SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Like dokumenter
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Tine Produksjonsplan - ØRT

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Bruksutbygging Økonomi

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Økonomien i robotmelking

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Gardsmodellen - geitebruk

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Drøvtyggere og klimagasser

Klimasmart storfeproduksjon

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Klimasmart storfeproduksjon

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan skal økokua fôres

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Klimasmart matproduksjon

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Klimasmart matproduksjon

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Bærekraftig storfeproduksjon

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris Astrid Een Thuen

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Ny Giv Tjen penger på sau

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Innledning. optimal fôrrasjon.

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Transkript:

SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011

Kukontrollen - en del av gårdens kvalitetssystem. Informasjon: foring, melkekvalitet, avl, fruktbarhet, tilvekst, helse, volum kjøtt og melk, besetningsstørrelse etc. Effektivitetsanalysen ->Regnskap + KK. Beregner også rapport for driftsgrein sau og ammekyr når de kombineres med melkeproduksjonen Driftsanalysen -> samler de historiske opplysningene (Storfe). Oversikt de 5 siste år. 24. oktober 2011

Effektivitetsanalyse Driftsanalysen samler opplysninger Melk minus fôr Kukontrollen Melkeproduksjon Kvalitetstillegg Produksjonstilpassing Avdrått Meierileveranse Sommermelk Tørrstoff Melkekvalitet Fôring 24. oktober 2011

Hva er riktig Produksjonsnivå? 6000 l melk? 9000 l melk? Ekstensiv eller intensiv Kjøttproduksjon? ØRT/Driftsplan TINE Optimal

Styrings-variabler for avdrått Kvigeoppdrettet / størrelse Hold ved kalving Sinkufôringa Overgangsfôringa Kraftfôrnivå i laktasjonen AAT-tildeling gjennom laktasjonen Grovfôrkvalitet Høg avdrått er bare mulig med energirikt grovfôr! Restriktiv eller appetittfôring (Obs: mineraler/vitaminer) Framtidsretta kufôring februar 2007

Volden Kraftfôrtak (kg) Avhengig av grovfôrkvalitet

40

Kraftfôrets andel av variable kostnader 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kraftfôrkostnader Sum variable kostnader 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 127

Kraftfôrets andel av variable fôrkostnader Kraftfôrkostnader Variable fôrkostnader 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 127

2,90 2,70 2,50 Melk minus fôr, kr per liter 2,70 2,64 2,45 2,30 2,10 1,90 Hel HåSa FiTro 1,70 1,50 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Kr per liter, hvor mye er igjen pr liter når fôret er betalt?

Eksempel, melk minus fôr. Produsenten topper statistikken i Salten/Hålogaland. NØKKELTALL Reduser alle Ressursgrunnlag År År År År År Ref. gr. 2006 2007 2008 2009 2010 17 Beregna grovfôrareal daa 350 302 302 325 390 448 Meierileveranse liter 102 584 159 504 170 847 163 903 167 567 Mjølkeproduksjon Mjølk minus fôr kr/l lev. 1,97 2,43 2,56 2,62 3,13 2,60 Mjølkepris (solgt + heimeforbr.) kr/l lev. 3,51 3,76 4,03 4,16 4,59 4,35 Kostnadsanalyse pr l produsert Enhet Kraftfôr kr/l prod. 0,90 0,86 0,93 0,93 0,95 1,19 Kraftfôrpris kr/fem 2,99 2,91 3,16 3,59 3,32 3,51 Kr.fôr pr 100 kg EKM FEm 28,5 27,8 27,3 23,9 25,9 31,7 Grovfôr kr/l prod. 0,36 0,37 0,38 0,39 0,37 0,45 Grovfôroppt. Ku/dag Fem 9,5 10,5 10,4 11,0 10,9 8,8 Anna fôr kr/l prod. 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

