PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

Like dokumenter
Prioritering av godstransport

Signalprioritering Trondheim. Prosjekt, resultat og erfaringer

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Styring av godstransport med tildeling av slottider og prioriterte kjøreruter

Samferdselsetaten hvem og hva?

GOFER. GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter. Eirik Skjetne. SMARTRANS seminar GOFER. Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

Sluttrapport: PRINT PRIoritering av NæringsTrafikk i by. SINTEF Teknologi og samfunn. Ørjan Tveit, Børge Bang, Terje Tretvik, Thomas Engen

SMARTRANS PROSJEKTSEMINAR. Oppsummering Anne Sigrid Hamran

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport

Forskning og utvikling innen ITS i SVV

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Bruk av ITS i byenes miljøpakker - Miljøpakken i Trondheim. Avdelingsdirektør Ingvar Tøndel Vegavdeling Sør-Trøndelag

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Mer miljøvennlig bydistribusjon i Oslo

Transport og logistikk 2014 SMARTRANS har vært viktig for ITS-utviklingen i Statens vegvesen. Anders Godal Holt/Eirik Skjetne Vegdirektoratet

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse

Effektive verdikjeder:

Intermodale logistikknutepunkter finnes det i Norge?

Trenger vi trafikklys?

PRINT PRIoritering av NæringsTrafikk i by

Fartsmodell for næringslivets transporter

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

NonStop - et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket

META Mer Effektiv Transport med ARKTRANS

Prosjektpresentasjon september Astrid Bjørgen Sund Forskningsleder SINTEF Grønn bydistribusjon i Oslo 1

NAF Norges Automobil-Forbund

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Deling av signalvekslinger Nye krav og muligheter. Ørjan Tveit, Region Midt

Strategi Transportforskning ITS for bærekraftig utvikling

ITS-tilnærming til fylkeskommunenes oppgaver innenfor samferdsel

Fremkommelighetstiltak og næringslivets køkostnader

N- 06/07 NOTAT. Vurdering av signalregulering i Oalsgaten. Ørjan Tveit. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

Økt oppmerksomhet på (lokale) godstransporter i NTP - FoU-behovet knyttet til dette

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

Etatsprogram næringslivets transporter hva får vi ut av det?

Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

FoU Næringslivets transporter. Gods- og kollektivtransport i prioriterte felt

Vurdering av trafikkstyringstiltak i vegnettet på Nord-Jæren. SINTEF Teknologi og samfunn. SINTEF A8083 Åpen RAPPORT

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

IBIS-prosjektet i Trondheim

Restriksjoner på bilbruk og parkering

Kystverket Delrapport 1

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Eksempel på Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Programleder Guro Berge, Statens Vegvesen

Hvordan få bussen raskere frem? Kollektivfelt og sambruksfelt. Erlend Iversen Samferdselsavdelinga Hordaland fylkeskommune

Mer og bedre kollektivtrafikk

Togtransport fra Nord-Norge Fremtidens muligheter, fisken skal frem!

BÆREKRAFTIG MOBILITET I OSLO BY NVTF 10.MARS 2015 HELGE JENSEN

Hvordan kan vi utforme og regulere vegkryss på en bedre måte? Teknologidagene 2018, «Vegutforming for i dag og i morgen»

ITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008

GOFER. GOFER - Godstransportframkommelighet på egnede ruter et prosjekt under Forskningsrådets SMARTRANS-program

INF 2120 Innlevering 1. Gruppe 4. Kravspesifikasjoner til trafikanten +

1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)

Kunnskapsbehov om næringslivets transporter - oppsummering av et forprosjekt

Trafikksimulering av kø i by

KVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Prinsipper for god planlegging

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Teknologidagene 2016 Bedre by folk og biler i kø

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

The Oslo Study - How autonomous cars may change transport in cities. Ruter - Prosjektgruppemøte

Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Trafikkavvikling ved KØ

ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen Teknologiavdelingen Anders Godal Holt

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen

Trafikkteknisk senter

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer

Infrastruktur og samferdsel krysser grenser

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Tildeling av tilskudd - Optimal styring for klimavennlige transportmidler

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Byutvikling i knutepunkt

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling.

