Depresjon og angst i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid

Depresjon og angst i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid Kari Slinning, Dr.psychol./ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse

Tabu og stigmatisering Depresjon og andre psykiske lidelser, samt rusproblemer er fortsatt vår v r tids tabuer. De er forbundet med mye Skam Mindreverdsfølelse Redsel; for aldri å bli bra for å skade barnet både b følelsesmessig f og fysisk for å bli fratatt barnet NB! Det kreves takt og empati å komme i dialog om disse vanskene

Tidlig intervensjon Tidlig intervensjon innebærer 1) å identifisere risikobarna/familiene og 2) å starte håndteringen h av et helseproblem påp et sås tidlig stadium at problemer ikke utvikler seg, og heller begrenses med relativt liten innsats Identifisering innebærer at vi klarer å gjenkjenne den aktuelle tilstanden påp et tidlig stadium Forutsetter kunnskap om symptomer og risikofaktorer Kunnskap og tidlig identifikasjon blir dermed en nødvendig n forutsetning for tidlig intervensjon. En annen forutsetning er at det finnes tiltak og at behandlingskompetanse er lett tilgjengelig!

Plan for dagen Psykisk helse i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid Konsekvenser for barnet Mor-barn samspill Støtte tte og behandling The Edinburgh Postnatal Depresession Scale

Graviditet og fødsel- en sentral overgangsfase i livet Graviditeten og det første f barnet betraktes som en naturlig og gledelig begivenhet Å bli mor er forbundet med selvrealisering og fremtidshåp Både ytre og indre forandringer Et nytt barn vokser i mors liv og kommer til verden Et foreldrepar dannes fra å være noens barn til også å være noens foreldre En familie etableres Parforholdet utvides og utfordres fra å være kjærester (dyade) til også å være foreldre; gi plass til en tredjeperson (triade) for meg er du en god kjæreste, men vil du også bli en god pappa for barnet vårt? v rt? likestilling; idealer og virkelighet

Sentrale temaer hos vordende mødre m 1995) dre (Stern, Vil jeg klare å få barnet til å overleve, vil det vokse opp? (spm( spm.. ofte knyttet til amming og redsel for krybbedød) d) Vil jeg ha nok kjærlighet å gi barnet? (..og vil barnet elske meg/er jeg verd å elske? Vil jeg klare å skape et godt støttende ttende nettverk som vil gjøre det mulig for meg å fokusere tilstrekkelig påp omsorgsoppgavene? Vil jeg klare å utvide min identitet fra å være datter til også å være mor?

Eksistensielle spørsm rsmål l aktiveres... hvem er jeg?, hvor kommer jeg fra?, hva vil jeg?,, hvor er jeg påp vei? Tidligere erfaringer aktualiseres og kommer til overflaten

Øket sårbarhets Psyken er mer åpen, mottakelig og fleksibel, dermed mer sårbar Vanlig å være mer følelsesmessig f labil, veksler mellom engstelse, sårhet og stor glede og forventning Den økte følsomheten f kan ses påp som en forberedelse til de båndene som allerede i graviditet begynner å utvikles mellom moren og barnet Faktorer som er med påp å avgjøre hvor smidig tilpasningen blir er i hvilken grad begge partene (mor og far) takler endringene Hvordan partneren tilpasser seg foreldrerollen I hvilken grad de klarer å støtte tte hverandre

Emosjonelle tilstander i barselperioden Barseltårer, maternity blues Forekommer hos 50-80% av alle nybakte mødrem Inntreffer i løpet l av den første f uken etter fødself 2-33 dagers varighet Årsak: hormonelle faktorer (plutselig fall i i østrogen og progestronnivået et Utmattelsesreaksjon NB! En kraftig forlenget blues kan være v tegn påp en begynnende depresjon