T r År År År År År Ref. gr. NØKKELTALL Enhet Måe n 2006 2007 2008 2009 2010 17 Reduser alle d Ressursgrunnlag Beregna grovfôrareal daa 425 475 475 475 475 448 Mjølkekvote liter 102 956 167 397 170 014 171 948 227 628 188 588 Meierileveranse liter 105 322 174 242 175 175 187 002 201 767 Grovfôr Brutto grovfôrkostnader kr/fem 2,37 2,71 2,77 3,51 3,62 3,82 Faste grovfôrkostnader kr/fem 1,63 1,83 1,87 2,34 2,52 2,86 Maskiner og redskap kr/fem 1,09 1,19 1,14 1,97 2,08 2,26 Drivstoff kr/fem 0,18 0,20 0,24 0,22 0,28 0,30 Variable grovfôrkostnader kr/fem 0,74 0,88 0,90 1,17 1,10 0,96 Handelsgjødsel kr/fem 0,37 0,42 0,44 0,59 0,53 0,54 Kalk kr/fem 0,01 0,05 0,03 0,03 0,03 0,03 Frø kr/fem 0,08 0,07 0,08 0,08 0,08 0,08 Plantevern kr/fem 0,00 0,03 0,01 0,02 0,00 0,01 Konserveringsmidler kr/fem 0,12 0,07 0,13 0,16 0,18 0,13 Plast og variable kostnader kr/fem 0,16 0,25 0,21 0,29 0,29 0,18 Avling på fulldyrka areal + innmarksbeit FEm/daa 316 331 347 378 362 269 Mjølkeproduksjon 2,16 2,38 2,51 2,35 2,71 2,60 Mjølk minus fôr kr/l lev. Mjølkepris (solgt + heimeforbr.) kr/l lev. 3,59 3,64 3,96 4,00 4,30 4,35 Variable fôrkostnader, dr.gr.1 kr/l lev. 1,42 1,26 1,45 1,66 1,60 1,75 Kostnadsanalyse pr l produsert Kraftfôr kr/l prod. 0,86 0,85 0,98 1,14 1,13 1,19 Grovfôr kr/l prod. 0,35 0,33 0,37 0,43 0,45 0,45 Grovfôropptak ku pr dag Fem 9,2 9,5 9,5 9,5 9,0 8,8

Hvordan ser det ut for gården totalt? OVERSIKT Reduser alle EnhetMå År År År År År 2006 2007 2008 2009 2010 Årskyr dr.gr. 1 Ant. 16,4 22,5 23,1 23,6 25,2 Levert av kvote % 102,3 104,7 102,1 102,4 92,2 Leveranse, totalt liter 105 322 174 242 175 175 187 002 201 767 Fødte kalver dr.gr. 1 Ant. 24 30 23 26 34 Kjøtt produsert totalt Kg 10 683 9 927 13 072 12 015 11 461 Okseslakt (dr.gr 3 ) Ant. 31 22 29 30 25 Avling FEm/ daa 316 331 347 378 362 Resultat storfe Produksjonsinntekter kr 1 308 831 1 260 801 1 377 015 Variable kostnader kr 615 493 697 214 692 763 DB totalt uten tilskott kr 311 000 594 000 693 000 564 000 684 252 Tilskudd kr 610 835 666 405 670 761 DB totalt med tilskott kr 773 000 1 130 000 1 304 000 1 230 000 1 355 013

NØKKELTALL Enhet Må Reduser alle Ressursgrunnlag År År År År År Ref. gr. 2006 2007 2008 2009 2010 11 Beregna grovfôrareal daa 350 350 350 336 336 258 Mjølkekvote liter 63 707 66 324 66 324 66 324 68 872 82 617 Meierileveranse liter 58 418 67 697 73 006 65 440 64 181 Grovfôr Faste grovfôrkostnader kr/fem 2,13 2,53 3,64 4,45 3,52 4,95 Maskiner og redskap kr/fem 1,83 2,20 3,19 4,16 3,18 4,29 Drivstoff kr/fem 0,28 0,33 0,47 0,40 0,42 0,46 Variable grovfôrkostnader kr/fem 0,82 0,88 1,08 1,25 1,09 1,11 Handelsgjødsel kr/fem 0,48 0,57 0,77 0,87 0,73 0,68 Kalk kr/fem 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,03 Frø kr/fem 0,12 0,06 0,07 0,13 0,11 0,06 Plantevern kr/fem 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Konserveringsmidler kr/fem 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,12 Plast og variable kostnader kr/fem 0,23 0,25 0,23 0,25 0,26 0,22 Avling på fulldyrka areal + innmarksbeit FEm/daa 151 151 150 171 171 211 Mjølkeproduksjon 1,74 2,19 2,14 1,91 2,54 2,43 Mjølk minus fôr kr/l lev. Mjølkepris (solgt + heimeforbr.) kr/l lev. 3,39 3,75 3,86 4,02 4,33 4,26 Kostnadsanalyse pr l produsert T r e n d Kraftfôr kr/l prod. 1,17 1,10 1,17 1,33 1,02 1,21 Grovfôr kr/l prod. 0,26 0,34 0,34 0,44 0,49 0,49 Grovfôropptak ku pr dag Fem 6,1 6,7 7,3 7,3 8,9 8,1

Kr per liter, hvor mye er igjen pr liter når fôret er betalt?

