Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Transkript

1 Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

2 Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og lærere på bestemte måter?

3 100 produksjoner, 8 kommuner, 4 fylker Ulike sjangre, i og utenfor skoler Ulike typer produksjoner Kvalitative intervjuer (67 elever, 11 lærere) Kvantitativt materiale (436 skoleledere og kulturkontakter)

4 Vi KAN IKKE si noe om hvordan elever og lærere opplever Den kulturelle skolesekken. Vi KAN gi eksempler på utsagn, synspunkter, erfaringer løfte fram spørsmål og utfordringer Statistisk diskutere, sentralbyrå reflektere, Fakta om utdanning utfordre 2013 nøkkeltall. Statistisk sentralbyrå Utdanning 2009 læringsutbytte og kompetanse.

5 Elevenes utsagn

6 L: Jeg brukte bare, jeg tror jeg bare tegnet et kunstverk. Det var fordi jeg bare rablet egentlig da, men jeg følte at, at musikken styrte hånden min. N: Det skjedde ikke med meg

7 Ofte får vi ikke være med Det jeg ønsker er sånn at vi skulle få gå fritt Hun sa hele tiden at dere må ikke svare nå fordi at nå snakker jeg.

8 Jeg måtte bare bevege meg Når jeg hører musikk jeg liker veldig godt får jeg bare lyst til å synge med

9 H: Ja, han malte bilde av to folk og så ville han ikke hive det og så malte han bare over det A: Og så ble det til spøkelse. Og så var det sånne farlige tulipaner under det, da, og pluss at det var froskeegg på det bildet (ler).

10 For noen er jo stygg musikk fint og fin musikk stygt Jeg tror jeg bare tegnet et kunstverk Vi kan bestemme at våre egne ting er kunst

11 Vi skal jo være en del av samfunnet vi og, selv om vi er mekanikere, ikke sant? Vi må jo bli litt oppdatert. Å kunne oppleve kulturelle ting, det er en del av samfunnet.

12 Lærernes utsagn

13 Vi er nok etter hvert mye mindre fri til å dra ut av huset enn vi var bare for fem seks år siden, som handler om det unnskyld meg gnålet om resultater. Og man blir så redd for at noen skal påstå at man kaster bort tiden at vi heller velger å la være

14 å sitte litt stille og lytte og se og la seg pirre litt av nysgjerrighet på at dette var veldig rart, men har det noe for seg?

15 Det er etterutdanning. Du får på en måte sett noen som er veldig flinke i aksjon gjøre noe på akkurat det trinnet du jobber, så det er helt strålende

16 å snakke et språk som ungene skjønner at de kunstnerne tenker nøye gjennom hva vil jeg at de skal sitte igjen med, og hvordan skal jeg få det fram på best mulig måte?. Og da må man kunne litt om barn også.

17 Når jeg sitter med en 5- klasse, så vet jeg rimelig mye om hva jeg kan forvente av de, hva de kan forstå, hvordan jeg må ordlegge meg sånn at de skal forstå. Det er klart, litt sånn teknikker med å lede en klasse og dele opp øktene i passelige omganger, og få fokus. Fokus og ro er det jo mange lærere som er veldig flinke til. Det er ikke sikkert at du nødvendigvis er god på det selv om du lager fine keramikk-krus.

18 Kunstmøter

19 Vi er overbeviste om at god kunst og kultur påvirker dem som møter den. Ikke alltid og ikke alltid like mye, men av og til kan kunstmøtet bidra til store forandringer. (Norsk kulturråd 2011:4) Norsk kulturråd 2011: Sikringskost og melisdryss: Jubileumsskrift for Den kulturelle skolesekken 10 år. Oslo: Norsk kulturråd

20 (Foto: Geir Hansen)

21 Fundamentalt møte mellom elev og kunst/kunstner Estetisk opplevelse Individuelle og overskridende kunstmøter Frigjørende og utviklende effekt Helene Illeris (2011): Kunstpædagogisk teori og praksis i et didaktisk perspektiv. I Kreativitet / mångfald: Kulturarvspedagogik för et nytt decennium (s ). Östersund: Nordisk Centrum för Kulturarvspedagogik

22 Møtet og elevene Forestillingen om meningsfullhet? Inndragelse av barns og unges livsverden? Kontekst og kulturell kompetanse? Venke Aure (2011). Kampen om blikket. Stockholm: Stockholms Universitet Pierre Bourdieu (1995). Distinksjonen. Oslo: Pax.

23 Møtet og lærerne Lite rom for lærerne, som posisjonerer seg som hjelpere, voktere og meglere Megleren - bidrag til Skolesekken eller en måte å innordne og tilpasse seg? Megleren nødvendig, men problematisk? Liora Bresler (2003). School art as hybrid genre. I Liora Bresler & Christine Thompson (red.), The arts in cihldren s lives. Dordrecht: Kluwer. Ellen Aslaksen (2005). Tradisjonene tro: Om nye formidlingsformer i kunstlivet. I Tina Østberg (red.), Barnet og kunsten ( ). Oslo: Norsk kulturråd