Skulen som tradisjon Ein fenomenologisk kritikk av praksiskunnskapens marginaliserte posisjon i obligatorisk skule

Like dokumenter
Kritiske refleksjonar om praksiskunnskapens stilling i det obligatoriske grunnskuleløpet Ein fenomenologisk analyse av møtet mellom pensum og elev

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Paul Ricoeur //]]]]> // ]]>

Kilder. Asplund. Johan (red) (1967) Sociologiska teorier, Stockholm: Almqvist og Wiksell,

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon

Refleksjon som metode/arbeidsmåte i føreropplæring Knut Alfred Myren, Høgskolen i Akershus (HiA)/TPS

Skjervheims positivismekritikk og evidensdebatten. NSH-konferansen 2012

Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012)

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse

Refleksjon og skriving

Universell utforming i et etisk perspektiv

Å gjøre SoTL - Scholarship of Teaching and Learning

TEMA: VEILEDNING. Velkommen! v/ Brita Hardeberg

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

PENSUMLISTE HELSEVITENSKAP MASTER VÅR NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse UNDERVISNINGSPLAN - VÅR 2015 (Med forbehold om endringer. Sjekk It s learning!)

Identitetenes epistemologi

Læring etter hendingar (og øvingar?)

TEORI OG PRAKSIS I EI PROFESJONSRETTA LÆRERUTDANNING. Med en praksis fra skolens skriveopplæring som eksempel

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Vedlegg: doc; doc

FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger

Studieplan for Rådgivning 2 (30 sp) Studieåret 2016/2017

Frå medverknad til kunnskap og handling

Danning, retorikk og rådgjeving

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Fra observasjon til kompetanseløft

Veiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

Forord Sosialt arbeid og praksisteorier Interaksjonistiske praksisteoriar

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Pensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Forkurs: Innføring i stigemodellen

Å være underveis. Til minne om min mor

Last ned Kommunikasjonslogikk - Konrad Rokstad. Last ned

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT FAG: TYSK. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E

Kroppsfenomenologi. innsikt relevant for klinisk praksis. Fag. Kroppsfenomenologi

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

Pedagogisk analysemodell

Eksamen UVEXFAC - Høst 2012

Lavterskelkonferansen 2015

Master i tilpassa opplæring

MAT602 Emnerapport 2016 vår

Grunnkurs i tysk for lærarstudentar Basic Course in German for teacher students Studiepoeng 5 Undervisningssemester

Pasientsikkerhet - teori og praksis

Lærere: Jens Birch (jb), Halla Bjørk Holmarsdottir (hbh), Inger Marie Lindboe (iml), Kaare Skagen (ks), Dag Skarstein (ds), Jon Helge Sætre (jhs)

Leseropplevelser i fenomenologisk perspektiv

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Studieplan. Coaching del 3

Hva er meningen med livet? (2)

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Emnekode Innovasjon i helse og omsorg 15 Studiepoeng Norsk Emneansvarlig: HØST 2014

NTNU KOMPiS/HIST. Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2012/2013

PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Læreplanen - ny overordnet del

Læring og danning for alle Praktisk lærerarbeid med mangfold i lærerutdanning og grunnskole

Eksamensformer og prestasjoner

1 SK Generell informasjon. Emnekode: SK-200 Emnenavn: Informasjonskompetanse og leseutvikling. Dato: Varighet: 09:00-15:00

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Å bli gamal i eigen heim

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Last ned Demokrati på timeplanen - Janicke Heldal Stray. Last ned

Innledning Pedagogikk som akademisk disiplin Med Askeladden som forbilde Bokens bidrag... 18

Bygging av Mestringstillit. Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid

TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

BRUKERSTEMMER I TEKST OG FILM

Samfunn, religion, livssyn og etikk

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: Tid:

Refleksiv sjølvkunnskap bak tre kunnskapsformer.

Last ned Meditasjoner over filosofiens grunnlag - René Descartes. Last ned

NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

CP IT-COMENIUS-C3PP

Utforskende matematikkundervisning

Årsrapport fra programsensor

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

Transkript:

http://www.oblad.no/nyheter/praktisk-arbeid-i-stedet-for-skolebenk/s/2-2.2610-1.7846244 Skulen som tradisjon Ein fenomenologisk kritikk av praksiskunnskapens marginaliserte posisjon i obligatorisk skule Grethe Nina Hestholm Presentasjon på NORDYRK-konferansen 8.-10. juni 2016 i Roskilde, Danmark

http://www.rogfk.no/godalen/layout/set/print/utdanningstilbud/design-og-haandverk/vg2-design-og-tekstil Det livsverdslege utgangspunkt Praktisk kunnskap har i skuletradisjonen lenge hatt ein marginal posisjon. Men i følgje fenomenologisk forståing utgjer den meiningsfulle, intensjonale kontakten med konkrete, livsverdslege objektar utgangspunktet for å forstå seg sjølv. Både fenomenologisk filosofi og praktisteoriar formulerer erkjenningar som løftar fram det livsverdslege som materialgrunnlag for valid kunnskap. Det som særkjenner livsverda er det temporære, subjektive, fleirtydige og historisk situerte.

