RIK OG FORSØMT? Om økonomisk forståelse blant barn og unge

RIK OG FORSØMT? Om økonomisk forståelse blant barn og unge

Innholdsfortegnelse: 1 Innledning 3 2 Sammendrag 4 3 Privatøkonomi i Norge og andre land 5 a Funn fra markedsundersøkelse om privatøkonomi i 20 europeiske land 5 b Privatøkonomi i grunnskolen Norge versus andre land i verden 9 c Måling av økonomisk kompetanse verden over 11 4 Økonomisk kompetanse for økt livsmestring 12 5 Læringsverktøyet «Lærepenger» 13 a Hva er «Lærepenger» b Funn fra undersøkelse blant lærere som har tatt i bruk Lærepenger 6 Forslag til løsninger 14 7 Referanser 15 2

1. Innledning Mange år med økonomisk opptur gjør at få nordmenn under 35 år forstår hva trange økonomiske tider betyr. Dessverre er det altfor mange unge som vokser opp med manglende kunnskap om egen økonomi, og som er overraskende gamle før de forstår at penger ikke er en utømmelig ressurs. Tall fra Intrum Justitia viser at ungdom i alderen 18-26 år har en forfalt inkassogjeld på over 1 milliard kroner. Nesten 30.000 unge nordmenn har betalingsanmerkning. Halvparten av alle mellom 20 og 30 år vet ikke konsekvensen av å få en slik anmerkning, og en av tre kjøper ting de egentlig ikke har råd til, i følge undersøkelser Ipsos MMI har utført for DNB. Manglende kunnskap om privatøkonomi kan fort bli kostbart. Mange ungdommer har et forbruk som er høyere enn inntektene, og mangler forståelse for konsekvensene dersom de havner i et økonomisk uføre. Dette er et problem for den det gjelder, men når det gjelder mange nok, er det et samfunnsproblem. Vi i DNB mener det er et stort paradoks at barna i et av verdens rikeste land ikke lærer om verdien av penger på skolen. I samarbeid med Røde Kors har vi laget et gratis og digitalt undervisningsopplegg som gir barn i 5.-7. klasse en grunnleggende forståelse for penger, inntekt og forbruk, gode sparevaner og egne økonomiske rettigheter. Vi har kalt det «Lærepenger», og allerede har nær 400 skoler, med til sammen 33 000 elever i målgruppen, registrert seg for å ta i bruk læringsverktøyet. Samtidig fortsetter vi kampen for å justere læreplanene for grunnskolen, så kunnskap om privatøkonomi får en større plass i relevante kompetansemål. Å sikre at alle barn får god og grunnleggende opplæring i privatøkonomi, skylder vi generasjonene som skal overta og videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Trond Bentestuen Konserndirektør for personmarkedet i DNB 3

2. Sammendrag Nordmenn er dårligere enn andre europeere til å budsjettere og planlegge egen økonomi. Få nordmenn lager budsjett, og få av de som setter opp budsjett følger det til punkt og prikke. Mange mener de har god nok oversikt over økonomien og trenger derfor ikke budsjett. Kun 1 av 5 nordmenn planlegger økonomien sin utover 12 måneder og så mange som 1 av 5 planlegger ikke økonomien i det hele tatt. Det mest positive funnet i undersøkelsen er at nordmenn er flinke sparere, og hele 9 av 10 nordmenn sparer fast eller nå og da. I 2012 publiserte OECD en rapport om økonomisk kompetanse og resultatene til Norge viser at vi sløser med penger og vi er heller ikke er så opptatt av å gjøre opp for oss ved å betale regninger i tide. Kun 25 prosent av oss nordmenn lager et økonomisk budsjett. I Norge finnes det ikke læreplaner for privatøkonomi i skolen, mens land vi liker å sammenligne oss med, slik som Danmark og Storbritannia, har egne læreplaner for opplæring i privatøkonomi. Slik vi ser det har Australia funnet en god løsning. Siden 2005 har Australia hatt økonomiske kompetansemål i forbrukerøkonomi, og lærerne får veiledning og undervisningsopplegg via en nettportal som er utarbeidet av myndighetene. Hele 8 av 10 lærere og foreldre i Norge mener at skolen bør legge mer vekt på opplæring i privatøkonomi og grunnleggende økonomisk forståelse. Samtidig mener flertallet at det er foreldrene som bør ha hovedansvaret for denne opplæringen. Sammen med Røde Kors, har DNB utviklet et gratis undervisningsopplegg i privatøkonomi. Gjennom «Lærepenger» får 5.-7. klassinger en grunnleggende forståelse for penger, inntekt og forbruk, egne økonomiske rettigheter og gode sparevaner. Lærere som har benyttet Lærepenger mener at elevene får svært god eller meget god innsikt i grunnleggende privatøkonomi gjennom læringsverktøyet, og at elevene sitter igjen med verdifull læring om et viktig tema. 9 av 10 lærere som har undervist i Lærepenger synes undervisningsopplegget er meget eller svært bra. 4

