Velkommen til læringsnettverk samling 3. 1 september 2016

Like dokumenter
Velkommen til læringsnettverk samling mars 2019

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. 11. juni 2014

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Læringsnettverk Prosjekt fall og fallforebygging

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

Sluttrapport Deltakende enhet: Bjørnegård bolig tilhørende Bjørnegård psykososiale senter - med 9 leiligheter. Gruppeleder:

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger»

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Pasientsikkerhetsprogrammet. Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM. Kompendium til forbedringsteam i læringsnettverk desember 2013

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Velkommen til ledersamling 2

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Bakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Fag- o g i n s p i r a s j o n s d a g f o r l e d e r e L i l l e h a m m e r

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Gjennombruddsprosjekt Sykehjem. Den norske legeforening 2008

Status pasientsikkerhetsprogrammet

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Hva er et team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

God dokumentasjonspraksis

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Uttrykket «andel pasienter» (benyttes i titlene på målingene) relateres til det antall pasienter som inngår i nevneren i de respektive målinger.

Samling 1, 18. mars 2013

Velkommen til læringsnettverk Ledelse i pasient- og brukersikkerhet Østfold 2017

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

Ål kommune. Rapport publisert Riktig legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

@itryggehender #itryggehender #tavlemøte

Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland

Søbstad helsehus. 4 avdelinger: 2. etg 26 rehabiliteringsplasser og 4 ortopediplasser

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Oppsalmodellen ut i verden Målstyringsmodell for pasientsikkerhet og forbedringer ELIN HAUG NYGÅRD

DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Pasientsikkerhetskampanjen

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN

Studiehåndbok

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

Samling 2 Ledelse i pasient- og brukersikkerhet

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid

Kompendium for læringsnettverk. Trygg utskrivning med pasienten som likeverdig part

Gode overganger mellom sykehus og kommune

Pasientsikker kommune. v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Pasientsikkerhetsprogrammet og tiltakspakkene for riktig legemiddelbruk og forebygging av fall v/maren Schreiner, rådgiver.

I Trygge Hender på Rokilde

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING

Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

Sted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic

GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET

Pasientsikkerhetstavler - etat sykehjem i Fredrikstad

Leiing av pasientsikkerheit. Tove Hovland Kommunaldirektør

Legemidler og rusforebygging

Pasientsikkerhetstavler - etat sykehjem i Fredrikstad

v/ Anders og Michael Forbedring av pasientforløp. Bruk av oppfølgingsskjema og involvering av brukerne

Transkript:

Velkommen til læringsnettverk samling 3 1 september 2016 1

Deltakere i læringsnettverket Skedsmo Åråsveien bo- og omsorgsenter Stalsberg Omsorgsboliger Hjemmetjenesten, omsorgsbolig i Lillestrøm Fall sykehjem Fall - hjtj Fall - hjtj Asker Hjemmetjenesten Legemiddelbruk hj tj Asker bo- og omsorgssenter Fall - hjtj Lørenskog Lørenskog sykehjem Rolvsrudhjemmet Fall - sykehjem Legemiddelbruk - sykehjem Enebakk Sykehjem Fall - sykehjem Nittedal Døli Legemiddelbruk - sykehjem Bærum Dønski omsorgsbolig Legemiddelbruk og fall - hj tj ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Pilot: Bærum Bjørnegård psykososiale senter Legemiddelbruk hj tj Lørenskog BO- og omsorgstjeneste Legemiddelbruk - hjtj

Tidsplan for læringsnettverket Plan for læringsnettverk 2015-16 23.november: 3 t Kurs for måleansvarlige Veiledning 5. og 7. april : 3 t legemiddelkurs for piloten Veiledning 28. oktober LN-1 17. mars 14.01 21.01 03.05 LN-2 19.08 1. sept LN-3 Planlegging Måldefinering Implementeringsplan Erfaringsdeling Postere Implementeringsplan Postere Erfaringsdeling Implementeringsplan Sende inn statusrapport Telefonkonferanse kl 11-12.30 Telefonkonferanse Kl 11-12.30 Sende inn sluttrapport

23 november: 3 t kurs for måleansvarlig Registrering i Extranet Gjennomgang av målinger Demonstrasjon og eget arbeid i Extranet 4

