ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Sweco Norge AS Storetveitvegen 98 5072 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 201313931/29 EBYGG-5210 110714 HAUG AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON Svar på søknad etter plan- og bygningsloven kapittel 19. Eiendom : Gnr 13 Bnr 1031 Tiltakets adresse Tiltakets art Tiltakshaver : Storetveitvegen : Anlegging av gangbro : Heldal Eiendom AS Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven 29-3, jf. TEK10 kapittel 8, vedrørende krav om universell utforming av gangbro. Kort sammendrag av sakshistorikk: Den 19.03.2013 mottok bygningsmyndighetene søknad om Rammetillatelse for å etablere gangbro over Storetveitvegen. Denne søknaden inneholdt også søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven 29-3, jf. TEK10 kapittel 8, vedrørende krav om universell utforming av gangbro. Den 16.05.2013 ble det fra bygningsmyndighetene sendt ut brev der det ble informert om at mottatt søknad var mangelfull. Den 07.05.2014 mottok bygningsmyndighetene tillegg til søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven 29-3, jf. TEK10 kapittel 8, vedrørende krav om universell utforming av gangbro. I perioden 16.05.2013-07.05.2014 har det vært avhold møte med/vært dialog mellom ansvarlig søker/tiltakshaver og bygningsmyndighetene. Rettslig grunnlag: Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10).
VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 29-3, jf. TEK10 kapittel 8, vedrørende krav om universell utforming av gangbro. Etter en samlet vurdering blir hensynene bak bestemmelsen det det søkes dispensasjon fra vesentlig tilsidesatt. Det vises til søknad med innsendt dokumentasjon mottatt bygningsmyndigheten 16.05.2013 og tilleggsdokumentasjon mottatt 07.05.2014. Det vises også til øvrig dokumentasjon mottatt i saken. Dette innbefatter også uttalelser fra Statens vegvesen og Trafikketaten. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Tiltaket inngår i plan nr. 16110000 stadfestet 12.12.2005, i mindre vesentlig reguleringsendring(plannr.16110001) gjeldene fra 12.10.2009, og i mindre endring(plannr. 16110002) gjeldene fra 26.01.2012. Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med Plan- og bygningsloven (pbl) 29-3, jf. TEK10 kapittel 8, vedrørende krav om universell utforming av gangbro. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2, at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak pbl. 29-3 vedrørende krav om universell utforming er følgende: Begrepet universell innebærer inkluderende og likeverdig. Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. I praksis innebærer universell utforming at det ikke lenger er tilstrekkelig med tilrettelagte løsninger for enkelte grupper. Det skal være én løsning hovedløsningen og den skal være brukbar for flest mulig. Utdrag fra TEK10 8-6: Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. Side 2 av 9
Utdrag fra veiledning til TEK10 8-6: Byggverk der det kreves universell utforming er byggverk for publikum og arbeidsbygning, jf. 12-1. Stigningsforhold på 1:20 på gangvei gir de beste forholdene for de fleste. Dette forholdet vil være gunstig for personer med barnevogn og nødvendig for de fleste brukere av manuell rullestol. I enkelte tilfeller vil terrenget være for bratt og kupert og det vil ikke være mulig å oppnå dette stigningsforholdet, heller ikke med kortere strekninger på 1:12. Når situasjonen tilsier at et stigningsforhold på 1:20 vil kreve uforholdsmessige terrenginngrep,kan det vurderes om stigningsforhold på 1:10 kan oppnås over enkelte strekninger. Det vil være nødvendig å legge inn hvileplan på strekningen. Unntak fra regelen om stigningsforhold på 1:20 for gangatkomst til byggverk for publikum vil være mest aktuelt der gangatkomst går over lengre strekninger i kupert terreng. Stigningsforhold på 1:10 er basert på bruk av elektrisk rullestol. En elektrisk rullestol vil kunne kjøre i terreng som er såpass bratt. Tilsvarende stigningsforhold er lagt til grunn for unntakssituasjoner i samferdselstiltak på stasjoner og i gatemiljø, se Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater, Statens