3. Privatøkonomi i Norge og andre land a) Markedsundersøkelse om privatøkonomi i 20 europeiske land Vinteren 2015 gjennomførte Respons Analyse på vegne av DNB en stor markedsundersøkelse i 20 europeiske land, hvor formålet var å sammenligne nordmenn og europeere om deres forhold til egen økonomi. Undersøkelsen viser at nordmenn har mye å gå på når det gjelder økonomisk bevissthet. Nordmenn er dårligere enn innbyggere i andre europeiske land til å budsjettere og planlegge egen økonomi. Samtidig ser vi at innbyggere i andre land i Europa, som har andre forutsetninger og ofte lavere inntekt, er flinkere til å forvalte egne penger. Bruk av budsjett store forskjeller mellom landene Vi har valgt ut tre andre land i undersøkelsen fra ulike deler av Europa for å sammenligne de norske tallene litt mer i dybden - Spania, Sverige og Polen. Av disse er polakkene best på å lage budsjett. 8 av 10 polakker lager budsjett, og 7 av 10 polakker svarer at de alltid eller som oftest klarer å følge budsjettene de setter opp. Spanjolene er også flinke med budsjettering, hvor 6 av 10 oppgir at de lager budsjett og 6 av 10 følger budsjettene. 4 av 10 svensker setter opp budsjett, og nesten alle svensker greier å følge disse budsjettene. Kun 1 av 4 nordmenn setter opp budsjett og 7 av 10 følger alltid eller som oftest budsjettene. De fleste som ikke lager budsjett, mener at de ikke trenger dette da de har god nok oversikt uten budsjett. Her finner vi ikke særlig store forskjeller blant de fire landene. Nordmenn er dårlige på å planlegge økonomien sin 78% 57% 42% 26% Kilde: DNBs undersøkelse 2015, utført av Respons analyse 5

Få har langsiktige planer for egen økonomi Bare 1 av 6 nordmenn planlegger sin økonomi lenger enn ett år frem i tid. Her oppgir imidlertid norske respondenter et noe mer langsiktig perspektiv enn de tre andre landene vi ser på. Sammenligner vi oss med Spania, Sverige og Polen finner vi særlig at spanjolene har få økonomiske planer fram i tid. En årsak kan være at mange spanjoler har stram økonomi som følge av finanskrisen og derfor bare planlegger få uker eller måneder fremover. Få planlegger økonomien langt frem i tid 9% 2% 10% 17% Kilde: DNBs undersøkelse 2015, utført av Respons analyse 1 av 3 nordmenn mener deres økonomiske situasjon ligger over gjennomsnittet Når vi spør folk i de fire landene om deres opplevelse av hvordan de opplever sin nåværende økonomiske situasjon i forhold til resten av landets innbyggere, skiller nordmenn seg klart ut ved at 1 av 3 nordmenn mener at deres økonomi ligger over landsgjennomsnittet. Blant svenskene er det 1 av 4 som mener at deres økonomi ligger over gjennomsnittet, mens blant polakker og spanjoler er det bare 10 prosent som mener dette. Flest (om lag 50 prosent) svarer dog at deres økonomiske situasjon ligger på landsgjennomsnittet, dette gjelder for alle fire landene. En tredjedel av svensker, polakker og spanjoler mener at deres økonomiske situasjon er under landsgjennomsnittet, mens kun 15 prosent av nordmenn opplever dette. 1 av 3 nordmenn opplever egen økonomi som over gjennomsnittet 12% 10% 23% 34% Kilde: DNBs undersøkelse 2015, utført av Respons analyse 6

