Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Like dokumenter
Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandling for et friskere Norge

Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Eldrerådet 18. februar 2013

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Tanker om framtidas samhandling

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Samhandling for et friskere Norge

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep.

Folkehelse i byplanlegging

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Forventninger til det generelle folkehelsearbeidet

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Overordnede folkehelsemål

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Ny folkehelselov. Fylkesforum folkehelse Hanne Mari Myrvik

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Folkehelsearbeid. i Rana kommune. Gro Sæten

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Strategi for folkehelse i Buskerud

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Folkehelseverktøy i planlegging

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Kontroll med arbeidsmiljøet ved bruk av IK-bygg web med fokus på barn og ungdom. Finn Martinsen, Avdeling lokalt folkehelsearbeid, Helsedirektoratet

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsedagane

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Helsedirektoratets rolle

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Sammen for god folkehelse!

Regionalplan for folkehelse

Tjenesteavtale nr. 10

Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid)

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Tjenesteavtale nr. 10

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark

I denne saken legger rådmannen frem forslag til høringsuttalelse vedrørende ny lov folkehelselov.

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

HØRINGSUTTALELSE TIL NY FOLKHELSELOV

Folkehelse et samfunnsansvar

Transkript:

Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2

Tiltak for et bedre helsevesen Forebyggende og helsefremmende arbeid Kommunal plikt til å forebygge sykdom og tenke helse på tvers av sektorer Kommunalt ansvar for folkehelsearbeid og miljørettet helsevern skjerpet. Helhetlige og planlagte behandlingsforløp Dempe veksten i sykehusopphold få en riktigere bruk av sjukehusene. Alternativer til henvisning/innleggelse i kommunene. Raskere og riktigere utskrivning fra sjukehus. 3

Fagforbundet Fagforbundets ambisjon er å ha stor innflytelse på innholdet i, og utviklingen av, samhandlingsreformen. Strategiplanen og handlingsprogrammet førende 4

Gjennomslag gjennom: Politisk koordinering av tillitsvalgtarbeid Yrkesfaglig arbeid Faglig-politisk samarbeid 5

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skiller seg fra andre reformer med at den baseres på flere rettslige virkemidler, altså lover Det innebærer at vi må kjenne til lovene for at vi skal kunne vurdere om kommunene og helseforetakene utfører de riktige tjenestene Samtidig så er våre medlemmer underlagt lovene 6

Nye lover Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Plan og bygningsloven 41 lover er endret Nye forskrifter Nytt lovverk skal fremme: Felles rettighetsregulering for pasienter og brukere Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) Felles regelverk for personell 7 24. oktober 2012 7

Ny folkehelselov tidligere Lov om miljørettet helsearbeid

Formål Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

Formål Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Målsettingen med Samhandlingsreformen er: Flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer

Folkehelseloven Dr. Peter Hjort var en norsk nestor innen folkehelse. Han sa at bare 10 % av de tingene som påvirker helse er det som har med helsesektoren å gjøre, de resterende 90 % handler om andre ting, f. eks. oppvekstmiljø, skole, kosthold, aktiviteter, strødde gangveier og gode opplevelser.

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar til bedre helse.

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Folkehelsen påvirkes av forhold innenfor ulike sektorer og på en rekke livsområder. Helsesektoren har et særlig ansvar for helse, men ofte er det andre sektorer som eier virkemidlene og har kompetanse på tiltak

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Helsesektoren bør ta initiativ overfor andre sektorer for å fremme felles mål Kommunene har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret Dette stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt nivå

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Kommunene må iverksette et planarbeid å få en politisk forankring av folkehelsearbeidet i kommunen.

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Gjennom lovgivning, økonomisk virkemidler, tilrettelegge for fysisk aktivitet og utforming kan samfunnet gjøre det enklere for den enkelte å ta sunne valg Samtidig kan usunne valg gjøres vanskeligere

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Eksempler Utdanning, arbeid, bo og nærmiljøer, ren luft, fravær av støv, gang og sykkelveier, turstier og friluftsliv, fokus på sunn livsstil, vedlikehold, utforming av arbeidsplassen

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Et dilemma for folkehelsearbeidet er at kostnadene kommer i dag, mens gevinsten kommer i framtiden

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle I Samhandlingsreformen omtales folkehelsearbeidet som Samfunnets samlede innsats for Å fremme helse Å redusere risiko for sykdom og skade Å beskytte mot ytre helsetrusler

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Et krevende ressurssituasjon og lav økonomisk prioritet

Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer om 20 30 år legges i dag, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de 20 30 års levevaner. Vi ha kunnskapen og vet hva som virker. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd

Kommunen En viss styrking av kommunens myndighet ny kommunerolle definere funksjon og oppgaver Oppgavene må definere kompetansebehovet Kompetanseheving viktig for kompetansesammensetningen vil styre hvilke oppgaver kommunen kan påta seg Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Mål i plan 23

Kommunens ansvar for kartlegging Loven pålegger kommunene å ha oversikt over utfordringer og muligheter som kommunesamfunnet står ovenfor Oversikten over helseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi En drøfting av folkehelseutfordringer bør inngå i strategien Oversikt over helseutfordringene (folkehelsebarometeret) finner en på folkehelseinstituttet sin nettside - www.fhi.no Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Mål i plan 24

Helse i alt vi gjør Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse som: Eier av virksomheter og eiendommer Arbeidsgiver Myndighet (tilsyn mv.) Planmyndighet og regulering av arealer mv. Lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) Tjenesteyter (helse, skole, teknisk) 25

Plan og bygningsloven nye plankrav Plan og bygningsloven er et av de viktigste redskapene kommunene har til å styre utviklingen i ønsket retning. I den nye planloven av 1.juli 2009, er planstrategi innført som et hjelpemiddel for å få til en ønsket samfunnsutvikling I henhold til folkehelseloven må kommunene iverksette et planarbeid for å få en politisk forankring av folkehelsearbeidet i kommunen Forebygging, tilrettelegging og aktivitet må integreres i alt planarbeidet i kommunene etter plan og bygningsloven De enkelte planene utgjør til sammen en helhetlig plan i kommunen 26

Plan og bygningsloven nye plankrav Helhetlig planarbeid er et viktig argument for ikke å konkurranseutsette/privatisere kommunale tjenester Kommunen må ha en helhetlig tenkning kontroll over virkemidlene og det får de ikke ved konkurranseutsetting/privatisering Ved konkurranseutsetting/privatisering av kommunale tjenester får kommunen et regime av en annen verden for å få oversikt fra de private aktørene Blir et stort byråkrati for å koordinere når kommunen selv ikke har den kontroll på tjenestene Ved endring av virkemidlene for å nå målene i planprosessen må en gjennom anbudsordninger med det arbeidet det medfører - rammebetingelsene i de kontraktene som er inngått må endres 27

Samhandlingsreformen og seksjonene: Seksjon samferdsel og teknisk Utgangspunkt : Helse i alt vi gjør både i tjenesten som blir utført, og i selve utførelsen av tjenesten. Sikre god kvalitet på tjenestene som utføres. Sikre godt arbeidsmiljø ved utførelsen av tjenestene for å forebygge arbeidsrelatert sykdom. Fokus på: hvordan seksjonens yrkesgrupper kan bidra til at kommunene kan nå målsetningene i samhandlingsreformen og folkehelseloven. hvilken funksjon seksjonens yrkesgrupper kan ha i det forebyggende helsearbeidet.

Samhandlingsreformen og seksjonene: Seksjon samferdsel og teknisk Tiltak: Kompetanseheving og bevisstgjøring gjennom kurs og konferanser Arbeide for å få på plass fagbrev eller annet utdanningstilbud på tjenesteområder hvor det ikke finnes i dag. Fagbrev i byggdrift (vaktmester) er til behandling i UDIR og KD. Arbeide for å få på plass standarder på aktuelle tjenesteområder. Seksjonen har dialog med Standard Norge om utforming av en standard for fasilitetsstyring (byggdrift/vaktmester). Første spadetak kan bli tatt våren 2012. Standard for brann- og sikkerhetstjenester er under utforming. Det er allerede utformet en standard for renhold (NS- INSTA800).

Noen av utfordringene Private aktører står og banker på døren til kommunene Omgjøring av stillinger Medbestemmelsesretten, representasjon i utvalg og arbeidsgrupper som jobber med samhandlingstiltak Det meldes om et stor kompetansebehov både i forhold til reformen generelt, men også i forhold til yrkesfaglige spørsmål, lover og forskrifter, kompetansebehov for tillitsvalgte som sitter i utvalg og arbeidsgrupper opplever at det de mangler er faglig argumentasjon Fokus helse lite folkehelsearbeid 30

Vaktmestere Utgangspunkt yrkesgruppene Faglige argumenter Samarbeidspartnere Seksjonens handlingsprogram Hefte som er utarbeidet Mange lover og forskrifter Private aktører Mer????? 31