DETALJREGULERING FOR MELLEBERG, MAURA

Jessheim, 27.05.2013 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR MELLEBERG, MAURA NANNESTAD KOMMUNE Plankart er datert 27.05.2013 Reguleringsbestemmelser er datert 27.05.2013

INNHOLD 1. BAKGRUNN... 1 1.1. Beliggenhet, avgrensning og størrelse... 1 1.2. Forslagstiller/oppdragsgiver... 1 1.3. Planlegger/konsulent... 1 1.4. Hensikten med planen... 1 2. PLANSTATUS... 2 2.1. Nasjonale og regionale føringer... 2 2.1.1. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn- og unge i planleggingen... 2 2.1.2. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging... 2 2.1.3. Universell utforming... 2 2.2. Kommunale planer... 3 2.2.1. Kommuneplan for Nannestad 2010 2025 (Vedtatt 26.05.2010)... 3 2.2.2. Reguleringsplan for B5 gnr/bnr 125/1 m.fl., Maura (Vedtatt 2003)... 3 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 4 3.1. Områdets bruk og forhold til omgivelsene... 4 3.2. Terrengforhold... 4 3.3. Skole og barnehage... 4 3.4. Flom, ras og grunnforhold... 4 3.5. Miljøforhold Støy og annen forurensning... 4 3.6. Verneinteresser... 4 3.6.1. Automatisk fredete kulturminner... 4 3.6.2. Nyere tids kulturminner... 4 3.6.3. Naturmangfold/ biologisk mangfold... 4 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 5 4.1. Reguleringsformålene i planen... 5 4.2. Bebyggelse grad av utnyttelse, gesims- og mønehøyde... 5 4.3. Utforming av plan- og bebyggelse... 6 4.4. Parkering... 7 4.5. Trafikkproduksjon ÅDT... 7 4.6. Veg og atkomst / trafikkmønster... 7 4.7. Universell utforming... 7 4.8. Uteoppholdsarealer... 7 Tiltak for å ivareta barn og unges interesser livsmiljø og oppvekstvilkår... 7 4.9. Risiko, sårbarhet og beredskapsmessige hensyn... 8 4.10. Overvann og flomveger... 9 4.11. Vann og avløp... 9 4.11.1. Vann... 9 4.11.2. Spillvann... 10 4.12. Renovasjon... 10 5. PLANPROSESS OG MEDVIKRNING... 11 5.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid... 11 5.2. Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentarer... 11

1 Planbeskeivelse, detaljregulering for Melleberg, Maura 1. BAKGRUNN 1.1. Beliggenhet, avgrensning og størrelse Planområdet ligger sentrumsnært langs Gamle Hadelandsveg (fv 528) i Maura, og er en del av reguleringsplan for «B5 gnr/bnr 125/1, m.fl. Maura», vedtatt 2003. Detaljreguleringsplanforslaget gjelder i hovedsak for delområde B2 (18,9 daa) innenfor vedtatt plan. I tillegg til delområde B2 inkluderer forslaget fortau langs samleveg (regulert V1) fra kryss med fylkesveg 528 fram til barnehage. Samlet areal i reguleringsplanen er ca 22 daa. Maura Figur: 1.1: Bildet viser planområdets plassering like vest for Maura sentrum. 1.2. Forslagstiller/oppdragsgiver Planforslaget fremmes av Øvre Romerike Prosjektering AS, på vegne av BoligPartner AS. 1.3. Planlegger/konsulent Planforslaget er utarbeidet av Øvre Romerike Prosjektering AS ved: Plan: Anja Øren Ryen (siv.ing/planlegger) Kvalitetssikring plan: Alf Kristian Nyborg (arealplanlegger) og Aksel Askeland (sen.arealplanlegger) Vann- og avløp: Anders Nygård (ing.) Veg: Anders Nygård (ing.) Illustrasjonsplan er utarbeidet av BoligPartner. 1.4. Hensikten med planen Hensikten med planen er å detaljregulere område for konsentrert småhusbebyggelse i gjeldende reguleringsplan for Maura B5.