Spareiveren er høy Nordmenn er flinke sparere ved at 9 av 10 nordmenn sparer fast eller nå og da. Det er bare 10 prosent av nordmennene som ikke sparer penger. Svenskene er også flinke til å spare og det er bare 20 prosent av svenskene som ikke sparer. 1 av 3 spanjoler sparer ikke penger i det hele tatt og dette har nok en klar sammenheng med den økonomiske krisen som mange spanjoler er rammet av etter finanskrisen. Dog, det er likevel så mange som 7 av 10 spanjoler som sparer fast eller nå og da. Blant polakkene er det 3 av 4 som sparer, enten fast eller nå og da. 9 av 10 nordmenn sparer 71% 66% 80% 87% Kilde: DNBs undersøkelse 2015, utført av Respons analyse Foreldre bør ha hovedansvaret for å lære barna sine privatøkonomi Undersøkelsen viser klart at nordmenn, svensker, polakker og spanjoler er samstemte i at det er foreldrene som skal ha hovedansvaret for å lære barn og ungdom om privatøkonomi. Om lag 8 av 10 mener dette. Men, det er også en del som mener at dette ansvaret må ligge i skolen, og her skiller spanjolene seg noe ut ved at nesten 20 prosent mener at det er skolens ansvar. Hovedansvaret for opplæring i privatøkonomi 87% Foreldre 76% 78% 84% Lærerene / Skolen 6% 17% 13% 12% Kilde: DNBs undersøkelse 2015, utført av Respons analyse 7

Stor variasjon i når man bør involvere barn i familiens økonomi Når vi spør om på hvilke alderstrinn det er riktig å inkludere barn i planleggingen av familiens økonomi, varier svarene helt fra under skolealder til 15-18-årsalderen. Spanjolene ønsker å inkludere barna senere enn det nordmenn, svensker og polakker mener er riktig. Spania og Sverige skiller seg også ut ved at 1 av 5 svarer at barna ikke blir involvert i det hele tatt. Nærmest alle (90 prosent) ønsker at skolen skal legge mer vekt på opplæring i privatøkonomi Nesten 50 prosent av spanjolene mener at skolen bør starte undervisning i privatøkonomi på barneskolen. Spanjolene er altså de mest ivrige til å få privatøkonomi på pensum når barna er små. Blant nordmenn ønsker 1 av 3 at barna skal få undervisning i barneskolen og om lag 50 prosent av nordmennene vil ha dette inn på ungdomsskolenivå. 9 av 10 foreldre vil ha privatøkonomi inn i skolen 90% 88% 90% 90% Kilde: DNBs undersøkelse 2015, utført av Respons analyse 1 av 5 nordmenn har fått inkassovarsler Halvparten av alle nordmenn oppgir at de har fått purringer på ubetalte regninger, og 1 av 5 har fått inkassovarsler. Heldigvis er det bare 6 prosent som oppgir at de har fått inkassokrav og 2 prosent som har fått inndrivelse av penger eller andre verdier som følge av inkassokrav. Det at halvparten av alle nordmenn har mottatt purringer forteller at veldig mange ikke har god oversikt og kontroll på privatøkonomien. Vi tror også at dette er uttrykk for dårlige holdninger, både overfor dem man skylder penger og overfor en selv om at det «ikke er så farlig.» 8

