Revidert 14. mars 2016
Innholdsfortegnelse Forord... 3 1 DSBs visjon, virksomhetsidé, verdier og roller... 4 1.1 DSBs visjon... 4 1.2 DSBs virksomhetsidé... 4 1.3 DSBs verdier... 4 1.4 DSBs roller... 4 1.5 Grunnlag for DSBs oppgaver... 5 2 Justis- og beredskapsdepartementets mål for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden... 5 1. Redusere sårbarhet i samfunnet... 5 2. Kunnskapsbasert forebygging... 5 3. Styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering... 5 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur... 5 3 DSBs strategiske mål og initiativer for perioden 2016 2017... 6 3.1 DSBs strategiske mål... 7 1. DSB skal ha kunnskap og oversikt, og gi opplæring om samfunnssikkerhet og beredskap.. 7 2. DSB skal være en synlig og tydelig rådgiver og premissleverandør innen forebygging, beredskap og håndtering på samfunnssikkerhetsområdet... 7 3. DSB skal observere og analysere, samordne, understøtte, evaluere og implementerer læringspunkter ved større hendelser... 7 4. DSB skal utvikle og levere relevante operative kapasiteter med høy kvalitet... 8 5. DSB skal være en aktiv og tydelig internasjonal aktør... 8 6. DSB skal levere tjenester med høy kvalitet og utnytte ressursene innovativt og effektivt... 8 3.2 Strategiske initiativ... 9 3.2.1 Initiativ for å redusere sårbarhet i samfunnet... 9 3.2.2 Initiativ for kunnskapsbasert forebygging... 10 3.2.3 Initiativ for styrket samhandling i beredskap og krisehåndtering... 10 3.2.4 Initiativ for bedre ledelse og styrket ledelseskultur... 11 2
Forord DSBs mål og strategier for perioden 2013-2017 bygger på Justis- og beredskapsdepartementets (JD) mål for samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. Dokumentet må sees i sammenheng med: Hovedinstruks for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Regjeringens årlige forslag til statsbudsjett (Prop. 1 S) DSBs årlige tildelingsbrev fra JD Avdelingenes virksomhetsplaner Vår visjon er at DSB skal bidra til å skape et trygt og robust samfunn, der alle tar ansvar. Det er dette vi skal strekke oss etter hver dag. Dette er en felles forpliktelse for hele DSB. Revisjonen er gjennomført halvveis i strategiperioden 2013 2017, blant annet for å sikre at direktoratet når sine mål på en ressurseffektiv måte og sett opp mot det gjeldende nasjonale og internasjonale sårbarhetsbildet. Cecilie Daae, 14. mars 2016 3
1 DSBs visjon, virksomhetsidé, verdier og roller Direktoratets mål og strategiske initiativ for perioden 2013 2017 støtter opp under virksomhetens visjon og virksomhetsidé. 1.1 DSBs visjon "Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar." 1.2 DSBs virksomhetsidé "DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering." 1.3 DSBs verdier DSBs verdier er kompetent, resultat, tillit, lagånd og nysgjerrig. Kompetent: DSB har en ledende rolle innenfor samfunnssikkerhetsområdet. Vi er opptatt av kvalitet i alt vi gjør. Resultat: alt vi gjør skal ha en verdi for samfunnet. Vi ønsker å være effektive og å gjøre de riktige tingene på den riktige måten. Tillit: er grunnleggende for samhandling internt og eksternt. Vi har integritet og er til å stole på. Lagånd: vi spiller på lag og gjør hverandre gode. Vi viser omsorg, vektlegger samarbeid og ønsker å nå felles mål. Nysgjerrig: å tenke det utenkelige og være i forkant av samfunnsutviklingen. 1.4 DSBs roller Direktorater kan ha flere roller; iverksetter av vedtatt politikk, faglig rådgiver, forvalter av lovgivning og utøver av etatsledelse. DSB ivaretar samtlige av disse rollene. Den faglige rollen omfatter å være faglig rådgiver for Justis- og beredskapsdepartementet og være et kompetanseorgan for justis- og beredskapssektoren, andre offentlige organer, frivillige organisasjoner, næringsliv og befolkningen. Fagrollen innebærer at DSB har ansvar for å følge med på forhold som påvirker samfunnets beredskap, og for å sammenstille kunnskap og erfaringer og opptre som nasjonal normgiver på vårt arbeidsfelt. Den iverksettende rollen omfatter løpende iverksetting av vedtatt politikk på vegne av