Depresjon 10-15% 15% av kvinner i fertil alder har til enhver tid symptomer påp angst og depresjon (Helse( Helse-og levekårsunders rsundersøkelsern,, 2005) Forekomsten er omtrent like høy h y i fasen forbundet med svangerskap og fødself Ca. 60 000 fødsler f pr.år,, dvs. at 6-96 9 000 spedbarn er involvert Norsk studie (Eberhard-Gran, m.fl., 2003) 8-10% 10%-depressive plager (EPDS 10 el.mer) 5 % - mer alvorlig depresjon (EPDS 12 eller mer) NB! Forekomsten varierer sterkt med sosioøkonomiske forhold (fattigdom, arbeidsledighet, lav utdanning, dårlig d boforhold)

Barselperioden er en risikoperiode for kvinners psykiske helse Barselpsykoser er sjeldne (1-2 2 pr.1000 fødsler), f med økt risiko, dvs. 20-25 25 ganger større risiko Tredobbel risiko for alvorlig depresjon (def.ved( innleggelse) blant førstegangsfødende (Munk-Olsen, m.fl. 2006) Bryter med forestillingen om morslykken

Kvinner med depresjon fanges i liten grad opp Stigmatiserende (tabu) - skam - mindreverd - blir aldri bra Skjules - dissimulering - miste jobben - barnet/a tas fra meg Svangerskapsomsorgen har vært v for ensidig rettet mot somatisk helse og lite fokus påp psykisk helse, Ingen har spurt meg om jeg har det tungt og vanskelig Filmklipp

Depresjon symptomer - nedstemt humør - redusert interesse eller glede i aktiviteter - utmattelse eller tap av energi - sove- og spiseforstyrrelser - tap av seksuell interesse - redusert evne til å tenke og konsentrere seg - følelse av håplh pløshet, ubehørig skyldsfølelse lelse eller selvkritikk - tilbakevendende tanker om døden d den eller suicidale tanker

Depresjon Depressive symptomer er vanlig,- hvor går g r grensen mellom normalitet og avvik? Glidende grenseoverganger Ingen symptomer Milde symptomer mange sympt. kraftige sympt Selve kjernen i en depresjon er beskrevet som en følelse f av håplh pløshet og likegyldighet som omfatter hele livssituasjonen Vansker med å knytte seg til barnet, følelse av fremmedhet Stor skam- og skyldfølelse lelse OBS!! Økt grad av uro og angst utgjør r ofte en del av symptombildet OBS!! Suicidale tanker og tanker på å skulle skade barnet

Angst og depresjon Høy samvariasjon mellom angst og depresjon Gjensidig forsterkende Bør r være v oppmerksom påp begge deler før f r og etter fødsel f Angstlidelser er oversett problem Angst og depresjon er like vanlig under svangerskapet som etter fødself Angst og stress under graviditet er forbundet med uheldige utfall påp barnet

De vanskelige følelsenef Vansker med å knytte seg til barnet Tap av identitet og lavt selvbilde Følelse av isolasjon og ensomhet Følelse av å være sviktet av partnner Generell følelse f av sinne mot alt og alle Gjennomgående ende negative tanker og følelserf Følelse av angst og panikk Ekstrem skyldfølelse lelse Lyst til å forsvinne eller død

Risikofaktorer (metastudier av O.Hara O.Hara & Swein,, 1996; Beck, 2001): Ingen enkeltstående ende faktor som er avgjørende, men et sett av faktorer går g igjen. Depresjon tidligere i livet Depresjon i svangerskapet Negative livshendelser Dårlig forhold til partner Hovedregel: jo flere risikofaktorer som er tilstede, jo større er risikoen for å få en depresjon Lite sosialt nettverk Førstegangsfødende Forhold ved barnet NB! Lite empirisk støtte tte for at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon (ca. 1% skjoldbruk-kjertel Kari kjertel Slinning forstyrrelse) 120908

Del 2 Effekter påp barnet når n r mor er deprimert

Depresjon hos mødrem dre- en høyrisikofaktor h for psykopatologi hos barn Barn av foreldre med alvorlig depresjon har betydelig øket risiko for selv å utvikle depresjon sammenlignet med den generell befolkningen. En studie viste at 20-45% av barn til foreldre som var innlagt for depresjon selv hadde en klinisk depresjon (Hammen, 2003) Økt risiko for en rekke problemer: oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet, sosio- emosjonelle,, språkforsinkelser og kognitive vansker (prospektive studier) angstlidelser og rusavhengighet Avgjørende betydning å komme inn med hjelp og støtte tidlig