2 2. PLANSTATUS 2.1. Nasjonale og regionale føringer 2.1.1. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn- og unge i planleggingen (1989) Formålet med RPR for barn- og unge er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Retningslinjene skal også sikre at det offentlige ivaretar sitt ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet sett kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn. Blant annet følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: Er store nok og egner seg for lek og opphold. Gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider. Kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Vurdering: Barn- og unges interesser er forsøkt ivaretatt i denne planen gjennom ulike faktorer: Det er avsatt to områder til lek innenfor planen. I reguleringsplanen for B5 er det regulert et større grønt-/lekeområde med balløkke like øst for planområdet. Det er lagt opp til gode gangforbindelser internt i planområdet og til det større grønt- /lekeområdet i øst. Det er lagt opp til gode gangforbindelser direkte til barnehagen like nord for planområdet. Det er foreslått fortau langs regulert V1 som vil koble seg på planlagt gang- og sykkelveg langs Gamle Hadelandsveg. 2.1.2. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal samordnes slik at det legges til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Vurdering: Planforslaget ligger sentrumsnært med gode gangforbindelser både internt og videre til sentrum. Det ligger også en barnehage rett ved planområdet. Planforslaget vurderes å være i tråd med retningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging. 2.1.3. Universell utforming Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det er satt økt fokus på dette temaet de senere år i Norge.

3 Vurdering: Planforslaget legger opp til at universell utforming skal etterstrebes i størst mulig grad. 2.2. Kommunale planer 2.2.1. Kommuneplan for Nannestad 2010 2025 (Vedtatt 26.05.2010) Planområdet ligger innenfor område avsatt til framtidig boligbebyggelse. Vurdering: Reguleringsplanforslaget er i tråd med overordnet plan. 2.2.2. Reguleringsplan for B5 gnr/bnr 125/1 m.fl., Maura (Vedtatt 2003) Detaljreguleringsforslaget er i hovedsak delområde B2 (18,9 daa) innenfor vedtatt plan. I tillegg til delområde B2 foreslås det å regulere fortau langs regulert samleveg V1 fra kryss med fylkesveg 528 fram til barnehage. Se figur under. Figur 2.1: Kart som viser planområdets beliggenhet vest for Maura sentrum. Figur 2.2: Planområdet vil omfatte område B2 innenfor gjeldende reguleringsplan. I tillegg vil det reguleres fortau fra fv 528 fram til barnehage (vist med sort pil i kart til høyre). Vurdering: Planområdet vil i tråd med vedtatt reguleringsplan bli regulert til konsentrert småhusbebyggelse. Detaljreguleringen ivaretar krav til lekeareal og internveger. Fortauet blir en begrenset endring av gjeldende reguleringsplan, men holder seg innenfor område regulert til vegformål. På grunn av endring i senterlinje V1 pga innføring av fortau tar reguleringsplanforslaget med seg areal fram til senterlinje V1 på den aktuelle strekningen.

4 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1. Områdets bruk og forhold til omgivelsene Området ligger ved etablerte boligområder og er i dag bevokst med skog, se figur 1.1. Planområdet ligger i et planlagt boligområde jfr kap. 2.2.2 3.2. Terrengforhold Planområdet er relativt flatt. 3.3. Skole og barnehage Planområdet ligger like ved regulert barnehage (se figur 2.2 over) og ca 0,5 km fra Maura skole. 3.4. Flom, ras og grunnforhold Planområdet ligger over marin grense. Det er tatt enkle prøvegravinger på området. Disse viser tørrskorpeleire under humus. Ut fra dette synes grunnforholdene som stabile. Vedlagt søknad om tillatelse skal det foreligge en geoteknisk vurdering foretatt av fagkyndige. Utbygging skal skje iht. anbefalinger i disse vurderingene. Se reguleringsbestemmelsenes 2.5. 3.5. Miljøforhold Støy og annen forurensning Det er ikke kjent annen forurensning i området. 3.6. Verneinteresser 3.6.1. Automatisk fredete kulturminner Arkeologisk registrering av planområdet ble gjennomført 2000. Det ble gjort funn av tre kokegroper i tillegg til to som var kjent fra tidligere. Ved planområdet finnes også et gravfelt. Av hensyn til nærheten til gravfeltet ønsker Fylkesrådmannen at avtorving av østdelen av planområdet og vegen blir overvåket av arkeolog. Dette er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Fylkesrådmannen ber om at de som skal gjøre arbeidet i marka gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. Dersom man under arbeid i marka støter på et fornminne skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører fornminnet eller dets sikringssone på fem meter. Rette myndighet, Akershus fylkeskommune, skal straks varsles iht. kulturminneloven 8. Dette er for opplysningens skyld innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. 3.6.2. Nyere tids kulturminner Det er ingen kjente nyere tids kulturminner innenfor planområdet. 3.6.3. Naturmangfold/ biologisk mangfold Selv om planforslaget arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i Naturmangfoldsloven 8 om at saken skal baseres i eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur legges til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9 12.

