Planlegging i endring: klarer planleggingen å håndtere stadig mer komplekse samfunnsproblemer?
|
|
- Reidar Jørgensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Planlegging i endring: klarer planleggingen å håndtere stadig mer komplekse samfunnsproblemer? Gro Sandkjær Hanssen, Norsk institutt for by- og regionforskning
2 Grunnlag «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling» ( ) «Evaluering av plandelen av Plan- og bygningsloven 2008 fungerer plandelen etter intensjonene?» ( )
3 Dagens samfunns- og arealplanlegging: en hybriditet av styringslogikker Hierarkisk styringslogikk Kommuner som viktigste myndighet, planer som styringsinstrument Folkevalgte vedtar rammer for utvikling og er endelig vedtaksmyndighet i reguleringsplaner Markedsorientert gjennomføringsmodell PBL 1985 åpnet for innsending av private planer Utbyggerinitiert utvikling: Flertallet av reguleringsplaner er innsendte planer Nettverks- og forhandlingslogikk Arealplanleggingen preges av forhandlinger mellom kommune og utbygger Styringslogikkene kan spille sammen, men også mot hverandre
4 Samtidig: mer ambisiøse mål for planleggingen Styrket som samordningsverktøy for å koordinere en fragmentert stat og kommunale sektorer Skal løse flere og flere komplekse og gjenstridige samfunnsutfordringer Bærekraftig utvikling, utslippsreduksjon, folkehelse, klimatilpasning Utfordringene skal ofte løses skje lokalt og planlegging ansett som viktig verktøy for å oppnå helhetlig og tverrsektoriell innsats
5 Dette reflekteres i dagens Plan- og bygningslov (2008) Formål ( 1.1) Bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner (interesseavklaring i et fremtidsrettet perspektiv) Langsiktige løsninger Samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser Sikre åpenhet, forutsigbarhet, medvirkning for alle berørte En lang rekke hensyn skal ivaretas ( 3-1), blant annet: Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Sikre jordressurser, verne verdifulle landskap og kulturmiljøer.. etc Ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, bidra til å forebygge kriminalitet En lov med store ambisjoner, som skal ivareta en rekke til dels motstridende hensyn
6 Kompakt byutvikling = bærekraftig utvikling? Kompakt byutvikling tydeligere nasjonalt mål for regional og lokal utvikling (SPR-BAT 2014) Ivaretas den grønne og sosiale bærekraftdimensjonen? Kvalitativt gode bomiljøer og bymiljøer (torg og møteplasser) Blågrønne byer (blågrønn struktur, biologisk mangfold, karbonfrie) Helsefremmende (folkehelse) Robuste (klimaendringer) Hvordan få til kvalitativ god kompakt byutvikling i en utbyggerinitiert arealplanlegging? «create a good society through Markedet viktig driver og gjennomfører, hvordan spiller economics planinstrumentene as if sammen med markedslogikken? people and nature Hvordan legger denne institusjonelle rammen til rette matter? for (Stillwell sosial og miljømessig bærekraftig byutvikling? 2000:11)