regjering og Storting. Dette kan for eksempel være å iverksette handlingsplaner og kampanjer, eller gi tilskudd i tråd med de målsettingene som Stortinget har satt. Forvaltningsrollen innebærer at DSB gjennom delegering fra departementet og gjennom direkte tillagt myndighet, forvalter lovgivning innenfor vårt område. Vi skal gi informasjon og veiledning om regelverket, føre tilsyn, behandle enkeltsaker hvor myndighet er tildelt eller delegert, være klageorgan på enkelte områder, gi forskrifter der vi er gitt myndighet til dette og på bakgrunn av vår erfaring formidle eventuelle behov for lovendringer til departementet. Etatsledelse omfatter å styre, organisere og utvikle underliggende/ytre etater. 4
1.5 Grunnlag for DSBs oppgaver DSB har et forvaltningsansvar for noen lover med tilhørende forskrifter: Brann- og eksplosjonsvernloven Eltilsynsloven Sivilbeskyttelsesloven Produktkontrolloven I tillegg legger Plan- og bygningsloven med forskrifter sterke føringer for direktoratets oppdrag. For å sikre helhetlig og koordinert beredskap har Justis- og beredskapsdepartementet etter kgl.res. av 15. juni 2012 samordningsansvar i sivile nasjonale kriser i fredstid. DSB skal ifølge kgl.res. 1 om DSBs samordningsansvar (2005) understøtte departementets koordineringsrolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, og legge grunnlaget for et godt og helhetlig forebyggende arbeid og gode beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet. 2 Justis- og beredskapsdepartementets mål for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden Prioriteringer og mål for hva DSB skal oppnå av samfunnseffekter er gitt av Regjeringen og Stortinget. Årlige prioriteringer gis av departementet i form av tildelingsbrevet. JD forventer at direktoratet skal bidra til å nå departementets fire mål for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden: 1. Redusere sårbarhet i samfunnet 2. Kunnskapsbasert forebygging 3. Styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur 1 Beslutning fattet av Kongen i statsråd. Etter grunnloven 28 er det saker av spesiell viktighet som skal besluttes ved kongelig resolusjon. 5
3 DSBs strategiske mål og initiativer for perioden 2016 2017 DSBs strategiske mål og initiativ for perioden tar utgangspunkt i JDs fire felles mål for samfunnssikkerhetog beredskapskjeden. For hvert av de fire målene har direktoratet definert hvilke strategiske initiativ som skal prioriteres i perioden. De strategiske initiativene favner alle direktoratets avdelinger og er DSBs viktigste grep for å sikre at vi på best mulig måte understøtter departementets mål for samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. I tillegg til strategiske initiativer per JD-mål, har DSB definert seks felles strategiske mål som alle avdelinger er forpliktet til å bidra til. Disse beskriver hvilke kvaliteter, effekter og virkemidler som skal være førende for avdelingenes prioriterte produkter, tjenester og leveranser. DSBs strategiske mål er underlagt og dekker helheten i målene i samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. Figur: Skjematisk oversikt over JDs og DSB strategiske mål og initiativ Gjennom avdelingenes virksomhetsplaner for 2016 og 2017 skal DSBs strategiske mål og initiativ omsettes til handling og effekt. DSBs strategiske mål og initiativer og avdelingenes virksomhetsplaner synliggjøres og følges opp i DSBs ledelses- og virksomhetsstyringsverktøy LOS. 6
3.1 DSBs strategiske mål 1. DSB skal ha kunnskap og oversikt, og gi opplæring om samfunnssikkerhet og beredskap DSB skal utvikle kunnskap innenfor hele samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. DSB gjennomfører regelmessig nasjonale og internasjonale analyser for å fange opp endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Vi systematiserer kunnskap fra analyser, øvelser, evalueringer, gjennomganger og tilsyn, og verdiøker denne kunnskapen gjennom samarbeid med forsknings- og utviklingsaktørene. Dette gir en samlet innsikt som vi gjør tilgjengelig og presenterer, slik at alle samfunnsaktører