Hvordan få bussen raskere frem?

Transkript:

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1

Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/4 2005 Teknologi og samfunn 3

PRINT Partnere PRINT er finansiert av Norges forskningsråd, med delfinansiering fra partnerne i prosjektet Teknologi og samfunn 4

Prosjektmål Hovedintensjonen med PRINT var å hjelpe næringstransport i byområder å blir mer effektiv og miljøvennlig ved å utvikle kunnskap og systemer for aktiv tilrettelegging for transporten. I PRINT har vi utviklet og evaluert løsninger som gir næringstransport prioritet i signalanlegg I PRINT har vi evaluert effektene av ulike former for feltbruk som gir prioritet til næringstransport PRINT ønsker å lage forbedringer for næringstransport uten å komme i konflikt med tilrettelegging for kollektivtrafikk. Fokus bruk av teknologi. Teknologi og samfunn 5

Aktuelle prosjekter INTRANS Intelligent gods i transportsystemer SMARTFREIGHT IT-prosjekt, Kommunikasjon og informasjonsutveksling INTERSYS RFID i intermodale transportsystemer PROFIT Fremtidens intermodale terminaler Vareeier / Terminal Terminal Kunde FARTSMODELL Beregning av realistisk reisetid GOFER Individuell styring av godskjøretøy GRØNN GODSTRANSPORT Miljøperspektivet PRINT Aktiv prioritering av næringstransport i byområder Teknologi og samfunn 6

Inndeling i arbeidspakker Muligheter 1. Konsept og strategi for prioritering av næringstrafikk Evaluering Aksept 2. Prioriteringsrutiner 3. Rutevisning 4. Demonstrator 5. Betalingsvillighet 6. Simulering Teknologi og samfunn 7

Demo 1 - Signalprioritering Live demonstrator på Majortua i Oslo 15 signalkryss 10 utstyrte kjøretøy fra Posten Bilene fra Posten gis prioritet etter de samme prinsippene som buss og trikk Adaptiv signalstyring Teknologi og samfunn 8

Signalprioritering Mulige teknikker: Forlenge pågående grønt lys Tidlig oppstart av fase Innkobling av egen fase Sannsynlig ankomst for buss Ankomstprofil for trafikk i hovedretningen Tidshorisont Minimum grønntid Tidshorisont Mulig grønntid Maksimum grønntid Tidshorisont Minimum rødtid Styreapparat Posisjonsbestemmelse Buss ber om prioritering Buss mottar prioritering Buss kvitteres ut Teknologi og samfunn 9

Demonstrator Majorstua Målsetning om signalprioriteringen våren 2009, men SPOT (signalreguleringen) fungerte ikke optimalt på Majorstua. Prioriteringsfunksjonene ikke var på plass før sent høsten 2009. Noen kjøringer sent på høsten 2009. Verifiserte prioriteringen med ekstra reisetidsregistreringer i mai 2010 Teknologi og samfunn 10

Overvåkning av Postens biler Det er mulig å vise destinasjoner for hver rute. Ved å velge en lastebil kan man hente ut sanntidsinformasjon om ankomsttider for hver destinasjon. For hvert kjøretøy kan status for installerte enheter vises. Teknologi og samfunn 11

Teknologi og samfunn 12

Teknologi og samfunn 13

Ekstra reisetidsmålinger Middels prioritet kollektivtrafikk har høy prioritet Totalt 10 % reduksjon i reisetid En av 6 ganger man ankommer signalanlegg unngår man å stoppe på rødt lys langs traseen Teknologi og samfunn 14

Demo 2 - Feltbruk Vi hadde fokus på kollektivfelt Hvor mye tid kan spares dersom næringstransport for slippe til i kollektivfeltet? Hvilken effekt har dette på utslipp og drivstofforbruk? Hvordan påvirkes øvrige trafikanter? Problemer Teknologi og samfunn 15