Skule ein tradisjon vi ikkje lenger stiller spørsmål ved Husserl stiller han spørsmål ved tradisjonar som har festa seg så sterkt i kulturen at vi oppfattar dei som opprinnelege. Tradisjon er sediment av meining som inngår og ligg «lagra» i situasjonar og personar som lever. Det teoretiske skulepensumet er i så måte etablert i skulen som ein tradisjon vi ikkje lenger stiller spørsmål ved. http://www.gjesdal.kommune.no/tjenester/skole-og-utdanning/

Kven lir mest? Det tilsynelatande svaret er: dei elevgruppane som ikkje «meistrar» teorien. Men finst det vinnarar i eit kunnskapsudemokratisk system? Er ikkje alle som ikkje får tilgang til den rike praksiskunnskapen taparar? http://www.bryne.vgs.no/utdanningstilbod/yrkesfaglege-programomraade/bygg-og-anleggsteknikk

Fenomenologien søkjer å overskride alle på førehand bestemte og udiskutable vilkår som framandgjer individet frå eiga opplevde verd. Fenomenologien kan hjelpe oss å sjå på skuletradisjonen - nettopp som tradisjon, og dermed - som foranderleg. Fenomenologisk filosofi forsvarar eit demokratisk utval av kunnskapar i ei utdanning som har som målsetting å utvikle heile personar i ei fordomsfri verd. Ei rehabilitering av praksiskunnskapen kan påvirke fråfallsproblematikken, danningsoppdraget og demokratiutviklinga i skulen. https://twitter.com/kennethgausen/status/566573578171465729

Dokka, Hans-Jørgen (1988). En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole folkeskole grunnskole 1739 1989. Oslo: NKS-Forlaget. Gilje, Nils og Harald Grimen (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Oslo: Universitetsforlaget Hestholm, Grethe Nina (2008). Eg hadde ikkje lyst å høre mer. Stengsler ved det teoretiske kunnskapsidealet. Vilkår for tilpassing, læring og danning. Masteroppgåve i pedagogikk. Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Husserl, Edmund (2004). Idéer til en ren fenomenologi og fenomenologisk filosofi. Stockholm: Bokförlaget Thales Husserl, Edmund (2012). Die Krisis der europäischen Wissenschaften und die transzentale Phänomenologie. Hamburg, Philosophische Bibliothek, Felix Meiner Verlag Landgrebe, Ludwig (1977). Phenomenology as Transcendental Theory of History. I Frederick Litteratur: Lave, Jean & Etienne Wenger (2003): Situeret læring og andre tekster. Köbenhavn: Hans Reitzels Forlag Merleau-Ponty, Maurice (1964). The Philosopher and His Shadow. I Merleau-Ponty, Maurice, Signs (s. 159-181). Northwestern University Press Merleau-Ponty, Maurice (2012). Kroppens fenomenologi. Bokklubbens Kulturbibliotek Molander, Bengt (1996). Kunnskap i handling. Göteborg: Bokförlaget Daidalos AB. Rokstad, Konrad (2002). Phenomenology s bringing forth and formulating basic life-sigificant issues. Meditations on Intersubjectivity and Historicity in Husserl s Phenomenology. I Anna-Teresa Tymieniecka (ed), Phenomenology World-Wide. Foundations Expanding Dynamics Life-Engagements. A Guide for Research and Study (s. 503-520). Dordrecht, Norwell: Kluwer Academic Publisher Rokstad, Konrad (1997). Forståelsens historisitet. Husserls transcendentale fenomenologi reflektert på livsverden grunn. Fenomenologiske undersøkelser. (Doktoravhandling). Bergen Rokstad, Konrad (2013). Husserl and Merleau-Ponty inquired into the historicity of human Existence. Berlin: Logos Verlag Schön, Donald (1987): Educating the reflective practitioner. San Francisco: Jossey Bass Publishers Skjervheim, Hans (1992): Det instrumentalistiske mistaket. I Filosofi og dømmekraft. Oslo: Det Blå Bibliotek, Universitetsforlaget. Side 172 178. Taylor, Charles (1993): To follow a rule... I: Craig Calhoun (et.al.)(eds), Bourdieu: Critical Perspectives. Polity Press. Side 45-60.