Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955

Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide. Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag O. februar 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr..00 pr.år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 9, 480. Postgiro nr. 9 8. T eegramadresse: _Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte. februar 9 Det var gjennomgående gode fiskeforhod og godt fiske angs hee kysten i uken som endte. februar. Storsidfisket so godt ti med snurpenot og garn på strekningen BuandetGriphøen, hvor fisket var best på begge føene. Småsidfisket ga ende fangster i Troms, nest for Ytre Senja. Bisingfisket ga forhodsvis bra fangster for fytetrå. Torskefiskeriene i Finnmark, Troms og Vesteråen ga tifredsstiende utbytte. I Lofoten er det foreøpig iten detakese og bare tyndt med fisk. I Møre og Romsda var torskefisket devis bra. Eers var det god tigang på evende torsk og annen kystfisk satnt reker. Storsidfisket: Det roige været begunstiget fisket, som so godt ti med snurpenot og garn på fetene ved Buandet og Forø samt nordenfor Stad ved Ua og på Griphøen. Det be også snurpet for VIåØy og Sunnmøre, men ikke i sanme grad. Garnfisket be stort sett bra angs hee injen. Det kan nevnes at siden nå også har seget sørover ti Hohnengråfetet og Fedje, hvor det be tatt drivgarnfangster i sutten av uken. Ukefangsten nådde opp i.977.990 h og i at er det oppfisket 79 7 h, hvorav med gam 87 O O, med snurpenot 80 7 O og ned andnot 0 4 h. Den samme dato i fjor var fangsten 7 08.00 og redskapenes utbytte henhodsvis 74 974 8 747 40. Fangstanvendesen er denne: Eksport fersk 84 80, satet 97 0, hermetikk 40, sidoje og me 4 40, agn 8 4, fersk innenands 4 70 h mot i fjor henhodsvis 9 70 4 9 874 7 4 84 9. Fet og småsidfisket: Det foregikk en de fiske i Troms, hvor ukefangsten be 80 h, hvorav fisket på Jøkefjord, Kvenangen 70, Storfjord, Lyngen 00, Sørfjord, Usfj ord O, Ersfj ord, Hiesøy 7 00, Katfj ord, Hiesøy 0, Sørreisa 700, Saangen 400 og på Bergsbotn i Senja 40 h. På sistnevnte fet bestod en vesentig de av fangsten i sid av størrese 9 stk. pr. kg. I Nordand og Troms foregikk det ikke noe sidefiske. I forrige uke hadde Nord Norge ukefangst på 90 ht denne uke atså 80 h. hisingfisket: Fytetråerne hadde en middes uke på fetene sør for Hvaer, hvor ukefangsten be 740 h, som be evert ti sardinpakning unntatt 0 skj. som evertes ti skinn og benfri ansjos. I fisk~t detok det 0 ag (a båter). Torskefiskeriene: Disse fiskerier er nå i gang over hee kysten unntatt Hegeand og NordTrøndeag, utbyttet hitti igger itt bedre an enn i fjor på samme tid. Finnmark: Av torsk be det i uken fisket og dermed er det siden nyttår fisket 88 mot 94 7

Nr., 0. februar 9 i fjor samtidig. Det er hengt 79, satet, iset etc. 498, produsert 99 h damptran, satet 09 og iset 8 h rogn. Om fisket i uken medes det, at bakkefangsten for Østfinnmark var bra og ikedan bankfangstene. Det tyngste fisket foregår inidertid fortsatt for Nåsøy og Nordkapp og på bankene utfor. Av annen fisk hadde fyket i uken hyse,, sei, 44, brosme, 7, kveite, 4, 7 fyndre,,8 steinbit,, uer og 0, båkveite. Ukefangsten inkusiv torsk utgjorde not 4 uken før. "'Torns: Det fiskes bra både ned ine, juksa og garn og både på Y tter bakken og nænnere and. Driftsforhodene var bra med oppti sjøværsdager noe varierende fra distrikt ti distrikt. Ukefangsten be: Bjarkøy, Berg og Torsken 4, Hiesøy 4, Tromsøysund 7, Tromsø, Skjervøy 7 og Kars Øy 4 tis. i uken 84, smn gir totafangst på 00 (i fjor ), hvorav hengt, satet 7, iset etc. 99, prod. datnptran 70 h, satet rogn og iset 7 h. Vesteråen. Også her gikk det bra med fisket. Andøya hadde ukefangst på 89, Nyksund 98, Bø 04 og Gimsøy 9. Det er tisammen fisket 7 (i fjor 0), hvorav hengt 9, satet 98, iset etc. 8, prod. damptran 8 h, satet av rogn 4, sukkersatet 4 og iset 8 h. Lofoten: Det er et tynt strei med fisk på Lofotfetene, iten detakese i fisket og hitti nindre fiske enn ti sanme tid i fjor. Det er fisket 7 (i fjor 97), hvorav hengt, satet >, iset etc. 4, damptran h, satet av rogn, sukkers., frosset, iset 90 og hennetisert 77 h rogn. Det detar 470 båter med 8 mann (i fjor 84 4) i fisket. Det er fremmøtt 4 fiskekjøpere, kjøpefartøyer og i drift trandamperier. Det synes å være en de småfisk bant torsken, især i Troms og Vesteråen. Leverhodighet og tranprosent er orr ag som vanig: Fiskevekt Leverhodigh. Troms.., 70000 Vesteråen.., 0 900 Lofoten... 4,4,4 70 80 Tranpros. 4 00 SørTrøndeag meder om ukefangst for Sua oppsynsdistrikt på. Møre og Romsda har hatt en de torskefiske båd~ utfor kysten og på Borgundfjorden. Hitti er det fisket (i fjor ), hvorav satet, iset etc., tran 9 og rogn 4 h. Landets samede torskefangst utgjør nå 79, hvorav hengt, satet 4, iset etc. 70, damptran h, satet rogn 04, derav sukkersatet 97, ferskrogn h mot i fjor henhodsvis: 09 974 48 7 7 40 (87) 8. Lcvendefisk: Trondheim be i uken tiført 48 evende torsk. Eers be det fra Levendefiskagets distrikt ført ti Bergen 4 ev. torsk sant ti Oso (fremme 7. februar ). Bergen be dessuten tiført 7 ev. torsk fra Sogn og Fjordane, 0 fra Hordaand samt fra Hordaand også 4, ev. småsei. Kystfisket: Møre og Romsda meder om fangstøkning på 7, hvorfra går som månedsmeding for ier Øy og Grip 84. Av fisken nevnes 7 fjordtorsk, sei, 7 brosme, 8 hyse, 4 skate, hå. For HerØy hadde man torsk, 4 sei, håbrann, for Grip 0 sei, at fisket i januar. Sogn og Fjordane: MåØy og omeg n meder om stort pigghåfiske. Dette ga ukefangst på 040. Eers be det fisket torsk, sei, hyse atså i at i uken 04 7. I onaand: Ukefangsten be omfattende ontate 4, ev. fisk, dessuten, søyd torsk, 7, sei,, ange og brosme, hyse og 9 hå. nogaand: Ukefangsten be på 0, derav meget hyse. Skagerakkysten hadde en god uke med 00 i ukefangst mest sei, yr og hyse. Osofjorden hadde fisk og sid. Håbrann: Det medes mn ukefangst på noen få hundre kio kystfanget håbrann. Reker: Osofjorden hadde 00 kg kokte, 0 kg rå, Skagerakkysten og, Rogaand og. 8