Negative effekter på barnet utvikles over tid og tar ulik form på forskjellige tidspunkter i barnets liv Spedbarnsalder: uro og irritabilitet Utviklingsforsinkelser Vanskelig temperament Utrygg/desorganisert tilknytning Tidlig småbarnsalder: Selvreguleringsvansker (atferd, emosjoner) Lav stresstoleranse Vansker i samspill med andre Skolealder: Lære-og atferdsvansker (lavere IQ) Oppmerksomhetsvansker Dårlig sosial kompetanse Lav selvfølelse

Hvilke aspekter ved mors depresjon påvirker barnets utvikling? Hva er de virksomme mekanismene? -arv/gener -nevrofysiologi/nevrobiologi -alvorlighetsgrad av mors depresjon -sensitivitet og responsivitet i mor-barn samspill

Nevrofysiologi; Prenatal angst/stress, depresjon og svangerskapsutfall økt risiko for prematur fødsel f lav fødselsvektf SGA - spesielt utslagsgivende ved stress i siste trimester SGA mulig årsak: forstyrrelser i blodstrømmen til barnet gjennom forringet sirkulasjon). Reguleringsvansker hos barnet

Hva er de virksomme mekanismene? HPA systemet ( the( hypothalamic-pituitary pituitary- adrenocortical (HPA) system ) HPA-aksen er et nevro-endokrint endokrint system som blir regulert gjennom signaler fra amygdala til hypothalamus, som i sin tur regulerer produksjonen og utskillelsen av stresshormoner i blodet En hypotese er at stresshormoner hos mor går g r over i blodet påp fosteret slik at fosteret også får r unormalt høye verdier som er vedvarende. Barnet vil således s ha en reaktivitet til stress

Prenatal stress og reguleringsvansker i sped-og småbarnsalderen Unnvikende blikkontakt Forstyrret søvnrytmes Lett irritabel Svak evne til å roe seg ved egen hjelp høyt aktivitetsnivå problemer med tilpasning til nye situasjoner og personer Nedsatt oppmerksomhet-og og konsentrasjonsevne (Di Pietro et al., 1996; Gutterling et al., 2002; Glover & O Connor,, 2002; Huizink, 2000).

Depresjonens vesen Alvorlighetsgrad Varighet Mors sensitivitet vedrørende Barnets behov Komorbiditet (eks. rusavhengighet og personlighetsfortyrrelse) Barnets alder NB! I hvilken grad depresjonen påvirker p sensitiviteten overfor barnet.. omsorgsstil preget av tilbaketrekning og påtrengning (Campbell, 2004)

Nederlands studie (von (von Doesum,, 2007) Ikke alle deprimerte mødre m er like insensitive: beskyttelsefaktorer mot insensitivitet: Mødres utdanningsnivå Følelse av å være kompetent foreldre Familiens samlede inntekt 2 undergrupper var spesielt insensitive: Unge mødre m med spes. høye h depresjons-sk skårer Mødre med lav inntekt som følte f seg usikre påp sin foreldrekompetanse Konklusjon: måm alltid observere mor-barn samspill med fokus på mødres sensitivitet overfor barnets signaler for å vurdere risikoen for barnet

Mødres sensitivitet Kan observeres direkte i samspill med barnet Kan kartlegges gjennom samtale med mor; mentalisering, reflective functioning (P.Fonagy), maternal insightfuness (D.Openheim) Både kognitive og affektive komponenter: se ting fra barnets perspektiv, innsikt i barnets motiver (hvorfor gjør r barnet det det gjør ) Ha et emosjonelt komplekst syn påp barnet (ha en åpenhet, kunne la seg overraske over nye sider ved barnet ) Akseptering av barnets ulike egenskaper

