HVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning
Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt biltransportens logikk By- og tettstedspredning Klimagassutslipp økt med 13 % siden 1991 En svak tendens til kompakt byutvikling Et lite knekkpunkt 2000-2012: 3% tettere Bosatte økt med 7 % siste 5 år, i sentrumsomr 18 % Men stor forskjell Byer over 100 000 økt tetthet, økt kollektivandel Mindre omdisponering av dyrket mark i store byer Tettsteder og rurale områder henger etter Riksrevisjonen 2007: Arealutviklingen er ikke bærekraftig
Kompakt by- og stedsutvikling Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til jordbruk, rekreasjon, naturmangfold Klar grense mot omland Funksjonsblanding: handel, bo, service, kultur Fortetting innenfor tettstedsgrense Knutepunktsutvikling, kollektiv, sykkel og gange Mangfoldig, levende by Mer inkluderende by Redusert tidsbruk på transport Redusert energibruk og utslippsreduksjon (Co2, NOX) 10-min byen (5min)
Men dette gir ikke automatisk bærekraftige byer og steder. Hva må til?
Bymessig kvalitet Byrom, arkitektur Funksjonsblanding, handel Alle bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer med aktiviserende, helsefremmende omgivelser Boligkvalitet (minimumsstandarder) Hverdagsreisene kan gjøres til fots og på sykkel Stimulerer til en aktiv og helsefremmende hverdag - bedre folkehelsen i befolkningen Utjevning av helseforskjeller. Hvordan kan nye prosjekter og planlegging bedre skjevfordelingen av helse? Gode og inkluderende by- og stedsmiljøer Sikrer sosiale møteplasser og inkluderende urbane offentlige rom som favner barn, unge, voksne, eldre Bygger opp rundt sosial interaksjon, sosiale nettverk, medvirkning Blågrønne og klimarobuste byer og steder Tilgang til natur Karbonfri Biomangfold Tilpasset et klima i endring
Livsløpsperspektiv
Omfordelingsperspektiv
Bymessig kvalitet Byrom, arkitektur Funksjonsblanding, handel ALLE bærekraftdimensjonene må sikres også miljømessig og sosial bærekraft Kvalitativt gode bomiljøer med aktiviserende, helsefremmende omgivelser Boligkvalitet (minimumsstandarder) Hverdagsreisene kan gjøres til fots og på sykkel Stimulerer til en aktiv og helsefremmende hverdag - bedre folkehelsen i befolkningen Utjevning av helseforskjeller. Hvordan kan nye prosjekter og planlegging bedre skjevfordelingen av helse? Gode og inkluderende by- og stedsmiljøer Sikrer sosiale møteplasser og inkluderende urbane offentlige rom som favner barn, unge, voksne, eldre Bygger opp rundt sosial interaksjon, sosiale nettverk, medvirkning Blågrønne og klimarobuste byer og steder Tilgang til natur Karbonfri Biomangfold Tilpasset et klima i endring
Hvordan sikre dette når dagens samfunns- og arealplanlegging er en hybriditet av styringslogikker? Hierarkisk styringslogikk Kommuner som viktigste myndighet, planer som styringsinstrument Folkevalgte vedtar rammer for utvikling og er endelig vedtaksmyndighet i reguleringsplaner Markedsorientert gjennomføringsmodell PBL 1985 åpnet for innsending av private planer Utbyggerinitiert utvikling: Flertallet av reguleringsplaner er innsendte planer Nettverks- og forhandlingslogikk Arealplanleggingen preges av forhandlinger mellom kommune og utbygger Styringslogikkene kan spille sammen, men også mot hverandre Påvirker forholdet mellom politikk, administrasjon og private utbyggingsaktører Hva er betingelsene for samspill (og god maktbalanse)? Hva må til for at balansen mellom disse logikkene fremskaffer en kvalitativt god byutvikling?