7 Hvordan brukes planinstrumentene til å styre utviklingen og til å sikre kvalitet i fortetting?
8 Veldig varierende Planinstrumentene finnes Noen kommuner har aktiv arealpolitikk Oslo: «banebasert fortetting» Områderegulering på Furuset gir retning til et 7-8 private planforslag Gjennomføringsmodellen kan føre til en mismatch mellom politiske strategier og faktisk utvikling Må da være tilrettelegger, motivator: Forsøker å mobilisere private utbyggere i Groruddalen Flernivåproblematikk Andre kommuner styrer arealpolitikk mindre Responderer på private initiativ uten å gi klar retning Mye dispensasjon fra overordn.plan Størrelse/press/kompetanse/politikk Uutnyttet utviklingspotensial
9 Miljømessig bærekraft
10 Miljømessig bærekraft - indre motsetninger Fortetting begrunnes med Utslippsreduksjon (klimahensyn) Bevaring av markagrenser og landbruksområder Den klassiske motsetning mellom vekst og vern intensiveres i by Fortetting representerer et konstant press på fellesgoder i byen, som blågrønn struktur og vern av biomangfold Nye motsetninger innenfor miljødimensjonen av bærekraftbegrepet kommer til syne Grønnstrukturens betydning for rekreasjon har fått gjennomslag i byutviklingen. Klimatilpasningshensyn begynner å bli viktigere
11 Men dagens kompakte byutvikling er i liten grad tilpasset et klima i endring Bygger ned naturlige flomveier i by Manglende overvannshåndtering «Sea-shore-development» tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til havnivåstigning og stormflo Økt bygging langs elver (som endrer karakter) og skredutsatte områder
12 Manglende klimatilpasning får store økonomiske konsekvenser for private og for offentlige myndigheter (Fra Finans Norge)
13 Hvordan vri kommunenes arealplanlegging i en mer forebyggende retning? Må erstatningsordningene endres? Statens naturskadefond Forsikringsregler, dekker bygg men ikke tomt Regelendringer? PBL 2008 Forskrifter Hva slags kunnskapsgrunnlag plikter man å hente inn i arealplan/ reguleringsplansaker? Fragmentert kunnskapsinnhenting, ikke oversikt over sumeffekter Hvilket plannivå skal det hentes inn på (hvem er bestiller)? Hvem tar kostnaden? Kommune eller private utbyggere?
14
15 Nye verktøy i arealplanlegging tas i bruk: Blågrønn faktor
16 Sosial bærekraft
17 Sosial bærekraft Bokvalitet: Den sosiale bærekraftdimensjonen støter mot økonomiske hensyn Større variasjon i boligkvaliteter etter oppheving av kvalitetsnormer (Husbanken), nå også innenfor de enkelte boligprosjektene Uteareal hevet over bakkenivå, få og trange lekeområder Stiller høye krav til: vilje til kvalitet hos utbygger dyktighet (overtalelsesevne) hos arkitekt/konsulent kommunal vilje til å stille kvalitetskrav Utviklingen av offentlige rom i en tettere by Økt oppmerksomhet rundt behovet for gode, inkluderende offentlige rom Stadig flere privat eide, privat utviklede og privat driftede offentlige rom Trenger planmessig forankring, gjennom for eksempel «harde» instrument: planbestemmelser
18 Eks styring av privat utviklede offentlige rom Planinstrument ihht PBL og utenfor PBL for å få mer fleksibilitet Hvordan gjennomføre disse føringene i fragmentert utvikling med mange reguleringsplaner?
19 Stadig flere privat eide, privat utviklede og privat driftede offentlige rom tilgjengelige for alle? Bruk: Fjordbyens politisk vedtatte mål og visjoner la stor vekt på tilgjengelighet for alle Tjuvholmen: Badeforbud etter kl 20, privat selskap eiere og drifter områdets offentlige rom I henhold til de politiske mål? Kan man tigge der, demonstrere, være gatemusikant?
