Vedlegg 8 OSLOVEIEN NÆRINGSSENTER AS DETALJREGULERING AV GRAN NY6 I ENEBAKK KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING OM NATURMILJØ OSL SKI PLAN OG LANDSKAP ANITA MYRMÆL, CAND SCIENT, SENIOR MILJØRÅDGIVER/BIOLOG
Sammendrag Et område langs Osloveien kalt NY6 på Gran i Enebakk kommune ønskes regulert til næring. Sweco Norge As har fått i oppdrag fra Osloveien Næringssenter AS å utarbeide en rapport om naturmiljø/biologisk mangfold i samsvar med utredningsbehovet for dette temaet beskrevet i planprogrammet. Regulering av N6 til næring vurderes å gi liten til ubetydelig konsekvens for naturmiljø. Det er ikke påvist naturtyper eller rødlistearter som gir planområdet spesiell verdi. Det anbefales å anlegge en dam med en kantsone knyttet til bekken i planområdet, og ta dette inn i reguleringsbestemmelsene. Dammen kan fungere som leveområde for vanntilknyttede arter og som fordrøyingsbasseng for vann fra tak og andre rene flater. Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, massehåndtering m.m. i både anleggs- og driftsfase. Figur 1 Sørlige del av planområdet sett fra bussholdeplassen ved Durudveien. Alle foto i rapporten er tatt av Anita Myrmæl, Sweco. Sweco Jernbaneveien 5-7 1400 Ski Telefonnummer +47 67 128000 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Anita Myrmæl Mobil +47 97666176 anita.myrmael@sweco.no
Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Metode 2 3 Beskrivelse av planområdet 3 3.1 Geologi og jordsmonn 3 3.2 Vegetasjon og dyreliv 4 3.3 Vann og vassdrag 5 3.4 Naturtyper 5 3.5 Rødlistearter 5 3.6 Svartelistearter 6 4 Konsekvenser av planforslaget 6 4.1 0-alternativet 6 4.2 Planområdets verdi for naturmiljø 6 4.3 Tiltakets omfang 8 4.4 Konsekvens for naturmiljø 9 5 Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 10 6 Avbøtende tiltak 11 7 Usikkerhet 11 8 Konklusjon 12 9 Referanser 12 1 (12)
repo001.docx 2012-03-29 1 Bakgrunn Et område langs Osloveien kalt NY6 på Gran i Enebakk kommune ønskes regulert til næring. Ifølge vedtatt planprogram for reguleringsplanen er det følgende utredningsbehov for tema naturmiljø/biologisk mangfold: Sweco Norge As har fått i oppdrag å utarbeide en rapport om naturmiljø/biologisk mangfold i samsvar med utredningsbehovet for dette temaet. 2 (12) Figur 2 Illustrasjonsplan av N6 med foreløpig plangrense markert med rød linje (Kilde: planprogrammet) 2 Metode Det ble gjort søk i Naturbase, i Enebakk kommunes kartportal, i Artskart og i Skandobs Det skandinaviske rapportsystemet for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv pr. 4. september 2014. Fredag 5. september 2014 ble det gjennomført kartlegging i hele planområdet av senior miljørådgiver og biolog i Sweco. Det ble sett spesielt etter områder som oppfyller krav til naturtyper beskrevet i DN håndbok 2006-13 (oppdatert 2007). Det ble også sett etter arter som står oppført på Norsk rødliste 2010 og arter på Norsk svarteliste 2012. Til vurdering av verdi, omfang og konsekvens i denne rapporten er Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser kap. 6.5 Ikke prissatte konsekvenser Naturmiljø lagt til grunn.