5 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1. Reguleringsformålene i planen En detaljert oversikt over alle reguleringsformålene fremgår i tabellen nedenfor. Figur 4.1: Reguleringsformål i planen Hovedformål Underformål Benevnelse SOSI-kode Areal Bebyggelse og anlegg Konsentrert småhusbebyggelse BK 1112 15,6 da Bebyggelse og anlegg Lekeplasser LEK 1610 1,1 da Sum 16,6 da Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Veg V 2010 1,6 da Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Kjøreveg KV 2011 0,5 da Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Fortau FO 2012 0,7 da Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Gang- og sykkelveg GS 2015 0,6 da Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Gangveg/gangareal/gågate G 2014 0,5 da Samferdselsanlegg og tek.infrastr. Annen veggrunn, grøft 2018 1,3 da Sum 5,2 da Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm VS 3060 0,2 da Sum 0,2 da Samlet areal 22,0 da 4.2. Bebyggelse grad av utnyttelse, gesims- og mønehøyde Innenfor planområdet er det lagt opp til konsentrert småhusbebyggelse med maksimal utnyttelse på 40 %. Planlagt bebyggelse er markert på plankartet, og legger opp til 10 boliger i rekkehus (BK1) og 48 nye boliger i leiligheter. Parkering på bakken regnes med 18 m² per parkeringsplass. BYA er i denne planen satt høyere enn kommuneplanens 30 %. Dette har flere årsaker: Planens utforming. Planforslaget er detaljert, og har egne formål for gang- sykkelnett i området, lekeareal og vegetasjonsskjerm/plass for snølagring. En slik detaljering gjør at disse arealene ikke blir med i totalregnskapet når BYA regnes innenfor byggeomårdene. Terrengets utforming. Planområdet er mer eller mindre flatt, og tåler derfor en høy utnyttelse. Planområdets plassering. Planområdet ligger sentrumsnært på Maura, og det vurderes derfor som riktig å legge opp til en høy utnyttelse. Plangrep. Med sentralt plasserte leke/møteplasser, gode gangforbindelser gjennom området og med bebyggelsen plassert slik at den rammer inn området, mener vi det legges til rette for et godt bomiljø. Grøntareal på utsiden av planområdet. Like vest for planområdet er det regulert et stort grøntområde med balløkke (se illustrasjon figur 4.6). Dette gjør at man ikke har behov for et slikt areal innenfor plangrensene til dette planforslaget. For bebyggelse legger planbestemmelsene opp til en maksimal mønehøyde på 9,0 m, og en maksimal gesimshøyde på 7,5m.

6 4.3. Utforming av plan- og bebyggelse Det er utarbeidet en illustrasjonsplan for utbygging av området, for illustrasjonsplan i målestokk se vedlegg 5. Figur 4.2: Nedfotografert illustrasjonsplan. Fokus for utarbeidelse av reguleringsplan og illustrasjonsplan har vært å legge til rette for et godt bomiljø. Det er derfor lagt opp til mange og gode gangforbindelser innenfor området, og ut til omkringliggende barnehage, fortau, grønt- og lekeplasser. Innenfor planområdet er det regulert to lekeplasser. Disse er såpass romslige at de også skal kunne fungere som samlingssted til eksempelvis grilling eller annen sosial aktivitet for beboerne. Under vises illustrasjoner av boligområdet. Figur 4.3: Illustrasjon av leilighetsbygg med lekeplass (LEK2) i forgrunnen. Synsvinkel kommer fram av sort trekant på illustrasjon over.

