Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Kristiansand 25.08.2010

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 2 av 20 Det nye hjemmet Det neste hjemmet du skal ha, skal ha nøkkel under matta Og ringeklokke ved inngangsdøra. Det skal være lampe i det neste hjemmet ditt. Du skal gå gjennom hjemmet ditt om kvelden og tenne lampa. Det neste hjemmet ditt skal bli bedre, det skal ha et soverom og ei fin stue, en sofa med rødt stoff. Det skal være stoler og kanskje en altan og et kjøleskap fullt med cola. Det neste hjemmet ditt skal bli så bra, det skal ha et navnskilt du kan ha i lomma Ei hel uke før du henger det opp. Det er mitt hjem Dette er mitt. Det neste hjemmet mitt skal ha hender virkelige hender som skal være der og holde rundt meg Frode Grytten.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 3 av 20 Innhold 1. Hvordan oppdraget er løst... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mandat... 4 1.3 Prosjektgruppe... 4 1.4 Utfordringsbilde... 4 2. Rammebetingelse og føringer... 5 2.1 Nasjonale anbefalinger... 5 2.2 Lovbestemte føringer... 5 2.3 Muligheter andre instanser... 6 2.3.1 Husbanken... 6 2.3.2 NAV... 6 3. Verdigrunnlag... 6 4. Generell beskrivelse av boligproblematikk for målgruppene... 8 4.1 Struktur/system, tjenesteapparat... 8 4.1.1 Samarbeid sykehus og kommune... 8 4.1.2 Overgangsfaser... 8 4.1.3 Brukers økonomi... 9 4.1.4 Boevne... 9 4.2 Virkemidler, tjenestetilbud... 9 4.2.1 Interkommunale tiltak... 9 4.2.2 Koordinator/ansvarsgruppe/IP/... 9 4.2.3 Brukerstyrt Personlig Assistanse / BPA... 10 4.2.4 Kompetanse/Relasjoner... 10 4.2.5 Kapasitet og økonomi... 10 4.2.6 Antall boliger... 11 5. Boligproblematikk for de enkelte målgruppene... 11 5.1 Psykisk helse:... 11 5.2 Rus... 12 5.3 Hjerneskadde... 13 5.3.1 Personer med ervervet hjerneskade.... 13 5.3.2 Personer med medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade... 14 6. Sammendrag med anbefalinger... 15 6.1 For arbeidet med bruker:... 15 6.2 Anbefalinger for samarbeid mellom tjenester... 16 6.3 For ordninger system struktur... 17 7. Referanser... 17 8. Vedlegg... 18 8.1 Nasjonale føringer... 18 8.2 Juridiske rammer... 19 8.3 Mandat... 20

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 4 av 20 1. Hvordan oppdraget er løst 1.1Innledning Denne rapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i områdeplan for rehabilitering. Gruppen har beskrevet og vurdert tilbud til personer som trenger spesiell hjelp til å skaffe seg bolig og oppfølging i sin bolig. Videre har prosjektgruppen anbefalt fremtidig løsninger for kommunene på Agder og samhandling med SSHF 1.2Mandat Prosjektgruppens mandat følger vedlagt. Ved avklaring av mandat ble det gjort følgende avgrensninger. - Prosjektet gjelder personer over 18. år - Gjelder personer med rus, kronisk psykose, medfødte og ervervete hjerneskader eksklusiv personer som blir definert som utviklingshemmet og kommer innen denne boligkategorien. 1.3Prosjektgruppe Prosjektgruppa har bestått av: Tittel Navn Representerer Leder for Petter Stranger Knutepunkt Sørlandet prosjektgruppa Bruker Lise Kristiansen Mental Helse Bruker Jan Ivar Ekberg A-larm Bruker Marianne Skeie Landsforening for trafikkskadde (LTN) Østre Agder Omsorgsleder Jon Buestad Lindesnesregionen Enhetsleder Pål Ribu Avdeling for rus og avhengighet (ARA) SSHF Rune Peersen Klinikk for psykisk helse (KPH) SSHF Aud Karla Solheim Klinikk for psykisk helse (KPH) DPS Aust- Agder SSHF Sykepleier Johanne Seim Solaas Klinikk for rehabilitering SSHF Sosionom Anita Amundsen Habiliteringstjenesten for barn SSHF Enhetsleder Borghild Nordlid Avdeling for voksenhabilitering Klinikk for Rådgiver Grete Dagsvik / Harald Meberg Prosjektgruppa har hatt 4 møter rehabilitering SSHF Sekretariat SSHF 1.4Utfordringsbilde Antall avhengige av illegale rusmidler anslås til ca 4300 på Agder. Bare i Kristiansand kommune anslår en ca 500 sprøytebrukere foruten medikament- og hasjavhengige.