BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 OG 2016. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flerkulturelt råd Utvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2014/131-17 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy Kommune vil bosette 25 flyktninger i 2015 og i 2016, hvorav 3 av disse er enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. SAMMENDRAG Askøy Kommune har mottatt brev fra Fylkesmannen i Hordaland hvor kommunen anmodes om å øke sitt vedtak om bosetting av enslige mindreårige i 2015, med tre plasser. Bakgrunnen for anmodningen er økningen i ankomsten av enslige mindreårige som kommer fra land hvor det gis oppholdstillatelse. Anmodningen kommer fra Fylkesmannen i Hordaland, da Fylkesmannen i 2015 og 2016 skal lede et prosjekt som har som mål å øke antall bosettingsplasser og få til raskere bosetting i fylket. Fra møte i utvalg for oppvekst og levekår den 15.04.2015 ble det fattet vedtak om at utvalget ønsker sak på økt behov for bosettingsplasser til enslige mindreårige jmf. sak nr. 2015/1986-2. Videre har Askøy Kommune ved ordfører mottatt brev fra Barne-, Likestillings og Inkluderingsminister, Solveig Horne, hvor kommunen oppfordres til å bosette flere flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise. Bakgrunnen for henvendelsen er at departementet ønsker og skaffe til veie et beslutningsgrunnlag for hvor vidt kommunene har mulighet til å øke bosettingskapasiteten i 2015 og 2016. Kommunenes kapasitet vil være avgjørende for om Norge skal øke sitt mottak av kvoteflyktninger i 2015. Det vil i følge departementet være behov for å bosette totalt ca 13300 personer inneværende år. Så langt har kommune Norge innvilget 8116 bosettingsplasser. Kommunene vil motta tilleggsanmodninger på ca 2500 plasser i 2015. Vedtak om økt mottak av kvoteflyktninger vil komme i tillegg. Dersom vedtaket om antallet kvoteflyktninger økes til 10000 fra Syria over to år, vil det utgjøre 3500 ekstra plasser i 2015.
For 2016 er det estimert et behov for å bosette om lag 14000 flyktninger i tillegg kommer kvoteflyktninger med ca 4500 plasser dersom vedtaket blir økt. For Askøy Kommune innebærer dette en økning av bosetting fra 25 til 50 personer for inneværende år. I tillegg kan et vedtak om økt mottak av syriske kvoteflyktninger føre til en anmodning om 13 personer til. Kommunen bes tas stilling til om det i 2015 vil la seg gjennomføre og bosette totalt 63 personer. For 2016 vil anmodningen være 36 personer. I tillegg kommer 17 personer dersom vedtak om kvoteflyktninger økes. Totalt ber departementet om 53 bosettingsplasser for 2016. Askøy Kommune har også mottatt brev fra KS hvor de viser til brevet fra Barne,- Likestillingsog inkluderingsministeren. I brevet anbefaler de kommunen og ikke å avvente tilleggsanmodninger fra IMDi, men forberede en sak om økt bosetting på bakgrunn av brev fra ministeren. Kommunen oppfordres også i brevet å kommentere i hvilken grad styrking av de økonomiske virkemidlene som skisseres i brevet fra ministeren vil kunne øke mulighetene for at kommunene kan øke sin bosettingskapasitet i 2015 og 2016. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: FKR og UOL Videre saksgang: Saksopplysninger: I kommunestyrevedtak 2014/131-2 ble det besluttet at Askøy skulle bosette 25 nyankomne flyktninger i 2015, hvor av 3 av disse skal være enslige mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg. I 2014 ble det bosatt 22 flyktninger og 3 enslige mindreårige. Det kom ingen personer på familiegjenforening. Det ble bosatt 4 personer på private kontrakter. Vi hadde god sirkulasjon i boligmassen og det ble kun kjøpt 2 nye boliger til flyktninger. Ventetiden før oppstart i introduksjonsprogram gikk noe ned i 2014. Det tok i snitt 1 måned og tre uker fra bosetting til oppstart i program. Videre ble 18 deltakere avsluttet i program forrige år. De fordelte seg som følger: Avslutningsårsak Arbeid 8 deltakere Utdanning 2 deltakere Arbeidssøker på andre tiltak i regi av NAV 6 deltakere Sosialhjelp 2 deltakere Det ga en
måloppnåelse på 56 % som er tilsvarende regjeringens måltall på 55 %. Videre ligger Handlingsplan for integrering av flyktninger til grunn for hvordan tjenestene skal arbeide. Administrasjonen viser til tidligere sak om bosetting og tilleggsnotat se vedlegg 5 og 6. Hvor det er blitt redegjort for et mottak av 40 personer årlig. Opplysningene som i den videre saksutredningen baserer seg på disse sakene og tar derfor kun høyde for en økning utover dette. Mottak av Enslig Mindreårige Flyktninger: Askøy kommune ved Barneverntjenesten har i brev fra Fylkesmannen av 23.03.15 blitt anmodet om å ta i mot 3 ekstra enslige mindreårige flyktninger ut over de 3 som kommunen har besluttet at vi årlig skal ta i mot. Fylkesmannen ber om at Askøy kommune totalt bosetter 6 enslige mindreårige flyktninger i 2015. Enslige mindreårige flyktninger er ungdom under 18 år som kommer til Norge uten kjente nære omsorgspersoner i Norge på det tidspunktet de innvilges opphold. Pr i dag vet vi at det på mottak venter 53 barn under 15 år og 218 ungdommer mellom 15 og 18 år som er tiltenkt kommuner i Hordaland. I barneverntjenesten har vi opparbeidet oss god kompetanse på bosetting av enslige mindreårige flyktninger i løpet av de nær 12 årene vi har holdt på med arbeidet. Tilbudet vi har bygget opp har vært godt. Det bekrefter tilbakemeldingene gitt både av Bufetat, Fylkesmannen, IMDI og ikke minst beboerne selv. Kapasiteten i tiltaket er 4 plasser inne på institusjonen og 3-4 ungdommer på ettervern i egne hybler på det private boligmarkedet. Barneverntjenesten kan følge opp ungdommene til de er 20 år (jfr retningslinjer om ansvars- og betalingsordninger for kommuner og Bufetat) Det er ikke mulig å utvide kapasiteten i nåværende tiltak, så et økt mottak vil forutsette en annen måte å jobbe på enn det vi har gjort til nå. Imidlertid er det vår vurdering at vi må se helhetlig på arbeidet og at en ny måte å jobbe på i praksis betyr en utvidet tiltakskjede til målgruppen. Ut fra barnverntjenestens vurdering kan en tiltakskjede fra Askøy kommune bestå av følgende muligheter; 4 plasser på barnevernsinstitusjonen Grønebrekka for de som trenger heldøgns omsorg 1 2 nye plasser årlig i fosterhjem som kommunen selv må rekruttere. Gjelder primært barn / unge under 15 år. Plass i bokollektiv der vi i samarbeid med Flyktningetjenesten bosetter ungdom under 18 år sammen med enslige voksne, men med miljøterapeutisk oppfølging på ettermiddag / kveld/ helg og med Grønebrekka som beredskapsbase Plass i bokollektiv der vi bosetter jevnaldrende på 17 18 år, men med miljøterapeutisk oppfølging på ettermiddag / kveld/ helg og med Grønebrekka som beredskapsbase Tildeler plass i egen hybel i enten kommunalt eller privat boligmarked for særlig selvstendige ungdommer nær 18 år, men med miljøterapeutisk oppfølging på ettermiddag / kveld/ helg og med Grønebrekka som beredskapsbase Forutsetninger for økt mottak av enslig mindreårige: Erfaringene i arbeidet så langt er at de fleste ungdommene som skal bosettes er alt for dårlig kartlagt fra mottakene. De som er under 15 år og som skal plasseres fra omsorgssentrene er noe bedre kartlagt. Skal kommunen ha forutsetning for å vurdere hvilke ungdommer som har behov for hvilket av de over nevnte alternativene i tiltakskjeden må kartleggingen bli bedre. I forhold til omsorgssentrene antar vi at det er mulig å inngå et samarbeid som gjør at kartleggingen kan spisses noe mer i forhold til kommunens behov for informasjon. I forhold til mottakene for de over 15 år har det over tid vært gjort forsøk på å få de til å kartlegge bedre. Det har ikke vist seg gjennomførbart. Vårt utgangspunkt er derfor at kommunen selv må ta på seg kartleggingsarbeidet i forkant av en beslutning om evt bosetting. Dette er gjennomførbart, men