vegvesen. I denne konkrete saken planlegges det gangbro som vil ha en stigning på ca.1:8 over en strekning på om lag 35 meter uten hvileplan. Denne strekningen utgjør hoveddelen av atkomsten fra dagens terrengnivå ved Kirkevegen opp til selve broen. I tillegg vil regulert offentlig GS-veg mot Stavkirkevegen få en stigning på ca. 1:13 over en strekning på om lag 75 meter. Bygningsmyndighetenes vurdering er at dette vil medføre at store grupper av befolkningen ikke kan bruke planlagte gangbro på en god og tilfredsstillende måte. Her kan nevnes personer med barnevogn, brukere av manuell rullestol og personer med nedsatt førlighet. Med bakgrunn i dette mener vi at Hovedhensynet bak pbl. 29-3 vedrørende krav om universell utforming blir vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis derfor ikke dispensasjon fra pbl 29-3, jf. TEK10 kapittel 8, vedrørende krav om universell utforming av gangbro. Søker vektlegger blant annet at Reguleringsplanen med siste endring viser at man har ønsket gangbroen, med tilhørende tilførselsveier, innenfor planområdet selv om den ikke fullt ut vil oppnå kravene til universell utforming. Videre gir opparbeidet lyskryss et godt, sikkert og oversiktlig bevegelsesmønster for alle brukergrupper inn og ut av planområdet. Søker vektlegger også at utfordringen knyttet til universell utforming var vurdert grundig ved vedtakelsen av reguleringsendringen som har gitt gangbroen den plassering på plankartet den har i dag. Bygningsmyndighetene mener at dette ikke er avgjørende for at man skal kunne gi en dispensasjon som omsøkt. Det vises her til at planlagt gangbro avviker vesentlig fra krav gitt i TEK10 med hensyn til stigning for offentlig gangvei av denne karakter. Vi kan heller ikke se at det er regulert universelt utformet forbindelse mellom gangveisystemet knyttet til gangbroen og opparbeidet lyskryss nord for broen på østsiden av Storetveitvegen. Med bakgrunn i dette vil ikke lyskrysset kunne erstatte gangbroen på en fullgod måte. Side 3 av 9
Bygningsmyndighetene viser også til lovens formålsparagraf der det fremheves at universell utforming skal vektlegges i det enkelte byggetiltak. Avslutningsvis bemerkes at planlagte gangbro heller ikke vil tilfredsstille krav gitt i Plan- og bygningsloven 29-1 og 29-5 da den ikke synes å være tilstrekkelig godt funksjonelt utformet. Det kan også betviles om sikkerheten for brukerne er tilstrekkelig ivaretatt. Det vises i denne sammenheng også til innholdet i Trafikketatens uttalelse av 12. juni 2014. Nabovarsling: Det er foretatt tilstrekkelig nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknader fra Gesche Frederike Neckelmann, Ingunn Othilie Vikøren og Ola Ronæss. Merknadene fra Ingunn Othilie Vikøren og Ola Ronæss knyttet til omsøkte dispensasjon går i hovedsak på gangbroens funksjonalitet, og visuelle kvaliteter. Merknadene fra Gesche Frederike Neckelmann knyttet til omsøkte dispensasjon er at det ikke lenger virker nødvendig i det hele tatt å bygge denne broen fordi krysset er opparbeidet mye bedre enn tidligere skissert. Det bemerkes også at omsøkte gangbro etableres i et historisk strøk, og at dette må hensynstas. Bygningsmyndighetene finner ikke grunn til å kommentere merknadene ut over vedtakets innhold. Det gjøres oppmerksom på at dette vedtaket kun gjelder søknad om dispensasjon fra kravet om universell utforming. Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Søknaden er oversendt Statens vegvesen for uttalelse. Statens vegvesen vil fraråde at det gis dispensasjon som omsøkt, og ber om at saken blir stilt i bero til planene for oppgradering av gang- og sykkeltilbudet langs Storetveitvegen er avklart. Side 4 av 9
Uttalelse fra Statens vegvesen datert den 02.06.2014: Side 5 av 9
Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Søknaden er oversendt Trafikketaten for uttalelse. Trafikketaten finner ikke etablering av nye offentlige veganlegg i strid med kravene til universell utforming tilrådelig. Uttalelse fra Trafikketaten av 12.juni 2014. Hva saken gjelder: Det søkes om dispensasjon fra krav om universell utforming i forbindelse med at det skal bygges offentlig gangbro over Storetveitvegen. Trafikketatens vurderinger: Gangbro over Storetveitvegen er regulert ved reguleringsplan ID 16110002 og er del av regulert offentlig gang- og sykkelveg mellom Stavkirkevegen og Kirkevegen (begge er kommunale). Det søkes om dispensasjon fra krav til universell utforming som stiller krav om maksimum stigning 5% (1:20). Det vises til tegning C003, der ca. 35 meter av bro vil ha en stigning på 12 % (1:8). Videre vil stigning på regulert offentlig GS-veg mot Stavkirkevegen (ca. 75 meter) være ca. 7,5 % (1:13). Det vil si at 110 meter av 170 meter regulert offentlig GS-veg blir vesentlig brattere enn kravene til stigningsforhold for universell utforming. Videre viser tegning C003 en skarp sving på broen. Dette vil føre til at syklister må redusere farten betraktelig for å hensynta svingen og møtende trafikanter. Gang- og sykkelvegen bør ha bredde 3 meter. Når gang- og sykkelvegen også brukes som atkomstveg, som i dette tilfellet, bør skuldrene asfalteres. Bro for gang- og sykkeltrafikk skal også ha minimum fribredde mellom rekkverk på 3 meter, i tillegg kommer skulder på 0,25 m x 2 og utvidelse i sving. Ut fra beskrivelsen er bredden 3,0 meter totalt. Siktforholdene er viktig for sikkerhetsnivået. Ulike siktkrav inngår derfor som viktige faktorer når man skal fastlegge vegens geometriske minsteverdier. Ivaretagelse av siktkravene er spesielt viktig på broer med sikthindrende rekkverk. Siktforholdene på gang- og sykkelvegen, broen og avkjørsler er ikke vist/ dokumentert i mottatt dokumentasjon. Etter Trafikketaten vurdering er det tvilsomt om forholdene påpekt over (stigningsforhold, skarp sving og smal bredde), samt manglende frisikt, vil ivareta sikkerheten, fremkommeligheten og trygghetsfølelsen til gående og syklende på en god måte og kan ikke se at dette er godtgjort. Anlegg for gående og syklende skal utformes slik at de kan driftes og vedlikeholdes på en mest mulig effektiv måte. Vi kan ikke se at det er dokumentert at broen med tilhørende påstigningssoner er dimensjonert for vedlikehold for kjøretøy lastebil. Slik vi vurderer det vil utformingen av svingen på broen med R = 2 meter føre til at vedlikeholdet må utføres manuelt. Dette medfører økning av drifts- og vedlikeholdskostnader, særlig mht vintervedlikeholdet, noe vi anser lite heldig og ønskelig. Konklusjon: Vedtatt reguleringsplan muliggjør ikke ivaretagelse av kravene til universell utforming for gangbroen og tilstøtende kommunalt vegareal, dette ble påpekt av Trafikketaten (tidligere Side 6 av 9
Samferdselsetaten) ganske tidlig i planprosessen, bl.a. i vår uttalelse datert 05.10.11, jfr. snr. 201121352-7. Trafikketaten forholder seg til gjeldende reguleringsplan, men finner ikke etablering av nye offentlige veganlegg i strid med kravene til universell utforming tilrådelig. Andre uttalelser: Søknaden er oversendt Fylkesmannen i Hordaland, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Bergen og Norges Handikapforbund i Bergen. Det er ikke mottatt svar fra disse innen svarfristen på 4 uker. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer 201313931. Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: www.bergen.kommune.no/innsynpb For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: www.bergen.kommune.no/dinside Saksbehandler for denne saken har telefonnr. 5556 6451 og e-postadresse: Trond.Haugen@bergen.kommune.no ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Trond Haugen - saksbehandler Trygve Sæle - seksjonsleder Kopi: Heldal Eiendom AS, Straumeveien 206, 5151 STRAUMSGREND Gesche Frederike Neckelmann, Stavkirkevegen 9 B, 5231 PARADIS Ingunn Othilie Vikøren, Storetveitvegen 133, 5231 PARADIS Ola Ronæss, Rosenbergsgaten 25, 5015 BERGEN Statens vegvesen, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelinga, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 7 av 9
Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre - 3 - uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand, der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri rettshjelp. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Side 8 av 9
Side 9 av 9