Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
Hypertensjon læringsmål Hva er hypertensjon Hvordan påvirker hypertensjon risiko for kardiovaskulær sykdom Hvilke faktorer vektlegges ved risikovurdering hos individuelle pasienter med hypertensjon
Hva er hypertensjon
GLOBAL HEALTH RISK. Mortality and burden of disease attributable to selected major risks. WHO rapport 2009
Forekomst av HT 20-30 % av voksen befolkning (>18 år) > 1 million personer i Norge 95 % essensiell (uten kjent årsak) Høyere forekomst ved tilleggssykdommer diabetes mellitus nyresykdom arteriosklerose overvekt revmatisk sykdom
Hypertensjon øker med alderen både hos kvinner og menn Hypertensjon vanligere blant menn < 40 år Hypertensjon vanligere blant kvinner >60 år Kvinner mer isolert systolisk hypertensjon enn menn 20-30% hypertensjon i Norge: 60% av kvinner>60 år 80% av kvinner>80 år
ESH: Definisjon og klassifikasjon av HT
Måling av blodtrykk på legekontoret Standardisert måling av blodtrykk på legekontoret (kontorblodtrykk) er en forutsetning for korrekt diagnostikk av hypertensjon Etter 5 minutters hvile Måles med pasienten i sittende stilling Måles 3 ganger med 1 minutts intervall Deflasjon 2 mmhg/s Pasientens blodtrykk gjennomsnitt av de 2 siste målinger Bruk korrekt cuff-størrelse og et regelmessig kalibrert apparat
Måling av 24 timers blodtrykk Måling av 24 timers blodtrykk gir mer nøyaktig diagnostikk av hypertensjon Auskultatorisk eller oscillometrisk metode Ca. 78 ggr/døgn Hvert 20 på dagtid Hvert 30 om natten Pasienten medbringer evt. BT medisin og tar denne etter påkobling bevitnet av spl
Måling av 24 timers blodtrykk Gjennomsnittlig BT for hele døgnet, dagtid og natt-tid % forhøyet systolisk og diastolisk BT Blodtrykket skal fall >10% om natten O'Brien, E. et al. BMJ 2001;322:1110-1114
Diagnostikk av hypertensjonskategorier med kombinasjon av kontorblodtrykk og 24 timers blodtrykk
Når skal 24-t BT måles? Diagnostisk usikkerhet Svingende kontorblodtrykk Pasienten har målt normalt BT hos annen lege eller hjemme Mistanke om white-coat effekt Hypertensjon i svangerskap Manglende behandlingseffekt Til tross for kombinasjon av 2 medikamenter
Når skal måling av hjemmeblodtrykk anbefales Ved svingende BT Ved mistanke om white coat hypertensjon For å bedre compliance Viktig å instruere pasienter slik at målingene gjøres standardisert Måle i sittende stilling etter 5 minutters hvile Måle 3 ganger Fast tid og situasjon Føre dagbok over målingene
ESH: Definisjon av høyt blodtrykk med ulike målemetoder Målemetode Systolisk Diastolisk Kontor BT 140 90 24 timers BT 130 80 Dagtid 135 85 Natt-tid 120 70 Hjemme BT 135 85
Hvordan påvirker hypertensjon risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensive pasienter har 2-3 ganger økt risiko for alle typer hjertekarsykdom Bienial aldersjustert rate per 1000 50 40 30 20 10 0 Koronarsykdom Hjerneslag Perifer arteriell 45.4 sykdom 22.7 9.5 21.3 12.4 6.2 3.3 2.4 Normotensive Hypertensive 5 9.9 2 7.3 3.5 13.9 Hjertesvikt 6.3 2.1 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Risikorate 2.0 2.2 3.8 2.6 2.0 3.7 4.0 3.0 Tilleggsrisk 22.7 11.8 9.1 3.8 4.9 5.3 10.4 4.2 Kannel WB JAMA 1996;275(24):1571-1576.