Metoder for å utrede maternal insightfulness Filme mor og barn i ulike samspillssituasjoner (lek, mating, stell) Plukke ut noen sekvenser; utforske Hva pågår p r i ole s hode nå? n? Hva tenker han her? Hva føler han, tro? Er den atferden vi ser her typisk for Ole? Forteller det noe spesielt om gutten din? Mødrekategorier: Positiv innsikt, nyanserte svar Svak innsikt, ensidig forståelse, fastlåste ste holdninger til hvem barnet er Uengasjert, emosjonelt uinvolvert, korte og begrensede svar, lite snakk om følelser, f tomme beskrivelser

Aspekter ved mor-barn samspillet En deprimert mor kjennetegnes ved at hun overser mange signaler hos spedbarnet og hun er ofte langsom/forsinket i sine reaksjoner ( non( non-kontingent ) ) påp barnets signaler- en dialog kommer ikke riktig i gang, de er i utakt. Timingen (den kontingente responsen) i svar-reaksjonene reaksjonene er svært viktige i dette tidlige samspillet som under normale betingelser kjennetegnes ved en utpreget følelsesmessig f beredskap hos foreldre og som viser seg ved et finstemt samspill mellom foreldre og barn (eks. stillface- eksperimentene). Kontingent stimulering vil ha en stabiliserende effekt påp barnets emosjonelle tilstander og fremme emosjons-og og atferdsreguleringen, dvs selvreguleringen hos barnet (Field, 1994).

forts. Forhold ved depresjonen som har betydning for utfallet En deprimert mor har en tendens til å være oversensitiv overfor barnets negative signaler og atferd (kognitive selv-skjema skjema) responderer oftere og mer kontingent påp negative signaler (irritasjon, engstelse), mens hun er mindre oppmerksom og kan overse barnets positive signaler og initiativ Barnet reagerer påp den behandling det får, f og snart har det dannet seg et mønster m som har utgangspunkt i morens indre forestillinger om barnet og ikke i barnet selv

Deprimerte mødrem Generelt vansker med emosjonell inntoning, både b opp- regulering og nedregulering Typisk at positive affekter hos barnet nedreguleres Mestrer ofte første f fase med tilstandsregulering, mens fasene med intersubjektivitet er svært vanskelige

Tilbaketrekningsatferd hos spedbarn Dårlig blikkontakt Lite variasjon i emosjons-uttrykk Lite mimikk, dvs,, færre f interesserte og nysgjerrige ansiktsuttrykk Langsomme responser påp stimulering viser oftere tegn påp kjedsomhet (resignasjon/tretthet) og tristhet mindre eksplorerende atferd, mer overfor ting enn overfor mennesker selvstimulering ofte utrygge tilknytningsmønstre nstre

Viktig å være obs påp tilbaketrekningsatferd Hvorfor ikke gråt/uro? Gråt t utløser handling og reaksjoner hos omsorgsgiver, mens tilbaketrekning ikke utløser noe som helst,- ingen tilknytningsatferd Lett for at vår v r oppmerksomheten glir over til noe annet enn barnet Tilbaketrekning er uheldig: Barnet lærer l ikke noe Selvbeskyttende atferd; mister mye emosjonell kontakt og relasjonserfaring Det ikke å klare og relatere seg til nær n r omsorgsperson gir økt risiko for Atferdsforstyrrelser Depresjon

Tilbaketrekningsatferd hos spedbarn; En av flere innfallsporter for å oppdage depresjon hos spedbarnsmødre dre Tilbaketrekning hos spedbarn kan ha sammenheng med tidligere og ikke bare samtidig depresjon hos mødre m (Bookless Matthew et al., 2005) Bookless,, 2004;

Del 3 Støtte tte og behandling

PRINSIPPER FOR BEHANDLING: Lettere grader Psykososiale intervensjoner Psykoterapi Medikamentell behandling Svært alvorlige ECT

Indirekte effekter av ubehandlet angst og depresjon i graviditet Svekket egenomsorg/pleie eks. under-el el.. overspising, feilernæring ring økt bruk av tobakk, alkohol og/eller andre rusmidler Dette er atferd som gir økt skyldfølelse lelse og manglende oppfølging av svangerskapskontroller Følelsesmessig avstengning og dermed forsinket tilknytning til barnet i magen Samlet vil dette kunne fåf negative konsekvenser for fosteret og barnets videre utviklingsmuligheter.