Nr., JO. februar 9S Rapport nr. om torskefisket pr. / 9. Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke An Tota Damp ti fangst 00 stk. Distrikt pro fiske søyd Tran ta Anta fangst Satet Hengt Fersk tran annen Fersk fross. tran Satet fisk H ever mann mm. sent fark. h h h h Finnmark... 400 789 88 79 498 99 09 8 Troms... 84 0/00 700/00 4/ 4 00 7 99 70 7 Lofotens opps.d. 7 40/440 70/ 80 ) 470 8 7 0 4 ) 84 ) 9 Lofoten forøvrig 70 0/00 0/ 900 0/0 9 7 9 98 8 8 4) 7 ) Vesteråen... j Hegeand, Saten ~ NordTrøndeag.. SørTrøndeag.. ) Møre og Romsda 400 90/000 9 4 7) 9 B) 4 Tis. 98 /0 0 79 4 70 04 År Finnmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d. Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofoten Hege Møre forøvrig and ogvester Saten åen Trønde. Trønde. Nord Sørog Romsda Tis. Anvendese torsk Fers~ Hengt Satet og fross. 9 ti / 94 / 9 7, 9 f 9 j 4 90 / 949 f 7 948 / 8 947 / 94 j 9... 94... 88 00 94 97 4 8 87 88 4 48 00 87 877 47 4 7098 09 4 84 4 7 97 789 4 04 89 7 9 7 7 0 4 9 77 4 780 40 090 9 98 8 08 000 stk. 9 9 4 0 79 4 70 09 974 48 7 7 7 44 80 77 440 97 799 0 8 7 44 84 89 40 497 474 7 8 0 40 8 00 80 94 080 70 88 9 4 8 7 98 År 9 ti / 94 / 7 9 / 9 f 9 / 90 4/ 949 / 948 7 / 947 8 / 94 / 9 94! Anvendese biprodukter Lofoten P.~ :BI=:i: ~= :C ~= +> +> s p b.o..c: b.op V ~= < Q) b.o+> p p ~p Q) ~= ~= o Q) o+> ro ro > ~= ro p::j~ P::i.~ Q) o ro o ~<.Sro.t ro ~+> if)+'.j C/ 04 0 7 8 40 8 88 49 479 77 4 7 07 480 8 8 88 7 4 487 4 4 7 4 7470 7 0 77 8 9 4 04 88 0 O 8 49~ ~0 777 8 0 4 9 ~=... ~= :C ~:C ~~p P,..c: 00 stk. ~C/ p Sp b.o+' ~~= søyd Q) 8 o o Q) ~"H.j ro ro p::j~ Q)b.O ~.!: ~o fisk veier b.o C/ < o 4 84 9 40/440 0 47 40 00/0 0 7 9 4 40/470 09 7 8 0/40 4 44 0 400/40 0 9 8 440/0 4 47 98 4 440/40 0 778 9 0 0/00 09 49 7 79 0/40 000 stk. ~! == == == Kg fisk Detakese pr. h ever ~ Kjøpe Fiske. ' ~ fart. fark. Fiskere ~ [ 70/80 0 0 700/80 4 84 4 70/800 4 0 70/800 48 04 70/800 47 90 7 0/80 487 7 800/80 47 0 4 800/00 99 89 70/90 7 778 070 == == == == ) Herav 7 garnbåter, 94 inebåter, 7 juksabåter, hvorav i ØstLofoten 007, VestLofoten 0078, Værøy og Røst 449. Det er fremmøtt 4 andkjøpere, kjøpefartøyer og er i drift trandamperier. ) Herav skarpsatet h, sukkersatet h. ) Herav iset 90 h, frosset h, ti hermetikk 77 h. 4 ) Herav sukkersatet 4 h. ) Herav ti hermetikk 0 h. ) h. ever sendt i fersk stand. 7 ) Hemv 4 ti hermetikk. 8 ) Herav 4 h. ti hermetikk. 9

Nr., 0. februar 9 Vintersidfisket pr. / 9. Anvendese I at pr. 0/ / / / / 4/ og / Mot I at / pr. / i 94 / h h h h Eksportert fersk... 7 70 90 0 Satet...... 47 8 00 9 40 99 Hermetikk...... 7 0 70 4 70 90 Fabrikksid..... 778 0 90 40 407 0 09 4 Agn... 9 97 40 Fersk innenands... 00 840 40 I at 748 9 00 440 07 070 h h h h h 4 840 9 4000 84 80 97 7 87 00 70 700 97 0 78 797 0 7 90 40 4 99 440 48 49 440 97 80 000 70 84 4 8 90 470 9 88 44 9 00 84 0 797 7 0 804 Fangstredskap: Snurpenot... 8 0 Garn... 0 7 Landnot... 4 800 4 8 4 49 7 40 90 9 49 040 40 00 990 9 7 0 80 70 4 884 9 790 79 4 87 00 7 7 7 09 0 0 4 47 40 Utandet. Tiførsene~ti Gøteborg fiskehavn ifjor. <<Svensk Fiskhande» oppyser i sin januarutgave, at fjorårsresutatet for Gøteborgs fiskehavn i fjor må anses som tifredsstiende. 'isketigangen utgjorde 74 mot 7 : i 9. Førstehåndsverdien be 40, mi. kr. mot 40,4 mi. kr. i 9. Gjennomsnittsprisen pr. kio var 70,87 øre mot 7,9 øre. Noen større forandringer har ikke inntrådt, og fiskerne bør kunne være fornøydde. Regner man med de betydeige Økete direkteeveringene i britiske, danske og tyske havner bør taene for året bi atskiig større enn summen for 9. Prisfaet som ikke når opp i øre pr. kg, kan uteukkende skrives på sidens konto. Caifornias størjeomsetning. Aret 94 vi bi sett på av størjeindustrien, som et, som ga sjefene for størjehermetikkfabrikkene ikke så ganske få grå hår i hodet. I øpet av de første måneder av året be det pakket 7 89 70 kasser herm. størje ekskusive spesiapakninger eer et kvantum meget nær totaen for 9 på 8 0 kasser. En de iakttagere mener at det bir betrakteige behodninger på rundt om 4 mi. kasser ved årsskiftet. Dette er basert på et ansag som forutsetter at mengden som be tibudt fabrikkene var pst. større enn i 9 inkusive import. Hva mer er man trodde også at de i sjøen værende fartøyer vie evere betydeige fangster. Derti å det fremdees fartøyer i dokkene i San Pedro og San Diego, som hadde ventet i uker på ossing av størje. Den økende import av frossen størje især fra Japan er bitt et probem, som sevsagt har forvodt redere og mannskaper på den hjemige fåte avorige bekymringer. I de første tre kvartaer av 94 be det importert 000 frossen størje mot 4 000 i 9. Det be også importert mer bonito og yeowtai hermetisert i oje enn i 9. Kortvarig konfikt meom båteier.e og mannskaper på H>no, Sverige. En ukes åpen konfikt meom båteiere og mannskaper på fiskefåten fra Hono be nyig biagt gjennom meking. Resutatet av styrkeprøven be at båteiere av båter, som nyanskaffes fra og med i år, får rett ti fem otter ved deing av båtagets netto i fem år fremover. Båteierne hadde kxevet forhøyese også for edre båters vedkommende, men måtte fire på dette punktet. I spørsn'ået om skrapfisken (avfasfisken) innkasserte de derimot en gevinst. De 0 kassene pr. mann og uke, som hitti har gått ti fokene, ska heretter tiegges bruttoen. Tre søramerikanske stater tegner traktat om 00 mies sjøgrense. I henhod ti januarutgaven av «Pacific Fisherman, har eet under et møte i desember i Lima meom Peru, Chie og Ecuador vært tegnet internasjonae konvensjoner, som berører disse staters fiskerettigheter innti en avstand utfor deres kyster av 00 mies. Den første av disse konvensjonene erkærer at hver av disse and har suverenitet over havet innti 00 mies fra deres kyster. Den annen trekker opp forhodsreger beregnet på å utøve kontro over denne maritime sone. Den tredje egger grunnag for utstedese av isenser for utnyttese av sjørikcommene innen disse soner. ISKEREIDSKAP Fabrikk: Storsandvik, Averstraumen. Tf. nr. 9. Monterte nøter garn, tråer og vatt. Notin Garnstrenger Tauverk Wire Barkestoffer. Repar~~.gjon av nøter og garn. Eektrisk barkeri og nothenge. Hovedkontor: Teefon I 4. BRYGGEN, BERGEN. Teegr.adr.:: «FISKEREIDSKAP». 70

