Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning
Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser særskilte behov og utfordringer for elevgruppen og elementer i det offentlige rammeverket som virker inn på gruppens læringssituasjon 2. Områder som bør tilrettelegges på en annen måte for å sikre bedre skoleresultater og større fullføringsgrad i grunnskole og videregående skole 3. Behov for å foreta grundig og mer helhetlig gjennomgang og analyse av spesifikke innsatsområder
Datainnsamling Gjennomgang av tidligere forskning og offentlige dokumenter Lovverk, rundskriv og veiledninger, forsknings- og utredningsarbeid, master- og hovedfagsoppgaver Individuelle intervjuer og gruppeintervjuer Elever, foresatte, lærere, skoleeiere og skoleledelse på kommunalt og fylkeskommunalt nivå samt samarbeidspartnere utenfor skoleverket I overkant av 80 informanter rundt halvparten var elever Tre faser Valg av opplæringstilbud Oppfølging Overganger
Kunnskapsstatus Eksisterende forskning fokuserer gjerne på: Skoleresultater og gjennomføringsgrad Implementering av læreplaner, verktøy og tiltak Egenrapportering og evalueringer fra prosjekter og forsøk Forskningen har ofte et generelt fokus mindre på spesifikke grupper Lite kunnskap om: Effekter av språkopplæring og opplæringsmodeller Samarbeid mellom forvaltningsnivåer og aktører Deltakere i grunnskoleopplæring for voksne
Sentrale erfaringer Grunnskoleopplæring for voksne Inntakskrav til videregående opplæring Innføringstilbud Opplæringstilbud på tvers av forvaltningsnivå Overganger mellom opplæringstilbud Særskilt språkopplæring Læreplan for norskopplæring Kompetansebehov Informasjonsarbeid Skolen som integreringsarena Tilskudd og øremerking
Grunnskoleopplæring for voksne Stor frihet til å sette lokale rammer for organisering, omfang og innhold innenfor dagens regelverk Opprettet for å møte behov blant majoritetsbefolkningen i dag utgjør minoritetsspråklige over 80 prosent av deltakergruppen Manglende rettigheter fører til at eksempelvis særskilt språkopplæring blir et ressursspørsmål Grunnskoleopplæring for voksne er et særlig viktig tilbud for nyankomne med lite skolebakgrunn behov for å bygge opp nasjonale rammer
Inntakskrav til videregående opplæring Dagens inntakskrav problematiseres: 1. Forholdet mellom dokumentasjon på fullført grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring Rett til en opplæring de ikke har språklige eller faglige forutsetninger for å gjennomføre Lovverket «tvinger» elevene inn i videregående opplæring 2. Norskkompetanse Skal norskkompetanse ligge som krav til inntak? Diskusjonen rundt likeverd og likebehandling aktualiseres Fortsatt lik rett krever at videregående skoler har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å tilby tilrettelagt opplæring Vurdere fortsatt rett til deltakelse i grunnskoleopplæring for voksne
Innføringstilbud Innføringstilbud i egne klasser gir mulighet til å følge opp den enkelte elev og sikre tilpasset opplæring Gir mulighet til å jobbe med ulike krav til måloppnåelse, og arbeidsoppgaver på tvers av fag med fokus på norskopplæring Klare fordeler med å koble innføringstilbud til ordinær undervisning Mulighet til å følge ordinær undervisning og gå opp til eksamen i enkelte fag i løpet av innføringstilbudet Søkbare/ikke-søkbare tilbud i videregående opplæring Savner tydeligere nasjonale føringer for organisering og innhold Krav til sluttvurdering Rutiner ved behov for forlenget innføringstilbud
