Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet

Like dokumenter
SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

Komagdalen er bare en av

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Pilotprosjekt bevaringsmål i store verneområder

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

WP 5 Økologisk fokus

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 8/

Application of the ecosystem services framework to a sheep grazing experiment in the treeline ecotone

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande

Økologiske effekter av beiting og bærekraftig sauehold i fjellet

Klimaendring og kvaliteten pa beitene

Reintallsskjema - eksempel

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 18/

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

Friluftsliv vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse i ferdselslokaliteter

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

Vedlegg 7. Saksnr

Etablering og gjødsling

BeiteForsk. Del 1 - Næringsrikt høyfjellsøkosystem

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Spirekraft i oljevekster

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 3/

SPIS MER MILJØVENNLIG

Ugras når agronomien svikter

VÅR FANTASTISKE NATUR

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

SPIS MER MILJØVENNLIG

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta

Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging

Sau, beiting og klima. Hva har vi lært, og hva gjenstår?

Kartlegging av svartkurle (Nigritella nigra) i Nordreisa og Balsfjord

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

Økologiske effekter av beiting i alpine økosystemer

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

Ingen vet hvor haren hopper

SPIS MER MILJØVENNLIG

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Fjellreven tilbake i Junkeren

I dette området gikk vi sakte, side om side, med 1-2 armlengdes avstand frem og tilbake, til vi hadde sjekket hele området for rødlistearter.

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Hvordan endres rabbesamfunn i oseanisk og kontinentalt klima etter ulike forstyrrelser?

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Norsk planteforedling i et endret klima

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

Virking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet

Frokostseminar 26. mars 2009

BeiteForsk Setesdal Vesthei beitetrykk Setesdal Vesthei forbedring av beitetrykk-estimater

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

BioFokus-notat

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

MØTEPROGRAM 2016/2017

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Hvordan bevare økosystemene og biologiske verdier i verneområdene?

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Naturindeks videreutvikling og styrking av datagrunnlag for fjell

Transkript:

Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet Kristin Odden Nystuen Stipendiat i botanisk økologi Nord universitet/ntnu Medforfattere: Marianne Evju (NINA) Graciela Rusch (NINA) Bente Jessen Graae (NTNU) 1 Nina E. Eide (NINA)

Bakgrunn Smågnagere har stor påvirkning på fjell og tundravegetasjon Toppår og bunnår pulser med sterk forstyrrelse Synlig på satellittbilder (Olofsson et al. 2012) Sterkere enn fra store beitedyr (Olofsson et al. 2004) Påvirkning fra smågnagere kan være så mangt: Beite (fjerner store mengder biomasse) Tråkk (gnagerganger) Kutting av dvergbusker, gnag på busker Graving Gjødsling via urin og skit 2

Bakgrunn Frøplanterekruttering i fjellet Det største hinderet er mangelen på små åpninger i vegetasjonen hvor frø kan spire og frøplantene videre kan vokse 3

Bakgrunn Frøplanterekruttering i fjellet Stor variasjon mellom vegetasjonstyper: vanligvis høy i fuktig og produktiv vegetasjon, minsker med økende stressnivå Henger sammen med strategien til artene i vegetasjonen Lesider dominert av flerårige, klonale dvergbusker: få frøplanter Snøleier med mange urter: flere frøplanter Rabbe Leside Snøleie Rabbe Snøleie Co = uforstyrret vegetasjon Evju et al. 2012 Snømengde 4

Bakgrunn Foto: Elin Brattström Frøplanter og indirekte påvirkning fra smågnagere Ofte færre frøplanter hvor det er mye moser og lav, selv om det avhenger av art Lemen spiser store mengder mose om vinteren Ingen smågnagere spiser lav, men tråkk kan trolig påvirke negativt Spesielt smågnagernes vinteraktivitet fører til store mengder strø (Moen et al. 1993) 5

Hvorfor? Hvordan bestandssvingningene hos smågnagere påvirker regenerering av fjellplanter er lite kjent Forskjell mellom vegetasjonstyper? Smågnagersyklusene flatet ut mange steder i Europa Corniluer et al. 6 2013

Hypoteser 7

Hypoteser Negativ påvirkning på frøplanter Beite eller tråkk på frøplanter under etablering 8

Hypoteser 1. Forstyrrelser fra smågnagere vil føre til høy rekruttering av frøplanter ved at de åpner opp vegetasjonen og gir plass til spiring 2. Flere frøplanter året etter toppåret, når direkte påvirkning fra smågnagerne er mindre Foto: Elin Brattström 9

Hypoteser 3. Antallet frøplanter i snøleier og lesider vil avhenge av mengden smågnageraktivitet 4. Ved likt nivå med smågnageraktivitet vil rekrutteringen være høyere i snøleier enn lesider, siden forholdene for rekruttering er gunstigere i snøleiene Foto: Nina Myhr 10 Foto: Kate Baker

Studieområder Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna nasjonalpark Børgefjell nasjonalpark G=Grødalen, H=Hjerkinn, F=Forellhogna K=Kjukkelen, T=Tiplingan, R=Ranseren 11

