Eksperter i team 2011 Jernbanen et element i samfunnsutviklingen NTNU TBA4853 Landsby nr. 21
Landsby nr. 21 Ansvarlig faglærer: Alf Helge Løhren Institutt for bygg, anlegg og transport Tlf. 72 57 25 45 / 916 72 545 alf.helge.lohren@jbv.no Ekstern samarbeidspartner: Jernbaneverket Langsgående landsby. Undervisningsspråk: Norsk. Ingen ønsker om spesifikk kompetanse i landsbyen. Tidspunkt: Onsdag 0915-1600
Jernbanen et element i samfunnsutviklingen (1) I forbindelse med nye jernbaneanlegg ønsker politikerne å bruke jernbanen som et verktøy til både lokal og regional utvikling og vekst i samfunnet. Verktøyet kan bl.a. være å øke kapasiteten på linjene inn til storbyene eller mellom regioner, fornying og utvikling av stasjoner til kollektivknutepunkt, bygging av godsterminaler og/eller anlegge nye høyhastighetsbaner mellom landsdeler. Dette perspektivet vektlegges bl.a. ved utbygging av IC-trianglet på Østlandet, dvs. banestrekningene Oslo Lillehammer, Oslo Halden og Oslo - Skien. Her vil det legges til rette for motstrøms pendling og avlasting av Oslo-området gjennom rask og attraktive reisemuligheter mellom knutepunkt.
Jernbanen et element i samfunnsutviklingen (2) Som andre eksempler kan nevnes utbygging av dobbeltspor på Jærbanen mellom Stavanger og Sandnes og videre i retning Egersund, økt kapasitet på Trønderbanen mellom Trondheim og Innherred og utvikling av lokaltrafikk med Saltdalspendelen mellom Bodø og Rognan. Jernbanen har både en verdiskapende og regionbyggende rolle, ikke minst med tanke på næringsutviklingen. Denne vinklingen på jernbanebygging inkluderer også teknisk utforming og standard, miljøpåvirkning, integrasjon med øvrig kollektivtrafikk, økonomi osv. Jernbanestasjonene er et trafikknutepunkt, de generer transport og tjenester og blir ofte et sentrum i området. Jernbanen har fra dens begynnelse hatt innvirkning på samfunnsutviklingen, noe den også fortsatt vil ha i fremtiden.
Problemstillinger (1) Jernbanen kan dekke transportbehov på korte strekninger (lokaltog), på mellomdistanser (IC- /regionaltog) og på lengre avstander mellom landsdeler (fjerntog). Hvilke muligheter har jernbanen til å innvirke på utviklingen i samfunnet både lokalt og regionalt? Er jernbane lønnsomt eller ulønnsomt for AS Norge? Hvilke faktorer skal med i en kost/nytte beregning for å sammenligne jernbane opp mot andre transportmidler?
Problemstillinger (2) Hvor bør det bygges ut dobbeltspor på dagens linjenett? Hva kan ha betydning for hvor en bedrift ønsker å etablere seg når det gjelder transport? Hvordan bygge ut kollektivtransport i en region hvor tog er grunnstammen? Behov for samspill og sømløshet mellom de kollektive transportmidlene er viktig.
Problemstillinger (3) Hva kan videreutvikling av dagens jernbanenett ha å si for norsk næringsliv? På hvilke strekninger kan det være aktuelt å bygge ut høyhastighetsbaner? Hvilken innvirkning kan jernbanen ha på bosettingsmønsteret i Norge? Enkel jobbpendling gir nye muligheter for valg av bosted og minker presset på storbyene.
Problemstillinger (3) Hva kan videreutvikling av dagens jernbanenett ha å si for norsk næringsliv? På hvilke strekninger kan det være aktuelt å bygge ut høyhastighetsbaner? Hvilken innvirkning kan jernbanen ha på bosettingsmønsteret i Norge? Enkel jobbpendling gir nye muligheter for valg av bosted og minker presset på storbyene.
Problemstillinger (4) Utvikling og utforming av stasjoner og trafikkknutepunkt både med tanke på arkitektur, publikumsarealer, sporplaner og overgang til andre transportmidler. Beliggenhet og utforming av godsterminaler. Kan jernbanen overta godstransport på kortere avstander, f.eks. internt i en landsdel? Hvilken innvirkning har jernbanen på klima og miljø?
Stikkord Næringsutvikling Bosettingsmønster Lokal-/regionalutvikling Reisetid Kapasitet Enkelt-/dobbeltspor Næringstransport og logistikk Persontransport og reisemønster Terminaler Kollektivtransport Energi og miljø Arkitektur Inntjening Kost/nytte Økonomi