Videre er det gjort en vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12. Miljørådgiver Hanna Bjørgaas i Sweco har kvalitetssikret rapporten. 3 Beskrivelse av planområdet Planområdet er avsatt til LNF-område i gjeldende kommuneplan. Planområdets areal er på 100.550m 2, dvs. litt over 100daa. Planområdet har et tilnærmet flatt parti langs Osloveien i vest, et mer kupert parti i midten, og videre en bratt skrent i øst som går i hele planområdets lengde retning nord-sør. Det var en del trafikkstøy i planområdet fra Osloveien på befaringsdagen. 3.1 Geologi og jordsmonn Bergarten i planområdet består ifølge NGUs bergartsdatabase i all hovedsak av granatbiotittgneis, biotitt-muskovittgneis, stedvis amfibolitt og kalksilikatlinser, stedvis migmatittisk (Stora Le-Marstrandformasjonen). En liten andel helt i den sørlige delen av planområdet består av metagabbro, og noe areal mellom eksisterende turvei og Osloveien består av granodiorittisk øyegneis, rosa med K-feltspat (5-10 cm). Gneis forvitrer sakte og gir jord med lite næringsstoffer. Innslagene av de mørkere bergartene gabbro og amfibiolitt gir mer næringsrik jord med grunnlag for noe rikere vegetasjon. Hele planområdet er i NGUs løsmassedatabase registrert som bart fjell. Dette er arealer som stort sett mangler løsmasser, og der mer enn 50% av arealet er fjell i dagen. Langs Osloveien er det mer flatt og noe mer humusdekke. 3 (12)
repo001.docx 2012-03-29 Figur 3 Bergart. (Kilde (NGU bergartskart) Figur 4 Løsmasser. (Kilde: NGU løsmassekart) 3.2 Vegetasjon og dyreliv I planområdet er det blandingsskog med gran, furu, bjørk, selje, rogn og med ulike vierarter i et fuktig parti langs Osloveien. En betydelig andel av skogen er nylig avvirket i form av flatehogst, se Figur 1. Andre deler av skogen framsto relativt ung og det var spor etter tidligere hogst. Vegetasjonen på kollene og i skrentene framstår relativt fattig med plantearter alminnelig for Østmarka, herunder bl.a. blåbær, tyttebær, røsslyng, frytler, tepperot, bjørnemoser, etasjehusmose, reinlav og kvitkrull. Det var noen læger av gran i skrentene, men disse var tørre og nesten fri for moser, lav og sopp. Læger kan ellers være viktige småhabitater for rødlistede arter. I skrenten lengst nord, ved veien opp til et vanntårn, var det noe rikere vegetasjon med innslag av blåveis, skogsalat, firkantperikum, bittekonvall, liljekonvall og bringebær. På vestsiden av veien opp til vanntårnet sto det fem store osper, se Figur 7. Store, eldre osper er gjerne levested for hulerugere, bl.a. hakkespetter. Hele planområdet mellom Osloveien og den langsgående skrenten er i Skog og landskaps database registrert å ha særs høg bonitet. På sørsiden av boligene i planområdet kommer det ned en liten bekk som danner små dammer og sump på begge sider av grusveien som går parallelt med Osloveien, se Figur 4 (12)
5og Figur 6. Her ble det registrert fuktkrevende arter som piggknopp, dunkjevle, myrhatt, paddesiv, lyssiv, åkersnelle, storfrytle og flere starrarter. Det er ikke registrert rødlistede dyrearter eller viltområder innenfor planområdet i noen av de offentlig tilgjengelige databasene. Streifende individ av ulv er registrert i Scandobs mellom Bindingsvann og Raudsjø noen kilometer nordøst for planområdet i 2013. Det ble under befaringen observert spor etter elg, hakkespett og sett vanlig frosk. 3.3 Vann og vassdrag Det går en mindre bekk gjennom området, som er starten på Råkendalsbekken. Råkendalsbekken har utløp i Våg i Ytre Enebakk. Bekkeløpet er delvis fylt igjen av et deponi som ligger i planområdet, nord for boligene Osloveien 616 og 612. Bekken danner sump, grøft og små dammer langs gangveien og fortsetter videre i rør under Osloveien til næringsområdet NY4 Syd som er under opparbeiding. Vannet fremsto klart, men det er et deponi oppstrøms og vannkvaliteten er ikke kjent. Figur 5 Dam/sumpområde langs gangveien ved Osloveien. Figur 6 Bekk i planområdet som er starten på Råkendalsbekken 3.4 Naturtyper Det er ikke registrert naturtyper i planområdet i Naturbase eller i Enebakk kommunes kartportal. Det ble ikke funnet arealer under befaringen som kvalifiserer til naturtype etter DN håndbok 13. 3.5 Rødlistearter Det er ikke registrert arter på rødlista i Artskart. Det ble heller ikke funnet rødlistearter i planområdet under befaringen. Det utelukkes likevel ikke at det kan være truede arter i 5 (12)