Sentrale aspekter å ha i mente med tanke på tiltak Utvikling hos barn er et resultat av et komplekst samvirke mellom egenskaper hos barnet, hos foreldrene og det sosiokulturelle miljø det lever i over tid

To sårbare s parter Spedbarn med et reaktivt nervesystem Tidlige reguleringsvansker Mor med angst, stress og/eller depresjon Om ubehandlet i graviditet er det sannsynlig at mor fortsatt opplever stress, angst og også depresjon etter fødsel

Betydningen av å intervenere tidlig i graviditet Tilknytning mellom mor og barn (foreldre og barn) starter i graviditet, og har betydning for en positiv tilknytningsprosess også etter fødsel f Flere studier viser likeens til at kvinner som av ulike grunner ikke forholder seg følelsesmessig f til barnet i magen bruker vesentlig lenger tid påp å utvikle en følelsemessig f tilhørighet med sitt barn etter fødsel f Mindre følelsesmessig f beredskap og tilhørighetsf righetsfølelse overfor spedbarnet innebærer lavere grad av sensitivitet overfor spedbarnet Dette innebærer en risiko for en forstyrret mor-barn interaksjon, vanskelig tilknytning, svak evne til selvregulering og negativ selvoppfatning

Mødres egen tilknytningshistorie En viktig bidragsfaktor til hvordan en mor tar hånd h om sitt barn er hvordan hun selv ble tatt hånd h om som liten. Forskning over generasjoner har demonstrert signifikante samsvar mellom mødres arbeidsmodeller av deres egne relasjoner og deres barns tilknytningsmønster nster (Fonagy( et al., 1994).

Psykoterapi med den gravide barnet i fokus Hovedmål l er å hjelpe mor til å etablere en relasjon til barnet i magen Arbeider med den prenatale tilknytningen (mamma( mamma n får r et barn og barnet får f r en mor) Reflekterende funksjon og mentalisering Spør r med affekt, og man får f r affektive svar Begynner å skape bilder i hodet av barnet, fantasier Barnet i magen er alltid til stede i rommet,- en person Ren informasjon om barnet ved 20, 25, 30 uker osv Tilskriver barnet intensjonalitet i magen, slik får f r det en individualitet

Fordeler ved å gi terapeutisk tilbud til gravide Forberedelse til fødsel; f FåF et godt første f møte m med barnet Redusere depresjon, angst og stress under graviditet Betydning for barnets Fødselsvekt Reguleringsevne i neonatalperioden Videre utvikling

Tilbud til sped-og småbarnsfamilier Babies can t wait (Selma Fraiberg (1980) Sentral målsetting: m styrking av følelsesmessig f tilgjengelighet og foreldre-kompetanse Eksempler påp hjelpetiltak påp ulike nivå: Homestart (paraprofesjonelle hjelpere, sosial støtte) tte) Barselgrupper ledet av helsesøster/klinisk ster/klinisk sosionom/psykolog Marte Meo (samspillsbehandling) Wait, watch and Wonder (Psykoterapi med barnet i sentrum) Samspillsbehandling med familier i grupper Foreldre-barn psykoterapi Psykoterapi med mor eller far alene