b) Privatøkonomi i grunnskolen Norge versus andre land i verden Egen læreplan for privatøkonomi? Nei, temaet er integrert i andre fag på ungdomstrinnet og vgs. Lærerplanene for grunnskolen i Norge inneholder svært lite om privatøkonomi, mens land vi liker å sammenligne oss med, slik som Danmark og Storbritannia, har egne læreplaner for dette. Det har også land som Polen, Spania og Australia. Norge På barneskolen er det ingen konkrete kompetansemål som sikrer at elevene i 1.-7. trinn lærer om privat økonomi. Den eneste referansen til dette temaet finnes i et kompetansemål i samfunnsfag for 5.-7. klasse, og lyder «Gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi.» Dette målet handler altså egentlig om reklamepåvirkning gjennom media og følger for eget forbruk. Det er viktig nok i seg selv, men dekker overhodet ikke tematikken knyttet til personlig økonomi slik denne er definert av PISA. På ungdomsskolen blir det noe bedre. Her får elevene mulighet til å lage sitt eget budsjett, samt at de lærer seg forskjellige fagord innen økonomi. Dette kan være et godt utgangspunkt om læreren velger å satse på privatøkonomi, men så lenge man jobber rett fra læreboken så lærer heller ikke elevene mye privatøkonomi på ungdomsskolen. De lærebøkene vi har sett, har i liten grad løftet frem denne delen av pensum. I 2014 lanserte forbrukerminister Solveig Horne (FrP) et læreverktøy for å øke de unges kunnskaper om personlig økonomi, kalt Økonomilappen i samarbeid med Forbrukerombudet og Finans Norge. Verktøyet dekker fire temaer; inntekt og forbruk, sparing og plassering, lån og betalingskort. Høsten 2015 lanserte DNB og Røde Kors et digitalt undervisningsopplegg for 5.-7. klasse, kalt Lærepenger. Opplegget tar fem skoletimer og dekker temaene Hva er penger?, Penger inn, Penger ut, Penger til overs og Pengene mine/mine rettigheter. Så langt har nær 400 skoler meldt seg på. Danmark Fra og med 2015 ble privatøkonomi en del av den danske læreplanen for barneskoleelever fra 7.-9. klasse. Elevene skal lære om budsjett, regnskap, sparing og sammenligne ulike typer lån. Senere i skolegangen skal elevene lære om forbrukerrettigheter. Fra og med 2014 har danske barneskoleelever fått en uke undervisning i privatøkonomi per år. Danske skoleelever deltar også i «European Money Week». Egen læreplan for privatøkonomi? Ja. Sverige Sverige har ikke en egen læreplan om privatøkonomi i barneskolen, men det er eksterne samarbeidspartnere ute i skolene for å lære elevene privatøkonomi. Sverige har flere relevante kompetansemål knyttet til økonomisk forståelse på grunnskolen: Privatøkonomi og sammenheng mellom arbeid, inntekt og forbruk Det offentliges økonomi. Hva skatter er og hva kommuner, landsting og stat bruker skattepengene til Økonomiske vilkår for barn i Sverige og i ulike deler av verden. Årsaker til, og konsekvenser av, velstand og fattigdom Egen læreplan for privatøkonomi? Nei. Storbritannina Fra 2013 annonserte Storbritannia at privatøkonomi skulle bli en stor del i den britiske læreplanen. Fra 2014 lærer alle elever fra starten av skolegangen (6 år) og oppover om privatøkonomi i fagene matematikk og samfunnsfag. Elevene lærer om risiko, inntekt, forsikring, pensjon, bedrifter og budsjett. Storbritannia gjør også det samme som Danmark og arrangerer sin egen «Money Week» hvor alle elevene skal lære mer om penger en hel uke i juni. Egen læreplan for privatøkonomi? Ja. 9

Tyskland Utdanningsministeren i Tyskland har uttalt at privatøkonomi er viktig i den generelle utdannelsen og at det er opp til hver enkelt skole å dekke dette temaet. Det er foreløpig opp til den enkelte skole hvordan de vil gjøre det. Tyskland har 16 forskjellige læreplaner, en for hver delstat, men i løpet av skoleåret 2015/2016vil den første delstaten innføre et eget fag som heter «Økonomi, karriere og studie». Egen læreplan for privatøkonomi? Nei. (Lærerplaner lages på delstatsnivå) Spania Spania innfører i løpet av 2015 en egen læreplan i privatøkonomi. Inntil nå har 15 banker samarbeidet om å undervise i privatøkonomi og 400 bankansatte har undervist 6-10 åringer og 10-14 åringer. Alle bankene i Spania har deltatt fordi de mener at det er viktig for elevene å lære om økonomi for å lykkes senere i livet. Egen læreplan for privatøkonomi? Ja. Australia Australia ligger helt på toppen i PISA-undersøkelsen hva gjelder Financial Literacy (økonomisk kompetanse). Australia har en egen læreplan i matematikk som inkluderer privatøkonomi, og den går helt fra 1. klasse til 10. klasse. Her lærer elevene om alt fra pengenes verdi, budsjett, sparing, tilbud, valuta osv. Australske lærere mener at grunnen til at Australia gjør det så bra i økonomi er at myndighetene har utarbeidet et eget undervisningsopplegg (MoneySmart) for lærere og elever på alle skoletrinn. Egen læreplan for privatøkonomi? Ja. Polen Ministry of National Education introduserte nye læreplaner for grunnskolen, videregående opplæring og høyere skoler i 2001. De omfatter ikke-obligatoriske emner på økonomisk bevissthet ved grunnskoler og videregående skoler og et obligatorisk fag Prinsipper for entreprenørskap, som dekker økonomisk utdanning på høyere skoler. Central Bank of Polen har et langsiktig program for å støtte utviklingen av økonomisk bevissthet og entreprenørskap. Dette er realisert gjennom direkte finansiering av utdanningsprogrammer for elever og lærere, medfinansiering og tilskudd for finansielle utdanningsprosjekter, organisering av holdningskampanjer, samt informasjon gjennom eget nettsted. Polen kom på 7. plass i PISA-undersøkelsen 2012. Egen læreplan for privatøkonomi? Ja. 10