20 Klarer man ved dagens plansystem å sikre helsefremmende arealutvikling i by- og tettsteder?
21 Eksempler på viktige faktorer i arealplanleggingen som kan virke helsefremmende: Grønnstruktur og bymark, byskog Lekeplasser og aktivitetsområder Trygge skoleveier Bomiljø som stimulerer til uteaktivitet Men også faktorer som: Sosiale møteplasser Unngå sosial segregering Unngå at ulemper og gevinst ved kompakt byutvikling følger sosial lagdeling (vil da forsterke ulikhet også i helse) Tilgang til tjenester, service og arbeidsplasser
22 Demokratisk korrektiv Ovenfra: politisk styring Nedenfra: medvirkning (sivilsamfunn, handelsstand, organiserte interesser) Skyttertunet seniortun, Kongsberg. Egenorganisert, samvirkemodell. 13 boliger og felleshus Blinken, (fra (Schmidt 2014)
23 Samvirkemodellen, 27 boliger Doyèn, Samvirkemodell,utbyggerstyrt, med felleslokaler, Doyèn 24 boliger med felles lokaler, Eidsvoll, 2010 Eidsvoll
24 Servicemodellen: Selvaag Pluss Løren torg, Oslo, 108 boliger med betjent resepsjon og felleslokaler Fellesmiddager og treff. Hjelp fra vertskap eller naboer
25 Utfordrende å få til helsefremmende byutvikling: Planverktøyene finnes i PBL 2008 Både til å sette politiske mål og visjoner Verktøy for å sikre at det gjennomføres (planbestemmelser og retningslinjer, hensynsoner, arealformål grønnstruktur) Noen få kommuner tilrettelegger for nye boformer for eldre gjennom planlegging Men gjennomføringsmodellen vanskeliggjør det Private utbyggere er gjennomførere Avhengig av samspillet mellom kommune og private aktører Ofte manglende politisk (og adm) bevissthet, evne og vilje til å ta instrumentene i bruk i dette øyemed Ikke konkrete krav Mer bruk av anbefalinger
26 Behov for demokratiske korrektiv nedenfra for å sikre sosiale hensyn?
27 Generelt, hvilke hensyn og interesser settes oftest opp mot hverandre i fortettingsprosesser? Attraktivitet/tilflytting vs fortetting Boligbygging vs næringsbygg Sentrumsutvikling vs eksisterende spredtbygde bebyggelsesmønstre Tilstrekkelig sosial og teknisk infrastruktur vs fortetting/økonomi Eksisterende beboeres ønske om å bevare området vs utvikling/fortetting Fortetting/boligbehov/økonomi vs vern (jordvern, natur-/friluftsområder/grøntstruktur) Plansjefer Politikere i planutvalg Ordførere utbyggere
28 Generelt, hvilke hensyn mener du får oftest gjennomslag i fortettingsprosesser i kommunen? Attraktivitet Naturvern, miljø-, klimahensyn Eksisterende beboere Boligformål, antall boliger Utbygd sosial og teknisk infrastruktur Jordvern Knutepunktsutvikling, fortetting, varierte funksjoner Utbygger-/ næringsinteresser, økonomi Utbyggere Plansjefer Politikere i planutvalg Ordførere
29 Forklaring: Mangel på sammenheng mellom overordnet og detaljert planleggin «Utearealer og barnevennlige omgivelser blir nedprioritert mot bygging av arealer som genererer inntekter. Eksisterende bebyggelse havner i skyggen og mister utsikt og sol» (privat utbygger) «Administrasjonens fokus på gode uteoppholdsarealer, grønne arealer og byggehøyde kan skape konflikt med utbyggere som da henvender seg direkte til politikerne. Politisk evne til å følge opp langsiktige planer er viktig for å få til gode prosesser hvor grunnlaget for en balansert utvikling kan legges. (Planansvarlig)
30 Oppsummert: hva må til? Større evne og vilje til strategisk styring og forankring Manglende sammenheng mlm overordnet og detaljert planlegging Avklaringer mlm motstridende hensyn må tas på overordnet plannivå vil gi større forutsigbarhet Krever bevissthet og vilje hos politisk ledelse Gjennomføringsmodellen krever samspill og følsomhet for markedslogikken (hos både planleggere og politikere) Utbyggere fått økte frihetsgrader bør de stilles mer til ansvar som planeiere? Mer deltakende planlegging Inkludering av ressurskontrollerende aktører og innbyggere Kanalisere inn lokal kunnskap for å øke problemløsningen Større tillit og legitimitet til lokale planer og strategiske valg Samarbeid på tvers forvaltningsnivåer
31 Er enhetene for planlegging hensiktsmessige for å oppnå bærekraftig byutvikling? «Spatial fit» Den primære planenhet: kommunen Hensiktsmessig enhet for bærekraftig utvikling? Nei By-omland og regioner må sees i sammenheng også planmessig Interkommunale plansamarbeid Pålagt plansamarbeid mellom Oslo Akershus Må ha mot til å bruke styringspotensialet i regionale planinstrument
32 PBL 2008 gir sterkere styringsmuligheter gjennom regionale planer Juridisk bindende planretningslinjer som kommunene må forholde seg til i sin planlegging Prioriterte vekstområder Vekst bør gå foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i prioriterte vekstområder, mens vernet bør stå sterkere utenfor.
33 Takk for oppmerksomheten!
Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig
DetaljerHVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning
HVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet
DetaljerHVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til
DetaljerKommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling
Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN
KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA GeoForum, Lillestrøm, 28.11 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerSamfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by og regionforskning Spørsmål Hvordan kan regionalt folkevalgt nivå innta en mer strategisk
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerSamfunnsutvikling og politikerrollen. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutvikling og politikerrollen Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning Utfordringsbildet 1.Samordningsbehovene stadig større Økt spesialisering og fragmentering (NPM) Svært
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerKulturminneplaner - muligheter
Kulturminneplaner - muligheter Geir Davidsen 25. mai 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Disposisjon God planlegging Forankring Valgmuligheter God planlegging i Nordland Bærekraftig
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen
Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerFormål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?
Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan
DetaljerFormål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009
Forholdet mellom gråsonene i, eller snarere bruken av kommunedelplan, områderegulering og detaljregulering: Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Planlegger
DetaljerHvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017
Hvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017 Noen smakebiter Ti BUD FOR LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING 1. Styrk sentrums- og tettstedsutviklingen 2. Begrens bilbasert handel
DetaljerBOLIG + Nye boligløsninger for eldre og folk flest. Husbanken Lene Schmidt, NIBR
BOLIG + Nye boligløsninger for eldre og folk flest. Husbanken 04.09.2014 Lene Schmidt, NIBR Problemstillinger Hvem er de eldre og boligønsker og behov har de? Hvilke erfaringer kan høstes fra nye boligløsninger?
DetaljerPolitikk virker! Planlegging som lokalpolitiske styringsredskap (stedsledelse)
Politikk virker! Planlegging som lokalpolitiske styringsredskap (stedsledelse) Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Skien, 29.11.2016 Noen smakebiter Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet EVAPLAN evaluering 2014-2018 Finansiert av Norges Forskningsråd Ledet fra NIBR/Oslo Met, prosjektleder
DetaljerDET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO
DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, 26-27 SEPTEMBER 2018, OSLO PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ER EN «DEMOKRATILOV» LOVENS FORMÅL ( 1-1) Bærekraftig utvikling Samordne statlige, regionale,
DetaljerBOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest Husbanken, Tromsø Lene Schmidt, NIBR
BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest Husbanken, Tromsø 04.11.2014 Lene Schmidt, NIBR Problemstillinger Hvem er de eldre og hvilke boligønsker og behov har de? Hvilke erfaringer kan høstes
DetaljerStatlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven
Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på
DetaljerDet kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017
Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven
DetaljerNettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015,
Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015, jorgenbrun@kmd.dep.no Dette skal jeg si noe om 1. Nasjonale forventninger i plansystemet 2. Fra 2011 til 2015 3. Hovedbudskap 4. Erfaringer
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet EVAPLAN evaluering 2014-2018 Finansiert av Norges Forskningsråd Ledet fra NIBR/Oslo Met, prosjektleder
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerRegionreformen videre med et forskerblikk. Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017
Regionreformen videre med et forskerblikk Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017 Argumentene for sterkere regionale folkevalgt nivå Bør være en demokratisk
DetaljerAREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag
AREALPLANER EN GJENNOMGANG Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag 05.03.18 AREALPLANER EN GJENNOMGANG Plan- og bygningsloven, hva står det der? Plansystemet og plantyper Planprosessen Hva
DetaljerBARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU
BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU Begrunnelser Demokratibegrunnelser FNs barnekonvensjon: barns rett til deltakelse (grunnleggende demokratisk rettighet) Barns rett
DetaljerJuridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel
Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore
DetaljerDen regionale samfunnsutviklerrollen. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
Den regionale samfunnsutviklerrollen Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Hvorfor regionreform? To utfordringer i vårt nasjonale styringssystem 1. Mange små kommuner: Mangler viktig kompetanse Flere samfunnsutfordringer
DetaljerBOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest Husbanken, Bodø Lene Schmidt, NIBR
BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest Husbanken, Bodø 04.12.2014 Lene Schmidt, NIBR Problemstillinger Hvem er de eldre og hvilke boligønsker og behov har de? Hvilke erfaringer kan høstes fra
DetaljerHvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling
Hvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen KS 26. sept 2016 Fokus 1. Hva er en sosialt bærekraftig
DetaljerUU og Ny Plan- og bygningslov
UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter
DetaljerFra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer
Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om
DetaljerPlanlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerBlågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid
DetaljerDispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver
Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder 31.05.2013 Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver 1 Avgrensning av tema Særlig fokus på hva begrunnelsen i dispensasjonsvedtak bør
DetaljerNye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen Oslo, 4. desember 2018 Nyheter på klimafronten
DetaljerDen aktive kommunen muligheter i planlegginga
Den aktive kommunen muligheter i planlegginga Om plansystemet og samarbeid om planlegging v/ Jan Martin Ståvi Molde, 27. november 2018 Arealplansystemet: flere veier fra visjon til virkelighet: Essens:
DetaljerStyrker og svakheter ved den regionale planleggingenerfaringer
Styrker og svakheter ved den regionale planleggingenerfaringer fra EVAPLAN Konflikt og konvergens Higdem, 2018 Ulla Higdem, innlegg KMDs plankonferanse, Bristol 2018. Konfliktlinjer i regional planlegging
DetaljerEVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet
EVAPLAN evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet Pbl (2008) legitim ramme? Intensjoner Prosesslov med prosesskrav Sektorovergripende og sektornøytral
DetaljerHyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene? Lise Solbakken, seniorrådgiver, planavdelingen i Gardermoen 12. september 2017 470 000 460 000 450
DetaljerPlanlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov
Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov Med spesiell vekt på gode prosesser for sosial planlegging og iverksetting Tormod Lund, FMØ 80-åra, økonomisjef kommune 90-åra, rådmann, KS 2000-åra,
DetaljerVedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2018 76425/2018 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/49 Komite for plan, næring og miljø 10.10.2018 18/161 Bystyret 25.10.2018 Vedtak om oppstart
DetaljerNy retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye
DetaljerET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN
ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet
DetaljerFRA REGIONAL PLANSTRATEGI TIL ØKONOMIPLAN OG GJENNOMFØRING. GODE GREP FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING I REGIONEN RØROS ERIK PLATHE ASPLAN VIAK
FRA REGIONAL PLANSTRATEGI TIL ØKONOMIPLAN OG GJENNOMFØRING. GODE GREP FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING I REGIONEN RØROS 22.11.2018 ERIK PLATHE ASPLAN VIAK REFERANSE TIL FOU PROSJEKTER DER REGIONAL PLANLEGGING
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerPlaner i kommunen om planhierarki og planarbeid.
Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid. Innlegg på kurs i samfunnsmedisin Oslo, 23. oktober 2018 Terje Pettersen Kommuneplanlegger i Moss kommune Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål Loven
DetaljerUtfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen
Utfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen Workshop 17.08.2015. Når arealinteresser møtes kommunen som «garantist» for gode steder og bomiljøer Erik Plathe, Asplan Viak AS
DetaljerHva er fokus i forskningen?
Hva er fokus i forskningen? The county as network-node in new, innovative network arenas for coordinating water management. How do county politicians play out the multi-level coordinator role? Gro Sandkjær
DetaljerEVALUERINGEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: HVORDAN KAN NATURMANGFOLD OG KLIMA BEDRE INTEGRERES I AREALPLANLEGGINGEN? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
EVALUERINGEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: HVORDAN KAN NATURMANGFOLD OG KLIMA BEDRE INTEGRERES I AREALPLANLEGGINGEN? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Pbl (2008) Prosesslov Sektornøytral Felles arena: kobler
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap
KOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA SAMPLAN, 8.mars 2017 Noen smakebiter Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
DetaljerUttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.
O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo
DetaljerSamhandling og utvikling av byen og omlandet
Samhandling og utvikling av byen og omlandet Innlegg på samling faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i storbyregionene Bergen, 3.-4. februar Hege Hofstad, NIBR Bærekraftig
DetaljerDeltakelse og demokrati i planleggingsprosesser i Norge. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
Deltakelse og demokrati i planleggingsprosesser i Norge Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Grunnlag Planleggingens demokratiske legitimitet Hviler på: Indirekte demokrati (representativt) - folkevalgte representanter
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
DetaljerSammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA
Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA 3.11 2016 Bakgrunn: Fragmentert offentlig forvaltning og virkemiddelapparat (basert på sektorlover) (Winge 2013) (Hentet fra Stigen 2011) Bakgrunn: Større
DetaljerPlansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014
Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et
DetaljerByplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk
Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring
DetaljerBruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene
Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene Planavdelingen Seniorrådgiver Cecilie Gardan Sørum Utredningsleder Kristin Nordli Oppgaver og hensyn
DetaljerGrensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven
Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Sissel Enodd, Landskapsarkitekt/Arealplanlegger Samferdsel og infrastruktur Trondheim Fra evaluering av Kommunevegdagene 2015: Forholdet mellom Vegloven
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerFolkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse
Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan
DetaljerFagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand
Fagerstrand næringsområde Nordli Totaktservice AS Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand 12.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?...
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerForebygge naturskader - et kommunalt ansvar
Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar Oddvar Brenna Fagkoordinator areal Justis og kommunal avdelingen - Planseksjonen 13.05.2019 embetsledelse samfunnssikkerhet og beredskap støtte og kommunikasjon
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerPraksis i kommunene hvordan få til god medvirkning? Gro Sandkjær Hanssen, Norsk institutt for by- og regionforskning
Praksis i kommunene hvordan få til god medvirkning? Gro Sandkjær Hanssen, Norsk institutt for by- og regionforskning Grunnlag Dagens arealplanlegging: Utbyggerstyrt (-initiert) og fremforhandlet Demokratisk
DetaljerBærekraftig hytteplanlegging
Bærekraftig hytteplanlegging Lise Cathrine Solbakken Nesflaten 6. juni 2019 Antall fritidsboliger øker jevnt 434 809 33 000 Antall fritidsboliger fordelt på fylker. 2018 Oppland Trøndelag Buskerud Hedmark
DetaljerOverordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?
Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier
DetaljerArealstrategi og dispensasjoner
Arealstrategi og dispensasjoner Mathea Nybakke 28. November 2018 Foto: Mathea Nybakke Disposisjon EVAPLAN 2008 fungerer plan- og bygningsloven etter intensjonene? Arealstrategi Hva? Hvorfor? Eksempler
Detaljer»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by
Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og
DetaljerLandskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold
Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!
DetaljerKURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN September 2017
Arealplansystemet og kommunens arealpolitikk: Plantyper og virkemidler i arealplanleggingen Kommunens ansvar og roller Valg av plantype Samarbeid om planlegging - Del 2 KURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN
DetaljerFoto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen
Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen Marianne Millstein By- og regionsforskningsinstituttet NIBR 5. September 2018 Fortetting og folkehelse Hvordan påvirker fortetting sosiale helseforskjeller?
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerFolkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven
DetaljerNasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet Utredningsleder Terje Kaldager Haugesund
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
Detaljer«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»
«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS
DetaljerFortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer
Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
DetaljerFylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging
Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging Nettverk for regional og kommunal planlegging 6. Desember 2017 Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Hva
DetaljerNæringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg
Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig
DetaljerGroruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,
Detaljer