Resultater fra nederlandsk intervensjonsstudie (van Doesum,, 2007) Målsetting: øke mors sensitivitet overfor barnet ved samspillsbehandling, modell-læring, kognitiv restrukturering, praktisk pedagogisk støtte tte Økt sensitivitet hos mor Øket barnets responsivitet overfor mor Effekten holdt seg 6 mnd Øket barnets involvering med mor etter avsluttet behandling Høyere grad av trygg tilknytning Bedre sosio-emosjonell kompetanse hos barnet... Mødre M med høyt h livsstress profiterte minst påp behandlingen NB! Behandlingen bedret ikke mødrenes m depresjonsnivå mer enn det man fant i kontrollgruppen (tilsvarende funn fra Sør-Afrika, S Cooper og Murray, m.fl.). Mødre måm få spesifikk behandling rettet mot depresjonen Nødvendig med tverrfaglig behandlingsteam

Målsetting: fange opp kvinner med stress og psykiske belastninger tidlig i graviditeten redusere den psykiske smerten og det psykiske stresset de opplever hjelpe kvinnen til å forholde seg følelsesmessig til barnet i magen og opparbeide et positivt forhold til det kommende barnet Fedre bør r trekkes inn i det terapeutiske arbeidet både b når parforholdet er vanskelig og skaper stress, men også for å styrke farens følelsesmessige f tilknytning til det kommende barnet om sjansene er store for at han vil være v den primære re omsorgspersonen den første tiden etter fødself

Konklusjon Det er i de første f leveårene at det finnes størst muligheter for å rette opp en begynnende skjevutvikling Formbarheten hos barn i den første f levetiden er stor og hjernens utvikling er til å begynne med i høy h y grad modifiserbar Nettopp fordi barnets utvikling de første f leveårene er sås rask og modifiserbar, kan man ta utgangspunkt i, og løfte l frem, barnets positive utviklings-potensiale og benytte det som en viktig faktor i det terapeutiske arbeidet Foreldre er også spesielt åpne, mottakelige og motiverte for hjelp når n r barnet er lite og de selv er i en start-fase

Forts.konklusjon Selv om spedbarnsalderen er en særlig s sårbar s periode representerer også denne tiden et mulighetenes vindu,- It is a little bit like having God on your side (Selma Fraiberg,, 1980)

Del 4. The Edinburgh Postnatal Depression Scale EPDS, Cox et al., 1987

The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS, Cox et al., 1987) Screeninginstrument, Depresjonsskala spesielt laget for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nettopp har fått f barn Skalaen inneholder ikke noen kroppslige symptomer som naturlig kan k være v relatert til fødsel f og spedbarnsomsorg (eks. tretthet, lite energi, forandringer r i søvn, appetitt og seksuell lyst) Kort skjema med 10 spørsm rsmål/påstander om kvinnens følelsesmessige f tilstand siste 7 dager Svarene rangeres påp skala fra 0-3, 0 max skåre 30 Høy y skåre er indikasjon påp depresjon Tilfredsstiller psykometriske egenskaper: God sensitivitet: godt egnet til å identifisere klinisk depresjon God spesifisitet: gir fåf falske positive (dvs( dvs,, fåf friske blir feilklassifisert som syke)

EPDS, oversatt til norsk av Malin Eberhardt-Gran 1. Har du siste 7 dager kunnet le og se det komiske i en situasjon? 2. Har du siste 7 dager gledet deg til ting som skulle skje? 3. Har du siste 7 dager bebreidet deg selv uten grunn når r noe gikk galt? 4. Har du siste 7 dager værtv nervøs s eller bekymret uten grunn? 5. Har du siste 7 dager vært v redd eller fått f panikk uten grunn? Like mye som vanlig Ikke riktig sås mye som jeg pleier Klart mindre enn jeg pleier Ikke i det hele tatt Like mye som vanlig Noe mindre enn jeg pleier Klart mindre enn jeg pleier Nesten ikke i det hele tatt Ja, nesten hele tiden Ja, av og til Ikke særlig s ofte Nei, aldri Nei, slett ikke Nesten aldri Ja, i blant Ja, veldig ofte Ja, svært ofte Ja, noen ganger Sjelden Nei, aldri

