Ulikhet og omstillingsevne
|
|
|
- Oddvin Aune
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ulikhet og omstillingsevne Halvor Mehlum, Økonomisk institutt, U i Oslo ESOP H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
2 SFF: Equality, Social Organization, and Performance (ESOP) Confronting theory with Nordic lessons Økonomers ressonementer tar ofte ikke tilstrekkelig hensyn til mekanismer som ikke er strengt økonomiske Samspill mellom institusjoner, (institusjoner ikke bare rammebetingelser ) H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
3 ESOPs spørsmål Overgripende spørsmål er forståelsen av samspillet mellom samfunnsmessige institusjoner og utvikling og fordeling i et land. Underspørsmål:... Underspørsmål: Er de nordiske land land der fordeling går på bekostning av økonomisk fremgang eller understøtter fordelingsmekanismene den økonomiske fremgangen? Små lønnsforskjeller, høye og progressive skatter og overføringer, stor offentlig sektor og sterke fagforeninger. Underspørsmål: Hvordan forklare de store forskjellene i statens rolle i det svenske vs det US-amerikanske samfunnet. Underspørsmål: Hvordan forstå makt / anarki og utvikling/fordeling i Somalia eller Afghanistan. Underspørsmål: Hvilken rolle spiller ulikhet for omstillingsevnen i et land. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
4 Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
5 Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. Enda sterkere utviklingsstimulans når det er dyrt å være ineffektiv. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
6 Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. Enda sterkere utviklingsstimulans når det er dyrt å være ineffektiv. Sammenpresset lønnsstruktur, med høy minstelønn er et subsidium til de produktive bedriftene og en drepende byrde for de minst produktive. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
7 Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. Enda sterkere utviklingsstimulans når det er dyrt å være ineffektiv. Sammenpresset lønnsstruktur, med høy minstelønn er et subsidium til de produktive bedriftene og en drepende byrde for de minst produktive. Effektive bedrifter som bruker høyt kvalifisert arbeidskraft vil kunne tjene mer enn om markedsmekanismer bestemte alt. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
8 Ulikhet og omstillingsevne I Kreativ destruksjon: Et samfunn der gevinsten til de produktive/effektive er høy vil stimulere til utvikling. Enda sterkere utviklingsstimulans når det er dyrt å være ineffektiv. Sammenpresset lønnsstruktur, med høy minstelønn er et subsidium til de produktive bedriftene og en drepende byrde for de minst produktive. Effektive bedrifter som bruker høyt kvalifisert arbeidskraft vil kunne tjene mer enn om markedsmekanismer bestemte alt. Avkastning av utdanning blir moderert, altså god grunn til subsidiert utdanning. bilde H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
9 Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden? H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
10 Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
11 Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? Studie av OECD-land viser: Mer åpenhet går sammen med koordinert lønnsfastsettelse, sjenerøs velferdsstat og moderate lønnsforskjeller. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
12 Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? Studie av OECD-land viser: Mer åpenhet går sammen med koordinert lønnsfastsettelse, sjenerøs velferdsstat og moderate lønnsforskjeller. Utsatt for omskiftelige verdensmarkeder vil velferdsordninger, stor stat og sammenpresset lønnsstruktur sørge for forsikring slik at tapene for taperne ikke blir for store og at gevinstene til vinnerne modereres. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
13 Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? Studie av OECD-land viser: Mer åpenhet går sammen med koordinert lønnsfastsettelse, sjenerøs velferdsstat og moderate lønnsforskjeller. Utsatt for omskiftelige verdensmarkeder vil velferdsordninger, stor stat og sammenpresset lønnsstruktur sørge for forsikring slik at tapene for taperne ikke blir for store og at gevinstene til vinnerne modereres. Gevinstene fra globalisering kan høstes uten stor motstand. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
14 Ulikhet og omstillingsevne II Hvordan påvirker ulikhet et lands evne til å klare seg i en globalisert verden?..og hvordan påvirker globaliseringen ulikheten? Er det et race to the bottom der alle konkurrerer om å ha den billigste arbeidskraften? Studie av OECD-land viser: Mer åpenhet går sammen med koordinert lønnsfastsettelse, sjenerøs velferdsstat og moderate lønnsforskjeller. Utsatt for omskiftelige verdensmarkeder vil velferdsordninger, stor stat og sammenpresset lønnsstruktur sørge for forsikring slik at tapene for taperne ikke blir for store og at gevinstene til vinnerne modereres. Gevinstene fra globalisering kan høstes uten stor motstand. Komplementaritet (ordninger spiller sammen og understøtter hverandre): Sjenerøs ledighetskompensasjon vil skape mindre problemer i en økonomi som ikke forutsetter at folk skal besette dårlig betalte jobber. H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/ / 6
15 back H. Mehlum (ESOP) Ulikhet og omstillingsevne 23/1-08 6/6
Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo
Utfordringer for den norske modellen Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Disposisjon For å si noe om utfordringer Hva karakteriserer den norske/nordiske modellen?