7 Figur 4.4: Illustrasjon av rekkehus med lekeplass (LEK1) i forgrunnen. Synsvinkel kommer fram av sort trekant på illustrasjon over. 4.4. Parkering Det vil bli avsatt plass for to biloppstillingsplasser per bolig i BK1, og 1,5 biloppstillingsplasser per bolig innenfor BK2-5, hvorav minimum en av disse skal være garasje/carport. 4.5. Trafikkproduksjon ÅDT Årsdøgnstrafikk, forkortet ÅDT, er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning i året dividert på årets dager. Erfaringstall fra Statens vegvesen sier det er realistisk å beregne 4-6 ÅDT per enebolig. I og med at dette er et sentrumsnært område med konsentrert bebyggelse, har vi i beregningen benyttet anslag gjennomsnittlig 4 ÅDT. 58 boliger x 4 ÅDT = 216 ÅDT Ut fra denne beregningen vil utbygging av planområdet generere omtrent 216 ÅDT. 4.6. Veg og atkomst / trafikkmønster B2 ligger inne i et planlagt boligområde med eneboliger, konsentrert småhusbebyggelse og barnehage. Atkomst til området vil bli Fylkesvegen, via samleveg V1. Derfra fordeles biltrafikken til de ulike boligene. Dette kommer fram av plankartet hvor de ulike boliggruppene har fått regulert atkomstpunkt med pil i plankartet. Det tillates i bestemmelsene at atkomstpunkt forskyves noe, men da langs samme veg. En forskyving vil dermed ikke endre trafikkmønsteret nevneverdig. 4.7. Universell utforming Prinsippene om universell utforming er lagt til grunn for planforslaget, se reguleringsbestemmelsene 2.2. 4.8. Uteoppholdsarealer Tiltak for å ivareta barn og unges interesser livsmiljø og oppvekstvilkår Planforslaget legger opp til leke- og friarealer for alle aldersgrupper. Leke- og fellesarealer er foreslått lagt sentralt i boligområdet med gode forbindelseslinjer. Det er også lagt opp til gode trafikksikre forbindelseslinjer til grønt/lekeområder på østsiden av planområdet, til barnehagen, og til planlagt

8 gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. Det er stilt rekkefølgekrav til både lekeområdene og forbindelseslinjene innenfor planområdet. Barn- og unges interesser er forsøkt ivaretatt i denne planen gjennom ulike faktorer: - Det er avsatt to områder til lek innenfor planen. Ingen boliger vil bli liggende lengre enn 50m fra lekeplass - I reguleringsplanen for B5 er det regulert et større grønt-/lekeområde med balløkke like øst for planområdet. - Det er lagt opp til gode gangforbindelser internt i planområdet og til det større grønt- /lekeområdet i øst. - Det er lagt opp til gode gangforbindelser direkte til barnehagen like nord for planområdet. - Det er foreslått fortau langs regulert V1 som vil koble seg på planlagt gang- og sykkelveg langs Gamle Hadelandsveg. Alle punktene over kommer godt fram av figur 4.6 hvor foreslått detaljregulerinsgsforslag er lagt sammen med eksisterende regulering for Maura B5 (se planbeskrivelsens kap. 2.2). Figur 4.6: Kartet viser foreslått detaljreguleringsplanforslag lagt sammen med eksisterende regulering for Maura B5. Her kommer områdets sammenhengende struktur godt fram med gangforbindelser (rosa) og leke- /grøntområder (ulike grønnfarger). Ny gang- og sykkelveg langs Fylkesveg er markert lysegrå. 4.9. Risiko, sårbarhet og beredskapsmessige hensyn Det er utført risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget. Analysen viser at dersom en tar tilstrekkelig hensyn til eventuelle farer som kan oppstå i forbindelse med, eller som et resultat av utbyggingen, er det ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre risiko. Analysen ligger vedlagt i sin helhet, vedlegg 4.