Nr., io. februar 9 Fetsid og småsidfisket // 9. FinnmarkBubområsa ) BuhområsaSiæ.d StadRogaand ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport... Satet... Hermetikk... 40 8 Fabrikksid... '... ' 9 4 99 Agn... 4 Fersk innenands... I at 9 9 88 4 Småsid Fetsid Småsid Fetsid b h h h 9 40 9 4 9 9 78 Småsid h 4 44 4 99 8 74 Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar S. februar 9. Fiskesort Mengde Ising og' frysing Sating Anvendese Henging Fiskeme Torsk... 9 9 Sei '... Lange... '. 9 9 Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette Skate... Annen fisk. ~ Størje... Håbrann... Pigghå... 8 8 Hummer... Reker... Krabbe... I at 9 9 God etterspørse på norsk storsid i Hu. The Fishing News for 8. januar innehoder føgende: Importørene av norsk vintersid i Hu venter i Øpet av sesongen å mota ti 4 skipninger pr. uke. Den første asten ankom med mjs <<Jinnny» og utgjorde 000 kasser ft stones samt 0000 havkasser innastet i Åesund. søndag. januar ankom <<VVestrav» med 000 hekasser og 000 havkasser. Som kommentar ti stiingen uttate :Mr. ]. w. Emmison i firma D. A. Macrae Ltd. ti The Fishing News, at kvaiteten var n.eget fin og etterspørseen god. Dårig vær hadde imidertid avbrutt fisket og tigangen på sid ti Hu var hitti under det normae. Det er stor og meomstor sid, sa han, men stort sett er der mer meomstor sid enn vi hadde ventet. Vi håper på å motta ca. 0 pst. mer sid enn vi gjorde i fjor. Bmnsjen har fu travehet aerede og tivirkerne har tatt inn ekstra hjep, og deribant 0 piker fra Skottand. Venteig vi 70 ti 80 pst. av siden bi anvendt ti kippers, og det er godt håp om at den ivige etterspørse vi fortsette. Syd Rhodesia et utmerket marked for britiske fiskevarer. '<The Fishing News>> for 8. januar innehoder føgende: Det spises mer fisk i Rhodesia enn noensinne og det skydes i det vesentige en tidigere Aberdeenfiskegrossists foretaksomhet. Han ar i den grad overbevist kooniens befokning om hviken god mat fisk er, at det hver måned importeres tusener av kasser frossen fisk fra Storbritannia ti Rhodesia for å møte etterspørseen, som stadig stiger. Eskepioneren, som den rhodesiske presse benevner ham, er Mr. John w. Carnegie, som er født i Torry, Aberdeen. Det var mot sutten av 9, at Mr. Carnegie, som var misnøyd med fiskerinæringens stiing i sin fødeby, sogte sin forretning og dro ti SydRhodesia. Der undret han seg over hvor få fiskegrossister der var og over mangeen på kvaitetsfisk fra Storbritannia. Mr. Carnegie sikret seg okaer i Pioneer Street, Saisbury, og innrettet dem ti kjøeager. Dernest tok han fatt med import av fisk fra Aberdeen og andre britiske havner. Ideen om å kunne få tak i prima fisk fra Nordsjøen, Færøyane og Isand i Rhodesia so hurtig an, og i Øpet av kort tid forsynte VIr. Camegie ae edende hoteer og iknende etabissemcn er over hee andet. Den hurtighet med hviken forretningen utvidet seg fm bauset også :Mr. Carnegie sev. Snart måtte han åpne en fiia i Buawavo, og i fjor reiste han ti Cape for også å finne en ordning med forsyninger derfra. For noen måneder siden fant han at okaene i Pioneer Street var bitt at for sm:"t og har nå fyttet ti nye i Hatfied Road, Saisbury, hvor der er agerkapasitet for 0 000 kasser 7 fisk eer ganger mer enn der var i 'imeer Street. Fryseanegget i de nye okaer kostet f O 000. I dag everer Carnegie Fisheries, som firmaets navn er, fisk ti kunder over hee Syd Rhodesia, og dessuten pr. fy ti Nord Rhodesia og Nyassaand. For tiden kan Mr. Carnegie tiby sine kunder meom 0 og GO sorter av britisk og sydafrikansk fisk. Med den nåværende store kjøeromskapasitet håper han å kunne utvide ti 00 sorter, også innbefattende en større rekke fiskeprodukter på esker og gass. For sådanne varer har han agerpass ovenpå kjøeageret. Takket være Mr. Carnegies foretaksomhet kan fok over hee Rhodesia sette seg ti bords og nyte et måtid av utvagt Dover soe, skotsk aks, sid, kippers, finnan haddock, regnbueørret, strandreker og dypvannsreker og mange andre sags britisk fise 7