Studiedesign Registreringer gjort i 270 ruter likt fordelt mellom studieområder og habitat (lesider og snøleier) 12 Foto: Nina Myhr

Registreringer Foto: Jesamine Bartlett Snøleierute på en godværsdag i Kjukkelen 2012 13

Smågnagerdynamikk i studieområdene Number of rodents per 100 trap days 70 60 50 40 30 20 10 Dovrefjell Børgefjell Foto: Kate Baker Foto: Elin Brattström 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Framstad, E. (red.) 2014. Terrestrisk naturovervåking i 2013: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1036. 158 s. 14 Foto: Nina Myhr

Resultater smågnageraktivitet I 2011 også høy smågnageraktivitet i (for)teltet spesielt om natta 15 Foto: Nina Myhr

Resultater smågnageraktivitet 2011 16

Resultater frøplanterekruttering 17 Foto: Nina Myhr

Resultater frøplanterekruttering 655 frøplanter i 2011 (toppåret) 415 stk. i Dovrefjell 250 stk. i Børgefjell 1232 frøplanter i 2012 (bunnåret) 689 stk. i Dovrefjell 543 stk. i Børgefjell

Resultater frøplanterekruttering Smågnageraktivitet påvirket antall frøplanter i rutene positivt i både 2011 og 2012 Bar jord påvirket antall frøplanter positivt i 2011 Strø påvirket antall frøplanter positivt i 2011, men det var også en negativ interaksjon mellom strø og gnageraktivitet Antall frøplanter negativt påvirket av lavmengde i 2012 Antall frøplanter ikke påvirket av mosedekke i rutene 19

Diskusjon Flere frøplanter i ruter med mye spor etter smågnagere Smågnagere bidrar til å åpne opp vegetasjonen Aktiviteten endrer også det abiotiske miljøet Større temperatursvingninger i vegetasjonsåpninger Bedre lystilgang Bedre næringstilgang via gjødsling 20

Diskusjon Fant flere frøplanter i bunnåret enn i toppåret Herbivori på frø frø vanlig i dietten til markmus, men ikke til lemen Beite på frøplanter sannsynlig at en kombinasjon av beite og tråkk førte til færre frøplanter i toppåret I bunnåret så vi spesielt mange frøplanter i smågnagertuneller som fortsatt var tydelige i vegetasjonen Kan også skyldes helt andre faktorer Foto: Elin Brattström 21

Diskusjon Forskjell i frøplanterekruttering mellom habitat Vi forventet en større effekt av smågnagerne i snøleiene, men fant at forstyrrelser fra gnagere var like viktig for rekrutteringen i lesider og snøleier Stor variasjon innad i snøleiene, fra produktive snøleier dominert av graminider og urter til mindre produktive dominert av musøre og moser med kortere vekstsesong Generelt lav rekruttering i musøresnøleier Musøresnøleier favoritthabitatet til lemen om vinteren 22

Diskusjon Sen vår i 2012, mange av registreringene på Dovrefjell i tidligste laget Mulig underestimering av rekruttering, spesielt for snøleier Grødalen, tidlig i juli 2012 23

Diskusjon Smågnageraktvitet påvirker frøplanter indirekte via opphoping av strø Flere frøplanter i ruter med mye strø i toppåret Færre frøplanter i ruter med høy gnageraktivitet og mye strø For mye av det gode!? Forskjell i strøkvalitet 24

Diskusjon Færre frøplanter i ruter med mye lav i bunnåret Lav ofte assosiert med tørre habitat Redusert lystilgjengelighet inne i tette lavmatter Allelopati 25

Konklusjon og tanker fremover Smågnagerdynamikken har stor påvirkning på vegetasjonsstrukturen i fjellet Regelmessige storskalaforstyrrelser som bidrar til å opprettholde artsrikdom og hindre at konkurransesvake arter fortrenges Interessant å vite HVILKE arter som rekrutteres 26

Quiz hvilken frøplante? Gullris (Solidago virgaurea) Foto: Bente Jessen Graae 27 Foto: Bente Jessen Graae

Quiz hvilken frøplante? Fjellsmelle (Silene acaulis) Foto: Bente Jessen Graae 28

Quiz hvilken frøplante? Reinrose (Dryas octopetala) 29

Quiz hvilken frøplante? Engsoleie (Ranunculus acris) 30

Takk til Feltgjengen i 2011 og 2012 Medstudenter Finansieringskilder: Forskningsrådet Prosjektene «Direct and indirect climate forcing of ecological processes: Integrated scenarios across freshwater and terrestrial ecosystems» og «EcoDriver» Miljødirektoratet 31

Spørsmål? Referanse: Nystuen, K. O., et al. (2014). "Rodent population dynamics affect seedling recruitment in alpine habitats." Journal of Vegetation Science. Lenke til publikasjonen: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jvs.12163/abstract Lenke til NINA Temahefte 63 hvor prosjektet er omtalt: http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2374603/063.pdf?sequence=1&isallowed=y Foto: Elin Brattström 32