EPDS 6. Har du siste 7 dager føltf at det har blitt for mye for deg? 7. Har du siste 7 dager vært v sås ulykkelig at du har hatt vanskelig med å sove? 8. Har du siste 7 dager føltf deg nedfor eller ulykkelig? 9. Har du siste 7 dager værtv så ulykkelig at du har grått? Ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt Ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier Nei, for det meste har jeg klart meg bra Nei, jeg har klart meg like bra som vanlig Ja, for det meste Ja, i blant Ikke særlig s ofte Nei, ikke i det hele tatt Ja, det meste av tiden Ja, ganske ofte Ikke særlig s ofte Nei, ikke i det hele tatt Ja, nesten hele tiden Ja, veldig ofte Ja, det har skjedd i blant Nei, aldri 10. Har tanken påp å skade deg Ja, nokså ofte selv streifet deg de siste Ja, av og til 7 dagene? Ja, sås vidt Aldri

EPDS Oversatt til 25 språk, også norsk Kan også brukes til andre grupper; gravide, småbarnsforeldre, fedre

WHO om screening Formålet med screening: å oppdage en sykdom på et tidlig stadium. WHO s def.: masseundersøkelse av tilsynelatende symptomfrie mennesker, samt sortering av individer i to grupper etter om de har lav eller høy h y risiko for å bli eller være v syk. Individer med høy h y risiko må undersøkes nærmere før r man sikkert kan si om de har en sykdom.

Noen forutsetninger for å starte med populasjonsbasert screening av en sykdom (jmf WHO): jmf. Utbredelsen av helseproblemet skal være v av en viss størrelse. Det skal finnes dokumentert effektiv behandling av sykdommen. Her inngår r også en kost nytte nytte-vurdering av behandling versus ikke-behandling. Så sant det er mulig, skal det benyttes hurtigtester som kan utføres påp kontrollstedet. Den som tester positivt, skal umiddelbart fåf behandling og deretter oppfølging.

Det stilles også visse krav til screeninginstrumentet som brukes: Det skal ha gode måleegenskaper. m Testen skal ikke medføre unødvendig ubehag. Anerkjente prosedyrer for videre diagnostikk skal foreligge.

Ut fra WHO s retningslinjer skulle det være v grunnlag for screening av depresjon i forbindelse med svangerskap og barsel 1. Depressive tilstander er vanlige i denne perioden 2. Det finnes effektive behandlingsmetoder for depresjon 3. Det finnes et egnet screeningsinstrument (Buist( mfl. 2002). 4. Flertallet av kvinnene som har fylt ut skjemaet, har ikke rapportert om noe ubehag i den sammenheng (Buist( mfl. 2006).

Til tross for gode muligheter... Den tette kontakten med helsestasjonen i tiden etter barnets fødsel f innebærer en god mulighet til å oppdage kvinner i risikosonen. Forskning har imidlertid vist at selv om kontaktene er mange, blir bare et fåtall f kvinner med tegn påp depresjon fanget opp (Hearn( mfl. 1998; Johanson mfl. 2000).

«The scale is only as good as the person using it» (Seeley 2001). Metoden blir brukt feil hvis den ikke settes inn i en større sammenheng (Elliot 1994). Dette kan skje hvis helsepersonellet ikke har fått f opplæring i hvordan skjemaet skal benyttes, og leverer skjemaet til moren uten videre introduksjon og oppfølgingssamtale Visse forutsetninger bør b r ligge til grunn for bruk: opplæring av helsestasjonspersonalet regelmessig veiledning av psykolog etablert kontakt med allmennlege og psykiater Lett tilgjengelig og differensiert tiltak/behandlingsskjede.

Mål l for satsingen En friskere mor Et friskt barn En god opplevelse

Medikamentell behandling under svangerskap Risiko måm alltid veies opp mot risiko for ikke å behandle Antidepressiva: : blant SSRI er fluoxetin det sikreste mtp teratogenitet Benzodiazepiner bør r unngås Paroxetin bør unngås-mulig hjertemisdannelser

Behandling under svangerskapet Adekvat dosering-må ofte økes mot slutten av svangerskapet pga fysiologiske forandringer Evt. Seponering-gradvis gradvis Eksponerte nyfødte bør b r observeres over tid