Kjøttproduksjonen-Aktuelle nøkkeltall Produksjonsomfang. Kg kjøtt produsert (totalt og/eller pr årsku) Sum dekningsbidrag for driftsgrein. Okse eller ammeku Dekningsbidrag pr kg kjøtt Kjøtt minus fôr. Driftsanalysen svarer på dette.

Grovfôrkostnader. Eksempelbruket med høyest utbytte i melk minus fôr. T r År År År År År Ref. gr. NØKKELTALL Enhet Måe n 2006 2007 2008 2009 2010 17 Reduser alle d Ressursgrunnlag Beregna grovfôrareal daa 350 302 302 325 390 448 Meierileveranse liter 102 584 159 504 170 847 163 903 167 567 Grovfôr Brutto grovfôrkostnader kr/fem 3,47 2,58 2,52 2,82 2,85 3,82 Faste grovfôrkostnader kr/fem 2,56 1,77 1,56 1,99 2,05 2,86 Maskiner og redskap kr/fem 1,66 1,37 1,33 1,36 1,61 2,26 Drivstoff kr/fem 0,30 0,19 0,35 0,28 0,27 0,30 Variable grovfôrkostnader kr/fem 0,92 0,81 0,97 0,83 0,80 0,96 Handelsgjødsel kr/fem 0,48 0,41 0,46 0,50 0,37 0,54 Kalk kr/fem 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,03 Frø kr/fem 0,1 0,07 0,07 0,00 0,06 0,08 Plantevern kr/fem 0,00 0,01 0,04 0,00 0,04 0,01 Konserveringsmidler kr/fem 0,19 0,15 0,17 0,21 0,22 0,13 Plast og variable kost kr/fem 0,15 0,16 0,22 0,11 0,11 0,18 Avling på fulldyrka areal + innm FEm/daa 235 350 362 332 276 269

Fordeling variable kostnader 20 % 12 % Handelsgjødsel 9 % 1 % 2 % 56 % Kalk Frø Plantevern Ensileringsmid. Plast

Avlingsnivå, Fem/daa 600 500 400 300 200 100 0 Helgeland Hålogaland/ Salten Troms / Finnmark 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 56 61 66 71 76 81 86 91 96 101 106 111 116 121 126

Grovfôret koster: Faste kostnader ikke alt tilhører grovfôret. Vedlikehold maskiner og redskaper 76 % Vedlikehold traktor 78 % Vedlikehold bygg 3 % Vedlikehold jord 67 % Drivstoff 82 % El. Kraft 9 % Maskinleie 64 % Andre faste kostnader 21 %

Variasjon, faste grovfôrkostnader, kr/fem (inkl. avskrivning) 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Hålogaland Troms 0,50 Helgeland Salten Finnmark 0,00 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 127

Maskinkostnader, kr/fem Faste maskinkostnader kr/fem Drivstoff kr/fem 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 127

Hvorfor har en produsent over 1 kr mer igjen pr liter melk enn naboen?

Ytelsesnivå Kjemisk sammensetting Helse Fruktbarhet Tørrperiode Tidlig laktasjon Midt laktasjon Sein laktasjon Fôropptak Energibehov Proteinbehov Mineralbehov Vitaminbehov Spesifikke næringsstoffer Energitilførsel Fôropptak Kraftfôr Grovfôr Topp Team Fôring Fôringssystem

Måling av fôrutnyttelsen på fjøset: Fôreffektivitet = Kg EKM Kg tørrstoff Høy = 1,40-1,60 Middel =1,2 1,4 Lav = < 1,2

Fôring etter planlagt avdrått Styrt nedtrapping fra 120 dager Kalving 60 dager 120 dager 147 dager 203 dager 305 dager 5 kg over planlagt avdrått Planlagt avdrått 5 kg under planlagt avdrått Kraftfôrnivå bestemmes ut fra ytelsesnivå og grovfôropptak/fullfôropptak