Den skandinaviske modellen
Den skandinaviske modellen et skjørt politisk kompromiss eller et stabilt økonomisk system? Kalle Moene Den skandinaviske modellen Små lønnsforskjeller Sjenerøs velferdsstat Lav ledighet Åpen markedsøkonomi
Snur trenden i europeiske velferdsstater?
Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,
Finanskrisen og den nordiske modellen. Januar 2010
Finanskrisen og den nordiske modellen Januar 2010 Hvem har skylden? There is nothing in the world like the cruel and cold-blooded beastliness of the American bankers John Maynard Keynes 1932 The hook Hypotetisk
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer
Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB
Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens
Den skandinaviske modellen
Den skandinaviske modellen Institusjoner Godt organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere Rutinemessige konsultasjoner Velferdsstat Politikkutforminger Solidariske lønnsforhandlinger Forpliktelse til full
Hvilke strategier virker?
Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi
Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?
Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.
Den konvensjonelle visdom
Fremtidens arbeidsmarked: Den konvensjonelle visdom Kravene til effektivitet og lønnsomhet blir større Det er nødvendig med hyppigere omstillinger Samlebånd erstattes med fleksibel spesialisering Hierarki
Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet
Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner
FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor
FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor 14. mars 2008 Frischsenteret wc roblemstilling Er det slik at
Ulikhet. Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014
Ulikhet Av Steinar Strøm for tankesmien Agenda og Universitetet i Torino, 10.juli 2014 Det er ikke ofte at en bok skrevet av en økonom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med boken: Capital
Forelesning 8, ECON 1310:
Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og lønnsdannelse Anders Grøn Kjelsrud (a.g.kjelsrud@econ.uio.no) 12.3.2018 Pensum og oversikt Holden kapittel 7 Arbeidsmarkedet i Keynes-modellen En teori for
Den nordiske modellen 1 Kalle Moene
Den nordiske modellen 1 Kalle Moene Svenskene har lenge snakket om den svenske modellen, dansker og nordmenn om den skandinaviske, EU og Per Kleppe om den nordiske. Men de mener alle det samme. Norden
EN MODERNE PÅRØRENDEPOLITIK
EN MODERNE PÅRØRENDEPOLITIK En invitasjon til aldersforskningen? Kåre Hagen V Norske kongress i Aldersforskning Voksenåsen 1.-2. desember, 2011 EN Ny politikk på gang? Personellbekymringen Hvordan mobilisere
Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007
Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre
Omstilling i et historisk perspektiv. Ola Honningdal Grytten Professor Dr Oecon NHH/NTNU/HSM
Omstilling i et historisk perspektiv Ola Honningdal Grytten Professor Dr Oecon NHH/NTNU/HSM 1830 1839 1848 1857 1866 1875 1884 1893 1902 1911 1920 1929 1938 1947 1956 1965 1974 1983 1992 2001 2010 Norges
Det nye arbeidslivet. Innleding for Produktivitetskommisjonen. 16. mars 2016. Kjell G. Salvanes, Kjell.salvanes@nhh.no
Det nye arbeidslivet Innleding for Produktivitetskommisjonen 16. mars 2016 Kjell G. Salvanes, Kjell.salvanes@nhh.no Er vi godt rustet for omstillinger? Problemstilling: - I økende grad settes rammevilkårene
Perspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007
Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget
NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER
HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13
Nordområdesatsing globalisert verden Virkninger på nordnorsk næringsliv:
Er forskning viktig for nordnorsk næringsliv? Styreleder NHO Nordland Paul Birger Torgnes Forskningsrådets nordområdekonferanse i Tromsø 13 14 november 2006 Sesjon 2: Bedriftsinitiert forskning Nordområdesatsing
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
Bidrar vi, som økonomer, til dette?
The political problem of mankind is to combine three things: Economic Efficiency, Social Justice, and Individual Liberty. The first needs criticism, precaution, and technical knowledge; the second, an
Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?
1 Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre? NTL-konferanse 17. februar 2017 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Antall 20-66 år per person 67+ år 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000
Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )
Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat
Den nordiske samfunnsmodellen:
Kåre Hagen Den nordiske samfunnsmodellen: Bærekraftig i en globalisert verden? Partnerforums Høstkonferanse, 28.11.06 Tre observasjoner og en gåte 1. Velferdsstaten er større og mer generøs enn noen gang
Hva er utfordringene?