Bruk av kollektivfelt til næringstransport Mye velvilje men ingen løsning etter samtaler med VD Intern juridisk gjennomgang Ingen mulighet for forsøk Kontakt med Samferdselsdepartementet Ba om møte med ITS Norge, NFR og SINTEF AVVIST Teknologi og samfunn 16

Mikrosimulering Ved bruk av mikrosimulering kan vi analysere tiltak det er vanskelig eller umulig å teste ut i praksis. Spesielt mht. feltbruk Ved bruk av mikrosimulering vil vi analysere konsekvensene for alle trafikantgruppene uten tekniske eller praktiske begrensinger som vil være tilfellet for en demonstrator En del scenarier vil følgelig bli evaluert kun ved bruk av mikrosimulering Teknologi og samfunn 17

Modellområdet på Majorstua Teknologi og samfunn 18

Tre scenarier Alternativ 0: Ingen tilgang til kollektivfelt Alternativ 1: Begrenset tilgang Alternativ 2: Full tilgang Teknologi og samfunn 19

Fremkommelighet Teknologi og samfunn 20

Fremkommelighet (2) Teknologi og samfunn 21

Drivstofforbruk Teknologi og samfunn 22

Noen resultater fra simuleringene Å gi næringstransport tilgang til kollektivfelt kan gi disse økt fremkommelighet 0-65 % reduksjon i kjøretid store variasjoner Tilgjengelig kapasitet og lokale forhold er avgjørende Stor potensiell miljøgevinst Øvrige trafikantgrupper kan også få bedre fremkommelighet Vil trolig føre til økt trafikk Tilgjengelig kapasitet og lokale forhold er avgjørende For å oppnå effekter som får praktisk betydning bør man vurdere prioriteringstiltak i et større og mer sammenhengende deler av nettverket Vanskelig å få til i praksis? Teknologi og samfunn 23

Artikkel i Samferdsel Teknologi og samfunn 24

Spørreundersøkelse Betalingsvillighet Utsending i desember 2009 Bearbeiding 2010 Teknologi og samfunn 25

Spørreundersøkelse Målgruppen - transportbedrifter som har ukentlige kjøreoppdrag i Oslo Norges Lastebileier Forbund (NLF) - liste over epost adresser til medlemmer i Oslo, Akershus og nabofylkene Forespørsel sendt til alle medlemmer i Oslo/Akershus (226) og dem med 4 eller flere biler i nabofylkene (172). 37 Ja, minst ukentlig Nei, sjelden eller aldri 101 Har bedriften til vanlig transportoppdrag i Oslo? N=138 Teknologi og samfunn 26

Viktige funn Pris og leveringstid betyr alt Prosent 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Leveringstid (tid fra henting/bestilling til levering) 11 62 21 Pålitelighet (sikker levering til avtalt tid og sted) 42 52 Frekvens (mulighet for hyppige utkjøringer) 5 8 22 48 16 Regularitet (faste ruter) 16 11 19 37 16 Fleksibilitet (mulighet for levering til ulikt sted og tid) 5 21 44 27 Miljø (mest miljøvennlige transportmåte) 19 29 26 16 10 Pris 12 30 55 Ikke betydning Lite viktig Middels viktig Viktig Svært viktig Teknologi og samfunn 27

Viktige funn Betalingsvillighet i rush 60 64% Prosent 40 36% 20 0 Ja Nei Villig til å betale for prioriteringstiltak? Villig til å betale for tilgang til prioriteringstiltak? N=75 Betalingsvillighet (kr/time) for raskere kjøretid i rush. N=24 Teknologi og samfunn 28

Svar fra PRINT PRINT har vist potensialet for tilrettelegging Signalprioritering inntil 10% redusert reisetid Effekten av endret feltbruk gir store variasjoner Både signalprioritering og endret feltbruk (dynamisk tilgang) krever relativ mye ITS for tilretteleggingen Tilretteleggingen gir positive miljøkonsekvenser Avhengig av område Vurdering av næringslivets preferanser viser svakere fokus enn forventet. Anbefaling av mulig strategi fremover gjenstår Teknologi og samfunn 29

www.sintef.no/print Teknologi og samfunn 30