kan nyttiggjøre seg den. Ny innsikt blir raskt tatt i bruk i direktoratets kompetansesentre. DSBs oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i samfunnet danner grunnlag og gir føringer for risikostyring på alle nivåer, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I neste omgang reduserer dette sårbarheten og gjør andre bedre i stand til å forebygge hendelser. Gode analyser og kunnskap gjør det også enklere å styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering. Vi skal også formidle vår kunnskap slik at enkeltmennesker blir mer robust til å håndtere kriser og påkjenninger, og legge til rette for at enkeltmennesker kan ivareta egen sikkerhet i hverdagen. 2. DSB skal være en synlig og tydelig rådgiver og premissleverandør innen forebygging, beredskap og håndtering på samfunnssikkerhetsområdet DSB skal ha landets beste kompetansemiljøer innen samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet skal være en tydelig, synlig og etterspurt aktør med en normativ, kunnskapsbasert profil. DSB bidrar til å styrke det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet slik at risikoen for uønskede hendelser reduseres og evnen til å håndtere dem styrkes. Direktoratet har en helhetlig tilnærming til lokal og regional samfunnssikkerhet gjennom samarbeid med fylkesmenn og andre regionale aktører, kommuner og interkommunale samarbeidsaktører, og bruker veiledning og verktøy som tydeliggjør forventninger og krav til aktørene. 3. DSB skal observere og analysere, samordne, understøtte, evaluere og implementere læringspunkter ved større hendelser DSB skal ha et sektorovergripende perspektiv og arbeide for god koordinering og samhandling mellom sektorene, med vekt på å forebygge og håndtere store ulykker og ekstraordinære situasjoner. DSB skal være tydelig på roller og ansvar. DSB skal understøtte JDs samordningsrolle gjennom koordinering og samhandling med sektormyndigheter, fagmyndigheter, fylkesmannen og andre aktører på samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet. DSB etablerer og koordinerer samarbeidsarenaer, rutiner og rammeverk mellom hendelser. Målet er at når en hendelse oppstår, kan myndighetene komme raskere i inngrep med hendelsen med en bedre situasjonsforståelse og mer effektiv ressursbruk. 7
4. DSB skal utvikle og levere relevante operative kapasiteter med høy kvalitet DSB skal ha høy oppmerksomhet på nasjonale hendelser som er akutte eller har krisepotensial, og yte støtte ut fra de kapasiteter og muligheter som ligger i DSBs samlede portefølje. DSB skal videreutvikle og modernisere Sivilforsvaret, som er statens viktigste forsterkningsressurs, med særlig fokus på forsterkning og samarbeid med nødetatene og andre beredskapsetater. DSB har også andre ordninger og faglige kapasiteter som bistår ute i felt, blant annet skogbrannhelikopter, lederstøtteordningen for lokale brann- og redningsvesen og kjemikalie/eksplosiveksperter. 5. DSB skal være en aktiv og tydelig internasjonal aktør På oppdrag fra JD skal DSB representere Norge på en rekke områder i internasjonalt samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid. Det skjer blant annet under EØS-avtalen og globale konvensjoner, og DSB bidrar til å utvikle internasjonalt regelverk. DSB skal være en viktig bidragsyter i internasjonalt kriseforebyggende arbeid. DSB skal bidra med profesjonelle ressurser under humanitære katastrofer, blant annet gjennom Norwegian Support Team (NST) og Norwegian Undac Support (NUS). 6. DSB skal levere tjenester med høy kvalitet og utnytte ressursene innovativt og effektivt DSB skal utgjøre en merkbar forskjell for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. Da er det viktig at DSB løfter sin egen leveransekraft. DSB skal levere mer samfunnssikkerhet og beredskap med mindre ressursbruk, være proaktiv og innovativ, med sterk vekt på kunnskapsbasert faglighet. DSB skal øke egen innovasjonskraft gjennom styrket ledelse, økt samhandling, kompetansebygging, digitalisering og god personalledelse. 8