21. januar og 3. mai: telefonkonferanser Temaer: 1. Mål og status for forbedringsarbeidet 2. Erfaringer med tiltak og verktøy som testes 3. Målinger som gjennomføres 4. Utfordringer med forankring og tverrfaglig samarbeid 5. Planer for videre arbeid 6. Har dere en god ide dere vil dele? 5

14 januar: statusrapporter 19 august: sluttrapporter Beskriver prosessene til det enkelte team: Planleggingsfasen Organisering av arbeidet Utfordringene Forankringsarbeid 6

Plan: Målene ble valgt etter en gjennomgang av utfordringene i hver enkelt avdeling med utgangspunkt i målene for pasientsikkerhetsprogrammet. Ressursgruppa har hatt møte en gang i mnd, med arbeid/oppgaver mellom møtene. En stor fordel at gruppa var etablert før vi startet med prosjektet. Fint med faste møter gjennom hele prosessen og det har vært inspirerende og nyttig å høre om hverandres erfaring, tips og ideèr. Vi har blitt mer kjent med hverandres avdelinger og fått mer innblikk for hverandres utfordringer.(bot) Hensikten var å kartlegge hvilke pasienten som har behov for forebyggende tiltak i forhold til fall. Målet ble valgt for å sikre at pasientene blir vurdert ut fra en fast standard. (Lørenskog sykehjem) Vi ville involvere beboeren (brukermedvirkning), informer beboeren på forhånd om LMG og spør om det er noe som han/hun synes vi burde ta opp med lege. Mulig at beboeren har noen plager eller ubehag som vi ikke har sett eller observert (Rolvsrudhjemmet).

Do: I starten møttes arbeidsgruppa x 1 pr uke. Der ble status oppsummert. Vi har fulgt opp et lite utvalg på 4 beboere (Stalsberg) Beboerne er risikovurdert (Downton Fall Risk Index). Kartlegging med gjennomgang av bolig er utført. 3 stk LMG er utført. Tverrfaglig utredning er avtalt for de 4 beboerne. Tiltak med å opprettholde aktivitet og trening pågår, bla ved individuell trening og en styrke/balanse-gruppe som driftes av hjemmesykepleien med veiledning av fysioterapeut (Stalsberg). «Småskalatesting»: vi har prøvd begge anbefalte kartleggingsskjemaer på 2 pasienter, og valgte Downtown Fall Risk Index da vi opplever at den krever mindre tolkning fra personalet samt tar hensyn til medikamentbruk. Deretter har vi tilpasset rom etter «huskeliste for pasientrom» og iverksatt aktuelle tiltak hos disse 2 pasientene (Skedsmotun avdeling 4).

Study: Vi ser at antall fall innenfor pilotgruppen på 10 beboerer, har blitt redusert etter at vi satte inn tiltakene. Vi ser frem til å ta i bruk tiltakene i hele avdelingen (Lilletorget). Det merkes på diskusjoner personalet imellom, samt under rapporter hvor man minner hverandre på tiltak/tilsynshyppighet hos aktuelle pasienter. Selv om vi har hatt flere utfordringer i prosjektperioden er vi fornøyde med det vi likevel har klart. Vi har lært mye om fallforebygging og at små tiltak kan gjøre store forskjeller, og det har vært læringsrikt å få vært med på prosjektet (Skedsmotun post 4).

Før legemiddelgjennomgangene var indikasjoner bak legemidlene mangelfull, og det var ikke rutiner knyttet til dette. I februar var det 5 av totalt 38 legemidler med indikasjoner. Etter gjennomgang av legemidlene var det i mai 40 av 43 legemidler med indikasjon. Dette er en stor forbedring, og det er nå etablert som rutine

Generelt for alle tre målingene er at vi har noen punkter over den grønne linjen (mållinje), men flest under. Målet var 50% reduksjon i fall hos pasientene på avdelingen vår, altså flest punkter over den grønne linjen. Målgruppen i dette prosjektet er 8 pasienter som har forhøyet fallrisiko etter en vurdering med kartleggingsskjemaet Downtown Fall Risk Index.