. Nr., 0. februar 9 Ny bemanningsskaa for britiske tråere? IfØge «Fish Trades Gazette» vi Grimsby Trawer Officers' Guid snarest ta skritt ti å søke å få gjennomført en revisjon av de nå år game bemanningsbestemmesene for tråere. Siste gang foreningen hadde møte be dette vedtatt enstemmig. De nåværende bestmmeser som har vært gjedende fra 9 påbyr et mannskap på på deep seatråere og 9 på NordsjØfartøyer. Det er imidertid for tiden ingen stortråere som har under 0 mann, og ingen tråere for nære farvann med under 0 mann. For et par år siden be det imidertid benyttet ennå større mannskap. Tråeroffiserene betaes gjennom andeer i nettoinntektene for hver tur, og de fremhoder at fasthodese av den game skaa er urettferdig overfor dem, da de ekstrafokene som nå benyttes utover skaaen mottar sin betaing av den deen av inntektene som er beregnet for deing, og at dette virker urettferdig for otttakerne (mannskapene har faste hyrer, offiserene andeer). Foreningen åpner nå også medemsskap for skippere og offiserer på snurrevadfartøyer, forutsatt at disse har samme kvaifikasjoner som tråeroffiserene og at de er bosittende i Engand. Fremgangsrik produksjon av me og oje Wavis Bay. I «The Fishing News» 8. januar berettes føgende: I siste uke ankom Mr. I. S. Giring i firmaet \Vest Coast :Fishing Industries i Wavis Bay ti Grimsby. Som rimeig kan være førte dette ti at oppmerksomheten be rettet mot denne ie fremgangsrike sørvestafrikanske fiskebyen. Mr. Giring, som ferierer i Storbritannia, besøkte Grimsby for å studere visse fangstmetoder, som han håper vi være ti nytte for ham ved hjemkomsten. Fishing News var så hedig å få et skriftig bide av Wavis Bay av ham. Det er en fiskerihavn i South West Africa's ørkenstrøk, men en by hvis utbygging i Øpet av fire år har oppevd en kapitainvestering på ikke mindre enn 4 mi. pundstering. Wavis Bay's historie be innedet i 948, med byggingen av et eksperimentet fiskemeanegg, som skue nyttiggjøre seg pichardforekomstene utfor kysten. De uhyre muighetene disse naturrikdommene innebar be snart så åpenbare, at det ie nybygget hurtig nok tok ti å vokse. Nå er over 00 små snurpere stasjonert der og forsyner 4 fiskemefabrikker, hvis pmduksjonskapasitet når opp i 0 fisk pr. time samt to mindre fabrikker med kapasitet på 0. Dessuten er der. hermetikkfabrikker. Nesten uten unntakese skipes Wavis Bay's produkter tusener esker herm. pichard og mange hundre fiskeme d;:tgig ti markeder over he verden. Nå anøper transoseaniske injeskip og store tankbåter regemessig, og for et par uker siden var havnen så pakket med skip, at fere fartøyer måtte ankre utenfor. De feste av fiskefartøyene som fisker utenfor Wavis Bay, eies av skipperne og mannskapene betaes på ottbasis. Fiskerne er oftest stedets og andets egne fok, skipperne europeere. Fiskesesongen er reguert for å bevare pichardforekomstene og varer fra. apri ti. november. Båtene fisker på svære stimer av fisk og bruker snurpenøter, som kan ta oppti 40 fisk. Men dette er angt mer enn fiskerne vanigvis våger å ta av gangen av frykt for å sprenge nøtene eer kappseise båtene. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden.9. januar 9.. Anvendese Fiskesort Mengde Ising Sa Hen~ Her~Fiskeogfry~ ting ging t;k me sing Torsk... 4 Sei... 797 8 Lyr... 4 4 Lange... 7 Båange... Brosme... O Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... Skate og rokke Annen fisk... Håbrann... 0 0 Pigghå... 4 4 Makrestørje.. Hummer... Reker... Krabbe... Herav ti: I at 7 079 89 Åesund... 79 70 Kristiansund N. 77 7 4 Smøa ~..... 4 BudHustad 7 OnaBj ørnsund Bremsnes.. '.' Haram... 4 4 Søre Sunnmøre 4 4 Grip... Kornstad... 4 4 Leverkvantum 97 h. Fangstene som gjennomsnittig dreier seg om 0 osses ved hjep av mekanisk «båsing» av fisken ut av fiskerom og dekk. Dersom rommet er fut av fangst tar fartøyene også fu dekksast før de går inn for å evere. At fiske foregår innenfor en avstand av 0 mies fra havnen og båten er sjeden ute enger enn 4 timer av gangen. I Øpet av den åtte måneder ange fangstsesong har den nåværende fåte en fangstkapasitet på 0 000 et kvantum som av Mr. Giring bare betraktes som en brøkde av de mengder, som faktisk er å få. Han ser frem ti en tid med fiske hver dag året rundt i 4 timer forutsatt at visse probemer med okaisering av forekomstene kan øses. For tiden fiskes det bare når stimene står høyt i sjøen om natten. W av is Bay som nå har en befokning på 000 og derti et fiskerbrorskap ombord i båtene på 000, har noen av de mest moderne hermetikkfabrikker i verden. Industrien overvåkes meget omhyggeig av South African Bureau of Standards og det hygieniske nivå er bemerkessverdig. 7

Nr., 0. februar 9 9. Iand brakt fisk ti Andenes i tiden.. januar Fiskesort Mengde Torsk...... 9 Sei...... 0 Lange... } Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Svartkveite... Uer... Steinbit... Pigghå... Annen fisk..., I at 0 Ising og frysing Anvendese Sating Henging 44 49 4 9. 8 0 I fiskemeproduksjonen er det nyig bitt gjort et angt skritt fremover gjennom instaasjon av et imvannsanegg. Ved hjep av dette maskineri kan man nå produsere et fiskeme av 4 fisk mot før av. Denne prosents økning viser aerede sin økonomiske betydningsfuhet. De feste av fiskebåtene er bitt importert fra Europa eer USA, men båtbyggerier og reparasjonsverksteder bir nå etter hvert også opprettet i seve 'Vavis Bay. Det er ikke tvi om, at så enge markeden er der, vi der også v~ere store muigheter for fortsatt utvidese av denne pågangsmotige fiskeriby. ferskfisk dagig ti hunde og kattemat i Humberhavnene. Hunde og katteeiere vi nok ibant ha funnet det brysomt å skaffe passende mat ti kjcedeggene sine. Organisert omsetning av densags dyrefor er ikke avveien, og føgende beretning fra «The Fishing News» for 8. januar viser også at dyreformarkedet er en ganske betydeig affære. Det skrives føgende: Arbeidskaosjer for tørre, varme føtter. Fås i forskjeige typer:. Vanig fasong. Sorte.. Ekstra vide, med pass ti tykke utøfer. Sorte.. Ekstra vide, med hæ. De får dem i butikkene. :Ys ASKIM G/MMIII!f!FII!BRIK 7

Nr., 0. februar 9 Fra februar av vi det dagig i Hmnberhavnene bi oppkjøpt 0 kits ( 87 kio) rund ferskfisk av firmaet Chappie Ltd., som er fabrikanter av hunde og kattemat i Meton Mowbrav. Det vi si dette er avhengig av en ykkeig øsning på igangværende forhandinger. Det settes opp en avtae, hvori tråerrederne i Hu og Grimsby garanterer everanse av et bestemt kvantum hver dag ti en pris av sh. pr. kit ( øre pr. kg) uansett fiskesort:. Chappies har også tidigere kjøpt betrakteige kvanta ferskfisk i Humberhavnene, men har nå funnet at forretningen er så betydeig, at det vie være fordeaktig både for firmaet og rederne å ha en fees handesavtae. :Mange av grossistene ved Humber bifaer ideen som en avstiver for markedet. I tider med knappe forsyninger har Chappies og andre fabrikanter av hunde og kattemat måttet kjøpe og by i fri konkurranse på det åpne marked. FØgen er bitt at prisene be strammet for de ordinære kjøpere. Man venter at fisken som everes i y av den nye avtaen hovedsakeig vi bestå i torsk og sei fra fjerne farvann samt hå. En representant for Chappies fremhodt i siste uke overfor Fishing News medarbeider, at det kvantum fisk som innbefattes i avtaen bare er småtterier i forhod ti det firmaet faktisk kan absorbere. :Man har forståesen av at minimmnsmengdene pr. dag utgjør 0 kits i Hu og 00 i Grimsby stigende under rike forsyninger ti henhodsvis 00 og 00 kits. Statistisk oversikt over de itaienske satvannsfiskerier i 9. Nedenfor gis en oversikt over de itaienske satvannsfiskerier i 9, des sammenignet med 9. Som grunnag er benyttet den offisiee fiskeristatistikk som nettopp er utkommet. De i parentes anførte ta gjeder 9. Det detok i fisket i 9 i at '790 (7) fiskefartøyer med motor med en samet asje av 87 og en besetning pa 4 88 mann. Antaet av seifartøyer og mindre båter var t G 989, men for disse foreigger ikke oppgave over asje eer besetning. Det største anta motorfar/)yer finnes på den nedre tyrreniske kyst (fa Neape og sydover) nemig 49 motorfartøyer med en asje på i at 74: og en besetning på mann. Den største asje har Siciia med 8 0, fordet på motorfartøyer med en besetning på 40 mann. Den øvre tyrreniske kyst som også omfatter Livorno med havfiskefåten, viser en asje på 7 fordet på 797 fartøyer med en besetning på 9 mann. Iandbrakt fisk 9. Fiskesort Troms tiden. januars. februar Anvendese Meng Henging de Ising og Sa Herfrysing ting metikk Torsk... 74 8 Skrei... Sei... 4 Brosme... 4 4 Hyse.,.... 8 4 Kveite... 0 0 Båkveite.. Fyndre... Uer... 9 9 Steinbit.. Makr.størje. Annen... Reker..... 4 O 4 I at 7! 4 77 4 Itaia hadde pr.. desember 9 8 motorfartøyer på meom og 0, 9 meom 0 og 00 og motorfartøyer over 00. Det samede fangstutbytte av satvannsfiskeriene i 9 var 89 8 (9 49). Herav utgjorde fisk 0 (4 809) og skje og skadyr 8 i (7 0). Adriaterkysten viser det største fangstkvantum med 7 8. Deretter føger Siciia med 949 og hee den tyrreniske kyst med 9 890. Fisket etter makrestørje brakte i 9 et totautbytte på (89), hvorav 08 (9) be andet på Ciciia. De viktigste måneder for dette fisket er maijjui da det be fisket: Mai Juni Jui.... 9, hvorav på Siciia 9 7 9.. 9 74 Av totafangsten på be 007 ( 88 fisk) fanget i de faste anegg for støjefangst (Tonnare og Tonnaree). I 9 var taene 04 og fise. BAYER PERLON Den gode fiskesene med boy bruddstyrke for ev og sjofiske. En praktrokke 8 kio. Den er tatt med BayerPERLON sene 0, mm. Leveres i mange fargenyanser tipassed vannets spesiee farger, eer i gasskar utforsee. Sagodtsom usynig i vann. BayerPERLON ratner ikke og trekker ikke vann. Bruddstyrken er konstant. r;:',\yi~enfabriken BAYER AKTIENGESELLSCHAFT DUSSELDORF Agent for Norge: EMIL HARBOE Akersgt., Oso 74