Opplæringstilbud på tvers av forvaltningsnivå Regelverket setter klare grenseoppganger mellom kommuners ansvar for grunnskoleopplæring og fylkeskommuners ansvar for videregående opplæring Nyankomne med lite skolebakgrunn har ofte behov for tilbud på tvers av forvaltningsnivå og regelverk Opplæringsloven åpner delvis for fleksible løp, men det blir opp til den enkelte skoleeier og skole å vurdere hvorvidt en ønsker å tilby slike løp En innføring av rett til fleksible løp krever lovendringer. Gjennomføring av godkjente forsøk, blant annet kombinert grunnskole- og videregående opplæring, gir mulighet til å teste ut fleksible løp
Overganger mellom tilbud Riktig og relevant informasjon før overganger mellom tilbud er sentralt for å sikre gode opplæringstilbud Rutinene er ofte lite formaliserte Samarbeidet preges av personlige relasjoner og ildsjeler Informasjonsutveksling innad i kommuner/fylker fungerer godt, mens overføring mellom regioner ofte kan være utfordrende og tilfeldig Etterlyses nasjonale systemer for informasjonsoverføring mellom avgiver- og mottakerskole Bruk av «meldingselev» Kriterier for overganger fra særskilte til ordinære tilbud
Særskilt språkopplæring Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ses som viktige tiltak overfor nyankomne med lite skolebakgrunn Elevgruppens rettigheter til opplæring på morsmål defineres som «papirrettigheter» Manglende bruk av morsmål i opplæringen skyldes: Manglende tilgang på kvalifiserte lærerressurser Knappe økonomiske ressurser på lokalt nivå Politiske signaler om prioritering av norskspråklig opplæring Morsmålsstøtte er et godt alternativ, men kan aldri erstatte kvalifiserte lærerkrefter
Læreplan for norskopplæring Læreplaner påvirker opplæringen Avviklingen av læreplan i norsk som andrespråk ses som negativt Dagens metodikk, med blant annet avvik fra ordinær læreplan, reduserer fokuset på grunnleggende språkopplæring Klart behov for læreplaner spesielt tilpasset nyankomne minoritetsspråklige med lite skolebakgrunn Læreplan i grunnleggende norsk i utgangspunktet et positivt tiltak, men gir ikke rett til vurdering Forsøket med midlertidig læreplan i norsk i videregående opplæring ses som et positivt tiltak, og bør videreføres
Kompetansebehov Lærere på tvers av opplæringstilbud opplever liten grad av kompetanse på grunnleggende språkopplæring, spesialpedagogikk og migrasjonstematikk i skolen Etterlyser dokumentert kunnskap om særskilte utfordringer og strategier i undervisning av sent ankomne minoritetsspråklige med lite skolegang og kort botid i Norge Behov for økt fokus på minoritetsperspektiver i lærerutdanningens grunnopplæring og økt bruk av videreutdanninger Muligheter for rådgiverstilling tilknyttet flere skoler
Skolen som integreringsarena Skolen regnes ofte som en av de viktigste arenaene for sosialisering og integrering Nyankomne elever tilbys ofte segregerte skoletilbud Elevene etterlyser arenaer der de kan treffe jevnaldrende og lære norsk og sosiale koder Trygger elevene og sikrer kvalitet i opplæringen «Rumpeintegrering» geografisk nærhet vil ikke nødvendigvis føre til økt kontakt Behov for naturlige dialogarenaer
Tilskudd og øremerking Flere tidligere tilskudd til opplæringstilbud for minoritetsspråklige er lagt inn i rammetilskudd Øremerking er et debattert tema Uenighet mellom politisk ledelse og enhetene Økt behov for «lobbyvirksomhet» overfor lokalpolitikere Konsekvenser for tilbud om særskilt språkopplæring Muligheter for å kombinere rammetilskudd med lokale begrensninger tilknyttet formål og områder
Ti sentrale innsatsområder 1. Kartlegging av opplæringstilbud 2. Grunnskoleopplæring for voksne 3. Læreplaner for elevgruppen 4. Tiltaksutvikling 5. Særskilt språkopplæring 6. Informasjon og veiledning 7. Integrerende opplæringstilbud 8. Inntak til videregående opplæring 9. Utvikling av alternative opplæringsløp 10. Finansiering og tilskuddsrammer
Kontaktinformasjon Kristin Thorshaug kristin.thorshaug@samfunn.ntnu.no Denne rapporten (og andre rapporter) kan lastes ned gratis på våre hjemmesider: www.samforsk.no