c) Måling av økonomisk kompetanse verden over PISA PISA måler ferdighetene til skoleelever i en rekke land med jevne mellomrom. Fra 2012 inkluderte også PISA en egen måling av elevenes økonomiske forståelse (financial literacy). Undersøkelsen ble gjennomført blant 15-åringer fra 18 land verden over, og resultatene viser at elever i Shanghai skårer best, deretter kommer Belgia, Estland, Australia, New Zealand, Tsjekkia og Polen. Norge har valgt ikke å delta i denne delen av PISAundersøkelsen. DNB mener at Norge bør ta del i PISAundersøkelsene om økonomisk kompetanse blant 15-åringer. Dette for å identifisere hvilket internasjonalt nivå norsk ungdom har når det gjelder personlig økonomi, samt at resultatene kan brukes til veiledning for hvilken type kompetanse som må styrkes. I tillegg til økonomisk kompetanse mener DNB det er viktig at barn og unge opparbeider seg god adferd og holdninger til privatøkonomi før de får et eget forbruk. OECD-rapport om den voksne befolkningen I 2012 publiserte OECD en rapport om økonomisk kompetanse og Norge var et av 14 land som deltok i analysen. Analysen avdekker økonomisk kompetanse, adferd og holdninger til privatøkonomi. OECD mener at disse tre områdene vil ha en betydelig innvirkning på folks «økonomiske velvære». I analysen peker nordmenn seg ut i negativ retning ved at kun 72 prosent vurderer innkjøp nøye, samt at kun 79 prosent betaler regninger ved forfall. I forhold til flere andre land vi kan sammenligne oss med skårer altså nordmenn lavt på disse faktorene. For eksempel viser analysen at 82 prosent av den tyske befolkningen vurderer innkjøp nøye og at 96 prosent betaler regningene i tide. Analysen viser i tillegg at kun 25 prosent nordmenn har utarbeidet budsjett for sin privatøkonomi. 11

4. Økonomisk kompetanse for økt livsmestring Å ha kontroll på egen økonomi er en forutsetning for god livskvalitet. Dette bekreftes også i skolens formålsparagraf som sier at elevene skal «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Opplevelse av kontroll over egen økonomi er viktig for å mestre både privatliv og arbeidsliv,. Å gi barna våre forutsetninger til å håndtere penger på en god måte, er derfor et viktig sosialt tiltak. Mens noen snakker om dette nesten daglig, er det andre som aldri gjør det. Det er viktig at foreldre diskuterer forbruk og sparing med barna. Det har en sammenheng med styring av impulser, og om foreldre og barn klarer å velge mellom å få en gode nå eller senere. Men selv om det er vårt ansvar som foreldre å lære barna sunt pengevett, bør privatøkonomi også inngå i grunnskolens pensum, slik at vi sikrer at alle barn får et minimum av kunnskap og står best mulig rustet til å møte dagens kompliserte finansmarked. Ellen K. Nyhus, professor ved Handelshøyskolen ved UiA. Kunnskap om penger og privatøkonomi kan bidra til opplevelse av mestring og varige holdningsendringer. Alle barn og unge har behov for å oppleve trygghet og mestring, og Røde Kors ser et behov for økt kunnskap om «livsmestring» i skolen. Dette vil kunne bidra til å normalisere det som for mange unge oppleves som uoverkommelige problemer, og gi dem trygghet til å stå i vanskelige situasjoner. Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors. Selv om 8 av 10 nordmenn mener at foreldrene har hovedansvaret for å lære barna om privatøkonomi, er det et faktum at mange barn ikke får med seg denne kunnskapen hjemmefra. At økonomiske utfordringer ofte går i arv understøttes av forskning ved Universitetet i Agder. Ifølge professor Ellen K. Nyhus, som har forsket på hvordan økonomisk atferd påvirkes av psykologiske faktorer, ser det ut til å være en sammenheng mellom de økonomiske holdningene du får som voksen og holdningene foreldrene dine hadde da du var barn. Med dette i betraktning er det kanskje ikke overraskende at hele 9 av 10 mener at økonomisk kompetanse bør være en del av pensum i skolen. Nyhus mener det er viktig at skolen stimulerer til sosial mobilitet gjennom opplæring i økonomi og finans, og at dette ikke bør bare handle om budsjettering og forholdet mellom inntekt og kostnader, men også vise at valg en tar i forhold til skole og utdanning vil være viktig for ens økonomiske situasjon som voksen. 12