Nr., 0. februar 9 Fisk brakt i and. februar 9. Fiskesort Torsk... Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Båkveite... Fyndre.... Uer.... Steinbit.... I at Mengde 88 0 8 88 9 Finnmark Ising og frysing 498 0 808 Anvendese 4 9 79 0 88 9 tiden. januar Sating Henging Fiskeme ' Lever 7 h. Utvunnet damptran: 99 h. Rogn 87 h!, hvorav 8 iset, 09 satet. I tiden maijjui var fangsten i disse anegg: Mai 70 fisk 0 Juni...... 494,, 78 Jui...... 09 4 Det var i 9 i at 49 (0) sådanne anegg, hvorav på Siciia hvori be fanget 78, 0 fisk. For 9 var taene for Siciia: anegg, 78, fise. På Sardinia var det i 9 4 anegg og fangsten var 87, 779 fisk, mot i 9 4 anegg, 9 og 9 fisk. Det finnes ingen oppgave over hvor meget av totafangsten på! som gikk som råstoff ti hermetikkindustrien. En sånn oppgave foreigger imidertid for fangsten i de faste anegg. Av de 007 som be fanget i aneggene gikk i at 7 ti hermetikkfabrikkene og 8 gikk ti direkte konsum. Av fangsten i aneggene på Siciia,.78, gikk 989 ti hermetikkindustrien og '779 ti direkte konsum. For Sardinias vedkommende var taene: 80 ti hermetikkfabrikkene og 7 ti direkte konsum. De betate gjennomsnittspriser i Lire pr. kg var for de forskjeige kyststrøk: Tyrreniske kyst Lire 7 (ca. 0 u~ /o hermetikk, 80 % konsum) Sardinia.,.. 400 9 4 Siciia...... 4 4 Ad ria terkys ten 8 00 Trankurs Ved Statens Forsøks og Lærebruk, VardØ, tar et kurs for utdanning av trandampere og separatorkjørere ti. apri. Kurset varer ti. juni. Det gis undervisning i tranproduksjon etter vanige dampingsmetoder og etter separaetodene med Lava og Titan apparater. Eevene får fri undervisning, fritt opphod og sine reiseutgifter ti og fra skoen dekket. Lærebøker og arbeidskær må de hode sev. Skriftig søknad med hese og vandesattest og avskrift av skoevitnesbyrd må være innkommet ti Lærebruket innen. mars d. å. Fiskeri direktøren. Oversikt over gjennomsniftsfangster pr. garn pr. natt, på de forskjeige fiskefeter, henhodsvis for gam av nyon og perontråd, og garn av vanig materia. Ved konsuent \iagnus Haås. Under Lofotfisket i 9 be det av Fiskeridirektoratet foretatt et par enke fiskeforsøk med torskegarn av nyontråd. I 9 og 9 be disse forsøk fortsatt og en de utvidet. Resutatene fra dette prøvefiske var såpass oppmuntrende at Fiskeridirektøren fant det var av betydning å få satt i gang et prøvefiske på noe bredere basis for å få nærmere kjennskap ti nyonsgarnets fiskeevne, i forhod ti fiskegarn av vanig materiae. Høsten 9 be det av Fiskeridirektoratet innkjøpt 40 stk. sei og torskegarn av nyon og perontråd. Disse redskaper be fordet ti fiskere gjennom de respektive fykesfiskarag og satt inn i torsk og seifisket 94 på kyststrekningen Varangerfjorden Utsira. Rapporter fra de enkete av disse forsøk er framover våren og sonnneren 94 offentiggjort i «Fiskets Gang». Nedenfor er det oppsatt en oversikt over gjennomsnittsfangstene pr. garn pr. dag for begge garntyper, sik som resutatet be på de forskjeige fiskefet hvor forsøket har pågått. Taene i parentes gjeder garn av perontråd. Torsk. Fiskefet Varangerfjorden...... Båtsfjord.......... Sørøy, Vest Finnmark.. Opnabakken, Magerøy.. K venangen........ Skreigrunnen, Mefjordhavet Sei. Hemnesfjorden.. Nordøyan i Vikna Vevang Nordmøre.. Ona.... Svatungen, Møre.... Stadhavet.... Bremanger........ Utenfor Øygaren ved Bergen.. Utsira».... Unngå ergreser Am. garn Nyongarn gj.snitt pr. garn gj.snitt pr. garn pr. natt pr. natt,9,90,8,7,00,9,,4,,4,9,94 4,0,,48 7,,,,G 9,77 8,4 (,40) 4,0 (,7) 4,8 4,84,,90,,80 4,87, 7, 0,04,90 9,0,,47 Reduser omkosningene Bruk TETTE KONTROLLERTE SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s FLEKKEFJORD 7