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 5 av 20 Avdeling for rus ag avhengighet får årlig ca 2500 personer til spesialisert rusbehandling. De fleste av disse bor i Agder. Ca 200 med diagnosen kronisk psykose på Agder trenger oppfølging i egen bolig. Det ser ikke ut til at denne gruppa øker. Ca 800 personer på Agder får hjerneslag hvert år. Antall nye tilfeller av traumatisk hjerneskader på Agder er ca 600 pr. år. (Kilde: regional helseplan for helseregion Sør 2001-2004) 2. Rammebetingelse og føringer 2.1Nasjonale anbefalinger Sentrale offentlige dokumenter i denne sammenheng er Nasjonal helseplan, Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse samt Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering. Felles for disse nasjonale føringene er at ansvaret for bolig ligger til kommunen, og at det forutsettes et samarbeid med spesialisthelsetjenestene i oppgaveløsningen. Videre legges det til grunn at kommunene skal forebygge boligproblemer, tilby tilpassede boliger med tjenester til den enkelte bruker og inngå i forpliktende samarbeid med bruker og hjelpeinstanser. Den enkelte skal gis tett oppfølgning i forhold til sitt hjelpebehov, uansett om tilstanden som løser ut behovet skyldes psykiatriske problemer, rusmiddelbruk eller hjerneskade. Se vedlegg. Fagrådsstrategiene i Helse SørØst for områdene habilitering, psykisk helse, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering omhandler så langt ikke temaet bolig i sine strategier. 2.2Lovbestemte føringer Det er i hovedsak bestemmelser i Lov om sosiale tjenester (forkortet LOST) kapitlene 3, 4 og 7, samt ny Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen som regulerer det boligsosiale arbeidet i kommunen som denne planen omfatter. Kap. 3 i LOST beskriver forhold som kan betegnes som arbeidsoppgaver tilliggende kommunen. Dette er bestemmelser av generell karakter som ikke er rettighetsbaserte og som derfor ikke utløser hjelpeplikt. Det generelle boligsosiale arbeidet som kommunen yter overfor vanskeligstilte grupper og enkeltindivid er hjemlet i LOST 3-4. I bestemmelsen ligger at helse- og sosialetaten har en plikt til å samarbeide med relevante etater/ aktører for å sikre boliger til vanskeligstilte. Kommunen skal ha et planverk, eksempelvis boligsosial handlingsplan, utbyggingsprogram, reguleringsplaner etc. som ivaretar befolkningsgrupper som har problemer på det ordinære boligmarkedet. Kommunen skal ut fra denne bestemmelsen også jobbe forebyggende for å hindre bostedsløshet. Dette innebærer blant annet å forhindre forekomsten av utkastelse gjennom et nært samarbeid mellom Namsmannen, kemneren. Videre å ha et samarbeid med Kriminalomsorgen for å forebygge at mennesker løslates fra fengsel uten bolig og

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 6 av 20 et samarbeide med 2. linjetjenesten for å hindre at mennesker skrives ut fra institusjon uten bolig. Se vedlegg. 2.3Muligheter andre instanser 2.3.1Husbanken Husbankens virkemidler kan deles i to kategorier; virkemidler for kommunene, og virkemidler rettet mot den enkelte. Kommunen kan søke tilskudd på inntil 20 % av totalkostnad ved bygging eller erverv av utleieboliger til trengende. Videre kan kommunen låne midler i Husbanken til den resterende finansieringen. For private kunder kan Husbanken bidra med et startlån som topplån. Målgruppen er unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan også søkes boligtilskudd til slik privat finansiert bolig. Tilskuddet søkes i så fall gjennom kommunen, som forvalter Husbankens virkemidler overfor private. Private kan også søke bostøtte fra Husbanken, gjennom kommunen. Bostøtte er et tilskudd som gis til husstander med lav inntekt, enten man leier eller eier bolig. Det er visse kriterier som må oppfylles for innvilgelse av dette. 2.3.2NAV Fra brukerhold kommer det tilbakemeldinger om at brukeren i møte med NAV systemet, en viktig del av tjenesteapparatet, opplever frustrasjon og misnøye. Dette har ikke en direkte innvirkning på boligspørsmålet, men kan ha det indirekte, idet trygdeytelse er en kilde til inntekt eller livsopphold som blir likestilt med lønnsinntekt. For eksempel vil Husbankens virkemidler, som for eksempel lån, bli tilgjengelige for trygdemottakeren, mens de er utilgjengelige for mottakeren av økonomisk sosialhjelp. 