Finanskrisen og uregistrert sektor Tone Ognedal 19.januar 2012 1 / 18
Bidrar uregistrert økonomi til å skape krise - eller demper den virkningene? Uregistrert/svart økonomi: skattepliktige inntekter som ikke rapporteres Bidrar til krise? liten skattebase Demper virkningene av krisen? skaper jobber reduserer lønnskostnadene øker de laveste inntektene 2 / 18
Skattetapet ved svart økonomi: Hvordan måle uregistrert inntekt? Spørreundersøkelser Kontrollstudier - tilfeldig utvalg Avvik (discrepancy) direkte: inntekt Avvik, indirekte: mat, veldedige bidrag Beregnet avvik: merverdiavgift Andre mål på omfang av svart Sysselsetting i svart sektor Pengemengdestudier: svart som andel av BNP 3 / 18
Skattetap i Hellas og Italia vs Danmark Hellas 26 prosent av skattekrav på personinntekt Matsaganis and Flevotomou (2010), inntektsavvik 28 prosent av merverdiavgift Caridi and Passerini (2001) Italia samme studier 21 prosent av skattekrav på personinntekt 33 prosent av merverdiavgift Danmark Kleven et al (2010), kontrollstudier 2-3 prosent av skattekrav 5-6 prosent av merverdiavgift 4 / 18
Andre typer studier Svart sysselsetting i Europa (ESS-data) Prosent svart av utvidet arbeidsstyrke: 10 i Nord, 25 i Syd. Hazans(2011), World Bank Svart gir betydelig reduksjon i skattebasen i Hellas og Italia 5 / 18
Svart økonomi demper effektene av krisen? Skaper jobber? Holder lønnskostnadene nede? Hever inntekten for de lavest lønte? 6 / 18
Skaper jobber og holder lønnskostnadene nede? Svart kan skape lønnsomme jobber: anta 50 prosent skatt A vil betale max 300 for vaskejobb B tar jobben for minimum 200 netto, 400 brutto Begge kan tjene på svart, feks lønn 250, men ikke hvitt..men også ta arbeidskraft fra virksomhet med høyere avkastning: Alternativ hvit jobb i fabrikk: 220 netto, 440 brutto Ikke attraktiv( 220 vs 250), men samfunnsøkonomisk høyest avkastning (440 vs 300) Svart kan drive opp lønnsnivået i hvit sektor 7 / 18
Svart er skattelette til ineffektivitet Overetablering av lavproduktiv virksomhet (Barth and Ognedal, 2011 og Ognedal, 2011) Liten skala, lite kapital, enkle kontrakter, kort horisont, cash Bedriftene velge ineffektive løsninger Åpner for andre typer lovbrudd Konkurransefortrinn for uærlige aktøre 8 / 18
Svart økonomi i krise? svart virksomhet rammes av krisen Hazans,M.(2011): svart sysselsetting i Europa er pro-syklisk Svart virksomhet: De minste og minst produktive i bransjen virkningene forsterkes i svart sektor Rammes hardt pga manglede trygderettigheter Liten beskyttelse mot kontraktsbrudd etc 9 / 18
Fordelingseffekter av svart økonomi the poor evade and the rich avoid? lite studert ofte ekskluderes deler av svart inntekt tar ikke hensyn til markedseffektene av svart 10 / 18
Fordelingseffekter av svart økonomi Hellas og Italia:Matsaganis et al (2010), Table 2 Hellas Italia 1 desil 9.9% 2.6% 2 10.4% 2.0% 3 11.2% 5.0% 4 5.1% 6.5% 5 5.7% 6.7% 6 7.0% 4.2% 7 7.9% 5.5% 8 7.3% 7.6% 9 6.8% 10.7% 10 14.7% 20.8% Top 1% 23.6% 26.5% Differanse mellom surveyinntekt og likningsinntekt, dividert med surveyinntekt 11 / 18
Deling av svart gevinst bestemmes i markedet Arbeidsmarked A : uelastisk arbeidstilbud Leger, advokater og lignende? Bruttolønn påvirkes lite av skatt/svart. Selgerne får gevinsten Arbeidsmarked B: elastisk arbeidstilbud Høy ledighet, reservearbeidsstyrke Svart driver bruttolønna ned mot hvit nettolønn Kjøperne får gevinsten 12 / 18
Hvem tjener på svart? De rike tjener: selger tjenester i A-markeder (lege, advokat) og kjøper i B-markeder (vask, håndverk) De fattige tjener lite: selger tjenester i B-markeder og kjøper noe i A-markeder 13 / 18
Hva bestemmer omfanget? Hvorfor så mye mer i Italia og Hellas enn i Danmark og Norge? Høye skatter? Ikke belegg Mellom land: Høyere skattenivå - mindre svart? Land med høy inntekt har gode institusjoner og høy skatt Friedman et al(2000) 14 / 18
Moral? Viljen til å unndra påvirkes av normer: politisk tillit (Torgler, 2003),sosial norm ( Fortin et al, 2007) religion(torgler, 2006) rettferdighet (Barth et al, 2010) Oppførselen bedre enn moralen: mulighetene begrenset Neglisjerbar unndragelse av lønnsinntekt, betydelig for selvrapportert inntekt Danmark (Kleven et al, 2010), 42 prosent USA, (Slemrod, 2007), 57 prosent Norge (Wangen, 2004), 17 prosent for selvstendige Stort potensiale for svart i Norge Flertall vil hvis mulig, men bare 19 prosent av disse gjør det Gap mellom vil og gjør det øker med bedriftsstørrelse -kontrollert for alder, kjønn, utdanning,bransje, norm,sjanse for å bli tatt, lønn. (Barth and Ognedal, 2011) 15 / 18
Hvorfor velge hvitt? Mer lønnsomt å drive effektivt hvitt enn ineffektivt svart Lovlige kontrakter bedre beskyttet Svart begrenser virksomheten: størrelse, kapital, organisering Trygderettigheter, forsikring Høyt skattnivå oppveies av gode institusjoner Hellas og Italia: For liten gevinst i å drive hvitt? Tregt rettsvesen og byråkrati, korrupsjon etc Høye oppstartskostnader (Djankov et al, QJE 2002) Dårlig score på doing business Og velutviklet svart sektor? svart avler svart 16 / 18
Doing business Doing business Starting Protecting Enforce Resolve CPIindex up investors contracts insolv. index Danm 5 31 29 32 9 9.4 Norge 6 41 24 4 4 9.0 Hellas 100 135 155 90 57 3.4 Italia 87 77 65 158 30 3.9 17 / 18
Konklusjoner on svart økonomi Gir betydelig reduksjon i skattebasen i Hellas og Italia Virker som en skattelette til ineffektiv virksomhet Rammes også av krise og gir ikke trygderettigheter til å dempe inntektsfallet Tvilsomt om det bidrar til mindre ulikhet Stor svart økonomi går sammen med svake institusjoner - symptom på manglende effektiv og legitim politisk styring? 18 / 18