Nr., JO. februar 9 B i r skreien skremt' av snurpenota? Hva merkeforsøk viser om skreiens oppførse i Lofoten. Av Gunnar Dannevig. Under diskusjonen omkring skreifisket i Lofoten er det ofte hevdet at skreien bir skremt ved bruken av snurpenot. Man mener åpenbart at skreien trekker bort fra det fet hvor notfisket foregår, og søker ti andre gytepasser i eer utenfor Lofoten. Det er dog ikke kommet kart frem hviket grunnag man har for en sik påstand. Erfaringene fra det praktiske fisket kan ett føre på vispor når man vi bedømme hvor meget skrei der står på et fet. Fangstmuighetene med de feste redskaper er nemig sterkt avhengig av hvoredes fisken oppfører seg. Utbyttet på ine og jukse bir dårig hvis skreien ikke vi «ta i»; og det igger i sakens natur at garna først og fremst fanger fisk som er i ivig bevegese. Under fiske med snurpenot er man derimot avhengig av at skreien samer. seg i tistrekkeig ette stim. Når man ska vurdere påstanden om at skreien bir skremt av nota, må det ikke gemmes at skreien er kommet ti Lofoten for å gyte. Og når gytingen er forberedt, må den også fuføres. I gytetiden stier skreien ganske bestemte krav ti naturbetingesene. Forhodene må i så henseende igge ve ti rette i Lofoten, eers vie ikke skreien same seg nettopp der i så vidt store mengder. Det er kjent at sjøtemperatmen og havstrømmene kan øve innfytese på skreiens opptreden i gytetiden. Et ganske annet spørsmå er om vi mennesker ved å bruke snurpenot kan påvirke skreiens vandringer i forpantningstiden.. :For å besvare dette spørsmå er det nødvendig å studere skreiens vandringer på Lofotbankene. De beste oppysninger herom får vi ved hjep av merkeforsøk, som nå har vært utført hvert eneste år siden 947. Vi ska først behande resutatene av forsøkene årene 94749, som. viser hvoredes skreiens vandringer har artet seg mens de «game" redskaper (garn, ine og juksa) var enerådende på Lofothavet. Deretter ska vi undersøke om det er muig å peke på uventede og unormae trekk ved skreiens oppførse i de årene notfisket har pågått (904). Herunder vi ae forsøk av betydning bi behandet, sik at enhver har anedning ti å bedømme resutatene. De feste forsøk omfatter fere hundre torsk som er merket på et avgrenset fet i Øpet av en eer noen få dager. Når en sik merket skrei bir fisket opp igjen, vi merkets nummer, sammen med journaen, si oss når og hvor torsken be merket. Fra fiskerne får vi oppysning om fangststed og dato. I det føgende ska vi bare gjøre bruk av den fisk som er gjenfanget i Lofoten i samme sesong som merkingen be utført. Etter å ha samet ae gjenfangster fra hvert forsøk, kan man se hvoredes skreien i øpet av sesongen har spredt seg ti de forskjeige fet i Lofoten. Resutatene av noen forsøk i 947 er vist på fig. og ; her markerer det sorte fet hvor fisken be merket, mens piespissene viser hvor fisken be gjenfanget. Ved en undersøkese som denne er det av betydning å få _daragt hvor enge skreien er bitt stående på merkefetet, og når den begynte å sige ti andre fet i Lofoten. Vi ska derfor gruppere gjenfangstene både etter fangstokaitet og etter det anta dager fisken bar vært i frihet, sik som det er gjort i tab., 9 o. mo/id 9'' Fig.. Piespissene markerer gjenbngst av torsk som be merket p<'\ det sorte fet. :Fig.. Piespissene markerer gjenfangst av torsk som be merket på det sorte fet. Her har det vært nødvendig å henføre gjenfangstene ti itt større distrikter. Såedes vi a fisk som er tatt Øst for Skrova, bi henregnet ti distriktet BrettesnesRinøy. Disse distrikter som det vi bi gjort brnk av i det føgende, er i tabeene ordnet geografisk i retningen østvest (jfr. kartet fig. ). Det distriktet hvor merkingen er utført, vi bi betegnet som forsøksfetet eer merkedistriktet. En sik tabe gir en god oversikt over hvor enge der be fanget merket fisk på forsøksfetet, i dette tifee distriktet «Reine og vestover». Samtidig får man nøyaktige oppysninger om når skreien viser seg på andre fet. Den føgende fremstiing er derfor basert på en sik behanding av resutatene fra hvert enket forsøk. 7

Nr.., 0. februar 9 Tab.. Merkeforsøk på fetet ReineSørvågen.. mars 947. Anta fisk gjenfanget på de forskjeige fet under Lofotfisket 94 7. fordet etter det anta dager fisken har vært i frihet. Anta dager frihet: 0' 0 0 0 0 Sum Reine og vestover... U re, Bastad, Sund... HenningsværStamsund... 4 4 Hopsteigen, Mohomen, Hø a, Skrova.. BrettesnesRinøy... Sum.... 8 I O,...,' ~~ Fig.. Kartskisse over Lofoten. I 947 var der meget gode forekomster av skrei i Lofoten, idet den rike årskassen 97 da gjorde seg gjedende med fu tyngde. Driftsforhodene var stort sett gode den beste fisketiden sik at utbyttet be rekordmessig (over 4 000 ). Det første merkeforsøket be utført meom Reine og Sørvågen i dag ene.. mars. Resutatene er vist øverst på fig. 4. Her viser de sorte søyene hvor mange fisk (N) som er gjenfanget på forsøksfetet i hver dagers periode etter merkingen. De skraverte søyene representerer på samme måte gjenfangstene øst for merkedistriktet, mens åpne søyer er nyttet for den fisk som er tatt vest for dette. Som vi ser be der i tiden etter merkingen ti stadighet gjenfanget noen få fisk pa forsøksfetet; noe av skreien er åpenbart bitt stående der i fere uker. Men aerede etter dagers forøp be de feste gjenfangster tatt Øst for Reine. Dette viser kart at skreien var på innsig da merkingen be foretatt. Et sikt resutat er i god overensstemmese med den praktiske erfaring at den skreien som opptrer i VestLofoten tidig i sesongen, ofte fytter seg ti bankene i ØstLofoten. Etter ukers forøp be der fanget få merkede torsk i Lofoten,. fisket var da sterkt på retur. Forsøkene.9. mars meom Henningsvær og Stamsund (fig. 4) ga fest gjenfangster innn samme distrikt i de første O dagene; meget av fisken må derfor ha sta.tt nokså roig der noen tid. :Men aerede få dager etter merkingen er der en tydeig vandring vestover; etter 0 dager<; forøp er der såedes tatt nesten ike mange merkede fisk vest for Stamsund som på forsøksfetet. Etter dager og mer er gjenfangstene uten sammenikning mest hyppige på fetene vest for n.erkedistriktet. Noen forsøk utført 0.. mars meom Ure og Nesand gir stort sett det samme bide (fig. 4, nederst). Disse resutater viser kart at utsiget gjør seg gjedende med fu tyngde i sutten av mars. Herunder vi meget av skreien føge bankene vestover mot Lofotodden. Aerede disse forsøkene demonstrerer kart at den merkede fisken i noen tifee forsvinner raskt fra forsøksfetet, mens dep. i andre tifee kan bi stående der gjennom engre tid. Av samtige gjenfangster fra forsøket.. mars er såedes bare pst. bitt tatt innen merkedistriktet. }'or de to føgende forsøk er mer enn 0 pst. av den gjenfangede fisken tatt på det fet hvor merkingen be utført. Denne forskje skydes at vi i første tifee merket fisk som var på innsig, mens vi senere merket gytende skrei som åpenbart hoder seg mer i ro innti den er ferdig med å gyte. I 948 var der aerede tidig i sesongen seget opp en de skrei for AustLofoten, men der be dog ikke noe fiske av betydning på dette fet. I øpet av mars samet skreien seg i størst 77

Nr., JO. februar 9 mar 947 Reine Sirvågen ' 9 mors 94 7 Henningsvær,Stoms.nd 0 mars 947 IJre NessLand N 0.. JO ~ O 8 ftbruar 94 Hopst.e9en #oholmen.skrqyo r ~ : 0 februar 94 8 Henningsvær skal tne ~ 0 Z 0 > 0 fjnta/ dager /frihet Fig. 4. Sorte søyer: Anta gjenfangster (N) på merkefetet. Skraverte Øst for Åpne vest for mengde i VestLofoten; spsiet for Reine var der meget store konsentrasjoner. Været var uroig og stormfut fra begynnesen av februar ti sutten av mars, noe som også hemmet vårt arbeid, Forsøkene be påbegynt i AustLofoten midt i februar. Fig. viser resutatene for den fisk son be merket.8. februar på Hopsteigen og meom Mohomen og Skrova. I Øpet av de første dagene be der gjenfanget fisk innen merkedistriktet. 0 0 0 0 finta// da9er i jr/het Fig.. Sorte søyer: Anta gjenfangster (N) på merkefetet. N =~ Seinere be der imidertid tatt få nerkede skrei på dette fet, Q bare i at. Ti gjengjed be det kort tid etter merkingen fanget meget merket fisk enger vest, og da spesiet på fetene ved Reine. ForsØket ved Henning~værskaene 0. februar, som bare omfattet et ite anta fisk, ga stort sett det samme resutat (fig., nederst). Det er eiendommeig at skreien i 948 forvant fra AustLofoten aerede før utgangen av februar, for seinere å same seg på bankene i VestLofoten, Den seg vestover på samme måte som under utsiget etter avsuttet gyting. I dette tifee var dog skreien knapt begynt å gyte da den forsvant fra AustLofoten, og vi må derfor søke etter andre årsaker ti dens itt overraskende oppførse. Det er kjent at temperaturforhodene i sjøen kan øve stor innvirkning på fiskens opptreden. Dr. Eggvin har oppyst at bankene i AustLofoten be dekket av temmeig kadt vann nettopp på det tidspunkt da skreien forsvant derfra. Det er sannsynig at dette kade vannet rett og sett har skjøvet skreien foran seg mot vest. Vi har her et utmerket eksempe på 78 Skraverte øst for Åpne vest for J mors apri 948 "Reine Lo fot oa'a'e n 0 0 ~ 0 fnta dager i frihet Fig.. Sorte søyer: Anta gjenfangster (N) på merkefetet. Skraverte øst for Åpne vest for >0 hvoredes naturforhodene kan bevirke at fisken putseig forsvinner fra et fet for siden å dukke opp på et het annet. I 948 be der også merket en de skrei meom Reine og Lofotodden ved månedskiftet marsapri (fig. ). Som tidigere