5. Læringsverktøyet «Lærepenger» a. Hva er «Lærepenger»? Høsten 2015 ble «Lærepenger», et gratis læringsverktøy i privatøkonomi for 5.-7. klasse i grunnskolen lansert. Undervisningsprogrammet har som formål å gi elevene en grunnleggende forståelse for penger, inntekt og forbruk, egne økonomiske rettigheter og gode sparevaner. Lærepenger er utviklet av DNB, med støtte fra Røde Kors og kvalitetssikret av Universitetet i Agder ved forsker og fagdidaktiker Irene Trysnes. Som undersøkelsen det er redegjort for tidligere i denne rapporten viser, er innbyggerne i andre europeiske land tilsynelatende mer bevisste enn nordmenn når det gjelder penger. Derfor er et sentralt element i Lærepenger at norske skoleelever, gjennom et ung til ung-perspektiv, skal lære privatøkonomi av skoleelever i andre land. Gjennom filmer, artikler og interaktive elementer møter elevene tre utvalgte skoleelever og deres familier fra henholdsvis Sverige, Spania og Polen. Hensikten er at elevene skal se nordmenns forbruk i perspektiv. Undervisningsmateriellet er forankret i kompetansemål i fagene matte, samfunnsfag og norsk for 5. 7. klasse. For å sikre et godt læringsutbytte inkluderer Lærepenger både selvstendig arbeid, gruppearbeid og forelesninger, og læreren har mulighet til å måle resultatene til elevene underveis. b. Funn fra undersøkelse blant lærere som har tatt i bruk Lærepenger I oktober 2015 gjennomførte vi en markedsundersøkelse blant lærere som har tatt i bruk eller tenker å ta i bruk Lærepenger. Lærerne er enstemmige (93 prosent) i at det er foreldrene som bør ha hovedansvaret for å lære barn og unge om privatøkonomi. Men hele 8 av 10 lærere mener at skolen bør legge mer vekt på opplæring i privatøkonomi og grunnleggende økonomisk forståelse. 2 av 3 lærere opplever at Lærepenger har gitt elevene svært god eller meget god innsikt i privatøkonomi, og at elevene sitter igjen med verdifull læring om et viktig tema. Læringsverktøyet har blitt meget godt mottatt, og 88 prosent synes at Lærepenger er meget eller svært bra. Tilbakemeldinger på hvorfor lærere og rektorer ønsker å bruke Lærepenger: «Fordi elevar treng å lære meir om penger, særlig no når me sjelden bruker penger men kort.» «Fordi jeg synes det er veldig aktuelt og nyttig, «hverdagsmatte».» «Fordi jeg vet at elever / barn i dagens samfunn har lite forhold til penger, og at ved egen erfaring med egne barn så vet jeg at noen tror penger gror i minibankene og at man bare kan dra kortet helt uhemmet.» «Fordi vi mener at kunnskap om økonomi og økonomistyring er en viktig kompetanse i den virkeligheten som elevene kommer til å møte.» «Økonomi var et obligatorisk emne i skolen før. Bør innføres på nytt.» «Informasjon og argumenter som ble gitt virket fornuftige i tillegg til at undervisningsopplegget hørtes spennende ut.» «Jeg syntes det virket interessant, er lærerikt og det dekker kompetansemål i læreplanen. Det er også er tema som er lite tatt opp i den norske skolen.» «Synes det hørtes interessant ut og ikke minst viktig. Også gode muligheter til å få knytte regning opp mot dagligdagse situasjoner.» 13

