Frå medverknad til kunnskap og handling

Transkript

1 Frå medverknad til kunnskap og handling Erfaringskonferanse Livskraftige lokalsamfunn gjennom samskaping Kongsberg, 9. januar 2019 Randi Bergem

2 1. Medverknad Data 2. Data Kunnskap 3. Kunnskap Handling

3 1. Medverknad Data

4 Medverknad Barneombudet

5 Medverknad og kvalitative data Hvis du vil vite hvordan folk oppfatter verden og livet sitt, hvorfor ikke spørre dem? (Kvale, 2009:19) Å framheve prosesser og mening som ikke kan måles i kvantitet eller frekvenser (Thagaard, 2009:17)

6 Kvalitative data for å forstå For å forstå, må ein spørje: Kva? Kvifor? Korleis? Bruk tid på å finne gode spørsmål Få gjerne hjelp til det

7

8 Kvalitative datakjenneteikn Tolking av tekst frå samtalar og/eller tolking av observasjon Erfaringar, opplevingar, samhandling Mangfald, nyansar og subjektivitet Stille spørsmål ved funn og tolkingar - I staden for å ta dei for gitt

9 Data frå medverknad analyse og bearbeiding Systematisere og ordne - gjerne med utgangspunkt i spørsmåla Komprimere/oppsummere/kategorisere Tolke Tolkinga startar allereie i innsamlingprosessen/kartlegginga Forstå Sjå mønster/tendensar

10 Data frå medverknad analyse og bearbeiding Skal alt vere med vidare? Kvifor sette vi i gang kartlegginga/datainnsamlinga/medverknad? Kva ville vi ha svar på? Kva gir datamaterialet eigentleg svar på? Er det tendensar eller mønster i materialet? Kvalitative data må koplast til andre data (register, profilar osv.) Kva veit vi no? Stadfestar det kvalitative det kvantitative eller omvendt? Vere fleire i lag om analysearbeidet ulike perspektiv

11 Dokumentasjon av kvalitative data Innhald og betydning Målet er å finne ut korleis ein person/gruppe gir meining til verda rundt seg, og kva som er grunnane til at dei gjer det dei gjer Må skilje mellom metode som datainnsamling og metode som analyse og bearbeiding innsamling som kan kome i kategorien kvalitativ kan også kvantifiserast Tal må også tolkast og fortellast

12 Dokumentsjon av kvalitative data Oftast presentert som tekst, bilete/film, munnleg formidling Skriftleg oppsummering - Poengtert og kortfatta med døme Visuelt - Bilete - Film Avisoppslag Nettsider Munnleg formidling som dokumentasjon - Deltakarane/informantane bidreg - Og/eller prosjektgruppa

13 Dokumentsjon av kvalitative data Jf. Nærmiljøprosjektet FORSTÅ kva faktorar som gir trivsel, slik personar/grupper opplever det, og kvifor Legge vekt på korleis informantane opplever situasjonen

14 Vanlege utfordringar i kvalitative studiar Manglande systematikk og metodekunnskap For stort materiale - for dårleg fokus Uklar analyseprosess Dårleg/svak dokumentasjon av resultat

15 2. Data Kunnskap

16 For at data skal bli kunnskap, må data tolkast og setjast inn i ein samanheng det gjeld både kvantitative og kvalitative data

17 Kunnskap - lærdom, innsikt, viten, erkjenning Kunnskap er forståing av noko, og kunne bruke forståinga bevisst og målretta Kunnskap er ei blanding av erfaringar, verdiar, forståing av kontekst, ekspertinnsikt og fagleg kunnskap Kunnskap er både eksplisitt og taus Kunnskap om korleis ein bør handle (å vite korleis) - Evne til å finne gode løysingar - Lære av erfaring/praksis (taus kunnskap kunne utføre handlingar) Kunnskap er ein dynamisk og kontinuerleg prosess

18 Data informasjon kunnskap Data er utan meining, dersom dei ikkje blir sett inn i ein samanheng og blir til informasjon Ved å bruke våre erfaringar, gir vi data og informasjon meining Når vi brukar informasjonen/data blir det kunnskap Newell, S., Robertson, M., Scarbrough, H. & Swan, J. (2009). Managing knowledge work and innovation (2nd Edition). Hampshire: Palgrave Macmillan

19 Nærmiljøprosjektet kunnskaps- og kompetanseformer Fakta og statistikk Skjøn Medverknad Teoretiske kunnskap Medverknad Skjøn (erfaring) er ei sjølvstendig kunnskapsform, men vert også brukt til å tolke og forstå fakta og statistikk Personleg kompetanse (erfaring) Yrkesspesifikke ferdigheiter