Den reformerte velferdsstaten Hva er utfordringene? Fellesforbundets landsmøte, 9/10 2007 Tone Fløtten, Fafo 1980-tallet: Høyrebølge og forventning om velferdsstat i krise Høye skatter svekker vekstevnen
Hvordan lykkes med næringsutvikling i vår arbeidsplassregion? Verktøy og rammebetingelser.
Hvordan lykkes med næringsutvikling i vår arbeidsplassregion? Verktøy og rammebetingelser. 27. november 2017 Widar Salbuvik Hvor er vi? Hva trenger vi? Oppsummering Hvor er vi? Hva trenger vi? Oppsummering
Arbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst
Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
c) (10%) Diskuter eventuelle utfordringer med en slik løsning (global CO 2- avgift) med tanke på fordelingshensyn og gjennomførbarhet.
Eksamen i ECON1220 Høst 2016 Oppgave 1 (40 %) Global oppvarming skyldes i stor grad menneskeskapte utslipp av klimagassen CO 2, som akkumuleres i atmosfæren og påvirker temperaturen og klimaet på kloden.
Finanskrisen og uregistrert sektor
Finanskrisen og uregistrert sektor Tone Ognedal 19.januar 2012 1 / 18 Bidrar uregistrert økonomi til å skape krise - eller demper den virkningene? Uregistrert/svart økonomi: skattepliktige inntekter som
MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III
MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og
Forelesning, ECON 1310:
Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
Effektivitet og etikk
Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander
Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk
Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt
Hva skjer med velferdspolitikken når lønnsforskjellene går opp? Går partiene til høyre eller venstre?
Hva skjer med velferdspolitikken når lønnsforskjellene går opp? Går partiene til høyre eller venstre? Erling Barth, Institutt for samfunnsforsking, Basert på samarbeid med Kalle Moene, ESOP og Henning
GODE GREP FOR Å LØSE FREMTIDENS KOMMUNALTEKNISKE OPPGAVER
FOU-PROSJEKT144006 DRØFTINGSGRUNNLAG HVILKE UTVIKLINGSTREKK VIL PREGE DE TEKNISKE TJENESTENE I FREMTIDEN? Flere sentrale utviklingstrekk vil gjøre seg gjeldende i kommunalteknisk sektor Vedlikeholdsetterslep
Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020
Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral
Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv
Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet
LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO
LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i
Effektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave
3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon
Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon Nettverksmøte Likestilling 2011 Elin Kvande, Institutt for sosiologi og statsvitenskap,ntnu DN.no Den nordiske modell i fokus De nordiske landenes økonomiske
Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
Vekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
Arbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,
KUNNSKAPSLEDELSE. Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS U KOBRO. Telemarksforsking
KUNNSKAPSLEDELSE Empowerment Nettverk - Lederteam HIVE, april 2009 Lars U. Kobro LARS UELAND EMPOWERMENT Myndiggjørelse, bemyndigelse, brukermakt Opprinnelig og oftest brukt i sosialpolitisk og sosialfaglig
Robotisering blir jobbene borte?
Robotisering blir jobbene borte? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Januarkonferansen 10. januar 2016 Særlig utsatt: Regnskapsførere, maskinoperatører, selgere, butikkansatte,
Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter.
Utsatt eksamen ECON1220 høst 2017 Oppgave 1 (teller 20 %) Statens lånekasse gir stipend og lån til utdanning til norske studenter. (a) (10 %) Nevn underliggende markedssvikt som kan være relevante som
Likhet og åpenhet. Erling Barth og Kalle Moene. Equality and openness
TFVF-1-2008.book Page 5 Thursday, March 6, 2008 12:06 PM Likhet og åpenhet Erling Barth og Kalle Moene Equality and openness Is it possible to sustain a high degree of equality, a generous welfare state
PRODUKTIVITET FOR FRAMTIDIG VELFERD
PRODUKTIVITET FOR FRAMTIDIG VELFERD 1 FORORD: HVA ER PRODUKTIVITET? Høy produktivitet er bra samfunnet og for vår velstand. Produktivitet handler om hvor mye vi får ut av innsatsfaktorene i økonomien altså
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk
Byene og regionene rundt
Byene og regionene rundt Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Byregionprogrammet, 18. mars 2014 Disposisjon Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for? Trekker hovedstaden med seg resten av landet? Trekker
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
Vekst og fordeling i norsk økonomi
Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling
Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?
En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri
Likhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
Regjeringens næringslivspolitikk
Regjeringens næringslivspolitikk Statssekretær Helle Hammer Mesterbrevnemndas kontaktkonferanse NHOs konferansesenter 26.04.02 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere
Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?
Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene
Næringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
Innovasjon, kunnskap og omstillinger - reell versus ideell konkurranse
Innovasjon, kunnskap og omstillinger - reell versus ideell konkurranse Erling Barth, ISF og ESOP ved UiO og Kalle Moene, ESOP ved UiO 1 1. Norge har gjort det bra. Historisk sett har Norge og Skandinavia
Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis
Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis Thomas Hoholm Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for helseledelse Digitalisering krever endring av praksis Behov for
Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen?
Er norsk økonomi godt rustet til et liv etter oljen? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Avdelingsseminar i Finansdepartementet Sundvolden Hotel, 25. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste
Internasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 30.01.2018 1 Forelesning 3 Oversikt Forrige uke begynte vi med Ricardos modell for internasjonal handel Vi brukte modellen til å se på hvordan
Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
Erfaringer fra Kunnskapsdugnaden Synspunkter på den nordiske modellen
Erfaringer fra Kunnskapsdugnaden Synspunkter på den nordiske modellen Per Heum Norges forskningsråd, 23.01.2008 Gangen i innlegget Om Kunnskapsdugnaden - bakgrunn Kunnskapsplattform for å forstå og drøfte
SVARTEPER FOR KUNDEN?
NHOs pensjonskonferanse 2013 FRIOLISER MED INVESTERINGSVALG SVARTEER FOR KUNDEN? agnes.bergo@pengedoktoren.no 1 BERG VS BERGO: KAMEN OM AVKASTNINGEN BERG MENER: SLI FRIOLISENE FRI! BERGO MENER: GARANTI
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen
Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?
Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,
Hvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
HMS-kultur i en globalisert virksomhet Mulighetsrom eller begrensningsrom?
HMS-kultur i en globalisert virksomhet Mulighetsrom eller begrensningsrom? Jorunn Tharaldsen, RF-Rogalandsforskning Lars Bodsberg, Sintef Bevegelig kapital Bevegelig arbeidskraft Endrede kommunikasjons-
På jakt etter Kina-effekten. Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet
: Globalisering og omstilling i arbeidsmarkedet Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen og Kjell Salvanes Institutt for samfunnskonomi, NHH NHH s Høstkonferanse Oslo, 19. oktober 2012 Kina er verdens største eksportør
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015
Program for nordisk næringssamarbeid 2012
Program for nordisk næringssamarbeid 2012 I forbindelse med at Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i et år fra 1. januar 2012, vil Norge også lede næringssamarbeidet i Embetsmannskomiteen for
Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012
Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige
Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?
Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp
Seminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Private bedrifter trussel eller muligheter?
Foto: Jo Michael Private bedrifter trussel eller muligheter? Anne Jensen, viseadm. Direktør NHO Service Hva er NHO Service NHO Service er den tredje største landsforeningen i NHO med 1.680 virksomheter,
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister
K-sektor består av norske bedrifter som selger varer og tjenester i Norge og i utlandet i konkurranse med utenlandske bedrifter.
Foredrag på Fellesforbundet s landsmøte tirsdag 14.oktober, 2003. K-sektor 1 av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Oljepengene 1. Oljepengene investert i et fond i utlandet kan gi
Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg
Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig
Pensjon og arbeidsinsentiver
Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske
Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken
Årsaker til frafall implikasjoner for kompetansepolitikken Bjarne Strøm SØF og Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Temakonferanse FINNUT, 27.august 2014 F O R S K N I N G A S Utfordringer og framtidsperspektiver
Innvandring og integrering langsiktige konsekvenser for de nordiske velferdsstatene. Anne Britt Djuve, Fafo
Innvandring og integrering langsiktige konsekvenser for de nordiske velferdsstatene Anne Britt Djuve, Fafo Den norske arbeids- og velferdsmodellen Modellen produserer og hviler på Større økonomisk likhet
amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo,
1 amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo, 04.03.2010 Leif.henrik.husom@perceptor.no 2 Bakgrunn: NHO ønsker å forstå tydeligere hva man assosierer med næringsliv, bedrifter og det lokale næringslivet
Sentraliseringsgrad i lønnsdannelsen og reallønn: Er det fremdeles tegn på en pukkelformet sammenheng?
Sentraliseringsgrad i lønnsdannelsen og reallønn: Er det fremdeles tegn på en pukkelformet sammenheng? Kevin Kaushal Masterstudent i økonomi og administrasjon ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
Fagforeninger, lønn og produktivitet
1 Fagforeninger, lønn og produktivitet Harald Dale-Olsen Forskerforbundet - Møte i Representantskapet 16. 17. oktober 2018 Oversikt Hva vet vi? Tverrnasjonale sammenligninger (OECD, 2018) Forhandlingsregimer,
Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012
Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller
Forord... 11. Innledning... 13
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik
Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst
Tariffavtaler og lokale forhandlinger
GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale