Detaljreguleringsplan for Bjørndalen næringsområde Planforslaget ble behandlet i Utvalg for plan- og kommunalteknikk, , i vedtaket står:

Like dokumenter
Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Uttalelse til reguleringsplan for Strandparken i Lillehammer kommune - offentlig ettersyn. Innsigelse

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Sammendrag og kommentarer til innspill varsel om oppstart av planarbeid

Saks an Møtedato Saknr 1 Hovedutval for samferdsel, areal o mil'o /13

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

Trafikkanalyse for reguleringsforslag

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Virkemiddel for utsleppsreduksjoner i plan- og bygningslova

Porsgrunn og Skien kommune

Planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

SAKSFRAMLEGG. Fremming av planforslag og utlegging til offentlig ettersyn - Reguleringsplan 508R Gildehallen Moane

Sandnes kommune REGULERINGSBESTEMMESLSER FOR GNR/BNR 63/85 65/541 - KA-1, STANGELAND PLAN NR Dato:

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Statens vegvesen. Merknader til varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Vandugbakken gnr. 55 bnr. 16 og 206 i Eidsberg kommune

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for Rom næringsområde, byggetrinn 2 - planid

E18-korridoren i Asker

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

E18-korridoren i Asker

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Jons Minde Eiendom AS Detaljregulering for sentrumsformål, Skibmannsvegen 1 Plan 0588

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Status belønningsavtale og Bypakke Grenland

Saksopplysninger Gjeldende reguleringsplan Områderegulering for Mastemyr næringspark, , vedtatt med bestemmelser.

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

2. gangsbehandling Plan Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr KA-1, Stangeland

Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Høringsuttalelse med innsigelse - 2. gangs offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel - Sortland kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Planbestemmelser Forslag til detaljreguleringsplan for del av Råkollveien

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Kollektivtransporten i

Hovedutvalg for miljø, plan og drifts behandling :

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Areal + transport = sant

PLANBESTEMMELSER Forslag til detaljreguleringsplan for fortau Trolldalen Tangen

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging

2. Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

Møtereferat. Oppstartsmøte endring av detaljreguleringsplan «14/2 m.fl. Bjertnes» - planid 258. Ansvarlig

Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Reguleringsplan for Andelssagtomta, gnr/bnr 280/100

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentarer

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Kommunedelplan for klima og energi Forslag til planprogram Vestby kommune

ST-03 Stangeland, næringsområde

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

LEGEVAKT OG KØH - ARENDAL RAMMEPLAN VA

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

I forbindelse med utbygningen av Grønskjeret 7 er det utarbeidet en reguleringsplan, plan ID , for eiendom gnr./bnr. 186/143 m.fl.

Kort sammendrag av innspillene og redegjørelse for hvordan disse er vektlagt i planforslaget

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Reguleringsplan G-/S-veg Ydse-Fleskhus, Verdal kommune 1

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

Saksframlegg. Høgskoleringen 11, detaljregulering, r , offentlig ettersyn

Detaljreguleringsplan for Fåvang sentrum sør, planid andre gangs behandling

Byåsveien 162, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan

1. presentasjon av tiltaket/planområdet

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Grønn lenke - fra veg 4l gate

Transkript:

SAK 41/16 Vedlegg: notat - tilbakemelding på punkter gitt i 1.gangsbehandling, 24.05.2016 Detaljreguleringsplan for Bjørndalen næringsområde Planforslaget ble behandlet i Utvalg for plan- og kommunalteknikk, 24.05.16, i vedtaket står: Utvalget ber om at det til neste behandling legges frem en vurdering av tiltak tilknyttet planforslaget som kan bidra til klima- og miljøvennlige løsninger for energi og overvannshåndtering. Under følger en liten beskrivelse/vurdering av overnevnte punkt. Beskrivelse av prosjektet, og aktiviteter som følger av prosjektet Hensikten med planarbeidet er å regulere området til kombinert bebyggelse med en sammensetning av forretning (plasskrevende varer med tilhørende kontorer), industri, verksted og lager. Planen åpner for etablering av selvbetjent drivstoffpumpe. Det planlegges etablering av bilanlegg med butikk, lager, karosseri med mer. Bilanlegget vil bestå av flere bygninger. Selve butikklokalene vil ligge langs Porsgrunnsvegen, med god eksponering mot både riksvegen og Porsgrunnsvegen. Overordnete retningslinjer Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene beskriver tydelig at: for å redusere utslipp fra transportsektoren er det nødvendig å ta i bruk en rekke virkemidler. Viktige grep er å tilrettelegge for økt kollektivsatsing, sykkel og gange, innføre restriksjoner på bilbruken, utvikle et transportbesparende arealbruksmønster og legge til rette for redusert utslipp fra enkelte kjøretøy. Statlig planretningslinje for klima- og transportplanlegging, beskriver at Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlig transportformer. Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det er mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Tomten ligger langs hovedfartsveien, RV36. Statens vegvesen har planer om mulig fremtidig utbygging av kollektivfelt langs riksveien forbi planområdet. Porsgrunnsvegen er regulert som en av hovedrutene for sykkel. Det er bussholdeplass vis a vis planlagt prosjekt. Gjennom planens rekkefølgekrav sikres etablering av fortau fra bussholdeplassen frem til adkomsten. Det planlegges etablering av sykkelvei langs Porsgrunnsveien. Det vil naturlig nok bli en del biltrafikk når det tilrettelegges for et bilanlegg, men varegruppen plasskrevende varer, genererer relativt lite trafikk. Da plasseringen er svært god i forhold til nærheten til hovedveinettet, kollektivholdeplass, samt planlagt hovedvei for sykkel, vil tiltaket gi gode muligheter for alternative transportmidler.

Kommunale føringer (kommuneplanens arealdel) Ved planlegging og søknad om tiltak skal miljøvennlige alternative energikilder/løsninger utredes. Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for de vurderingene som er gjort for å oppnå redusert energibruk, klimagassutslipp og bruk av alternative, fornybare energikilder. Senterstruktur- og handelsanalyse for Grenland Et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel i Grenland i forbindelse med ATP Grenland. Fortettingspotensialet i Grenland En mulighetsstudie som undersøker potensial for fortetting innenfor bybåndet i Grenland, med fokus på transformasjon og høy arealutnyttelse i knutepunkt og utbygging langs kollektivaksen. Strategi og plan for myke trafikanter Statens vegvesen, Grenlandskommunene og Telemark fylkeskommune har sammen laget en strategi og plan for myke trafikanter i Grenland. Strategien for myke trafikanter peker på viktige innsatsområder som arealbruk, bymiljø, trygghet, informasjon, holdningsskapende arbeid, drift, vedlikehold og samarbeid. Det er foreslått konkrete tiltak i form av utbedringer langs det definerte hovednettet for myke trafikanter. Hovedruter for sykkel skal sikres og etableres i samsvar med plan for hovedvegnett for sykkel. Tiltaket planlegges oppført med en kombinasjon av stål, glass og betong, og i tråd med føringene gitt i TEK 10. Det skal vurderes ulike alternativer for varmeforsyningsløsninger som kan benyttes for å oppfylle kravene til fornybar energi i TEK10. Når det gjelder alternative energikilder, planlegges det bruk av vannbåren varme i tråd med noe elektrisk oppvarming i enkelte rom (bad/garderober etc.). Alternative kilder som vil vurderes videre er varmepumpe basert på grunnvarme og eventuell varmepumpe basert på sjøvarme fra elv, hvis gjennomførbart. Varmepumper henter energi fra omgivelsene, fra uteluft, fra vann (sjøvann eller grunnvann) eller fra grunnvarme (jord eller fjell). Oppvarmingen av bygget skjer via luft eller via vannbåren varme, og gir derfor oppvarming med bruk av fornybare energikilder. Lokaliseringen av arbeidsplasser er god med tanke på trafikk. Tomten ligger i sykkelavstand til Porsgrunn sentrum. Dersom sykkelveien langs Porsgrunnsvegen etableres, vil det kunne bli svært attraktivt å sykle, da det også er relativt flatt i området. Det er også busstopp langs Porsgrunnsvegen, rett ved adkomsten til planområdet. Gjennom planforslaget sikres etablering av fortau fra bussholdeplassen frem til adkomsten. Det skal etableres parkeringsplasser med ladestasjoner for el-bil i tillegg til sykkelparkeringsplasser. Sykkelparkeringsplassene skal etableres under tak og på terreng, disse vil være låsbare. Det vil for driften være positivt med nærheten til busstopp og sykkelvei. Ved levering/henting av bil på verksted, er det viktig med god adkomst uten bil. I tillegg vil gode sykkelforbindelser være attraktivt for de ansatte.

Overvannshåndtering Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet et VA-notat av Sweco. I notatet står følgende: Overvann skal i hovedsak løses innenfor egen eiendom. Det skal innenfor planområdet, der det dokumenteres nødvendig, etableres anlegg for oppsamling, fordrøyning, rensing og bortledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre uteareal. Utbyggingen står for et forholdsvis stort område med tilsynelatende tette overflater. Dette betyr da store mengder overvann fra parkeringsplasser og tak på bygninger. I en prosjekteringsfase må denne mengden for påslipp avklares med Porsgrunn kommune. På bakgrunn av hvor stor mengde som kan slippes direkte på kommunal overvannsledning, må mest overvann i dette tilfellet mest sannsynlig fordrøyes før det slippes på kommunal ledning. Detter gjøres ved bygging av fordrøyningsmagasin enten av plastkassetter eller betongtanker. Det bør også i en prosjekteringsfase vurderes å opparbeide overflater med drenerende effekt, permeable dekker, grøntarealer, regnbed etc. Dette for å minimere størrelsen på fordrøyningsmagasinet. Gjennom reguleringsbestemmelsene sikres følgende: Ved søknad om tiltak skal det leveres en miljøoppfølgingsplan i tråd med NS 3466. Miljøoppfølgingsplanen skal det bla: - redegjøre for håndtering av overvann, lensevann og miljøfarlige kjemikaler i anleggsperioden. Før det kan gis tillatelse til tiltak for vann-, overvann-, og avløpsledninger, skal det foreligge tekniske planer for disse, godkjent av Porsgrunn og Skien kommune. Ved søknad om tiltak skal dokumentasjon/som viser løsninger for håndtering av vann- og avløp samt overvann/fordrøyning foreligge. Store, asfalterte flater skal forskjønnes med alternative overflater, eksempelvis gressarmering, gatestein, permeable dekker eller grønt/beplantning, slik at logistikkarealene får en innbydende og ryddig utforming.

Eksempler som viser ulike måter å utforme parkeringsanlegg på med valg av enkelte grønne områder, permeable flater og lignende.

Oppsummering Tiltaket som planlegges, tilrettelegger for plasskrevende varer, og er lokalisert langs hovedveien RV 36. Det er gode bussforbindelser og fin sykkelavstand fra sentrum. Det foreligger planer om utbygging av kollektivfelt langs riksvegen, og sykkelfelt langs Porsgrunnsvegen. Dette vil bidra til å øke attraktiviteten for syklistene og kollektivreisende. Myke trafikanter blir godt ivaretatt gjennom fortau langs Porsgrunnsvegen og inn til adkomsten. Byggene planlegges oppført i tråd med retningslinjene gitt i TEK 10. Det planlegges bruk av vannbåren varme i tillegg til noe elektrisk oppvarming i enkelte rom (bad/garderober etc.). Det skal etableres sykkelparkeringsplasser, samt parkeringsplasser med ladestasjoner for el-bil. Tiltak vedr. VA sikres gjennom planbestemmelsene. På bakgrunn av hvor stor mengde som kan slippes direkte på kommunal overvannsledning, må mest overvann i dette tilfellet mest sannsynlig fordrøyes før det slippes på kommunal ledning. Detter gjøres ved bygging av fordrøyningsmagasin enten av plastkassetter eller betongtanker. Gjennom bestemmelsene sikres videre at det skal opparbeides parkeringsflater med innslag av permeable flater, grønne arealer eller liknende der hvor dette er egnet. Utendørsarealene utformes i samarbeid med landskapsarkitekt og VA-konsulent. Bruk av permeable flater og grønne arealer vil bidra til å fordrøye vannet og samtidig forskjønne området. Konkrete tiltak som vil bidra til klima- og miljøvennlige løsninger for energi og overvannshåndtering vil derfor være: Tilrettelegging for syklister, kollektivreisende og el-bilister. Bruk av vannbåren varme til oppvarming/kjøling. Etablering av fordrøyningsbasseng og bruk av permeable flater el. for å redusere arealer med harde overflater.