3. Verdigrunnlag Prosjektgruppa ønsker at fokus skal flyttes fra midlertidige boliger og lavterskel boligtiltak til en overordnet tanke om at alle bør få mulighet til å anskaffe seg et hjem. For at den enkelte bruker skal kunne dra ordentlig nytte av ulike hjelpetiltak, er de avhengig av en fast bolig. Ved at så vel brukere som de ulike aktørene i den enkeltes lokale nettverk har fokus på etablering av et hjem, så skjer det noe med alles tankegang. Det etableres en forståelse av en varighetsdimensjon og en kvalitet alle kan assosiere positivt til. Midlertidige boliger oppleves av de fleste som destruktivt og byr på utfordringer knyttet til alt fra den enkeltes opplevelse av stabilitet og trygghet til lemfeldig oppfølging, lite kontinuitet og brudd i behandling.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 7 av 20 Det er ønskelig med en dreining av fokus og tenkning fra diagnose / gruppe i retning av den enkeltes funksjonsnivå og boevne. En stor del av pasientene / brukerne som har sin tilhørighet i målgruppa som beskrives, har kompliserte og sammensatte behov. En god og tilrettelagt oppfølging forutsetter at det er kjennskap til hva den enkelte trenger i sitt eget hjem, og ikke hva man tenker en rus / psykose / hjerneskadd person representer i kraft av sin diagnose. En god oppfølging forutsetter at tjenester og tjenesteytere i større grad enn i dag må inn i de enkeltes hjem / boliger for å kunne gi adekvat hjelp til de mest trengende Det er kanskje ikke hvem de bor sammen med og hvem som organiserer tilbudet som er det viktigste, men hva slags tilbud de får. Tilbudet må tilpasses den enkelte. Individuell plan blir viktig i denne sammenheng, slik at man kan koordinere de tjenester personen har behov for, og gi den hjelpen som trengs. Det er og vesentlig at de som skal yte tjenestene har kunnskap og kompetanse om personens problematikk, ressurser og behov. Noen har behov for å bo i bofellesskap, andre trenger en leilighet med litt bistand. Erfaring fra andre steder i landet (jfr. Rana kommunes prosjekt, Vindern DPS og Kirkens bymisjon Oslo) viser at det blir lettere å holde mennesker boende når de får helsetjenester, hjelp til økonomistyring og til holde orden i sitt eget hjem. Mange brukere med rusproblematikk, enten aktive eller i tilfriskning, sliter med vanskelig økonomi. Skal de komme i posisjon til å eie sin egen bolig, er det nødvendig at de får bistand til økonomiforvaltning samtidig med at utlånsinstitusjoner endrer sine krav og rammebetingelser. Når en stor gruppe trengende blir diskvalifisert fra å eie sin egen bolig, er det behov for nytenkning mht. finansiering av boliger. Alternativet er ofte hospitser og midlertidige boliger som kan være kostbare og lite tilfredsstillende. Viktige momenter for at personer med rus-, psykiatriproblemer og ervervet hjerneskade skal kunne fungere i bolig kan summeres i fem punkter: praktisk hjelp i boligen, hjelp med økonomien, behov for trygghet og innhold i livet trening og stimulering For brukere og pårørende er trygghet svært viktig. Dette innebærer å få behandling ved behov, at hjelpen gis av faste tjenesteytere som er kvalifiserte for oppgaven, og at det samarbeides tett med spesialisthelsetjenesten for å gi et helhetlig og kontinuerlig tilbud. Når pasienten blir utskrevet fra institusjon er det viktig med godt samarbeid mellom sykehus og kommunen. Planlagte utskrivninger hvor pårørende og kommunen er varslet og tilbudet ved utskrivningen er på plass gir trygghet og forutsigbarhet. Det å vite at noen venter på deg, at du ikke kommer hjem til ingenting, betyr mye.