Nr., 0. februar 9 N 0f.;~t O mars /949 /enningsvær /7 mors 949 Henning.sv«r,:,fraumen gangsgyterne ikke kommer med fu tyngde før itt ut i mars. På enkete fet kan eet derfor het putseig komme innsig av ny fisk angt ut i sesongen. Temperatur og strømforhod kan være avgjørende for hvor i Lofoten fisken søker inn og stopper opp for å gyte. Endringer i disse forhod kan bevirke at skreien putseig forsvinner fra et fet for seinere å same seg på et annet. Mens gytingen pågår, står skrein åpenbart nokså roig. Det meste av fisken gyter omkring midten av mars, men tidspunktet faer itt forskjeig for de uike innsig, ikesom eet varierer noe fra fisk ti fisk. Utsiget som tar ti når fisken er utgytt, vi derfor foregå gjennom et nokså angt tidsrom. Det begynner så smått aerede ca. 0. mars, men først ved månecskiftet marsjapri gjør eet seg gjedende med fu tyngde; de siste etternøerne forsvinner ikke før angt ut i apri. Under utsiget vi normat meget av skreien føge bankene vestover mot Lofotoccen sik at man sist i sesongen gjerne får eet beste fisket i VestLofoten. Ny pubikasfon fra Fiskeridirektoratet. Fortsettes. O Ruud, Kåre: Vintersidfiskets ønnsomhet 94. (Fiskeridirektoratets småskrifter 94, nr. ). Gratis. Nye pubikasfoner i Fiskeridirektoratets bibiotek. 0 >JO Fig. 7. Sorte søyer: Anta gjenfangster (N) på merkefetet. Skraverte Øst for Apne vest for nevnt var der da meget rike forekomster på dette fet. Den merkede fisken viste iten tendens ti spredning mot andre fet i Lofoten, det meste be fisket opp igjen innen merkedistriktet. Skreien er såedes bitt stående der innti den forsvant fra Lofoten for godt. I sesongen 949 be der utført et merkeforsøk ved Henningsvær den. og. mars, ikesom det be merket en de skrei på Henningsværstraumen i dagene 7.. mars (fig. 7). En stor de av gjenfangstene be tatt innen. det distrikt hvor merkingen var utført, henhodsvis 8 og 74 pst.; a disse, bortsett fra en enket, be tatt i øpet av dager. Der var dog aerede få dager etter merkingen en tydeig spredning mot fetene enger Yest, hvor man tok det største anta merkede torsk dager etter at forsøkene be utført. En stor de av den gytende fisken be såedes stående på fetene ved Henningsvær innti gytingen var avsuttet, hvoretter den meget raskt seg ut over bankene i Vest Lofoten. Forsøkene i årene 94749 iustrerer fere vekjente trekk ved skreiens vandringer og oppførse i gytetiden. Under innsiget i februar og første de av mars vi skreistimene normat være i bevegese. En de av skreien passerer åpenbart bankene i VestLofoten på sin ferd mot fetene enger øst. Det er dog grunn ti å tro at ikke a skreien føger denne ruten. I ae tifee er eer ikke bare ett ganunenhengence innsig, men fere separate. Den edste fisken er gjerne tidigst ute, mens første Årbok for Norges fiskerier og fiskeindustri, hvafangst og sefangst. Utgaven 94. Baarcseth, Egi: Kvantitative tareundersøkeser i Lofoten og Saten sommeren 9. Rapport nr.. Norsk institutt for tang~ og tareforskning. Oso 9M. Fiskeriårbogen. Årbok for den danske fiskerfåce.. årg. 9. Hyce, Havdan: Kampen mot havet. Recningssaken i Norge gjennom hundre år. Oso 94. Isenzkt sjømannaamanak 9. Reykjavik 94. Lein, Petter: Båtmotorer. ForgassergØdehocecise. Oso 94. Reassuranseinstituttet for. fiskerfarkoster. 0årsberetning 94 9. Bergen 94. Reassuranseinstituttet for fiskeredskaper. årsberetning. 9 9. Bergen 94. Ringene. Gjensidige eksecentgjenforsikringsforeninger for fiskefarkoster. årsberetning 99. Bergen 94. Seamen's act. Datec 7th Juy 9. Transatec by the Norwegian ministry of shipping. Oso [94]. Sømme, Jacob D.: Ørretboka. Håndbok i ferskvannsfiske og fiskekutur. 4. utg. Oso 94. white, Donad ].: The New Engand fishing industry. Cambr. (Mass) 94. A verter Fiskets Gang! 79

z :s ~? CD' CT c ~ ~..0 VI VI Co o TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... V?,rdø.. ;.... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. januar 9 og uken som endte. januar. F~k Fersk Fersk ~=k f~~:g ~~ F~en i Frossen Frossen Fr~:n r~~~n ~;::; ~~k Fersk Fersk Fersk i Fersk Fersk ~ at storsid vårsid fangst nord og. at storsid vårsid fangst nord og "at torsk sei hyse kveite fyndre ~ sjøsid småsid ~ sjøsid småsid ~~~~~~~~~~~~~~,~~~~~~~~~~~~~~~ Fersk makre Fersk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.4 0. 0. 0.4 0. 0. 0.00, 0.0, 0.0 : o.o. OL04 o.o 0.0 ':"_o_._o...~:o_.o_7+o_.o_8!,_o_l_o_9'o._...:.' "+"+~++ 87 8 4 87 8 4 to.i O 8 O 8 Stat.nr. 8 494 4 9 7 99 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 8 89 4 4 O 4 8 4 8 L.ndre I. ~i~~~~~: : 0 04 9 9 ~ o!~ 0~ 8 97 \ 7 I uken*) 0, 04 9 9 9 4 7 ) På grunn av korreksjoner og avrnnding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for ti at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. 8 7 4 7 Stat.nr. 0 0. aks Stat.nr 0 0..4 toon TOLLSTEDER Fersk å skate Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk rogn ' Annen fersk fisk Fersk fiet i at Frossen Frossen Frossen Frossen fiet to~ke seifiet hysefiet i at fiet Annen frossen fiet og rokke pigghå håbrann makrestørje Rundfrossen fisk i at Rundfrossen R=d~ Rund Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., 0 0. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 0 0 0 0 0 0..7 0 0 0 0 0 0 0. 0. 0.7 0.8 0.9 0.4 9.4.40 0.8 0.8899 0.88 0.89 0.9 0.999 makre frossen frossen Stat.nr. 0 0.787 aks makre _ størje Annen rundfrossen fisk Tørrfisk Kippi at fisk i at ' Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., 0 0.77 Stat.nr., Stat.nr. 0 0 0.777.7984 0 0 0.74 0.78 0.8.887 0.8 0. Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... "ardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. 9 7 8 7 4 7 0 8 9 0 74 9 8 88 0 49 8 8 9 0 07 9 ~) 8 9 0 4 4 O 9 4 4 8 4 9 O 8 4 4 7 4 7 7 8 4 7 O 8 9 0 7 7 9 9 I 7 4 4 7 70 4 40 8 4

