Inkluderende arbeidsliv - mer enn en visjon 26. oktober 2016 FOU- om sykefravær, sett med NAV-briller Stein Langeland, Kunnskapsavdelingen Arbeids- og velferdsdirektorat.
IA-avtalen besluttes i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd Oppfølgingsgruppen: Faggruppen: Følger opp avtalen og foreslår justeringer Følger måloppnåelsen Statistikk med indikatorer for delmålene Analyser og forskning Jobber nå med en midtveisevaluering av avtalen fra 2014-18 https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/kunnskap/forskn ingsrapportmeny+utkast/forskningsrapporter+i+regi+av+arb eidsdepartementet/flere-unge-utenfor-arbeidslivet
IA-avtalen Iverksatt 2001 ut fra en felles erkjennelse mellom partene og myndighetene om at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å forebygge sykefravær og utstøting fra arbeidslivet IA- avtalen gir forpliktelser og rettigheter for partene i inkluderingsarbeidet Partene skal tilrettelegge for å inkludere personer med helseutfordringer på den enkelte arbeidsplass: Hindre utstøting blant ansatte Åpne for at andre med helsemessige utfordringer skal komme inn i arbeid Forebygging gjennom HMS-arbeid, tilrettelegge oppgaver, kvalifisering med støtte fra myndighetene Arbeidstilsynet veileder i HMS NAV Arbeidslivssentre systemrettet veiledning i sykefraværsforebygging Avtalepakke: Bedrifter med IA- avtale får bistand og tilskudd (26% av bedrifter; 60% av alle sysselsatte Premiss: Sykelønnsordningen står fast partene bidrar aktivt til på forebygge utstøting og sikre inkludering
IA: Det gamle bildet Arbeidslivet skaper problemer Velferdsstaten sikkerhetsnett og reparatør
IA: Ny modell for samarbeid med og inne i arbeidslivet Problemer som oppstår i arbeidslivet skal løses på arbeidsplassen Arbeidslivssenter Tilretteleggings- og lønnstilskudd Kombinere arbeid/stønad Tiltaksarrangører NAV Utbredt oppfatning blant representanter for partene, forskere og myndigheter om at denne modellen styrker arbeidslinja og gir økt inkludering.
Måloppnåelse i IA-avtalen 2001 2015. Overordnet mål: Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefraværet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Noe lavere sysselsettingsnivå 1 pp. lavere enn i 2001, men andelen sysselsatte er høy i forhold til andre land, (særlig kvinner og eldre) Økt trygdenivå blant yngre er bekymringsfullt, men andel er fortsatt lav. Delmål 1: Reduksjon i sykefraværet med 20% - 11,5% nedgang i sykefraværet. Nivået ligger på 6,4%, skal ned på 5,6% prosent. Men ligger på laveste nivå i perioden Delmål 2: Hindre frafall og økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Ingen økning i sysselsettingen for funksjonshemmede etter (AKU) Ikke vesentlig flere med overgang til arbeid fra AAP Delmål 3: Forventet yrkesaktivitet etter fylte 50 år skal forlenges ett årsverk fra 2009 2018. Gjenstår 0,3 årsverk fram til 2018. Forebygging av fravær og tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass har hatt betydning men vi vet ikke hvor mye.
