Og så er det på en måte familien min, da. Og så har jeg tegnet broren min, han som har den funksjonshemningen som er litt annerledes.

Transkript

1 Samtaler med barn og informasjon til andre Og så er det på en måte familien min, da. Og så har jeg tegnet broren min, han som har den funksjonshemningen som er litt annerledes. Han har litt annen farge for å vise at han skiller seg ut og at han alltid vil fly i en annen retning (Gutt 15)

2 Innhold Samtaler med barn om hvordan de har det Hvorfor? Hvordan? Informasjon til andre foreldre Informasjon til andre barn Hvorfor? Hvordan?

3 Samtaler med elever Spontane samtaler og organiserte samtaler Eleven velger deg som samtalepartner Dette er jeg ikke utdannet til! I samarbeid med foreldrene

4 Hvorfor skal vi snakke om hvordan de har det? Styrke selvakseptering, opplevelse av mening og sammenheng Spesialpedagogikken har som siktemål å skape sammenheng i personenes utvikling, en helhet som forutsetter et faglig fokus rettet mot elevens egen erkjennelse og aksept av egen situasjon (Sigstad 2008) Få innblikk i elevens verden Tilrettelegge opplæringen Ellen

5 Hvorfor skal vi snakke om hvordan de har det? Barn vet ofte mye om symptomer, men lite om diagnose Trenger hjelp til å svare på andres spørsmål Jeg har en sykdom som gjør at jeg sliter på skolen Kan føle at de er alene om sine tanker og følelser Fordi vi kan hjelpe dem til å forstå og mestre hverdagslige hendelser

6 Samtalen Ta initiativ Lytt Utforsk Responder

7 Samtaleverktøy Samtalebilder Film Spill Visualisering diagram Farger for føleleser Tegning og kreative aktiviteter Bruk av symboler

8 Å gi informasjon til andre Til medelever Til andre foresatte

9 Skal vi informerer? Foresatte er ofte usikre på om de vil informere hva de skal informere andre om Føler de blottstiller og utlevere barnet sitt Frykter at informasjon kan føre til at diagnosen blir overskyggende barnet blir stigmatisert barnet blir ekskludert

10 Hvorfor skal vi informere? Barnet selv og familien får reaksjoner fra omgivelsene f.eks. blikk, spørsmål, kommentarer Viktig med åpenhet for å unngå usikkerhet, utestenging å finne gode samarbeidspartnere at foreldre skal kunne forklare og påvirke på hjemmebane gjøre hverdagen enklere for barnet og familien Slipper å skjule for andre

11 Hvorfor informere medelever? Bidra til økt forståelse, skape positive holdninger Utnytte miljøet best mulig Medelever som gode samarbeidspartnere Bli møtt med realistiske krav Unngå mobbing og utestenging

12 Når eleven ikke vil Eleven må være med på laget Synlige usynlige funksjonsnedsettelser Å skille seg ut i ungdomstida Å skjule sine vansker en mestringsstrategi Finne ut hvorfor og arbeide med det

13 Informasjonsprosessen: 1. Forarbeid 2. Selve informasjonsformidlingen 3. Evaluering 4. Oppfølging

14 Informasjon til andre foresatte Må forberedes sammen med eleven/foreldrene Informasjon om diagnose/funksjon/behov Hvilke konsekvenser får dette for eleven i hverdagen?

15 Informasjon til andre foresatte Sortere/korrigere informasjon på Internett Gi informasjon om hvorfor det er viktig at barnet involveres i ulike sosiale sammenhenger f.eks. bursdager, besøk, aktiviteter Gi tips om hvordan ulike sosiale aktiviteter kan planlegges og tilrettelegges

16 1. Forarbeid Hva mener barnet selv og de foresatte? Samarbeid helsesøster, PPT, Habiliteringstjenesten,BUP. Tilpasse informasjonen som skal gis ut i fra barnet, situasjonen og de som skal få informasjon Hvem trenger informasjon? Hva skal formidles? Hvordan skal informasjonen formidles? Hvem skal informere/lede samtalen?

17 2. Samtalen i barnegruppen Samtale om likheter/forskjeller Forklare sammenhengen mellom arv/gener og egenskaper Hent ut hva barna allerede har lagt merke til/vet Sett sammen bildet, evt. korriger Samtale om hva som er viktig for å ha det bra i på skolen Gi konkrete forslag på hva de kan bidra med Hva kan de selv gjøre for å hjelpe/støtte/involvere?

18 3. Evaluering Hvordan opplevde barnet/foresatte informasjonsprosessen? Kom det frem noe som var negativt? Ble det sagt noe som ikke stemmer? Hvordan møter vi eventuelle spørsmål i etterkant?

19 4. Oppfølging Barnet selv og omgivelsene endrer seg over tid behov for ny og oppdatert informasjon Gjelder alle miljøene rundt barnet og familien Ta opp få ting av gangen fyll på med ny informasjon når behovene endrer seg eller når spørsmål dukker opp Vær spesielt obs på overganger

20 Tips samtaler med barn Chistina Renlund: Doktoren kunne ikke reparere meg Bergen: Skauge forlag. Jag har en sjukdom, men jag är inte sjuk Stockholm: Gothia förlag. Merete Holmsen: Samtalebilder og tegninger N.W. Damm & Søn Anna Fiske: Bøker om føleleser Jansson m.fl. Følelser, kropp og samspill Sykehuset Østfold. Spill: Jeg lurer på. Hei et spill om føleser, tanker og situasjoner KAT kassen - Kognitiv Affektiv Trening