3.2 Strategiske initiativ DSB har identifisert strategiske initiativ som skal bidra til å oppfylle JDs felles mål for samfunnssikkerhetog beredskapskjeden. De strategiske initiativene favner alle direktoratets avdelinger, og er DSBs viktigste grep for å sikre at vi på best mulig måte understøtter departementets fellesmål for samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden. 3.2.1 Initiativ for å redusere sårbarhet i samfunnet Det er viktig å redusere sårbarhet for å sikre grunnleggende verdier og funksjoner i samfunnet, og for å opprettholde et trygt og demokratisk samfunn. Det er en prioritert oppgave for DSB å redusere sårbarheten slik at samfunnet blir mer robust til å håndtere hendelser og kriser, og raskt er i stand til å gjenopprette samfunnsfunksjoner dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. Som et ledd i å redusere sårbarhet skal DSB skaffe oversikt over risiko og sårbarhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. DSB skal ta initiativ for å forebygge hendelser med sikte på å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og store materielle verdier. DSB har et sektorovergripende perspektiv, og skal spesielt arbeide for god koordinering og samordning mellom sektorene, med vekt på å forebygge og håndtere store ulykker og ekstraordinære situasjoner. DSB skal utvikle og formidle kunnskap om tilstand og trender på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, blant annet gjennom økt samarbeid med ulike fagutvikling- og forskningsmiljøer. Sivilforsvaret skal være en sentral samvirkeaktør i det norske redningskonseptet. Gjennom planlegging, øvelser og beredskap, og forebyggende innsats ved aktuelle hendelser, ivaretas en tydelig rolle i å redusere sårbarheten i samfunnet. DSB skal være en tydelig og synlig nasjonal brannmyndighet. Myndighetsrollen skal videreutvikles og forsterkes gjennom etableringen av et bredere kunnskapsgrunnlag, blant annet gjennom bruk av nytt rapporteringssystem (BRIS) og flere og bedre analyser. DSB skal være pådriver for en kvalitetsreform for brann- og redningsvesenet, som vil gi mer effektiv organisering, styrket kompetanse og økt håndteringsevne. Den innebærer omlegging av utdanningen av brannkonstabler til fagskole, høgskoleutdanning for ledere, færre og større brann- og redningsvesen og samlokalisering av 110- og 112-sentraler, som også styrker 110-tjenesten ved at det blir færre sentraler som får økt sin kompetanse gjennom hyppigere hendelseshåndtering. DSB skal være en tydelig nasjonal elsikkerhetsmyndighet som gjennom kunnskapsbasert virkemiddelbruk bidrar til at elektriske anlegg og elektrisk utstyr sikrer at samfunnet og den allmenne borger har tilgang til elektrisk energi på en slik måte at dette ikke skader liv, helse og materielle verdier. DSB skal være en tydelig og synlig sektormyndighet og pådriver for at lovlig håndtering av eksplosiver og farlige kjemiske stoffer skjer uten alvorlige uhell. Eksplosiver og farlige kjemiske stoffer skal ikke komme på avveie eller i urette hender. DSB skal være en pådriver i arbeidet med å vurdere hvilket sikkerhetsnivå Norge skal ha på dette området. DSB skal bidra til at industriens beredskap er innrettet for å begrense konsekvensene ved hendelser som brann, eksplosjon og forurensning innen eget område, og at denne er samordnet med den offentlige beredskapen. 9
3.2.2 Initiativ for kunnskapsbasert forebygging Samfunnet står overfor et bredt og sammensatt risiko- og trusselbilde. Dette endres i takt med samfunnsutviklingen. Viktige trekk i denne utviklingen er knyttet til konsekvenser av klimaendringer, demografiske faktorer, globalisering, teknologiutvikling og økonomiske forhold. DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet. God oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur er en forutsetning for riktige prioriteringer og planlegging fra overordnet nivå, ned i egen sektor og mellom de enkelte sektorer. DSB bidrar til dette gjennom kunnskapsutvikling innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. DSB skal forsterke arbeidet med analyser, evalueringer og øvelser, og skal ta en tydelig rolle i evalueringer etter større hendelser. DSB skal være en tydelig pådriver slik at ny kunnskap fører til endring i nasjonale plangrunnlag og mest effektiv bruk av virkemidler. DSB skal utvikle effektive DSB-tilsyn med standardisert metodikk. DSB skal som nasjonal myndighet innenfor sine områder forsterke arbeidet med regelverk og sørge for at regelverket tilpasses endringer i politikk og policy, samfunn og struktur, risiko, natur og klima og teknologi og trender. 