co TOSTEDER TOLLSTEDER Stavanger Iat~ I uken*).. Satet sid i at 04 09 Satet vårsid Satet storsid 9 4 07 4 O Andre skadyr 94 i at 7 94 8 48 7 8 4 4 78 Sidmjø 8 4 94 4 0 mjø 98 4 9 4 48 8 Hermetikk Fiskemjø Tang 40 0 8 0 4 78 4 7 z :s!" CD' c c ~ IIJ ~ ~ c.n c.n V o 4 40 4 08 = 99 ~~ 94 08\ ( 0 0 747 0 7 7 7 7 47 0 40 9 0 0 stoffer bott~ seoje SJødyr bru~, tran nærtran tran tran tran tran og o e m. v. r~ff. m.\:. ra av SJ~ ~ett av av SJ'!' kappm. Anne~) Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m:. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. St~jinr. Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr. Stat.nr. I uken*).. 7 74 89 0 40 8 499 79 4 I at...... 8 8 0 80 7 4 88. 7 9 7 0 = 4 ~~ 44 7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9 0 0 0 0.. 0 08 08 08 0.7 0. 0. 0. 0.4 0. 0. 0.7 0.4 0.4 0.9 09. 0.779 0. 0.4.. 0.70 04. 04. 09.7 for og R~ ~od. ~ a. medisin Veten Bank bank Brun dings tran oje, raff. s"ødyro"e Sd~Je, spse~ett tekn. fettsrre og Andre Spenn Høyvit. Håkjerr. Damp. Brun Ban Avfas Sjødyr Annen.. H~et Herdet Oein, Se, kobbe 40. O.H 0.7 0. 0.. 0.40 0. 0. 0. 0. 0. 4 0. 4 0. 0. 0.0 4 0.40 0.. 0.4.4 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. noseoje, oje hruoje J matbruk dyroje SJødyr dyro)e skinn Stat.nr. 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 0.7 4 0.7 4 4 Stat.nr..U 08 rå oje Andre.......... 8 I ) Stat.nr. 09., 0.4.44, 7 0.., 9 0..4,.9 09.4 44.49 H 0...,4 0., 4 0..4.4 0...4,4 04.,4 0.00,99 04. 90. e skjære nord isands brising satet satet fisk rogn og r k Hummer Reker Hammerfest... Vardø.......... Bergen... 9 74 98 0 7 4 0 4 4 7 Stavanger...... Kristiansand S.. Haugesund...... 7 4 :Måøy... Svovær.... Tromsø... :Bodø... ~... Kristiansund N.. Forø... Mode.......... 7 7 Trondheim...... 74 74 Åesund... 04 7 4 Kopervik... Egersund... Oso............ Fredrikstad...... 49 4 4 Satet Røykt sm~d sid sjøsid sid sid brising i at i at i a~ f "tsid Satet Satet Satet Satet Krydder. Krydder. Satet Satet sid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 88 40 7 4 9 9 08 Kristiansand S.. ; Andre.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Trondheim.... Bodø.... Mode.... Måøy.... Åesund.... Kristiansund N.. Forø.... Bergen.... Haugesund.... Kopervik.... Egersund.... Oso.... Fredrikstad....

Nr., JO. februar 9 Meding fra Fiskeridirektøren. Tran sport av fisk og fiskeprodukter som seges ti forbruker ved omførse fra motorvogn. Ved ov av. jui 94 er b. a. bestemt at Kongen kan fastsette at bestemmesene om rute og transportøyve i ov av. jui 947 om samferdse,. og 4. kapite, ska gjede i visse strøk for transport av fisk og fiskeprodukter som bir sogt ti forbruker ved omførse fra motorvogn. Sik besetmmese er gitt ved kongeig resousjon av. oktober 9!4, som yder: «I medhod av ov av. jui 94,, jfr., om meombes tiegg ti ov om samferdsa av. jui 94 7 bestenmes: Regene om rute og transjjortøyve i tredje og fjerde kapite i samferdsesoven ska heretter gjede i nedenfor nevnte strøk av andet for transjjort av fisk og fiskeprodukter som seges ti forbru.!wr ved omførse fra motorvogn. Østfod: Innen Moss kommune: området angs riksveg nord for Mosseskogen vegkryss, området angs riksveg 7 nordøst for Gjerrebogen vegkryss og området angs vegstrekningen Massehopen Gjerrebogen. Ae herreder med unntak av Hvaer. Akershus: Ae herreder med unntak av Bærum, Lørenskog og Liestrøm. Hedmark: Ae herreder med unntak av den de av Eeverum herred som igger innenfor Eeverum bygningskommunes grenser. Oppand: Ae herreder med føgende unntak: Jevnaker, Gran og Brandbu herreder, Heda og Begnda sagn i SørAurda herred, og den de av søndre Land herred. som igger på vestsiden av Randsfjord sør for Skute kape. Buskerud: Den de av Kongsberg som igger utenfor Kongsbergs byg ningsdistrikts grenser. Ae herreder med føgende unntak: Hoe, Norderhov, Ada( Tyristrand, KrØdsherad, den de av Få herred som igger på østsiden av Krøderen og den de av Modum herred som igger innenfor et område begrenset av Tyrifjorden, riksvg meom Vikersund vegkryss og Asmundrud vegkryss, veien Asmundsrud RudAmotGravermoen og herfra herredsgrensen mot Tyristrand ti Tyrifjorden. Vestfod: Ae herreder. Teemark: Ae herreder. AustAgder: Ae herreder. VestAgder: Ae herreder. Rogaand: Ae herreder med føgende unntak: Utsira, Bokn, KvitsØy, Mosterøy, Rennesøy, Stjernarøy, Finnøy. Hordaand: Ae herreder med føgende unntak: Hjeme, Austevo, Fedje. Sogn og Fjordane: Ae herreder med føgende unntak: NordVågsØy, SørVågs Øy, Seje, Bremanger, Vevring, Sound, Brekke. Møre og Romsda: Ae herreder med føgende unntak: Hopen, Brattvær, EdØy, Stemshaug, Aure, Grip, Sandøy, Vigra, Giske, SørAukra. SørTrøndeag: Ae herreder med føgende unntak: Fian, Hitra, Kvenvær, Sandstad, Heim, Agdenes. No'rdTrøndeag: Ae herreder med føgende unntak: Leka, Vikna, Fosnes, Fatanger, Otterøy, Mosvik. Nordand: Ae herreder med føgende unntak: Vega, Vevestad, Herøy, NO'dvik, Dønnes, Træna, Lurøy, RØdØy, Kjerringøy, Nordfod, Leiranger, Steigen, Tysfjord, Værøy, Røst, Moskenes, Fakstad, Gimsøy, LØdingen. Tromss: Ae herreder med føgende unntak: Ibestad, AndØrja, Bjark Øy, Torsken, Hegøy. Finnmark: Ae herreder med føgende unntak: Hasvik, Nordkapp, Berevåg, Gamvik, Måsøy. Denne besetmmese trer i kraft straks," FAST G H ETSAKTI EBO LAG ET URET & REKTANGELN Gotagatan 0 (f. d. Piehs Fryseri) STOCKHOLM Teefoner: 47900 4790 490 4499 SNABBFRYSNING FRYSLAGRING KYLLAGRING Frysagerrum, frysceer och frysfack uthyres Låga taxor God service 8