedslikeekten under fri konkurranse: Tilbud = Ettersørsel 0 + = 00 = 180 = 90 = 110. onoolistens rofittmaksimerende tilasning: C = 0 + = 00 3 = 180 = 60 = 140. (Ved lineær ettersørselskure il ære dobbelt så bratt som ettersørselskuren og skjære i samme unkt å risaksen.) Figuren under illustrerer: >, <. Effektiitetstaet ed monool er gitt ed arealet: 1 ( C( ))( ), som i dette tilfellet blir 1 ( )( ) = 900.

3 00 = 0 + : C = =00- = (c) Etter reklamekamanjen er ettersørselskuren gitt ed = 00, slik at den nye grenseinntektskuren blir = 00. onoolistens nye rofittmaksimerende tilasning: C = 0 + = 00 = 180 = 90 = 155. (d) Kostnadene til reklamekamanjen er rimeligis irreersible når de først er åløt, og kan derfor ofattes som ugjenkallelige kostnader ( sunk cost ). Dersom monoolisten først ådrar seg denne tyen kostnader, il det som regel ikke hjele å angre å disse utgiftene i ettertid, his kamanjen iser seg å ikke ha den ønskede effekten (i ser bort fra eentuelle ataler mellom monoolisten og leerandører a reklametjenester som kan begrense monoolistens utgifter i tilfeller der kamanjen ikke irker etter atalen ( no cure no ay ) ). Uten reklamekamanjen blir monoolistens rofitt (før andre faste kostnader): π ( ) = C( ) 1 π = ( ) = = = 5400 Etter reklamekamanjen blir monoolistens rofitt (før andre faste kostnader): π ( ) = C( ) 1 π = ( ) = = =

4 Dermed il reklamekamanjen ære riatøkonomisk lønnsom for monoolisten his kostnadene ed kamanjen ikke er større enn π π = = 700. (e) I dette tilfellet kan monoolisten drie risdiskriminering ed å selge noe a sitt roduserte kantum å erdensmarkedet til en gitt erdensmarkedsris, mens han å hjemmemarkedet tar en høyere ris. Grenseinntektskuren framkommer nå som en kure med et knekkunkt i skjæringen mellom -kuren for hjemmemarkedet og den horisontale linjen som markerer erdensmarkedsrisen ( ). I figuren under markerer h å -aksen det tilhørende kantumet for dette skjæringsunktet. For å maksimere rofitten il monoolisten som anlig rodusere og selge fram til skjæringsunktet mellom grenseinntekt og grensekostnad, som i figuren sarer til tot. Dette kantumet il bli fordelt mellom markedene slik at monoolistens salgsinntekt blir størst mulig. Han il derfor selge å hjemmemarkedet så lenge grenseinntekten der er større enn risen å erdensmarkedet ( = grenseinntekten ute). I figuren betyr dette at monoolisten elger å selge h enheter å hjemmemarkedet, og tot h å erdensmarkedet. 00 = 0 + : C 0 =00- = 00 h tot Etter dette forstår i at monoolistens totale roduserte kantum il bli større i et slikt tilfelle med risdiskriminering (sammenliknet med anlig monool), his og bare his risen å erdensmarkedet er større enn det risniået som sarer til skjæringen mellom grenseinntektskuren for hjemmemarkedet og grensekostnadskuren (som i dette tilfellet er 80). I motsatt fall, her his 4