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 8 av 20 4. Generell beskrivelse av boligproblematikk for målgruppene 4.1Struktur/system, tjenesteapparat 4.1.1Samarbeid sykehus og kommune For å sikre et godt tilbud til brukerne er man avhengig av et godt samarbeid mellom sykehus og kommunen. Samarbeidet må ha fokus på brukerens behov og unngå unødvendig byråkratisering og ansvarsfraskrivelse, dette er særlig utfordrende der det kreves samarbeid utover flere etater og tjenestenivå. For de aktuelle pasientgruppene vil det være behov for fleksible løsninger. Det er behov for mer kompetanse om hvilke tilbud som finnes både i spesialisthelsetjenesten og kommunene, for deretter å få til en best mulig koordinering av dette. På grunn av manglende kompetanse om dette vil det være noe tilfeldig hvilke tilbud den enkelte bruker får. Veiledning og undervisning av personalet i kommunene kan være med på å redusere innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og de aktuelle kommunene må videreføres, forankres begge steder samt benyttes i daglig virksomhet. 4.1.2Overgangsfaser Så tidlig som mulig ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten må kommunen kontaktes. Dette for å sikre etablert forhold til fastlege, koordinator og andre aktuelle tjenesteytere, samt tilpasse det aktuelle tilbudet til brukeren, i god tid før utskrivelse. Brukeren selv/pårørende må være helt sentral i denne kontaktetableringen. Overgangsfasene mellom nivå er de mest sårbare periodene. Ved å få til lange overlappingsperioder mellom sykehus og kommune unngår man dette. For flere av gruppene er det god erfaring med bruk av ambulante tjenester, samt mulighet for brukeren/pårørende/personale å ta telefonkontakt med kontaktperson i spesialisthelsetjenesten etter utskriving fra sykehus. Det vil være hensiktsmessig å sikre at det er mer enn nok tjenestetilbud i en utskrivingsfase for deretter å kunne trappe ned tjenestetilbudet over tid. Det bør tilstrebes at kontaktperson er fysisk tilstede når brukeren kommer hjem fra sykehus. I overgangsfasene er det en mulighet at hjemmesykepleie endrer oppgaver og ansvar og ivaretar rehabilitering i hjemmet. Dette gir mulighet for rehabilitering i dagligdagse aktiviteter og trening i oppøvelse og størst grad av mestring, som krever tid og ressurser personalmessig. Det er i denne perioden behov for kompetanseutveksling mellom sykehus og kommune, dette kan være i form av veiledning, hospitering og undervisning, dette er nødvendig for å gi et godt tilbud til de aktuelle brukergruppene.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 9 av 20 4.1.3Brukers økonomi For flere av gruppene vil brukerens egen økonomi være en stor utfordring. I mange tilfeller har disse en svært dårlig økonomi, eller eventuelt gjennomgår en stor økonomisk belastning og endring som følge av sykdom og skade. For mange er den økonomiske situasjonen uoversiktlig og uavklart. Det er av stor betydning for brukeren at det blir orden på økonomien for å kunne gi brukeren et best mulig botilbud. I flere tilfeller vil ikke bare den faktiske økonomien være en utfordring, men brukerens evne til å ta hånd om økonomien. 4.1.4Boevne Boevne forstås som evnen til å mestre dagliglivet i egen bolig. Dette er særlig relevant for brukere med utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Brukergruppene kan ha nedsatt boevne. Dette vil ha stor betydning for hvilket tjenestetilbud som vil være aktuelt. Selv om brukeren har blitt rehabilitert for selve hoveddiagnosen, og dermed blir utskrevet til egen bolig, vil evnen til å kunne bo først og fremst måtte oppøves i egen bolig. Dette krever kompetanse, tid og tilgjengelige fagpersoner. Brukere som ikke får oppfølging i forhold til nedsatt boevne, vil sannsynligvis ha større risiko for gjentatte innleggelser. (gjelder ikke hjerneskadde) 4.2Virkemidler, tjenestetilbud 4.2.1Interkommunale tiltak Det er per i dag varierende tilbud i kommunene til de aktuelle brukergruppene. For brukere med særskilte behov i form av ressurser og kompetanse, kan det være hensiktsmessig å etablere interkommunale løsninger i form av boliger. Uavhengig av en slik etablering vil brukerne profittere på at kommuner har et faglig samarbeid om boligutfordringen til brukergruppene. Dette samarbeidet vil naturlig ha sin plass i de etablerte knutepunktsammenslutningene. 