Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /5 EBYGG VISK

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR OPPMÅLING Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks Oppmaling@bergen.kommune.no Lars Rasmussen Vestre Storheilia RÅDAL Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /5 EBYGG VISK Avslag på søknad om opprettelse og endring av eiendom Gnr 120, bnr 59, Vestre Storheilia 48. Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap. 20. Eiendom : Gnr 120 Bnr 59 Tiltakets adresse : Vestre Storheilia 48 Tiltakets art : Søknad om opprettelse og endring av eiendom Hjemmelshaver/søker : Lars Rasmussen Saken gjelder: Saken gjelder søknad om fradeling av tre boligtomter fra gnr 120, bnr 59. Eiendommen er bebygget med en bolig. Tiltaket krever dispensasjon fra antall viste boliger og boligtomter på plankartet. Der er ikke søkt om dispensasjon. VEDTAK: Tiltaket: Med hjemmel i plan og bygningsloven 12-4, jf kommuneplanens bestemmelse pkt 10 Uteoppholdsareal, 7 Universell utforming / tilgjengelighet for alle, 6 Byforming og arkitektur og 8 Risiko og sårbarhet, 26-1, 28-1 og 28-7 avslås søknad mottatt bygningsmyndighetene om tillatelse til fradeling av tre boligtomter fra gnr 120, bnr 59. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus/dispensasjoner: Omsøkt eiendom ligger innenfor reguleringsplan id «Ytrebygda. Gnr 120, bnr 59-73, Nordås, Storheia vest», godkjent Tiltaket kommer i strid med planen som kun viser en bolig på omsøkt areal. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra antall viste boligparseller og boliger på plankartet. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir

2 vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er ikke søkt om dispensasjon. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknader fra Anne og Erik Hammer. Merknadene går i hovedsak på at adkomstveien Vestre Storheilia er smalere enn regulert og at veien bør utvides ved en eventuell utbygging. Tiltakshaver svarer at omsøkt tiltak holder seg innenfor eiendommen bnr 59 og ikke vil berøre veigrunnen. Videre vil all parkering foregå på eiendommene. Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med plan- og bygningsloven 27-4, jf kommunens trafikketats uttalelse datert Vannforsyning og avløp: Det er ikke dokumentert at eiendommen er sikret lovlig vannforsyning og avløp. Miljøforhold: Eiendommen kan være rasutsatt da deler av den har inntil 45 graders helling. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Parsellene søkes fradelt gnr 120, bnr 59 som er bebygd med en bolig. Parsellene søkes fradelt til boligformål og er vist som en del av byggeområde i kommuneplanens arealdel og som boligområde i gjeldende reguleringsplan. På plankartet vises omsøkt eiendom med en bolig og med regulert kraftledning /fareområde over eiendommen i retning nord sør. Kraftledningen er fjernet og arealet vil ikke lenger bli brukt til dette formålet ifølge vedlagt e-post fra BKK Nett AS, datert Det er ikke reguleringsbestemmelser til planen slik at kommuneplanens bestemmelser gjelder. Kommuneplanen angir en utnyttelse på 60% BRA og 150m² uteoppholdsareal uteoppholdsarealet skal ikke ha helling brattere enn 1:3. I dette tilfellet er det spørsmål om tomten er egnet for boligformål, med hensyn til både skred og egnet uteoppholdsareal. Tomten er bratt, og det kan utløses skred i skråningen mot vest. Fagetaten er bekymret for at det kan oppstå ras og steinsprang ved en utbygging. På enkelte områder er det en helning på over 45 grader. Området kan derfor være skredutsatt. Avslag gis med hjemmel i 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. "Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak." Det vises også til kommuneplanens pkt. 10 om utendørsoppholdsarealer for bolig som angir at utendørs oppholdsarealer skal ingen steder være brattere enn 1:3. Arealet har en helling som er vesentlig brattere enn 1:3. Utendørs oppholdsarealer skal ha en hensiktsmessig form og størrelse og restarealer medregnes ikke. Fagetaten siterer pbl 26-1 "Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes Side 2 av 5

3 tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov". I kommuneplanens bestemmelse pkt 6 Heter det: Nye tiltak bygninger og anlegg skal ha god terrengtilpasning med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer. Videre vises det til pbl 28-7 Den ubebygde del av tomta. Fellesareal. «Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l» Det vises også til bestemmelsene om universell utforming i plan- og bygningslovens 29-3 og kommuneplanens pkt. 7 og 8. Med henvisning til begrunnelsen foran avslås omsøkt fradeling. Vedtaket er fattet med hjemmel i følgende bestemmelser: Plan og bygningsloven 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan, 26-1 Opprettelse og endring av eiendom, 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv., 28-7 Den ubebygde del av tomta, kommuneplanens bestemmelse pkt 10 Uteoppholdsareal, pkt 7 Universell utforming / tilgjengelighet for alle, pkt 6 Byforming og arkitektur og pkt 8 Risiko og sårbarhet. Annet: Det er ikke dokumentert at eiendommen er sikret lovlig vannforsyning og avløp. Det er ikke dokumentert at omsøkte og gjenværende eiendom får tilfredsstillende uteoppholdsarealer eller at eiendommen er egnet til utbygging ved skredvurdering fra foretak med geologisk /geoteknisk kompetanse. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 ff. Les mer om klage i Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak som er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Generell informasjon: Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer Side 3 av 5

4 Saksbehandler for denne saken har telefonnr og e-postadresse: ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Vivian Skaflestad - produksjonsleder Jan Erik Førde - prosessleder Kopi: Anne og Eirik Hammer, Vestre Storheilia 29, 5239 Rådal. Side 4 av 5

5 Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltningslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltningslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltningslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltningslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltningslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: ( forvaltningslovens 31 og 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slike krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltningslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltningslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand, der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri rettshjelp. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Side 5 av 5