9 Sammendrag av analysen og dens konklusjon: Geoteknikk: Planområdet ligger over marin grense. Det er tatt enkle prøvegravinger på området. Disse viser tørrskorpeleire under humus. Ut fra dette synes grunnforholdene som stabile. Vedlagt søknad om tillatelse skal det foreligge en geoteknisk vurdering foretatt av fagkyndige. Utbygging skal skje iht. anbefalinger i disse vurderingene. Se reguleringsbestemmelsenes 2.5. Flom: Det er i forbindelse med prosjektering av vann- og avløp utført flomberegninger for bekk vest for området. Bekken medfører etter disse beregningene ikke fare for flom. Øvrige bekkefar i området legges i rør. Dimensjonering av rør må legges som anbefalt. Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy: Etter å ha vurdert mulige atkomstmuligheter for utrykningskjøretøy i detaljreg.forslaget, vurderes området til å ha tilstrekkelig tilgjengelighet. Trafikkulykker: Leke- og fellesarealer er i planforslaget foreslått lagt sentralt i boligområdet med gode forbindelseslinjer internt. Det er også lagt opp til gode trafikksikre forbindelseslinjer til grønt/lekeområder på østsiden av planområdet, til barnehagen, og fortau langs V1 til planlagt gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. Det er stilt rekkefølgekrav til forbindelseslinjene innenfor planområdet. I anleggsfasen må følgende punkter følges opp: Personell, maskiner og utstyr: o Aktiv bruk av sikringspersonell ved aktiviteter der bil/maskinfører har redusert utsyn. o Rengjorte kjøretøy, godt utsyn. o Krav til redusert hastighet på kjøretøy hvis nødvendig. o Unngå overbelastning. Anleggsplass og transportveger: o Bruke sperringer/markeringer om nødvendig o Ha egnet brannslokkemiddel i nærheten o Tydelig varsling om aktivitet med skilt, signaler ev. sikringspersonell o Ha transportveger egnet til store kjøretøy o Støy fra anleggsområdet skal ikke overskride maskinverdier for anleggsarbeid angitt i støyretningslinjen T-1442. Andre tiltak: o Gi god informasjon til omgivelsene om anlegget og arbeidet. o Ha sjekklister og gjennomføre kontroller. o Ha gode faseplaner som tar hensyn til sikkerhet (tid, ressurser, logistikk etc.) 4.10. Overvann og flomveger Takvann og overflatevann skal tas hånd om på egen eiendom. Drensvann kan kobles til overvannsnett. Det skal utføres en overvannsberegning og dimensjonering av fordrøyningmagasin(er) slik at bekken overvannsnettet føres til ikke får større intensitet enn dagens situasjon. 4.11. Vann og avløp Det er parallelt med detaljreguleringsprosessen for Melleberg prosjektert vann- og avløp for hele B5- området på Maura (se kap. 2.2.2 for omtale av reguleringsplanen i sin helhet). Det er prosjektert etter gjeldende VA-/ og vegnorm for Nannestad kommune datert hhv. november 2012 og september 2007, samt håndbok 018 fra statens vegvesen. 4.11.1. Vann Vannforsyningen til området hentes fra vannledning VL225 som ligger sør for FV528. I punktet der vi kobler oss til etableres en ny vannkum, og ledningene presses gjennom vegen. Fra K1 og frem til BK7 etableres ledningen som PE, resten av ledningsnettet legges med PVC.

10 Det skal etableres 5 brannkummer inne på området som skal være nok til å dekke området. Ledningsnettet etableres som en ringløsning for å redusere faren ved ledningsbrudd. Kum K15 blir høyeste punkt på vannledningen og her monteres lufteventil. Private stikkledninger tilkobles i vann-/ brannkummer med manifold der dette er mulig og det er mange nok abonnenter. 4.11.2. Spillvann Gjennom området ligger det i dag en eksisterende spillvannsledning som må legges om. Mellom K20 og K23 blir spillvannsledningen lagt i ny trase. Innmålinger i eksisterende kummer i nærheten viser at ledningen i dag ligger med lite fall. Høyden i K20 og K23 er interpolert fra nærmest kjente høyde, og fallet på ny ledning er satt deretter. Lengden på omlagt ledning mellom K20 og K23 er ca. 30 meter lengre enn eksisterende ledning så fallet blir ikke vesentlig dårligere enn dagens situasjon, ca. 2 promille dårligere fall. Ved K24 etableres en stake-/ spylekum på eksisterende ledning. Høyden her er ikke kjent. Det er antatt en høyde ved interpolering, men ledningen ligger nok noe dypere pga. kryssing av fylkesvegen. Ledningen videre herifra er tiltenkt den sørvestlige rekkehusbebyggelsen vest for Rosenfinkringen (V1). Ledningen er på lengdeprofilen prosjektert ut i fra tenkte høyder, men som sagt over er muligheten stor for at eksisterende ledning ligger grunnere. Hvis det skulle vise seg at dette stemmer legger man ledningen med større fall. Alle tilkoblinger for private stikkledninger etableres i kum. 4.12. Renovasjon Det skal avsettes nødvendig plass til renovasjonsanlegg innenfor byggeområdene. Flere byggeområder kan få en felles nedgravd løsning. Det planlegges etablering av molok. Dette skal vises i renovasjonsplan som skal utarbeides i henhold til kommunens renovasjonsforskrift og godkjennes av kommunen som en del av rammetillatelsen. Det bemerkes spesielt kommunens krav til beholderplassering og kjørbar veg. 4.13. Energiforsyning I planen legges det opp til oppvarming basert på elektrisitet. I tillegg vil alle boenheter ha tilgang på skorstein, noe som gir mulighet for bruk av bioenergi. Nannestad kommune har p.t. ikke tildelt konsesjon for fjernvarmeleveranse i eller i nærheten av planområdet. Ei heller finnes det andre lokale energikilder / -leverandører som det er naturlig å vurdere tilknytning til. Spørsmålet om hvorvidt et nytt planområde bør tilknyttes en fjernvarmebasert energiløsning er på agendaen til mange kommuner. BoligPartner as har gjennomført flere prosjekter der dette har vært en problemstilling både i planprosess og i etterkant knyttet til konsesjonspliktig leveranse og tilkobling. Ingen kostnadsvurderinger har så langt gitt holdepunkt for at fjernvarme er samfunnsøkonomisk forsvarlig for et boligområde, isolert sett. Dagens tekniske krav til boligers varmetap er ett moment i dette bildet. Derimot, hvis det i tilknytning til planområdet var konsentrert blokkbebyggelse og / eller nærings- og offentlige arealer blir regnestykket noe annerledes. Et boligområde alene gir ikke tilstrekkelig areal for å forsvare investeringen. Et annet aspekt er valgfriheten til å velge kraftleverandør. Dette anses som et viktig moment for forbrukeren.

11 5. PLANPROSESS OG MEDVIKRNING 5.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid De krav som følger plan- og bygningsloven vedrørende kunngjøringer og varsling er fulgt. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid ble sendt til offentlige instanser, grunneiere, naboer 15.10.2012. I tillegg ble det annonsert i avisa Romerikes blad og på kommunens- og ØRPs hjemmeside. Frist for uttalelser ble satt til 14.11.2012. Totalt har vi mottatt fem merknader, alle var fra offentlige instanser. 5.2. Sammendrag av forhåndsuttalelser med forslagsstillers kommentarer Offentlige høringsinstanser: Akershus Fylkeskommune, ved brev datert 14.11.2012 Arkeologisk registrering av planområdet ble gjennomført 2000. Det ble gjort funn av tre kokegroper i tillegg til to tidligere kjente. Reguleringsplanen for Maura B5 ble godkjent uten vilkår om videre arkeologisk granskning av de berørte kulturminnene. Ved planområdet finnes også et gravfelt. Av hensyn til nærheten til gravfeltet ønsker Fylkesrådmannen at avtorving av østdelen av planområdet og vegen blir overvåket av arkeolog. Fylkeskommunen vil gjøre dette kostnadsfritt for tiltakshaver, jf. brev datert 17. november 2003. Tiltakshaver bes avtale tidspunkt og vilkår for avtorvingen. Fylkesrådmannen ber også om at de som skal gjøre arbeidet i marka gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. Alle fornminner er fredet, også de som ikke er registrert. Dersom man under arbeid i marka støter på et fornminne skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører fornminnet eller dets sikringssone på fem meter. Rette myndighet, Akershus fylkeskommune, skal straks varsles iht. kulturminneloven 8. Fylkesrådmannen har ingen merknader vedrørende nyere tids kulturminner. Minner om Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Anbefaler at det i reguleringsbestemmelsene stilles krav om at leke- og fellesarealene skal være ferdig opparbeidet før det gis ferdigattest/brukstillatelse til boligene. Leke- og fellesarealer bør anlegges på steder med gode solforhold og siktlinjer fra boligområdene. Fylkesrådmannen anbefaler at bevaringsverdige naturkvaliteter kartlegges tidligst mulig i planfasen slik at steder som er naturlig egnet for lek og opphold ikke utsettes for unødige inngrep. Anbefaler at det etableres trygge ferdselsforbindelser for myke trafikanter før utbyggingen er ferdigstilt. Minner om prinsippene for universell utforming og viser til at Nannestad kommuneplan 2.9 stiller krav om at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i alle nye planer og ber om at tilgjengelighet for alle, sikres i den videre planleggingen i den grad det er mulig både inne og ute. Kommunen bes vurdere om det i planen skal stilles krav om at en definert andel av boligene skal utformes med livsløpsstandard. Etter det fylkesrådmannen kan se går det to bekkefar gjennom planområdet. Forutsetter at tiltaket ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i vannforskriften. Fylkesrådmannen viser til 2.9 i gjeldende reguleringsplan og forutsetter at rekkefølgekrav knyttet til bygging av gang- og sykkelveg langs fv 528 videreføres.