4.2.2Koordinator/ansvarsgruppe/IP/ Koordinator er en viktig ressurs for den enkelte bruker. Der dette fungerer godt kan det være den beste løsningen på tilbudet for brukeren. Koordinatoren må være sentral i teambygging rundt den enkelte bruker, samt ha hovedansvaret for individuell plan som kan benyttes som et arbeidsverktøy for brukeren selv og teamet rundt. Kunsten med individuell plan er å lage den kort, nyttig og brukbar. Det er mye utfordringer omkring individuell plan, og pr i dag følger det ingen rettigheter med den individuelle planen i seg selv. Det oppleves også som uklart at spesialisthelsetjenesten har en plikt til å igangsette IP hvis det oppdages behov, samtidig som enkelte kommuner praktiserer vedtak for å igangsette samme tjeneste. Det er behov for økt kompetanse for å få til samarbeid om individuell plan og koordinering av denne.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 10 av 20 4.2.3Brukerstyrt Personlig Assistanse / BPA Det finnes ulike modeller for organisering av Brukerstyrt personlig assistanse ordningen (BPA). Denne ordningen kan også styres av kommune eller pårørende og må ikke styres av brukeren selv. Ordningen kan fungere godt for brukeren selv om han/hun er ute av stand til å organisere dette selv. BPA vil alltid være et samarbeid mellom arbeidsleder og assistent(er). I slikt samarbeid er alle både avhengig og forpliktet i et team. BPA teamets rolle, og hva et teamarbeid i en BPA- ordning innebærer, er kort fortalt en sterkere fellesinnsats fra alles side. 4.2.4Kompetanse/Relasjoner Trygghet og stabilitet er viktig stikkord her. Det kan se ut til at dette har sammenheng med kompetanse, men det trenger ikke nødvendigvis være avhengig av formell fagkompetanse. Engasjerte medarbeidere er mer vesentlig for suksess enn fagbakgrunn. Ved oppfølging i hjemmet er det vesentlig å få til en stabilitet som gjør at man unngår stadig utskifting av ansatte. En slik utskiftning hindrer tillitsforhold mellom ansatte og brukere, og ser i neste omgang til å lage usikkerhet hos begge parter, noe som igjen fører til gjentatte innleggelser. Brukerorganisasjonene innehar mye kompetanse som kan nyttiggjøres i langt større grad for både brukerne selv og fagpersonell. Frivillige organisasjoner kan også i flere tilfeller benyttes som et supplement til det øvrige tjenestetilbud. 4.2.5Kapasitet og økonomi Det oppleves som en knapphet på menneskelige ressurser og økonomi for de aktuelle pasientgruppene. Prosjektgruppen har diskutert om dette er en sannhet, eller om det i utgangspunktet er god nok økonomi og nok tilgang på personell, men at forvaltningen av dette ikke er god nok. Økonomiske vurdering omkring nødbolig/midlertidig bolig kontra etablering av faste boliger bør gjennomføres, samt mulig samarbeid om bemanning mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Likeså strukturen omkring tidsbruk i forhold til møtevirksomhet rundt den enkelte bruker opp mot den faktiske oppfølgingen av samme bruker. Ved å se det økonomiske perspektivet i en større sammenheng, vil man kunne finansiere gode tiltak i hjemmet gjennom å unngå innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Dette forutsetter at ressurser fra spesialisthelsetjenesten settes inn i hjemmet midlertidig. Et godt eksempel på dette er ACT-teamene. For pasienter med kronisk psykose og store hjelpebehov anses ambulant langtidsbehandling og rehabilitering som spesielt effektiv og hensiktsmessig. Assertive Community Treatment (ACT-team) anbefales spesielt og er allerede etablert for ca halvdelen av Agders befolkning ved team i Kristiansand og Arendal/Grimstad. I ACT-team samarbeider ansatte fra kommuner og KPH (inklusive spesialister) for en definert gruppe pasienter på deres hjemmearenaer primært. Teamene er foreløpig bare tilgjengelige på dagtid.