ACT - resultater Vi har laget en perm som skal stå på vaktrommet. Denne er tenk at skal bruke aktivt for primærene. Denne inneholder fallrisikovurdering, samt standardtiltak hvis beboeren har falltendens. Kartlegging av fallrisiko skal vær en del av innkomstsamtalen. Ved å gjøre dette får man også fått med pårørende i en tidlig fase. Det er som regel pårørende som er med på å flytte inn, og kan være behjelpelige med å få fjernet tepper og lignende. Registreringsskjemaet vi laget i startfasen ønsker vi å ha oppe på vaktrommet, slik at man får registrert fall. Da blir det mer synlig, og primærene kan ta tak i det på et tidlig tidspunkt. (Lilletorget, Skedsmo) Vi har fått felles rutiner som gjelder alle avdelinger (sjekklister, årskontroll, LMG) Alle fastleger har fått lik informasjon på et felles fastlegemøte. Fint å vite at de var informert i forkant og var forberedt på henvendelse fra oss. (BOT)

Planer for videre arbeid Utføre nye LMG raskt etter prosjektet. Viktig at det ikke er enkeltpersoner sin avgjørelse at bruker ikke trenger gjennomgang, men at det skal vurderes tverrfaglig (BOT). En nøkkel for det videre arbeidet vil være ytterligere samarbeid med fastlegene og DPS et i kommunen. Det har vist seg gjennom pilotprosjektet at flere av de avvikene vi har funnet, er knyttet til mangel på kommunikasjon og systemsvikt. Det er også ønskelig med et mer likeverd i samarbeidssituasjonene mellom de ulike involverte partene. (Bjørnegård) Vi kommer til å fortsette å føre målinger i forhold til fall og fallrisiko etter at prosjektperioden er over. Vi har også begynt å måle påvist UVI på avdelingen og indikasjon for å ha innlagt permanent kateter. Dette kommer vi også til å fortsette med, da det er noe vi vil ha fokus på senere. Planen er å starte med forbedringsmøter til høsten. (Lørenskog sykehjem)

Tiltakene som teamet har laget er egentlig bra men dette må vi bare få til. Vi skal beholde forbedringsarbeid og skal føre videre. Det vi må jobbe videre er å gi mer opplæring eller undervisning til pleiere som føler seg fortsatt usikker på hvordan LMG skal gjennomføres. Enheten kan bruke de som kan mye om LMG til å hjelpe eller lære andre som ikke kan. Vi kan for eksempel snakke om dette under felles lunsj eller avtale tid for å sitte sammen for å få veiledning. Vi har fortsatt mye å jobbe med men har tro på at det blir mye bedre i fremtiden. Øvelse gjør mester. (Rolvsrudhjemmet)

Hva har dere lært? Vi har lært at forbedringsarbeid skaper trygghet og ivaretar faglig forsvarlighet, som jo vi helsepersonell har et ansvar for å forvalte. I tillegg gir det mening å vise/lære beboerne hvordan de kan være med på å ta et mer aktivt ansvar for sin egen medisinbruk, og hvordan man kan få svar på spørsmål enkelte hadde båret på lenge. (Bjørnegård) Har blitt mer oppmerksom på sammenheng mellom legemidler, sensorisk funksjon og andre risikofaktorer ifh til fallrisiko. Har blitt mer bevist på viktigheten av fagkompetanse ifh til forbedringsarbeid (Lørenskog sykehjem) LMG og forbedringsarbeid er et veldig viktig og givende prosjekt fordi det sikrer kvaliteten til pasientens legemiddelbruk. Men vi trenger god faglig kompetanse, motivasjon, god planlegging, initiativ, samarbeid og viljen til hver ansatt eller helsepersonell som utøver helsehjelpen til pasientene (Rolvsrudhjemmet avdeling B).

«Piloten» Samarbeidsprosjekt etablert høsten 2015 Mål: Tilpasning og utprøving av tiltakspakken for riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten til: Bo- og omsorgstjenesten i Lørenskog kommune Boliger for utviklingshemmede i Bærum kommune Rus og psykisk helse, Bærum kommune Styringsgruppemøte 4 møter i prosjektgruppa

5. og 7. april: 3 t legemiddelkurs for pilotavdelingene Farmasøyt Julie W Aanensen Senter for forskning og fagutvikling, Oslo kommune

Erfaringsdeling

Erfaringsdeling Bestem dere hvilken rekkefølge teamene skal presentere. Bruk 20 min pr. team, velg en som passer tiden. Total tidsramme: 10.15-11.30 1. Teamet bruker ca 5 min på å presentere for de andre teamene i gruppen: 2. Bruk deretter 15 min til spørsmål og innspill fra de andre teamene ha fokus på de som har presentert 3. Alle gir fra seg minimum to gode ideer eller råd på gule lapper til det teamet som har presentert. 4. Gå videre til neste team start fra pkt 1 igjen