Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Like dokumenter
En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Tidlig innsats innen barnehage og skole

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017

Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE Analyse, tiltak og konsekvenser

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Saksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid

Velkommen til Osloskolen

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

God opplæring for alle

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Retningslinjer for spesialundervisning

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Hei! Formannskapet i Oppegård kommune har fattet følgende vedtak:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

Kap. 5 i opplæringsloven spesialundervisning

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Kursdag 2 for ansatte i PPT. Tingvold Park hotell, 12. desember 2017

Enhet for skole, avd. PP tjenesten

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Studieplan 2016/2017

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johan Søfteland FA - A20 17/455

KOMMUNENS OG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR KNYTTET TILSPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING. Friskolesamling

Velkommen til Nordstrand skole

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE. Tiltakskonferansen Oslo, 1. juni 2018 Mari Vaage Wang

For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv

Ressursteam skole VEILEDER

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

PPTs rolle i utviklingsarbeid

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Tilmelding til Ås Pedagogisk-Psykologisk Senter (PPS) For elever i grunnskolen og voksenopplæring

Retten til spesialundervisning

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS

TILTAKSMODELLEN SKOLE

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn

Felles nasjonalt tilsyn

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Tvedestrand kommune Rådmannen

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013

Haugalandsløftet Haugalandsløft

Kvalifiseringstjenestens pedagogiske rapport ved henvisning til PPT

REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS

Vest-Agder fylkeskommune

Regelverksamling om sakkyndighetsarbeidet i PPT, 11. oktober Frida Eidelbrekt Beate Marswall Marit Aarflot

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Tilpasset opplæring. Ne0basert kurs

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A

Voksnes rett til opplæring

Hvorfor så sein innsats? Lasse Arntsen,

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Veiledning Ofoten. 22. September 2016

Evalueringsrapport - Tolærermodellen i Øyer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Transkript:

Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen, 12. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no

Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meldingen behandles etter planen den 14. juni d.å. av Stortinget - Videreutvikling fra Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap De siste årenes internasjonale undersøkelser viser at elevene i den norske fellesskolen har klar framgang i matematikk, naturfag og lesing. Skolene har de siste årene hatt større fokus på elevenes læringsutbytte. Arbeidet med å heve de faglige resultatene gjennom tilpasset opplæring, tidlig innsats, bedre tilbakemeldinger til elevene og etter- og videreutdanning av lærere må fortsette.

På rett vei Motivasjon og lærelyst er viktig for å øke læringsutbyttet. For å treffe alle elever må opplæringen bli mer variert og praktisk. Dette innebærer ikke å senke kravene, men å finne nye måter å la elevene tilegne seg kunnskapene og ferdighetene på. Dette er et arbeid som er i gang på ungdomstrinnet, og som skal videreføres til hele grunnopplæringen. Kunnskapsdepartementet legger våren 2013 fram tre ulike stortingsmeldinger som alle skal bidra til å ruste opp Norge som kunnskapssamfunn og til at hvert enkelt menneske lykkes bedre.

På rett vei I tillegg til På rett vei, har vi Meld. St. 24 (2012 2013) Framtidens barnehage og grunnopplæring og forskning og høyere utdanning; Meld. St. 18 (2012 2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter I På rett vei presenterer regjeringen hvordan framgangen i norsk skole skal videreføres, og tiltak for å styrke kvaliteten i hele grunnopplæringen. Utfordringene i fag- og yrkesopplæringen og gjennomføring i videregående opplæring står sentralt i meldingen. Det presenteres flere nye tiltak for en mer yrkesrettet og praksisnær opplæring, som skal gi elever og lærlinger solid kompetanse og bedre forutsetninger for å fullføre.

Fortsettelse - utfordringer Meld. St. nr. 18 (2010-2011) Læring og felleskap Nødvendig at elever med behov for støtte: Oppdages tidligere Følges opp bedre innenfor den ordinære opplæringen og innenfor spesialundervisningen. Det er viktig at den ordinære opplæringen er slik at ikke flere elever enn nødvendig må ha spesialundervisning.

Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap - Viderefører opplæringsloven 5-1 om rett til spesialundervisning. Spesialundervisningen skal fungere som en sikringsmekanisme. - Tre hovedstrategiene; - Fange opp og følge opp, - Målrettet kompetanse for å styrke læringsutbytte, - Samarbeid og samordning; mål om bedre gjennomføring - Kompetansehevingsstrategi: - Flere elever må få kvalifisert hjelp tidlig - Kompetansen i PPT må styrkes og bli mer skolenær - Vridning slik at PPT og Statped i større grad driver aktivt forebyggende arbeid og veiledning i skolen Må sees i sammenheng med ungdomsskolesatsingen.

Tittel på innlegget er: Tilpasset opplæring og spesialundervisning Utveksling med sidedamen/-mannen om hvordan sammenhengen mellom begrepene forstås.

Begrepsavklaring tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning,

Tilpasset opplæring og tidlig innsats, jf. oppl. 1-3 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.