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 11 av 20 Det bør etableres strukturerte behandlingsforløp for de aktuelle brukergruppene, samtidig som man legger vekt på en fleksibilitet som ivaretar brukerens individuelle behov og ønsker. Nye tiltak kan igangsettes gjennom prosjektfinansiering. Erfaringsvis har dette vært en god måte å endre struktur på. En stor utfordring i forhold til de aktuelle brukergruppene er personer som ikke passer inn i eksisterende tilbud, personer med dobbelt diagnoser som kan se ut til å bli nedprioritert i spesialisthelsetjenesten. Brukerne lider dermed under både manglende kompetanse i tjenesteapparatet, samt tilfeldigheter omkring det aktuelle tilbudet som blir gitt. 4.2.6Antall boliger Det har utvilsomt en egenverdi å ha sitt eget hjem. Det gjelder uansett om en eier eller leier en bolig i eget navn. Noen kommuner avhender kommunale boliger av denne grunnen. Det er erfaring for at etablering i egen bolig har betydelig større mulighet til å bli vellykket i forhold til etablering i en kommunal bolig. Erfaring med samlokaliserte av kommunale boliger med samme målgruppe er delt. Det kan virke stigmatiseringen og klientifiseringen. Både rus og uro kan lett bre seg. På den andre siden er slik organisering mindre ressurskrevende å bemanne med stabilt personell. Videre er det lettere å bygge opp kompetanse i forhold til den aktuelle målgruppe. Derved kan en gripe inn raskere og mer målretta i forhold til oppblomstrende psykose eller et eskalerende rusproblem. Kompetanse i forhold til habilitering av boevne er også lettere å utvikle. Samlokalisering av samme målgruppe eller ikke, uansett vil det være et mål at boforholdene er varige og at hver enkelt bruker har sitt eget hjem. Videre er det et mål at brukere som har muligheter til det, i størst mulig grad etableres i sitt eget hjem integrert i den generelle boligmasse. 5. Boligproblematikk for de enkelte målgruppene 5.1Psykisk helse: Mennesker med alvorlig psykiske lidelser som har et omfattende hjelpebehov trenger boligtilbud med så trygge rammer at stasjonær bemanning er en forutsetning. Dette vil være i de tilfellene man ikke kan tilby en tilstrekkelig god og trygg bosituasjon med punktinnsats fra hjemmebaserte tjenester. Utforming av boligene og det faglige innholdet i driften skal ha en bevisst strategi som vektlegger integrering og normalisering i egen bolig, slik at tilbudet ikke blir en institusjon i ny innpakning. Rehabiliteringsideologien må stå sentralt i tilbudene. Det må legges til rette for at målgruppen kan tilbys kommunal eller privat utleiebolig hvis behovene endrer seg. Mulighetene for å eie egen bolig ved hjelp av Husbankens finansielle virkemidler må utnyttes for personer som er i denne målgruppen.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 12 av 20 Fra både brukere og pårørende kommer det klare tilbakemeldinger om at når det er et godt oppfølgingsopplegg i bolig innebærer det færre innleggelser i 2. linjetjenesten. Utvikling av psykoser blir oppdaget tidligere og kanskje stoppet. For mange av de tyngste brukerne vil adgangen til avtalte innleggelser i spesialisthelsetjenesten være viktig for et helhetlig tjenestetilbud og styrket trygghet. For brukere som bor alene er det viktig for tryggheten å kunne nå personell på telefon hele døgnet. Flere brukere har avtaler om at de kan ringe DPSet eller avdelingen når angsten er stor. Slike tiltak bidrar til å lette trykket på spesialisttjenestene. Brukere med rus/psykiatri får bedre struktur på livet når det er tettere oppfølging i bolig. Stabilisering i et fast boforhold med omsorg og støtte i hverdagen, bedre ernæring og riktig medisinering er viktige forutsetninger i det å kunne mestre bosituasjonen. Gode eksempler/løsninger på tiltak innen psykiatri & rus/psykiatrifelt: Bofellesskap med tett samarbeid mellom 1 og 2 linjetjenesten Eksempler fra kommuner hvor kommunen dekker utgiftene/drift og sykehusets personell står for den daglige kontakten/arbeidet av krevende brukere: Psykoseteamet i Arendal: ambulerende team som oppsøker krevende pasienter i egen bolig med tett samarbeid med samarbeidspartnere Lav terskel for at pasienten kan bli midlertidig utskrevet til spesialisthelsetjenesten korte akutte innleggelser, alternativt oppbemanne bolig i krevende faser. På bakgrunn av erfaring anbefaler en små enheter, 5-6 boenheter for alle grupper brukere. Dette kan være bofellesskap med døgntjenester eller dagtjenester. 