Søskenprosjektet. Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse

Like dokumenter
Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015

Involvering av foreldre i støttegrupper med barn Med «Søskenprosjektet» og implementering av parallelle foreldregrupper som eksempel

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Sluttrapport for prosjektet Støttesamtaler for søsken til barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Fagkurs på Frambu. 5. desember Psykisk helse og utviklingshemning. - forebyggende og støttende tiltak for barn og unge

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Barns behov for informasjon om egen diagnose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

Latter, tårer og bleier

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju

Når foreldre strever Barn som pårørende

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

Samtaler med barn på Frambu. Fagkurs: Samtale med barn 2014 Livø Nyhus og Bente Andersen

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Buskerud Intensive Program (BIP)

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Å leve med en sjelden diagnose

Plan for sosial og emosjonell kompetanse. Vennlig selvsnakk - Psykologisk førstehjelp

Småskrift nr 50 Å snakke med barn

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

PMU Konflikter i et lite arbeidsmiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Å gi informasjon til andre. Livø Nyhus Spesialpedagog Frambu

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Dialogens helbredende krefter

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Fra ungdom til voksen

Intervensjoner: Prinsipper

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie)

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Barns deltakelse i egen habilitering

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

«Å leve med FD/MAS -en sjelden diagnose» utfordringer og mestring -som individ, som familie og som søsken

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus

Samtale og informasjon til andre

ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berit Berg NTNU Samfunnsforskning

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Prosjektgruppemøte I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den.

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

BARN SOM ER PÅRØRENDE

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

Aktuelle kurstilbud på Frambu 2015

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Velocardiofacialt syndrom

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Kurskalender 2020 til høring

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

Barn som pårørende fra lov til praksis

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Å leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015

Habiliteringssenterets årshjul for kurs, våren 2016

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

Samtaleguide om barnets morsmål

Å leve med en sjelden diagnose

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Og så er det på en måte familien min, da. Og så har jeg tegnet broren min, han som har den funksjonshemningen som er litt annerledes.

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Transkript:

Søskenprosjektet Å vokse opp som søsken til barn med en sjelden funksjonsnedsettelse Torun M. Vatne¹, Krister Fjermestad¹, Svein Mossige², Yngvild Haukeland² ¹Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger ²Psykologisk institutt Oslo

Prosjektets målsetninger 1. Kartlegge barns opplevelser som søsken til barn med sjelden diagnose 2. Utvikle manualbasert gruppeintervensjon 3. Gjennomføre en effektevaluering av gruppeintervensjonen 4. RCT?

Status Publiserer resultater fra del 1 og 3 Del 2 ferdig, manual utviklet Datainnsamling del 3 Utvikler del 4 og 5

Del 1: Kartlegge barns opplevelser som søsken til barn med sjelden diagnose

Forskningspørsmål: Hvilken kunnskap har barna om sine søskens diagnose? Hvilke følelsesmessige opplevelser har knyttet til å leve med et søsken med en funksjonsnedsettelse? Hvordan foregår samtalene i støttegrupper for barn med funsksjonsnedsettelse?

Deltakere: 80 barn mellom 4 og 18 år På kurs på Frambu Deltok i 3 gruppesamtaler gjennom uka

Resultater Kunnskap om diagnose Søker svar på det de opplever i hverdagen. Informasjonskilder andres samtaler, folkelig oppfatning og logiske sammenheng Har misforståelser som bør oppdages Vatne, T. M., Helmen, I. Ø., Bahr, D., Kanavin, Ø., & Nyhus, L. (2015). She Came out of mum s Tummy the Wrong way (Mis) Conceptions Among Siblings of Children with Rare Disorders. Journal of genetic counseling, 24(2), 247-258.

Resultater Emosjonelle opplevelser Har sterke emosjonelle opplevelser Opplevelsene er komplekse De prøver å mestre på egen hånd Haukeland, Y. B., Fjermestad, K. W., Mossige, S., & Vatne, T. M. (2015). Emotional experiences among siblings of children with rare disorders. Journal of pediatric psychology, 40(7), 712-720.