Innledning til læreplaner Dersom en elev eller lærling åpenbart ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven. Se forskrift til oppll. 1-1 grsk. og 1-3 vgo om forholdet til læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Tidlig innsats i forhold til barn før skolepliktig alder hva må være på plass for å fange opp barns utvikling av sentrale ferdigheter? Utveksling med sidedamen/-mannen

Tidlig innsats Tidlig innsats/forebygging barn før opplæringspliktig alder Ha systematisk arbeid med barnehagens allmennpedagogiske tilrettelegging, jf. barnehageloven 2 og rammeplanen 4.3 vurdering av barnehagens arbeid, eks barnets språkferdigheter og relasjonskompetanse Fange opp behov for tettere oppfølging og iverksette tiltak Rutiner for overføring av informasjon mellom barnehage/skolen, jf. U.dir og rammeplanen 5.1 grunnskolen Tilpasset opplæring og tidlig innsats oppl. 1-3 Den ordinære opplæringen Nasjonale føringer om at flest mulig elever: har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, følger læreplanverket for Kunnskapsløftet, har vurdering med karakter, fullfører videregående opplæring

Tidlig innsats bestemmelser Forebygging, tidlig oppdaging og tidlig innsats Tilpasset opplæring og tidlig innsats, jf. oppll. 1-3 - Identifisere og hjelpe elever med svake ferdigheter i lesing og regning innenfor ordinær opplæring. Evaluering. Underveisvurdering, forskrift til oppll. 3-11, 3-16 Aktsomhetskravet til elevens utbytte, jf. oppll. 5-4 (1) Obligatorisk kartlegging - analyse av resultat; jf. forskrift til oppll. 2-4 (1) - Lesing 1., 2. og 3. trinn - Regning 3. trinn Brukes resultater fra de obligatoriske kartleggingsprøver på 1., 2. og 3. trinn systematisk til å hjelpe elever i bekymringssonen innenfor den ordinære opplæringen? I så måte, erfaring med effekt på resultat Nasjonale prøver 5. trinn, nivå 1?

Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl (red.) Spørsmål om elevens utvikling og innholdet i det ordinære opplæringstilbudet, hva eleven mestrer faglig og sosialt, og hva som gir best læringsutbytte, er ofte mindre vektlagt (Aasen, Kolstøl, Nordahl og Wilson 2012). Hvordan stemmer dette hos dere? Utveksling med sidedamen/-mannen

Verktøy før tilmelding til PPT, jf. veilederen pkt. 6.3.1 pedagogisk rapport Skolen bør vurdere både individfaktorer og systemfaktorer før det foretas en eventuell tilmelding til PP-tjenesten. Hva består elevens vansker i? Hvilke tiltak har vært iverksatt? Hvordan har disse tiltakene fungert? Kan man ved å se på arbeidsmåter, organisering, materiell, læremidler og hjelpemidler gjøre endringer innenfor eksisterende rammer som kan bidra til økt utbytte av opplæringstilbudet? Er det forhold rundt eleven som forårsaker eller forsterker vanskene? Har vanskene sammenheng med gruppe- /klassesammensetning, med forholdet til jevnaldrende eller med forholdet til voksne? Er det rutiner eller organisatoriske løsninger som bidrar til å forsterke problemene?

Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl (red.) Sakkyndighet i spesialundervisning og læringsutbytte Inger Vigmostad og Lars Arild Myhr, SePU, Høgskolen i Hedmark: Størst mulighet for endring prioritere førmeldingsfasen. PPT går aktivt inn i denne fasen sterkere vektlegging av systemrettet arbeid med veiledning, rådgiving og drøfting med lærere ut fra et kontekstuelt og relasjonelt perspektiv.

Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl (red.) Nordahl og Hausstätter (2009) viser at PP-tjenesten i sakkyndig vurdering i svært liten grad vurderer kvaliteten på eller vurderer muligheter for å gjøre endringer i den ordinære opplæringen. Sakkyndig vurdering innebærer i hovedsak en utredning av elevens vansker og en vurdering av elevens behov. Dette er også bekreftet i andre undersøkelser (Aasen mfl. 2010).

Bedre læring for alle elever, Thomas Nordahl (red.) Forskning på spesialundervisning i Danmark har vist at kontinuerlig evaluering av elevens utbytte og justering av undervisningen er en suksessfaktor i spesialundervisning (Egelund og Tetler 2009). Tilsvarende forskning på spesialundervisning i Norge viser at evaluering av spesialundervisning er lite systematisk (Nordahl og Hausstätter 2009). Evaluering av spesialundervisning, er en del av sakkyndighetsarbeidet for å avklare om det fortsatt er behov for spesialundervisning (Vigmostad og Myhr 2012). Er evalueringen omfattende og systematisk nok hos dere? Utveksling med sidedamen/-mannen

Oppll. 5-5 annet ledd og underveisvurdering Halvårsrapport/årsrapport - over den opplæring eleven har fått - vurdering av elevens utvikling, sammenheng mellom mål i IOP og vurderinger i halvårsrapport, lærer og utvikler eleven seg? Har eleven læringsutbytte? Er det behov for endringer/justeringer? - Lage oppsummerende rapporter/vurderinger over utviklingen på skolenivå Forskrift til opplæringsloven, kap. 3 Underveisvurdering, elevens egenvurdering, halvårsvurdering Lage oppsummerende rapporter/vurderinger over utviklingen på skolenivå

En gang spesialundervisning, alltid?

Anbefalinger utenfrablikk Bruk pedagogiske forskningsresultat i arbeidet med utvikling av feltet Systemrettet arbeid; enkelte skoler; rektorer og lærere, har behov for kommuneledelsens bistand til å ville etterspørre hjelp fra PPT når det gjelder kompetanse- og organisasjonsutvikling Kommunal egenkontroll med at rutiner er implementerte Ha oppmerksomhet på kulturelle forhold så vel som strukturelle forhold