5.2Rus En del av dem som har rusrelaterte problemer og store bistandsbehov, og må ha botilbud med stasjonær bemanning. Dette er mennesker som har mange mislykkede boforhold bak seg. De har husleierestanser og ofte stor generell gjeldsbyrde både legalt og illegalt. De har mistet innbo og eiendeler gjentatte ganger. De er fortsatt i aktiv rus i varierende grad og har tilknytning til rusmiljø som de har store problemer med å holde utenfor egen bolig og bomiljø. Mange er kriminelt belastet og får sine boforhold avbrutt gjentatte ganger pga soning. De har ustabile og/eller lave inntekter. De har mangel på nettverk som ikke er rusrelatert og de har få tilbud om dag- eller fritidsaktiviteter som kan heve deres livskvalitet. De har til dels store fysiske og psykiske helseproblemer som er mangelfullt utredet. Dette kan manifestere seg i nedsatt kognisjon/kognitive funksjoner og derav svært lav boevne. En del har alvorlige psykiske lidelser som krever tett samarbeid mellom kommune og 2. linjetjeneste. Mange rusmisbrukere har startet sin karriere som misbrukere så tidlig at de ikke har tilegnet seg den helt grunnleggende evnen til å bo alene og ta vare på en bolig. For dem er det nødvendig å tenke et habiliteringsforløp, der de settes i stand til å klare ikke bare det å mestre livet uten rus, men også læres opp i de ordinære og dagligdagse ferdighetene. Det kan oppleves som det er lite fokus på ettervern og den tida som er etter behandling. Det er personer som er i en sårbar og kritisk fase. Ved å bruke litt mer ressurser på disse

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 13 av 20 overgangene mellom 1. og 2. linje tjenesten vil enkelte slippe å ta en ny runde gjennom behandling. Noen få personer i målgruppen vil være så vanskelige å hjelpe at de gjentatte ganger vil oppleve bostedsløshet. Dette kan være på grunn av svært problematisk rusatferd, voldsog kriminalitetsproblematikk, kombinerte psykiske lidelser eller adferdsproblematikk. Slike forhold kan føre til utestengelse selv fra svært tilrettelagte bo- og tjenestetilbud. Kommunen har begrensede muligheter til å gjennomføre hjelpetiltak som ikke er basert på frivillighet. Disse tilfellene er kommunen avhengig av å finne løsninger på i samarbeid med behandlingstilbud i 2. linjetjenesten, politi, kriminalomsorg etc. Kommunen kan ikke klare å bosette personer som har behov for omfattende tiltak mht kontroll som beskyttelse av nærmiljøet. En anbefaler at rusavhengige har egne boliggrupper, men en del kommunale og private boliger har en overvekt av rusmisbrukende beboere. I slike omgivelser kan det være vanskelig å begynne på en rusfri livsførsel. Vider er det en del brukere som ikke har ønske om å slutte med rusmidler, det kommunale tilbudet må omfatte dem og deres boligbehov også. Dette kan være en interessekonflikt i det boligsosiale arbeidet Brukerorganisasjonen A Larm foreslår å benytte deres modell med koordinerende tillitsmenn, eller Likemann, til å supplere det kommunale tjenesteapparatet og spesialisthelsetjenesten i å bistå rusmisbrukere i deres bestrebelser på å klare seg i egen bolig. 5.3Hjerneskadde 5.3.1Personer med ervervet hjerneskade. Mennesker med en ervervet hjerneskade, har forskjellig grad av utfall og behov. Det skilles mellom lett, moderat og alvorlig grad. Behov ift. bolig er avhengig av alvorlighetsgrad, alder og livssituasjon. Det samme gjelder behov for oppfølging for å kunne mestre det nye livet på en best mulig måte og med størst grad av livskvalitet. Vi ser at det er ulikt tilbud i de ulike kommuner. Det er varierende grad av kompetanse, ressurser, kunnskap og vilje for å få til et godt tilbud. Det er få kommuner som har ferdig tilrettelagt bo - og behandlingstilbud spesielt tilpasset hjerneskadde under 50 år. En liten gruppe mennesker med alvorlig hjerneskade trenger oppfølging gjennom hele døgnet. Disse kan profitere på å bo i ferdig tilrettelagte boliger gjerne tilknyttet et miljø med flere brukere i