5 80, il monoolisten maksimere fortjenesten ed å selge alt å hjemmemarkedet. Til sensorene: En ytterligere diskusjon knyttet til ulike niåer å tot erdensmarkedsrisen bør belønnes. (His > > os.) Likeledes bør det gis belønning for resonnementer knyttet til en diskusjon om mulighetene for re-imort fra erdensmarkedet. (His konsumentene å hjemmemarkedet kan kjøe å erdensmarkedet til risen med tillegg a transort- og tollkostnader t, il monoolistens muligheter til å drie risdiskriminering begrenses ed at den maksimale risen å hjemmemarkedet er gitt ed + t.) Ogae (ekt 1/4) (a) ed Nash-likeekt mener i en situasjon der ingen aktør har ønske om å endre sin egen tilasning, gitt den andre aktørens tilasning (ds. ingen angrer ). ed andre ord kjennetegnes en Nash-likeekt a at ingen a sillerne ille ha endret strategi sel om de fikk muligheten til det ed sillets slutt. En aktør sies å ha en dominant strategi dersom aktøren kommer best ut ed å elge denne strategien uahengig a ha den andre aktøren gjør. En tilstrekkelig betingelse for at en Nash-likeekt skal eksistere, er at minst en a aktørene har en dominant strategi (forutsetter ikke-kooeratie toerson sill med simultane trekk og en eriode). Til sensorene: Formulering a et konkret sill med forklaring bør belønnes. Pensum er begrenset til ariabelsum sill (med sterkest fokus å fangens dilemma ). (b) Begge studenter har som dominant strategi å elge d, ds. delis samarbeid. Forklaringen er som følger: His student B elger f, il student A komme best ut ed å elge d, fordi student A da får karakteren B, mens han ille fått C ed å elge f ( B f C ). His student B elger d, il student A fortsatt komme best ut ed å elge d, fordi han da får karakteren D, mens han ille fått E dersom han i stedet algte f. Student A har dermed d som sin dominante strategi. Nøyaktig det samme gjelder for student B. Dermed er Nash-likeekten gitt ed utfallet K A/ K = ( D/ D), der begge studentene altså elger d. Sill a B denne tyen refereres ofte til som fangens dilemma. ed en Pareto-otimal løsning menes en situasjon der ingen kan få det bedre, uten at minst en annen får det erre. Vi ser dermed at Nash-likeekten i sillet oer ikke er Pareto-otimal, ettersom utfallet for begge studentene ille blitt bedre dersom begge algte strategien f. Problemet er at en slik løsning anskelig kan realiseres his artene ikke kan inngå troerdige og forliktende 5

6 ataler, eller his sillet bare skal gjennomføres en gang (en-eriode sill). Løsner i å disse forutsetningene kan i tenke oss flere mulige eier ut a Nash-likeekten, slik at en Pareto-forbedring realiseres: (Til sensorene: Dette er det ikke surt etter i ogaen, men om noen studenter å eget initiati har med noe i denne retning, bør de likeel belønnes for det.) (1) Sosiale sanksjoner: Studentene kan atale å lese koier a herandres besarelser etter eksamen, slik at bruk a eentuell tilbakeholdt sesialkunnska blir aslørt. For å beholde et godt ennska og samhold kan det dermed tenkes at begge elger f. () Tit-for-tat ed fler-eriode sill: Den ene studenten annonserer å en troerdig 1 måte at han il elge f ed forberedelsene til første eksamen, og at han ed forberedelsene til neste eksamen il elge det som den andre studenten algte første gangen. Dermed kan den andre studenten forbedre egen karakter fra C til B ed første eksamen ed å elge d, men samtidig il han ed neste eksamen få karakteren D. Dersom karakterforbedringen ed den første eksamen ikke betyr mer enn forerringen ed den neste, il dermed begge studentene elge f. (Dette il ære et rimelig utfall så lenge det totale antall eksamener ikke er gitt å forhånd, og så lenge studentene ikke tenker for kortsiktig.) (3) Altruisme: His begge studentene i tilstrekkelig grad tar hensyn til den andre studentens karakter ed alg a egen strategi, kan dette gi en Paretootimal løsning. I sillet oer kan her a studentene isolert sett forbedre egen karakter fra C til B ed å elge d his den andre studenten elger f. Studenten som elger f il da få karakteren E. Dersom begge studentene lar en slik karakterforerring (for den andre) eie tyngre enn egen forbedring, il den Pareto-otimale løsningen der begge elger f bli realisert. 1 Siden økonomer ofte foreslår ekuniære insentisystemer, kan i eksemelis tenke oss at et brudd å løftet om å elge f utløser en forliktende utbetaling a et rohibitit stort engebelø (en fantasillion). Dette forutsetter selsagt at det eksisterer kontrollsystemer som il asløre brudd å løftet om å elge f, jfr. unkt (1). 6