Forutsetninger 1. Politikerne 2. Administrasjon 3. Utbyggeraktører
Politikerne a) Krever vilje og evne til tydeligere strategisk politisk styring, og aktiv bruk av planinstrumenter
b) Krever at politikerne holder seg til egne overordnede planer, for å sikre sammenheng mellom overordnet og detaljert planlegging «Administrasjonens fokus på gode uteoppholdsarealer, grønne arealer og byggehøyde kan skape konflikt med utbyggere som da henvender seg direkte til politikerne. Politisk evne til å følge opp langsiktige planer er viktig for å få til gode prosesser hvor grunnlaget for en balansert utvikling kan legges. (Planansvarlig) «Transformasjon fra mindre tette omgivelsestyper..til andre og tettere omgivelsestyper krever tydelig langsiktig og strategisk arbeid på flere nivåer over tid. Dette er krevende. Om man ikke får til det, vil ofte fortettingen føre til tiltetting og nedbygging av kvaliteter ved den eksisterende omgivelsestypen (Planansvarlig)
c) Krever konkretisering av politiske mål til juridisk bindende planbestemmelser
d) Krever det også økt politisk styring av utformingen? I byer ser vi stadig flere privat eide, privat utviklede og privat driftede offentlige rom hvordan sikre at de er tilgjengelige og inkluderende for alle? Sterkere politiske føringer nødvendig (Dagbladet 10.8)
Administrasjonen (planleggerne) Profesjonsmakt- med et stort oversettingsansvar Vise lokalpolitikere styringspotensialet i planverktøyene Oversette faglige argument til politisk språk Sørge for at politikerne får eierskap til de overordnede planene de vedtar Involvere politikerne Forplikte politikerne God kommunal forhandlingsevne overfor utbyggere Anerkjenne at forhandlingskompetanse er viktig og styrke denne Samtidig ha respekt for markedslogikken hvor mye kan et prosjekt bære? Modeller for fordeling av utgifter ved opparbeidelse av en del kvaliteter (anleggsbidrag fra utbyggere til teknisk og grønn struktur) gir forutsigbarhet for utbyggere Evne til å samarbeide på tvers Plan, folkehelse, VAV, bosetting etc. Sektorer må sees i sammenheng (helhetlig perspektiv)
Utbyggere Stor definisjonsmakt som initiativtaker og planutformer, men tar også finansiell risiko Kan i større grad kreves å forholde seg til overordnede planer og hvordan prosjektet forholder seg til omgivelsene RIPP i Oslo: krav om stedsanalyse før bestilling av oppstartsmøte Hva er behovet for kvaliteter i området, hvordan bidrar prosjektet med kvaliteter til området? Opererer med begrepet «myndighetsrisiko» Kommuner som ikke er tydelige i sin planrolle, og uforutsigbare Kommuner som har lite effektive planprosesser Paraplyorganisasjonene Norsk Eiendom og Boligprodusentene Tar begge til orde for sterkere overordnede kommunale planer For å sikre forutsigbarhet for utbyggere (og innbyggere)
Hvem har makta? Forholdet mellom politikk, administrasjon og utbyggingsaktører er både formelt og fleksibelt PBL 2008 gir svært stort handlingsrom
Hva forklarer om en plan fungerer? Er det egenskaper ved: Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioritering og målavklaring Kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)
Strukturelle: Kom.størrelse Sentralitet Press/fraflytt Hva forklarer om en plan fungerer? Er det egenskaper ved: Utb.mønstre og næring Infrastruktur Kjennetegn v/kommunene: Organisatoriske: Pol org Adm org Kompetanse Politikk og kultur: Politisk farge Plankultur Kultur for samarbeid mlm kom og priv, siv Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioritering og målavklaring Kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)
Strukturelle: Kom.størrelse Sentralitet Press/fraflytt Hva forklarer om en plan fungerer? Er det egenskaper ved: Utb.mønstre og næring Infrastruktur Kjennetegn v/kommunene: Organisatoriske: Pol org Adm org Kompetanse Politikk og kultur: Politisk farge Plankultur Kultur for samarbeid mlm kom og priv, siv Planinstrumentet (PBL) (feks kommuneplan) Prosessregler Krav til kunnskapsgrunnlag Hvor juridisk bindende den er Intensjon, formål Den individuelle planen (feks kommuneplanen for Drammen) Prosess Hvor mange er med Eierskap Forankring adm/pol Innhold Substans Grad av prioritering og målavklaring kunnskaps -grunnlag Vilje og evne til å ta planinstr/planen i bruk (til å gi retning) Politisk vilje Adm vilje og evne til å bruke planen Hvordan private forholder seg til planer Kobling av plan med andre virkemidler (sektorområder) Følger andre statlige aktører det opp (FK-planer)? Resultat (output=planvedtak, outcome=bygd resultat)
Takk for oppmerksomheten! Gro.hanssen@nibr.no