Tilstanden: Mange på helserelaterte ytelser fortsatt høyt sykefravær Mottakere av helserelaterte ytelser Utviklingen i sykefraværet
Hva vet vi om årsaker til sykefravær?.. Med NAV briller Store variasjoner i sykefraværet i en periode med stabil folkehelse. Ingen entydig sammenheng mellom sykdom som tilstand og sykefraværsnivået (Almlidutvalget 2010) Antall som bruker opp sykepengeretten varierer parallelt med sykefraværsnivået. Andel som mister retten faller mer enn sykefraværet (Gir lavere sykefravær færre på langtidsytelser? Arbeid og velferd 3/ 2013) Høyt sykefravær øker sannsynligheten for at flere kommer over i en langvarig helsekarriere
Hva vet vi om årsaker til sykefravær?.. Med NAV briller Sykefraværet er påvirket av konjunkturutviklingen Økt ledighet gjør at flere stiller på jobb (disiplineringshypotesen) Samtidig øker varigheten på sykmeldingen for de som allerede er sykmeldt Utsatte medarbeidere blir sykmeldt ved store nedbemanninger Påfallende store forskjeller i sykefraværsnivået mellom fylkene, også når vi korrigere for demografi, næringsstruktur og diagnoser Naturlig å søke årsakene til disse forskjellene i hva som skjer i praksisfeltet Ulikheter i NAVs oppfølgingsregime eller fylkesvise variasjoner i sykmeldingspraksis (Faggruppen for IA-avtalen 2016)
Hva vet vi om effekten av IA- virkemidlene ut fra FOU Vet ikke hva situasjonen hadde vært uten avtalen (den kontrafaktiske situasjon) Store forskjeller i legers sykmeldingspraksis viser at en praksis med kortere sykmeldingsperioder blant en del leger kan gi lavere sykefravær (forsvarlig) Oppfølging bl.a. gjennom dialogmøtene reduserer sykefraværet og hindrer utstøting. Ulike forskningstradisjoner innen medisin gir ulike svar på behov for tiltak: Arbeid som helserisiko (arbeidsmiljøtiltak/hms) Mangel på arbeid gir helserisiko. Utfall selvfølelse, generell helse, helserisikabel adferd, ulike sykdomsmål (fysisk og psykisk helse) og død. (aktivitet og arbeid) (Forskningstradisjon fra 30-tallet: Gordon Waddell, Burton)
Høyt antall personer med psykiske/psykososiale og smerteproblematikk Legemeldt sykefravær etter diagnose 2014 Mottakere av AAP etter diagnose Luftveier 6 % Andre lidelser 10 % Ukjent 0 % Allment og uspesifiseret 7 % Fordøyelse 5 % Hjerte- og kar 4 % Luftveier 1 % Andre lidelser 8 % Ukjent 1 % Andre 6 % Hjerte- og Fordøyelse kar 3 % 3 % Nervesyst. 5 % Nervesystemet 6 % Psykiske lidelser 21 % Muskel- /skjelettlidelser 41 % Psykiske lidelser 42 % Muskel- /skjelettlidels er 31 % Personer med psyko-/sosiale problemer, smerteproblematikk og sammensatte og ofte diffuse lidelser vil ofte ha behov for kombinasjoner av medisinsk behandling og aktivitet og arbeidsrettede tilbud - arbeid gir bedre helse (Waddell, Burton 2007)
Er helseytelser arbeidsledighet i forkledning? Å bli arbeidsledig øker sannsynligheten for å komme på midlertidige og varige helserelaterte ytelser 60% for menn, 32% for kvinner 500 Flere menn bruker opp sykepengeretten i Rogaland enn andre fylker 4000 (Bratsberg, Fevang og Røed 2013) Viktig å demme opp for overgang til AAP og uføretrygd 450 400 350 300 250 Effekt 24% 3600 3200 2800 2400 200 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2000 Rogaland Kontrollfylker
Sterk økning i tilstrømmingen til AAP i Rogaland Flere mulige årsaker til dette Mange i yrkeslivet har et helseproblem: velger å søke sykepenger selv om helsesituasjonen er uforandret Høyere kompensasjon gir Incentiv til å foretrekke helseytelser fremfor dagpenger/sosialhjelp AAP har høy minsteytelse og åpner for hele tiltaksregistret Noen får helseproblemer av å miste jobben. Psykiske helseproblemer Økt dødelighet på sikt Arbeid og velferd nr. 3 2016