repo001.docx 2012-03-29 området. Vegetasjonen tilsier imidlertid at det ikke er spesielt stort potensiale for sjeldne arter. 3.6 Svartelistearter Ved veien opp til vanntårnet ble det registrert hagelupin og sibirkornell, se Figur 7. Hagelupin er en fremmed art i kategorien Svært høy risiko (SE) på Artsdatabankens svarteliste, og sibirkornell er i klasse Høy risiko (HI). Det er ikke registrert svartelistearter i Artskart. Figur 7 De registrerte svartelisteartene hagelupin og sibirkornell i planområdet. Et område med store osper som gjerne kan bevares er også avmerket. 4 Konsekvenser av planforslaget 4.1 0-alternativet Konsekvensene av et tiltak framkommer ved å måle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltak. 0-alternativet er altså en referanse for å si noe om konsekvens. Arealet er i dag LNF-område som grenser til næringsområder i nord og vest og til område regulert til dyrepark i øst/sør. Det er pr nå ingen vedtatte planer for endringer av arealbruken, og 0-alternativet i planområdet vurderes derfor til å være dagens tilstand som LNF-område + noe økt trafikk som følge av utbygging av tilgrensende næringsområder. 4.2 Planområdets verdi for naturmiljø Verdien av naturmiljø er etter Statens vegvesens håndbok 140 inndelt i en tredelt skala, se Tabell 1. 6 (12)
Figur 8 En større del av planområdet er i dag flatehogst. Figur 9 Deponi i planområdet. Tabell 1 Verdisetting av naturmiljø etter Statens vegvesen håndbok 140. 7 (12)
repo001.docx 2012-03-29 Planområdet ligger langs trafikkert vei, inneholder et massedeponi se Figur 9, noen bolighus og en større andel er flatehogst. Området har naturmangfold som er representativt for distriktet, og geologisk må også området karakteriseres som vanlig for distriktet. Helt nord i planområdet er det 4-5 større osper som kan være biotop for hulerugere. Planområdet for Gran NY6 vurderes etter denne tabellen i sum å ha liten verdi for naturmiljø. 4.3 Tiltakets omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet. Kriteriene for vurdering av omfang går fram av tabellen Tabell 2. Tabell 2 Vurdering av omfang eller tiltakets påvirkning etter Statens vegvesen håndbok 140. Planområdet, som i dag i hovedsak er et LNF-område med skog/avvirket skog, en bekk med et sumpområde/dammer, et mindre deponi, noen boliger og variert topografi, vil bli endret til et næringsområde med betydelige inngrep i terrenget. Slik sett vil et 100 daa stor areal med «hverdagsnatur» som er leveområde for alminnelige plante og dyrearter falle bort. Dyr må konkurrere seg til plass på andres territorier og plantenes areal vil reduseres. Slik sett vil omfanget kunne sies å være middels negativt. I planområdet er det likevel ikke registrert verdifulle naturtyper, rødlistearter, vilttrekk eller naturhistoriske 8 (12)
forekomster som vil gå tapt, og tilsvarende artsmangfold finnes i resten av Østmarka. Etter tabell 2 tilsier dette lite/intet omfang. Tiltaket settes derfor til å ha lite til middels negativt omfang. 4.4 Konsekvens for naturmiljø Konsekvensen for et miljø/område kommer fram ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Konsekvensen leses av på konsekvensvifta i Tabell 3. Tabell 3 Konsekvensvifte etter Statens vegvesens håndbok 140. Liten verdi sammenholdt med lite til middels negativt omfang gir liten/ubetydelig negativ konsekvens. 9 (12)
repo001.docx 2012-03-29 5 Vurdering etter naturmangfoldlovens 8-12 8 kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget anses tilfredsstillende. Det er gjennomført naturtypekartlegging i Enebakk kommune i flere omganger, senest i 2012 (Jansson 2013). Det ble i 2004 gjort MiS-registreringer (Miljøregistreringer i Skog), og kartleggingen i planområdet i forbindelse med denne reguleringen er gjennomført av biolog. 9 føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vurdering: Det vurderes i dette tilfellet å foreligge tilstrekkelig kunnskap til å ta en beslutning og iverksette eventuelle nødvendige forvaltningstiltak. Det foreligger ikke risiko av betydning for alvorlig eller irreversibel skade på naturmiljøet. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering: Planområdet er i dag belastet i form av trafikkstøy fra Osloveien, flatehugst, et deponi, boliger, og en gangvei som er lagt gjennom en dam/ et sumpområde. Området vil, som følge av tiltaket, bli ytterligere belastet i form av nedbygging og støy knyttet til økt transport og næringsvirksomhet. Bekken inn i området synes å ligge delvis under bakken, under veiareal og deponi. Vannkvaliteten er ikke kjent, men det er en viss fare for forurensning fra næringsvirksomhet og avrenning fra vei- og parkeringsareal. Bekker bør så langt det er mulig gå i åpent løp, med en kantsone som bremser avrenning, og ikke legges i rør av hensyn til naturmangfoldet i og ved bekken. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 10 (12)
Vurdering: Det bør utarbeides et miljøoppfølgingsprogram (MOP) som beskriver tiltak for å hindre eller redusere miljøbelastningen av utbyggingen. Planen og de avbøtende tiltakene skal i samsvar med det etablerte prinsippet forurenser betaler og 11 naturmangfoldloven bekostes av tiltakshaver (se også kap 6). 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet beskrives i MOP. 6 Avbøtende tiltak I planprogrammet ligger en illustrasjonsplan som viser mulig utnyttelse av området, og i denne planen er det tegnet inn en dam der det i dag er bekk med et sumpområde mellom Osloveien, boligene og gangveien. Det er videre avsatt grønne korridorer langsmed hele Osloveien, mot veien opp til vanntårnet og mot skogsarealene i øst som er regulert til dyrepark. Det anbefales å legge krav om dam med en kantsone inn i reguleringsbestemmelsene. Dammen kan fungere som leveområde for vanntilknyttede arter og som fordrøyingsbasseng for vann fra tak og andre rene flater. Grønne korridorer med trær og busker i ytterkantene av planområdet er også bra for naturmangfoldet fordi dyr og planter får mulighet til å forflytte seg mellom leveområder med færre barrierer. Det anbefales derfor at det avsettes arealer til slike korridorer, som antydet i planprogrammet. De store ospene på vestsiden av veien opp til vanntårnet bør bevares så langt det er mulig. Svartelisteartene hagelupin og sibirkornell som ble observert helt nord i planområdet bør fjernes og frø og plantedeler ikke spres til andre områder. Toppmasser herfra kan for eksempel legges under fast dekke. Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram (se kap. 5) som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, gamle trær, massehåndtering m.m. i både anleggs- og driftsfase. MOP bør være godkjent av kommunen før igangsettingstillatelse. 7 Usikkerhet Det ble ikke gjennomført nærmere undersøkelser av akvatiske organismer eller insekter knyttet i dammene og sumpområdet ved Osloveien. Det er heller ikke gjort grundige 11 (12)
repo001.docx 2012-03-29 undersøkelser av moser, lav og sopp. Området framstår imidlertid relativt ordinært og uten gammelskog. Berggrunn og løsmasser gir lite grunnlag for en rik vegetasjon, og lite tyder på at det er hotspots for rødlistearter innenfor planområdet. 8 Konklusjon Regulering av NY6 til næring vurderes å gi liten til ubetydelig konsekvens for naturmiljø. Det er ikke påvist naturtyper eller rødlistearter som gir planområdet spesiell verdi. Det anbefales å anlegge en dam med en kantsone knyttet til bekken i planområdet, og ta dette inn i reguleringsbestemmelsene. Dammen kan fungere som leveområde for vanntilknyttede arter og som fordrøyingsbasseng for vann fra tak og andre rene flater. Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, massehåndtering m.m. i både anleggs- og driftsfase. 9 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Jansson, U., 2013. Naturtypekartlegging i Enebakk kommune 2012. BioFokus-rapport 2013-16. ISBN 978-82-8209-275-3. Stiftelsen BioFokus. Oslo Olsen, K. M., 2004. Siste Sjanse-rapport 2004-2. Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Enebakk kommune Statens vegvesen, 2006. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Databaser Artsdatabanken, Artskart Artsdatabanken, Fremmedartsbasen og Norsk rødliste Miljødirektoratet, Naturbase Norsk institutt for naturforskning (NINA), Scandobs Norges geotekniske undersøkelser (NGU), Nasjonal berggrunnsdatabase Skog og landskap, Kilden til arealinformasjon 12 (12)