6. Forslag til løsninger Som denne rapporten viser, gir ikke dagens læreplaner elever nødvendig innsikt i privatøkonomi. Et eksempel er at man i dagens læreplan for 5.-7. klasse kun finner privatøkonomisk kompetanse som en del av kompetansemål innen samfunnsfag. Dette kompetansemålet er i tillegg snevert i sin form, da det kun tar sikte på at eleven skal finne eksempler og diskutere hvordan «kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi». DNB mener at privatøkonomisk kompetanse er et mye bredere fagfelt enn dette, og dermed burde implementeres i flere kompetansemål på tvers av fag, og med flere innfallsvinkler enn kun kommersiell påvirkning. Vi mener at temaer som er naturlig å ha med i opplæring innen privatøkonomisk kompetanse blant annet er viten om penger, hvordan man tjener penger, forbruk, sparing, lån, forsikring og rettigheter. Førstnevnte blir også viktigere med tiden, ettersom vi beveger oss mot et kontantløst samfunn hvor de fysiske pengene forsvinner. DNB foreslår at dagens kompetansemål endres og utvides. Forslag til nytt innhold i kompetansemål for grunnskolen: «Gje døme på og diskutere korleis kommersiell påverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og personleg økonomi og gjere greie for at pengar er ein avgrensa ressurs for familiar og enkeltpersonar og kva konsekvensar dette får for eige forbruk». hånd om sin egen privatøkonomi, og gjøre gode og bevisste økonomiske valg. Det er også en rekke andre tiltak som kan bidra til å øke barn og unges forståelse for økonomi: Med et eventuelt økt fokus på opplæring i privatøkonomi i skolen, så bør temaet inn i lærerutdanningen. For at man som lærer skal kunne undervise i privatøkonomi vil det være nødvendig å ha god kompetanse i faget. Vi mener også at privatøkonomi bør inngå i etterutdanning av lærere da privatøkonomi er et tema som er meget viktig å mestre i dagens forbrukersamfunn. Som forskningen viser er foreldre og foresatte meget viktige rollemodeller når det gjelder privatøkonomi, og de fleste mener at det er foreldrene som bør ha hovedansvaret for å lære sine barn om temaet. Men som tidligere nevnt, så vet vi at ikke alle får med seg denne kunnskapen hjemmefra. For å sikre at elevene får oppfølging i faget, anbefaler vi at privatøkonomi blir et tema i møtet mellom skole og foreldre. Eksempelvis i foreldremøter hvor ulike problemstillinger og oppgaver elevene møter kan gjennomgås og diskuteres. Vårt samfunn er i stadig digital utvikling, og dette gjelder i stor grad forbrukersamfunnet. DNB mener derfor at det er viktig å bruke digitale læringsverktøy i opplæringen om privatøkonomi. Mesteparten av pengebruken i Norge er digital da er det også viktig å tilrettelegge for digital læring. DNBs hovedpoeng er ikke at privatøkonomi skal være et eget fag, men at det bør innarbeides mer tydelig i dagens læreplaner og arbeides med tverrfaglig. Gjennom økt innhold i læreplanene som retter seg mot privatøkonomisk kompetanse, samt måling gjennom PISA-undersøkelse, mener vi at norske barn og unge vil være bedre rustet til å ta 14

7. Referanser Atkinson, A. and F. Messy (2012), Measuring Financial Literacy: Results of the OECD / International Network on Financial Education (INFE) Pilot Study, OECD Working Papers on Finance, Insurance and Private Pensions, No. 15, OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/5k9csfs90fr4-en PISA-undersøkelsen i økonomisk kompetanse (Financial Literacy). PISA-undersøkelsene (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse innen lesing, matematikk, naturfag, samt økonomisk kompetanse. 510 000 elever fra 65 land, hvorav 34 OECD-land, deltok i studien i 2012. Fra Norge deltok nesten 4 700 elever fra 198 skoler i 2012 (tema matematikk). «European Money Week» www.europeanmoneyweek.eu Oversikt over hva de forskjellige landene i Europa gjør for å styrke elevenes kunnskap om økonomi. DNBs markedsundersøkelse om privatøkonomi blant innbyggere i 20 land, januar 2015. DNBs markedsundersøkelse blant lærere og andre «skolefolk» som har gjennomført Lærepenger, oktober 2015. Nyhus Ellen K., Webley Paul, The Relationship Between Parenting and the Economic Orientation and Behavior of Norwegian Adolescents (2013). The Journal of Genetic Psychology. ISSN 0022-1325. 174 (6), s 620-641 doi: 10.1080/00221325.2012.754398 15