20 Kunnskap i Nærmiljøprosjektet Summen av: Objektiv kunnskap helseoversikter, register, statistikk Subjektiv kunnskap Det vi har erfaring med i nærmiljørbeid og helsefremmande arbeid. Skjøn Medverknad, og det som kom fram i prosessane Samarbeid mellom tenester i kommunen Politikarane

21 Viktig kunnskap Kunnskap om politikk og politiske prosessar Illustrasjon: Sven Tveit

22 Kunnskap oppsummert for Nærmiljøprosjektet Kan noko av det som kjem fram i medverknadsprosessane utdjupe/stadfeste, og bidra til å forklare, det som har kome fram i registerdata og andre kvantitative data? Samspelet mellom kvantitativ og kvalitative data i samspel med erfaring, tolking, refleksjon og kontekst

23 Kunnskap og dokumentasjon Bruke kunnskapen som finst om førebygging og folkehelsearbeid generelt Bruke studiar som er gjort om samfunnsøkonomiske utrekningar om gevinstar av førebygging/folkehelsetiltak Det er summen av enkelttiltak som gir betre folkehelse og ev. samfunnsøkonomisk effekt Ta med barn og unge, andre grupper, på kommunestyremøte, og be dei formidle til politikarane kva dei oppfattar som trivsel/livskvalitet, og kva faktorar i livet deira (særleg knytt til skulen) som er viktig for å skape trivsel.

24 Vi drukner i informasjon, men tørster etter kunnskap Naisbitt, J. (1982). MEGATRENDS - The New Directions Transforming Our Lives. Warner Books

25 3. Kunnskap Handling

26 Frå kunnskap til handling Kunnskap Vite noko om situasjonen og utfordringar Kvifor skal vi gjere det? Ha tru på det. Ønske det Korleis? Handling Planar/prosessar Tiltak

27 Kunnskap plan - handling

28 Handling I utvikling av tiltak må det gjerast ei vurdering av om tiltaket er det best moglege svaret på utfordingane som er kartlagde lokalt Prioritere Vurderinga av tiltak må ta opp spørsmålet om kven som skal stå bak tiltaket. Kommunen? Frivillig sektor? Privat sektor? Innbyggarane? Samarbeid? Tiltak kan også vere på systemnivå, t.d.: tiltak for å betre koordineringa mellom tenester for å få gode og heilskaplege kommunale folkehelseoversikter tiltak for å auke kompetansen om medverknad

29 Få politikarane med! Ha ein bodskap som politikarane er interesserte i kan identifisere seg med Vere godt organisert Kva er beste måten å selje bodskapen på? + bruke media/journalistar Meir og oftare politisk kontakt Meld inn saker til politiske og administrative leiarmøte Folkehelsesaker oftare til politisk behandling Politikaropplæring politikarar med på samlingar, konferansar osv. Etablere samarbeid med aktørar som politikarane ser på som attraktive

30 Få politikarane med! Ikkje slik: Foto: Bjørn A. Enoksen

31 Få politikarane med! Kanskje sånn: Foto: Jan Ivar Bøe, Akershus fylkeskommune FOTO: Redd Barna

32 Frå kunnskap til handling - utfordringar Kvifor er det vanskeleg å gå frå kunnskap til handling? Fordi ein ikkje har kunnskapen som (eigentleg) trengst Fordi ein har data/informasjon og ikkje kunnskap? Fordi ein ikkje forstår kvifor ein skal gjere det Fordi ein ikkje veit korleis ein skal gjere det

33 Frå kunnskap til handling Handling og tiltak er aktivitetar som skal bidra til realisering av eitt eller fleire mål Så: Kva er målet/måla?

34 Sentrale spørsmål 1. Kva er dei viktigaste utfordringane å ta tak i? jf. kunnskap 2. Kva skal vi prioritere i planarbeid? Kvifor skal vi prioritere det? 3. Kva planprosessar kan vi/bør vi integrere kunnskapen i? 4. Kva handlingar vi integrere i eksisterande tenester og tiltak? Kvifor?

35 Lukke til!

36 Kunnskap nokre referansar Aadland, E. (2004). Og eg ser på deg. Vitenskapsteori i helse- og sosialfag. Oslo, Universitetsforlaget. Grimen, H. (2009) Profesjonsutøvelse og kunnskapsorganisering. Irgens, E. J., & Wennes, G. (Red.) (2011). Kunnskapsarbeid om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Molander, B. (1996) Kunskap i handling. Göteborg, Daidalos AB. Newell, S., Robertson, M., Scarbrough, H. & Swan, J. (2009). Managing knowledge work and innovation (2nd Edition). Hampshire: Palgrave Macmillan Polanyi M. (2000). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus Forlag AS Skau, G. M. (2006): Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. 2.opplag. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.