Effekter av tiltak knyttet til IA-avtalen Forskermøte 2013: Påfallende lite kunnskap om effekter av tiltak. Flere nyere analyser og forskningsrapporter viser at tettere oppfølging har effekt: Dialogmøte 2 positiv effekt på retur til arbeid (Frisch-senteret) 1) effekt av å delta på møte 2) effekt av selve innkallingen til møtet (denne effekten er klart sterkest) Også positive langtidseffekter: økt arbeidsinntekt, lavere overgang til AAP Håndheving av aktivitetskrav etter 8 ukers sykmelding (NAV Hedmark): Iversatt våren 2013: Faglig støtte NAVs saksbehandlere, informasjonskampanje og brev til brukerne om midlertidig stans av sykepenger Resultater: fraværet redusert med 8 prosentpoeng mer enn resten av landet Redusert sykefravær og tiltak ført til reduksjon av nye AAP-mottakere: 38 prosent. Tettere oppfølging og konsekvent praktisering av sykepengeregelverket har effekt
Økt friskmelding etter 2004-reformen Sykefraværsutviklingen Avgang fra sykefravær pga. friskmelding
Både redusert og økt friskmelding siden 2005 Økt friskmelding etter forsøket i Hedmark Forløp med start i april-des. 2011 og april-des. 2013
Legenes rolle økt vekt på vurdering av aktivitet og gradering tidlig i sykefraværsløpet («Fastlegesporet») NAV gir utstrakt veiledning og utdanning i sykefraværsarbeid i praksisfeltet, utdanning (studenter, spesialisering) Obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger (2011) Utviklingsprosjekter: Fagutviklingsprogram: Legen i det inkluderende arbeidsliv» (2004-2005) aktivitetskrav, støtte opp om målene i IA-avtalen. (halvparten av alle fastleger) Ny medisinsk vurdering av annen lege etter 6 måneder Noen tilfeller av redusert sykmeldingsgrad NAV-leger veileder fastleger i Bergen. Randomisert studie. Positiv tilbakemelding, og vurderte subjektivt at veiledningen hadde endret sykmeldingspraksis. Ikke påvist effekt på totalt sykefravær Veileder for sykmeldere (IKT-basert): symptomer/diagnose Innsyn i egen sykmeldingspraksis Ikke evaluert Fastlegesporet: Har effekt, men kommer for seint i sykefraværsperioden og gir ikke synlig effekt på det totale sykefraværet (fortsatt store fylkesvise forskjeller og høyt nivå)
Et tydeligere NAV Fremskutt sykefraværsoppfølging. Praktisering av 8 ukers kravet Vekt på muligheter, ikke begrensninger Tydeligere krav overfor arbeidssøkere Som ikke viser nødvendig aktivitet Stille krav til mobilitet når det er nødvendig å skifte bransje eller flytte Kompetent portvokter ved inngangene til trygdeordningene AAP, Uføretrygd Stille krav også til sosialhjelpsmottakere
Delmål 2: Krever trolig endring i IA-avtale- Når vi kommer med delmål 2 (hindre frafall og øke sysselsetting blant personer med nedsatt funksjonsevne) er det veldig mange som ofte ser ned på skoene, men..
.. for mange bedrifter er heldigvis IA-arbeidet og rekruttering er to sider av samme sak. Hvordan kan vi få enda flere til å oppfylle (evt. utnytte mulighetene i) IA-avtalen? Gjelder både arbeidsgivere og tillitsvalgte Vår erfaring er at privat sektor er mer inkluderende enn offentlig sektor for de som står utenfor. Offentlig virksomhet er gode på HMS (forebygging) og tilrettelegging for egne ansatte
Vi ønsker: Arbeidsgivere som jobber forebyggende mot sykefravær. Arbeidsgivere som tar oppfølging av og tilrettelegging for sykmeldte på største alvor. Flere arbeidsgivere som: ansetter flere som ikke er helt A4 kaller inn rare navn til intervju Spør hva folk kan, og ikke leter etter hva de ikke kan Arbeidsgivere som tar sjansen, utfordrer egne fordommer - og ser muligheter
Takk for oppmerksomheten