1 NOU 2011:15 Rom for alle kapittel 7; Eierlinjen Eierpotensiale til vanskeligstilte i boligmarkedet Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret
2 Oppbygging av NOU 2011:15 Oppbygging av kapitlene Kort innledning Faktastoff Utvalgets vurderinger Utvalgets forslag til tiltak Kap 13 Oppstilling av tiltakene Kort beskrivelse av tiltakene Vedlegg 1 Skrevet av dr. juris førsteamanuensis Alice Kjellevold Omhandler retten til bolig og oppfølgingstjeneste
3 Avgrensinger Skattespørsmål Generelle drøftinger av boligmarkedet og boligbyggingen Drøfting av distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet
4 Status Boligpolitikken har på mange måter vært vellykket selv om det fortsatt er uløste oppgaver Utvalgets anbefalinger tar utgangspunkt i det gode boligsosiale arbeidet som gjøres i mange kommuner
5 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende leiemarked Operativ boligpolitikk skjer og skal fortsatt ivaretas av kommunene Behov for bedre koordinering på statlig og kommunalt nivå
6 Økonomi årlig 855 mill kr 1. Økt bostøtte ved endret utgiftstak, lik dekningsprosent mv kr 410 mill 2. 2500 nye tilrettelagte boliger kr 150 mill 3. 500 ekstra nye studentboliger pr år kr 110 mill 4. Styrking av kompetansetilskuddet hos Husbanken kr 80 mill 5. Økt oppfølgingstilskudd AV-dir kr 30 mill 6. Økt tilpassingstilskudd - kr 75 mill
7 Bakteppe: 150 000 vanskeligstilte De fleste bor i Oslo Mange er aleneboende Mange leier bolig Mange har lav inntekt Mange er innvandrere Mange har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet En av tre er ikke yrkesaktiv
8 Bakteppe: Leiemarkedet 39 % leier av småskalautleiere 19 % leier av storskalautleiere 16 % leier av kommunen 15 % leier av slektninger og venner 11 % leier via arbeid, studentskipnad mv
9 Bakteppe: Leiemarkedet - 90 000 er vanskeligstilte i private leiemarkedet - 100 000 kommunale leieboliger - Leiere i de laveste inntektsgruppene er klart overrepresentert - Over halvparten utleide boliger er sokkelbolig eller ekstrabolig - Vanskeligstilte og etniske minoriteter betaler gjennomgående høyere husleie enn andre - Fattige barnefamilier som leier har dårligere bokvalitet enn de som eier
10 Risiko ved leie «Det er ikke bare ved boligeie man påtar seg risiko. Også det å leie bolig er beheftet med økonomisk risiko. Risikoen ved leie kan være særlig stor i det norske leiemarkedet. Dette henger sammen med at muligheten til å skaffe en leiebolig som tilfredsstiller boligbehovet over livsløpet er begrenset,» (side 56)
11 Fordeler med eie av egen bolig - Kontroll over sin egen bosituasjon - Stabile og trygge boforhold - Bedre grunnlag for sosial integrasjon - Egenkapitalbygging som muliggjør videre boligkarriere - Rimeligere å eie - Utleier skal ha dekket alle sine kostnader - Lavere drifts- og vedlikeholdskostnader - Mulighet til å delta i den generelle verdiutviklingen
12 Revurdering av hvem som kan eie Etableringseffekt av ulike strategier ved bruk av lån og tilskudd Forutsetninger: - Alenemor og to barn - Disponibel inntekt: kr 26 000 pr mnd - Boligkjøp: kr 1,7 mill - Kalkulasjonsrente: 7 %
Rekrutteringsgrunnlaget 13
14 Budsjett Disponibel inntekt - SIFOs satser for livsopphold ekskl bilhold - Ev barnehage - Boutgifter + Rentefordel + Bostøtte = Balanse
15 Boligpriser - SSB, omsatte boliger 2010 - Boligpris for 407 kommune - Øvrige kommuner brukt gjennomsnittpriser - For de 99 største kommunene er prisantydning på FINN også brukt. - Makspris på bolig, maks 2,5 mill kr
16 5 case - Kalkulasjonsrente: 7 % - Avdragstid: 30 år - Avdragstid: 50 år -Fast rente: 4,5 % - Avdragstid: 30 år -Tilskudd - 10 % - 20 %
17 Mulighetsbildet 33 000 nye eiere Leiemarked Grupper Private Kommunale Enslige unge 29 % 58 % Enslige 51-66 år 64 % 77 % Enslige forsørgere 52 % 37 % Økning ved bruk av tilskudd: Leiemarked Tilskuddsandel Private Kommunale 10 % av kjøpesummen 5 % 4 % 20 % av kjøpesummen 9 % 7 % 4,5 % fastrente tilsvarer et boligtilskudd på 20 %
18 Mulighetsbildet 33 000 nye eiere (forts) - Størst eierpotensiale blant aleneboere mellom i aldersgruppen 51 66 år, 64 % - 53 % av kommunale leietakere har også mulighet - 44 % hadde månedlig likviditetsoverskudd med 4000 kr - Varierende eierpotensiale i det private leiemarkedet - Størst eierpotensiale i Trøndelag og Nord-Norge, 45 % - Lavest eierpotensiale i Stavanger og Kristiansand, 19% - Mindre geografiske variasjoner i det kommunale leiemarkedet
19 Utvalgets anbefaling «ønsker å bidra til at eie av bolig inngår som bidrag til at vanskeligstilte husstander i større grad kan ta kontroll over egne liv. På sikt er dette også oftest en kostnadseffektiv måte å ordne boforholdene på... En eierrettet politikk mot de mest sårbare gruppene i samfunnet må utformes slik at disse ikke påføres en risiko som de vanskelig kan bære.» (side 62)
20 Eierlinja andre tiltak Startlån med risikodempende tiltak Lengre avdragstid med avdragsfrie perioder Bruk av fastrente uten overskuddskrav Bruk av kommunens tapsfond til å dekke lånetakerens tap Boligtilskudd som rente- og avdragsfritt lån Fra eie til leie med mulighet for gjenkjøp Målrettet politikk for leie til eie
Utfordring: eldre- og ungdomsbølgen - Forskjell på de to gruppene: Eldre: Betydelige økonomiske ressurser Ungdom: Ingen ressurser - Hvordan skal de eldre sikre sin boligsituasjon Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø
22 Må få sin løsning Demografi og boligbyggingsbehov 775 000 flere personer over 16 år i neste 20-årsperiode Gir et behov for 500 000 nye boliger i samme periode Innebærer bygging av minst 25 000 boliger i året
23 Boligsosialt arbeid i kommunene Helhetlig organisering og god planlegging forutsetning for å lykkes i det boligsosiale arbeidet Sterkt fagmiljø Viktig for å få iverksatt den sosiale boligpolitikken Knytte sammen det operative arbeidet og strategiske planleggingen Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser
24 Folk træng forskjellige hus Hus træng forskjellige folk.