Sammenheng mellom diastolisk blodtrykk og risiko for hjerneslag eller hjerteinfarkt S. MacMahon: Lancet 1990;335:765
Sammenhengen mellom systolisk blodtrykk, pulstrykk og risiko for hjerteinfarkt SS. Franklin: Circulation 1999;100:354
Hvilke faktorer vektlegges ved risikovurdering av individuelle pasienter med hypertensjon
2013 ESH/ESC retningslinjer for risikovurdering ved hypertensjon Andre risikofaktorer (RF), asymptomatisk organskade (OD) eller sykdom Ingen andre RF Høy normal SBT 130-139 or DBT 85-89 Veldig lav risiko 1-2 RF Lav risiko 3 RF Lav til moderat risiko Blodtrykk (mmhg) Grad 1 HT SBT 140-159 or DBT 90-99 Grad 2 HT SBT 160-179 or DBT 100-109 Grad 3 HT SBT 180 or DBT 110 Lav risiko Moderat risiko Høy risiko Moderat risiko Moderat til høy risiko Moderat til høy risiko Høy risiko Høy risiko Høy risiko Sammenheng mellom risiko kategorier i Figure 1 med 10-års risiko for død etter SCORE. Veldig lav Lav Moderat Høy Veldig høy < 1% 1% - < 4% 4% - < 5% 5% - < 10% 10% OD eller diabetes Moderat til høyrisiko Høy risiko Høy risiko Høy eller Veldig høy risiko Symptomatisk hjertekarsykdom eller CKD stadium 3 eller 4 Veldig høy risiko Veldig høy risiko Veldig høy risiko Veldig høy risiko
Kardiovaskulære risikofaktorer som skal vurderes hos pasienter med hypertensjon KV-risikofaktorer (antall) Alder Mann>55 år, Kvinne>65 år Røyking Dyslipidemi (Total kolesterol > 5,0 mmol/l; HDL < 1,0/1,2 mmol/l; LDL > 3,0 mmol/l; TG > 1,7 mmol/l) Prematur hjertekarsykdom i familien Førstegrads slektning Mann<55 år, Kvinne<65 år Diabetes Metabolsk syndrom
Vurdering av endeorganskade hos pasienter med hypertensjon Endeorganskade i hjertet Endret struktur eller funksjon i hjertet Venstre ventrikkelhypertrofi (EKG eller ekkokardiografi) Endeorganskade i arteriene Alvorlig retinopati (blødninger og/eller eksudater) Økt arteriestivhet (pulsbølgehastighetsmåling) Økt intimamediatykkelse i arteriene (IMT>0,9 eller plakk) Karotis Femoralis Redusert ankel-arm indeks (<0,9) Endeorganskade i nyrene Mikroalbuminuri (albumin/kreatinin ratio >34 mg/mmol)
Vurdering av kjent kardiovaskulær sykdom hos pasienter med hypertensjon Aterosklerotisk hjertekarsykdom Hjerteinfarkt Hjerneslag Hjertesvikt Perifer karsykdom Forhøyet s-kreatinin/redusert egfr (<60 ml/min/1.73 m 2 ) Kjent nyresykdom
Røyking Forårsaker karkonstriksjon aterogen lipidprofil økt fibrinogen Blodplateaggregasjon 4-10 dobler risikoen for hjerteinfarkt Årsak til 80 % av hjerteinfarkt hos kvinner <60 år SBT 160 mmhg tilsvarer risiko som 20 sig/dgl
Fedme og metabolsk syndrom Overvekt BMI > 25 kg/m 2 Fedme BMI > 30 kg/m 2 Metabolsk syndrom hvis minst 3 av disse 5 faktorene er tilstede livvidde > 88/102 cm hos kvinner/menn (eller BMI>30 kg/m 2 ) fastende glk > 5,6 mmol/l HDL kol < 1,03/1,29 mmol hos menn/kvinner Triglycerider >1,7 mmol/l BT > 130/85 Eur Heart J 2007;28:875-64
Fedme og hjerte-karsykdom Høyt blodtrykk hos 75 % av fete, hos 15 % av normalbefolkning 10 kg øket kroppsvekt gir 3/2 mmhg Hjerteinfarkt 12 % øket risiko per 10 kg vektøkning Hjerneslag 24 % øket risiko per 10 kg vektøkning Hjertesvikt 5-7 % øket risiko per enhet BMI (kg/m 2 )
Hypertensjon konklusjon Hva er hypertensjon Blodtrykk 140 mmhg systolisk eller 90 mmhg diastolisk på legekontoret Finnes hos 20-30% av norsk voksen befolkning Hvordan påvirker hypertensjon risiko for kardiovaskulær sykdom 2-3 x øket risiko for alle typer hjertekarsykdom Systolisk BT 160 mmhg tilsvarer å røyke 20 sig/dag Hvilke faktorer vektlegges ved individuell risikovurdering Blodtrykksnivå Antall andre kardiovaskulære risikofaktorer Etablert endeorganskade Kjent hjerte/kar/nyresykdom