3.2.3 Initiativ for styrket samhandling i beredskap og krisehåndtering Justis- og beredskapskapsdepartementets samordningsrolle og pådriveransvar for samfunnssikkerhet og beredskap innebærer å sikre et koordinert og helhetlig arbeid på tvers av sektorgrensene. DSB skal understøtte dette og gi godt funderte analyser og eventuelt anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet. Ved større hendelser skal DSB utarbeide et samordnet situasjonsbilde basert på rapporter fra interne enheter, fylkesmennene, andre direktorater og aktører og internasjonale samarbeidspartnere. DSB skal være ledende innen beredskapsplanlegging, øvingsplanlegging og -evaluering, med vekt på øvelser som involverer alle relevante beredskapsaktører. DSB skal i samarbeid med fylkesmennene bidra til å styrke kommunenes kunnskap og bevissthet om egen risiko og sårbarhet slik at uønskede hendelser kan unngås og konsekvensene av dem reduseres gjennom forebygging og økt evne til beredskap og krisehåndtering. DSB har også en direkte faglinje til kommunenes brann- og redningsvesen. DSB har et overordnet ansvar for faget kommunikasjonsberedskap i staten, herunder risiko- og krisekommunikasjon. Vi skal bidra til å styrke myndighetenes beredskapsevne for kommunikasjon ved kriser og større hendelser, gjennom oppdaterte krisekommunikasjonsplaner, øvelser og kompetanse på kommunikasjonsberedskap. DSB skal styrke redningsområdet gjennom videreutvikling av brann- og redningsvesenet og Sivilforsvaret, god koordinering på tvers av DSB og gjennom utvikling av samarbeidet med HRS og frivillige organisasjoner. DSB skal være en sentral pådriver for å utvikle det sivil-militære samarbeide innenfor rammen av totalforsvaret. DSB skal utvikle og formidle et felles begrepsapparat innen samfunnssikkerhet og beredskap for å bedre samhandlingen og redusere risikoen for misforståelser. 10
3.2.4 Initiativ for bedre ledelse og styrket ledelseskultur Et godt samspill mellom statlige, regionale og kommunale aktører, og i flere tilfeller også private og frivillige, er en forutsetning for et effektivt samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Det sammensatte aktørbildet krever god samordning og styring på tvers av og innenfor sektorene. DSB skal styrke fag- og ledelseskompetansen i brann- og redningsvesen gjennom endringer i utdannelse, økt fokus på øvelser og evalueringer, og systematisk bruk av erfaringsbasert kunnskap. Gjennom systematisk ledelses- og kompetanseutvikling i alle ledd skal DSB videreutvikle og modernisere Sivilforsvarets rolle som forsterkningsressurs. DSB skal ha en tydelig rolle i å tilgjengeliggjøre og utvikle system for effektiv kommunikasjon, informasjonsdeling og krisehåndtering. DSB skal være innovative i blant annet digitalisering og håndtering av stordata. DSBs ledere skal ha fokus på måloppnåelse, bruke ressursene effektivt og sørger for at alle leveranser holder høy kvalitet. Lederne skal være proaktive og nytenkende, og bidra til at DSB er et faglig sterkt direktorat. DSBs ledere skal fremme tillit og bidrar til å utvikle en samarbeidskultur gjennom åpenhet, demokratisk dialog og involvering. De viser evne og vilje til å finne frem til det beste i den enkelte medarbeider og støtter den enkelte i å ta ansvar for egen utvikling og oppgaveløsning. DSBs ledere skal benytte DSBs ledelses- og styringssystem og ta et felles ansvar for å videreutvikle virksomhetsstyringen. DSBs ledere skal sikre at læringspotensialet etter hendelser og øvelser kartlegges, utnyttes og formidles på en systematisk måte. 11