Resultater Kommunikasjon i gruppe Barna responderer sjelden verbalt når følelser utrykkes. Barna deler opplevelser! Samtalenes form er avhengig av gruppeleder stil. Sterke emosjonelle samtaler er utfordrende. Vatne, T.M, Zahl, E. (2016). Are support groups supportive? Innsendt til Patient Education and Counseling.

Resultater Metodikk Maleri som uttrykksform Utgangspunkt for samtale Vatne, T.M., Andersen, B., Haug, M. (2013). Malerier gir innblikk i vanskelige tema. Utdanning 5, 56-59.

Del 2: Utvikle intervensjon

Metode Litteraturgjennomgang Workshops Prosjektgruppe Piloteringer

Intervensjonens mål: Bedre kommunikasjonen mellom foreldre og barn om barnas opplevelser a) Økt kunnskap om diagnose b) Bedret psykisk helse

Produkt Manual for gjennomføring Barneperm med oppgaver Foreldreperm med informasjon Eksempelfilmer

Hovedbudskap Lytte Bekrefte - Utforske

Intervensjonen Kommunikasjonskurs for foreldre og barn Økt 1 20 min Økt 2 60 min Økt 3 20 min+ Økt 4 20 min + Økt 5 60 min Felles økt Samtale om barnets spørsmsål Søsken Bli kjent Kunnskapsmodul Følelsesmodul Forelder Intro Kunnskapsmodul Følelsesmodul Felles økt Samtale om barnets utfordring

Tilbakemeldinger POSITIVE OG ØNSKER MER!! Vi vil ha mer tid til å prate sammen Det var vond og godt Pappa har begynt å prate som mamma Trist å tenke på at vi ikke har gjort dette før

Del 3: Effektevaluering

Intervensjonens målsetting 1. Bedres foreldre-barn kommunikasjonen om: a) Diagnose b) Søskens utfordringer 2. Gjennom bedret kommunikasjon styrke psykisk helse blant søsken

Forskningsspørsmål Bakgrunnsdata Hvordan er søskens psykiske helse og hvilke faktorer kan forklare variasjon i psykisk helse? I hvilken grad har barna kunnskap om diagnosen og hvilke faktorer kan forklare variasjon i diagnosekunnskap? Hvordan er kommunikasjonen mellom søsken og foreldre og hvilke faktorer kan forklare variasjon i kvaliteten på kommunikasjonen?

Forskningsspørsmål Evaluering av intervensjon Vil intervensjonen bedre kommunikasjonen mellom søsken og foreldre? Vil intervensjonen bidra til at søskens kunnskap om diagnosen øker? Vil intervensjonen bidra til bedret psykisk helse blant søsken?

Metode Multisenterstudie i naturalistiske settinger Pretest-posttest design Datamateriale: Spørreskjema Videoopptak Lydopptak

Deltakere Inntil 120 barn og en forelder Søsken til barn med sjelden diagnose, hjertefeil, CP, ASD eller Downs syndrom. Rekruttert via Frambu eller pasientorg. Tilstrebet jevn fordeling sjelden - kjent og somatisk- kognitiv.

Variabler Variabel Instrument T1 T2 Under interven. Demografi Spørreskjema X Psy. helse - P SL 90 X Opplevs stress - P DASS X Opplevsrelasjon- C ECR RS X Kunnskap - C Lobato intervju X X X X Psy helse tilpasning - C SPQ X X X X Opplevsdsosial støtte- C SFFQ X X X X Psy helse problemer - C SDQ X X X X Kommunikasjon generell C/P PCCF X X X X Kommunikasjon utfordringer C/P PMTO oppgave X X X X Kommunikasjon diagnose- P COMSIB X X X X Gruppekommunikasjon Video X T3 T4

Resultater Pykisk helse Søsken har høyere problemskårer på alle SDQ skalaer Større samsvar mellom foreldre - barn skårer

Resultater Foreldre barn kommunikasjon Foreldre utforsker en del, men validerer mindre og utrykker lite eksplisitt empati. De lukker ved å gi informasjon og råd eller ignorere. Respons avhenger av tema.

Videre planer Data ferdig innsamlet høsten 2016. Resultatene foreligger i løpet av 2017. RCT i psykisk helsevern og habilitering planlegges fra 2018.

Torun M. Vatne tva@frambu.no 64856044 /40239783