samme livssituasjon. Dette handler da om mennesker med bl.a. lav bevissthetsgrad og som trenger tett oppfølging medisinsk og sykepleiemessig. Flere kommuner har nå opprettet slike f.eks. Storebølgen i Kristiansand kommune. Her får bruker et miljø rundt seg som er fysisk godt utformet, samt kvalifisert personell. Andre som har fått store atferd/reguleringsforstyrrelser ser vi kan også ha nytte av bolig tilknyttet flere brukere. Det at det blir en personalgruppe rundt bruker er med på å høyne kvaliteten. Personalet kan utveksle erfaringer og kunnskap og får jevnlig veiledning. Dette er i neste omgang med på å hindre utbrenning og sikre et mer stabilt personal over tid. Bruker vil da få sitt eget hjem og har større muligheter til veks og utvikling gjennom et fellesskap med andre og et kvalifisert personell rundt seg. Dette er med på å høyne

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 14 av 20 muligheter for mestring og livskvalitet. Samtidig ser vi at innleggelser i sykehus unngås og blir færre. Kommuner som ikke har den type bolig å tilby, ser vi har større utfordringer. Ofte må bruker gå via kommunens rehabiliteringsavdeling før kommunen har en bolig tilgjengelig. Vi ser da at det å opprette et prosjekt rundt bruker og ansette personell i dette, har vært svært gunstig. Da får en samlet ressurser rundt bruker og kan bygge opp et godt tilbud med tilnærmet samme effekt som nevnt over. Det samme har vært nyttig når bruker skal tilbake til samme bolig som før skade. Det kan nevnes at i en kommune med 2 brukere, server samme personalgruppe begge. Fast personale tilknyttet en base, gir stor grad av trygghet og forutsigbarhet for bruker og et bedre etisk og faglig forsvarlig tilbud der personalet blir godt ivaretatt og kompetanse utvikles til beste for bruker. Mennesker med moderate og lett skade har ofte andre utfordringer som gjerne ikke er så synlige. Dvs. skaden er hovedsakelig av kognitive art som berører funksjoner som hukommelse, innsikt, språk, orienteringssans, reguleringsevne mm. Det er kanskje ikke nødvendig med de store boligtilpassninger, men bruker vil trenge støttetiltak som hjelp til å mestre hverdagen i egen bolig. Vi har god erfaring med boveiledertjeneste som gunstige tiltak her. Det at en person som har kunnskap/får opplæring og er egnet bistår bruker i å trene på å mestre daglige gjøremål er en bra løsning. Det samme kan ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) gjøre dersom bruker ikke trenger å styre denne selv. Kommunen kan sette inn personer også uten å bruke BPA. Det som er viktig for denne gruppen er de som skal bistå begrenses til et minimum av antall personer, for å kunne ivareta kontinuitet, kunnskap om og kjennskap til brukers behov og sørge for progresjon i rehabiliteringsprosessen og ikke minst etablere forutsigbarhet og trygghet hos bruker og pårørende. 5.3.2Personer med medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade En stor del av målgruppa når det gjelder habilitering er personer med utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser. En annen stor gruppe er personer som faller mellom alle stoler men som har behov for mange av de samme tjenestene og den samme hjelpa som mange med utviklingshemming. Utviklingshemmede er godt ivaretatt i de fleste kommuner, når det gjelder botilbud. Man ser at noen kommuner bygger stadig større bofellesskap, med flere og flere beboere. Man ser og at ledelsen for boligene blir mer fjernet fra beboerne, ved at de får ansvar for flere boliger, og har kun administrasjon. Dette kan medføre at oversikten og kontrollen på hva som skjer i boligene blir mindre. Muligheten for veiledning til de ansatte blir vanskeligere. Når det gjelder de som falle mellom flere stoler, eller de som ikke har noen klar diagnose, men som likevel har behov for tilrettelagte tilbud, er det litt tilfeldig hvor de får sine tjenester fra. Det er også da ulik praksis når det gjelder botilbud. Noen steder får de botilbud sammen med personer med rus og psykiatri, andre steder sammen med personer med utviklingshemming.