12 På bakgrunn av det tilsendte materialet, mener fylkesrådmannen at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/-delplaner. Vår kommentar: Det er satt krav i reguleringsbestemmelsene om at arkeolog skal overvåke avtorving av østdelen av planområdet. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen er ivaretatt. Se planbeskrivelsens kap 2.1.1 og 4.8. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at leke- og fellesarealene skal være ferdig opparbeidet før det gis ferdigattest/brukstillatelse til boligene, reg.best. 3.2.3. Leke- og fellesarealer er foreslått lagt sentralt i boligområdet med gode forbindelseslinjer. Det er også lagt opp til gode trafikksikre forbindelseslinjer til grønt/lekeområder på østsiden av planområdet, til barnehagen, og til planlagt gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. Det er også stilt rekkefølgekrav til disse forbindelseslinjene. Bevaringsverdige naturkvaliteter anses som kartlagt og ivaretatt gjennom reguleringsprosessen i forbindelse med regulering av overordnet plan. Prinsippene om universell utforming er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene 2.2. Bekkefar vest for området vil fortsette å gå åpen også etter utbygging. Bekkefar inne på området må legges i rør. Se planbeskrivelsens kap. 4.10 for fyldig omtale av bekkefar og beregninger tilknyttet disse. Rekkefølgekrav i gjeldende reguleringsplan knyttet til bygging av gang- og sykkelveg langs fv 528 videreføres, men med en endring ønsket av SVV (se under). Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ved brev datert 14.11.2012 Arealet omfatter dyrka og dyrkbar jord, og bevaring av matjordlag bør vurderes i planen. Har vurdert varslet planarbeid ut ifra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Basert på den oversendte informasjonen har vi for øvrig ingen konkrete merknader. Aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging som skal vurderes og ivaretas i planen. Vår kommentar: Detaljreguleringsforslaget omfatter kun dyrkbar jord. Matjordlag skal ivaretas. Dette er skrevet i reguleringsbestemmelsene 2.7. Faglige hensyn er vurdert. De aktuelle temaene er omhandlet i planbeskrivelsen. Statens vegvesen, ved brev datert 13.11.2012 I vedtatt reguleringsplan er det knyttet rekkefølgekrav til brukstillatelse for ny bebyggelse innen område B2. I forbindelse med utarbeidelse av bebyggelsesplan for barnehage innenfor reguleringsplanen ble det stilt krav om at rekkefølgekravene ble knyttet til igangsettingstillatelsen for planområdet. Det kreves at samme endring i rekkefølgekravene knyttes til område B2. Vår kommentar: Omtalte endring er innarbeidet i planforslaget, reguleringsbestemmelsene 3.1.10.

13 NVE, ved e-post datert 12.11.2012 Bemerker at selv om planområdet i stor grad består av breelvavsetninger er det store området med tykke havavsetninger i nærheten, jf. NGUs løsmassekart. Mener derfor man må ha oppmerksomhet på grunnforholdene. Før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i områder med marine avsetninger, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Om det avdekkes kvikkleire i et område, må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, utløpsområde for skred, stabiliteten i området og nødvendige sikringstiltak. Det må framgå av reguleringsplanen hvilke vurderinger og undersøkelser som er gjort med hensyn på grunnforhold og eventuelt kvikkleire. Ber om at Retningslinjer for Flaum- og skredfare i arealplanar legges til grunn i den videre planprosessen. Vår kommentar: Planområdet ligger over marin grense. Det er tatt enkle prøvegravinger på området. Disse viser tørrskorpeleire under humus. Ut fra dette synes grunnforholdene som stabile. Vedlagt søknad om tillatelse skal det foreligge en geoteknisk vurdering foretatt av fagkyndige. Utbygging skal skje iht. anbefalinger i disse vurderingene. Se reguleringsbestemmelsenes 2.5. Ruter, ved e-post datert 08.11.2012 Ruter har foreløpig ingen merknader. Vår kommentar: Tas til etterretning.