vil kreve noe mer ressurser enn det vi har i dag. For barneverntjenestens del tenker vi dette vil kreve 1 saksbehandlerstilling ekstra som i tillegg til kartlegging kan ha som oppgave rekruttering, saksbehandling knyttet til bosetting, godkjenning og oppfølging av fosterhjem, bosetting av de som skal bosettes i bokollektiv eller hybel, kontakt med relevante samarbeidsinstanser. I tillegg vurderer vi at det er behov for 2 x 50% miljøterapeut som bistår i forhold til oppfølging på ettermiddag/ kveld / helg i.f.t. skolearbeid, økonomistyring, ADL ferdigheter (Activites of daily life), integrering m.m. Ut fra signaler gitt fra Fylkesmannen skal det være mulig å søke tilskuddsmidler til opprettelse av de nevnte stillingsressursene. Om det også er mulig å søke noe refusjon fra Bufetat slik vi får på Grønebrekka tiltaket er mer usikkert. Vi kan søke refusjon for evt utgifter til fosterhjem ut over kommunal egenandel, men det er mer tvilsomt om bosetting i bokollektiv vil utløse refusjonsmuligheter da det ikke vil bli godkjent som en barnevernsinstitusjon jfr Kvalitetsforskriften. Økonomi: Kommunen vil motta integreringstilskudd i 5 år fra bosetting. I tillegg er det et enslig mindreårig tilskudd som kommunen mottar frem til ungdommen fyller 20 år. Mottak av øvrige flyktninger: Flyktningtjenesten: I saknr 2014/131-2 (se vedlegg nr 5) ble det skissert en økning i stillinger ved flyktningtjenesten ved et økt mottak til 40 personer. Dersom mottaket økes utover 40 til 63 personer årlig i 2015 og 53 personer årlig fra 2016 estimeres det med at man vil inneværende år trenge å øke opp med 1,4 årsverk og 1 årsverk til fra 2017. Dette fordi man først vil ha en full økning i antall introduksjonsdeltakere fra 2017. Et økt mottak vil basert på foregående personer bosatt med rett og plikt til introduksjonsprogram gi en økning i introduksjonsdeltakere i snitt 50 personer årlig. I FAFO-rapporten 2007/34: Med rett til å lære og plikt til å delta settes det fokus på at kommunen må ta stilling til hvor mange programdeltakere den enkelte programrådgiver bør ha og tydeliggjøre og begrense programrådgivers arbeidsoppgaver. De antyder et antall på maks 20 deltakere pr programrådgiver. I tillegg til å drifte introduksjonsprogrammet skal også flyktningtjenesten ha ansvar for bosetting som er det andre store hovedoppgaven. For å kunne bosette, følge opp fra 53 63 personer årlig forventes det at man trenger 1 1,5 årsverk. I tillegg utfører tjenesten annet forefallende arbeid. For å kunne håndtere en økt bosetting og økt antall introduksjonsdeltakere må det derfor beregnes en økning av flyktningtjenestens stab med 2,4 årsverk. Voksenopplæringen: I tilleggsnotat 2014/131-3 (vedlegg 6) står det beskrevet dagens situasjon ved voksenopplæringen. Pr 01.05.2015 har skolen 80 deltakere. Av disse er 64 deltakere med «rett og plikt» og 37 har også rett og plikt til introduksjonsprogram. 71 deltakere har undervisning på dagtid. Voksenopplæringen mottar persontilskudd og grunntilskudd. Persontilskuddet gis for personer med rett og plikt og rett til opplæring og varer i 3 år og utgjør: Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) År 1 (2015) Kr 12.800,- Kr 31.900,- År 2 (2014) Kr 22.000,- Kr 57.800,- År 3 (2013) Kr 12.900,- Kr 35.900,- Det skilles mellom lav og høy sats utfra hvilke land man tilhører. Lav sats gis for personer med rett og plikt og som er fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Høy sats gis
for personer med rett og plikt fra Afrika, Asia, Oseania (bortsett fra Australia og New Zealand), Sør-Amerika og Mellom-Amerika. I 2014 opplevde voksenopplæringen en nedgang i inntekter. Rektor har vært i kontakt med IMDi for å få forklart hvorfor kommunen opplevde denne nedgangen. IMDi har ingen god forklaring på dette. Vi antar derfor at nedgangen har sammenheng med omleggingen av persontilskuddet å gjøre. Endringen om persontilskudd over 3 år ble innført for dem som fikk oppholdstillatelse etter 01.01.2013. Da personer i dag sitter lenge i mottak, kan det resultere i at vi bosetter personer som vi kun får utbetalt tilskudd for i år 3, eller i enkelte tilfeller faller utenfor ordningen. Grunntilskuddet gis til kommuner med deltakere med rett og plikt og rett til norskundervisning etter introduksjonsloven. For Askøy Kommune utgjør grunntilskuddet kr 560.000,- i 2015. Dersom Askøy Kommune skal øke sitt mottak til 63 og så 53 flyktninger årlig vil det ha konsekvenser for voksenopplæringen. En så stor økning kan utgjøre 2 hele klasser. Med dagens lokaliteter vil en slik økning ha konsekvenser for hvilket tilbud vi kan gi og om vi kan opprettholde dagens tilbud med 3 dager undervisning. En eventuell økning av bosettinger av flyktninger i henhold til oppfordringen fra Barne-Likestillings og inkluderingsministeren vil også kreve økte lærerressurser. Bolig: I vedlegg nr 5 og 6 er det beskrevet hvilke utfordringer og tiltak som må iverksettes for at Askøy kommune skal kunne øke sitt mottak fra 25 personer årlig til 40. I dag er Askøy kommune blitt med i Husbankens Boligsosiale Velferdsprogram og er i dag i gang med et omfattende kartleggingsarbeid for hvordan man skal tenke og drive boligsosialt arbeid framover. Boliger til flyktninger inngår som en del av dette arbeidet. For å kunne øke et mottak til 63 personer og 53 personer årlig må tiltakene som skissert i vedlegg 5 og 6 opprettholdes. Ved å øke mottaket ser vi at de økonomiske rammebetingelsene er endret. Det foreslås derfor å øke den foreslåtte lånerammen fra 22 millioner årlig til 40 millioner årlig ved en økning av flyktningmottaket til 63 personer. En slik markant økning handler blant annet om en økning i gjennomsnittsprisen pr bolig som har økt med ca kr 200.000,- i 2014 pr bolig og forventes å øke ytterligere i 2015. Den økte lånerammen må og sees i sammenheng med hvem kommunen bosetter. Dersom en fortsetter å bosette personer som i dag sitter og venter på kommune i asylmottak forventes det å benytte lånerammen fullt ut. Dersom det er snakk om å bosette flere familier, deriblant syriske kvoteflyktninger kan lånerammen reduseres noe. Det er i midlertid viktig å gjøre oppmerksom på at en økning av lånerammen til 40 millioner årlig omfatter totalen ved kjøp av kommunale boliger. Dersom boligmassen utvides kan det bety at vi må øke bemanningen ved boligforvaltningens vedlikeholdspersonell. Dette vil la seg finansiere av økte husleieinntekter. Økonomi ved økt mottak av flyktninger: Ved et økt mottak vil kommunen være nødt til å øke antall stillinger knyttet til særskilte tjenester som i dag har et hovedansvar rettet inn mot brukergruppen og integrering og kvalifisering av denne. Nedenfor viser en skjematisk oversikt over hva som trengs av styrkning av ressurser. Videre er det satt fram en samlet økonomisk framstilling av inntekter og utgifter knyttet til bosetting av flyktninger vist ved regnskap for 2014, Vi har ikke kalkulert med 63 flyktninger i 2015, da det ikke praktisk vil la seg gjennomføre. Vi har derfor i tabellen tatt utgangspunkt i en kalkyle ved økning av mottak til 53 personer fra 2016 og 2020 hvor man har oppnådd full økonomisk effekt av et økt mottak. Det er tatt utgangspunkt i dagens satser for integreringstilskudd. Det forventes likevel en årlig økning på ca 3 % som her ikke er tatt høyde for.
2016 (53) Flyktningtjenesten 2,4 årsverk Kr 1.512.000,- Voksenopplæringen 2 årsverk Kr 1.260.000,- Helsesøster 0,5 årsverk Kr 320.000,- Kulturarbeider 0,2 årsverk Kr 130.000,- Rådgiver skole 0,2 årsverk Kr 130.000,- SUM Kr 3.352.000,- Kalkyle for økte inntekter og utgifter ved et økt mottak til 53 personer årlig fra 2016. Inntekter Regnskap 2014 Kalkyle 2016 53 Kalkyle 2020 53 Integreringstilskudd 13.868.193 21.700.000 31.500.000 Statstilskudd 2.084.434 3.800.000 3.800.000 Voksenopplæringen Tilskudd førskolebarn 140.400 280.000 300.000 Sum inntekter 16.093.027 25.780.000 35.600.000 Utgifter Utgifter til flyktninger (introduksjonsstønad etablering m.m.) Drift av særskilte tjenester (Flyktningtj., helsesøster, kulturmedarbeider m.fl.) 6.734.049 10.000.000 14.000.000 3.043.701 5.150.000 6.400.000 Sosialhjelpsutgifter 1.107.458 1.600.000 2.500.000 Tospråklig opplæring for barn i grunnskolealder 1.800.000 2.500.000 3.000.000 Innføringsklasser 400.000 700.000 1.000.000 Driftsutgifter knyttet 1.417.988 3.900.000 4.000.000 til voksenopplæringen Sum utgifter 14.503.196 23.850.000 30.900.000 Differanse 1.589.831 1.930.000 4.700.000 Det er viktig å gjøre oppmerksom som på at tallene fra og med 2015 og videre er kalkyler som tar utgangspunkt i dagens situasjon. Det er mange usikre variabler deriblant hvem kommunen bosetter hvor mange vi kvalifiserer til arbeid og utdanning. Kalkylene forutsetter at vi lykkes med integreringsarbeidet slik som i dag. Økonomisk vil vi først ha full effekt av et økt mottak etter 5 år, 2020, hvor vi mottar integreringstilskudd for 53 personer årlig fra år 1 5. Vurdering: Rådmannen legger gjeldende kommunestyrevedtak for bosetting av flyktninger til grunn for vurderingene og tilråding. Fylkesmannen har anmodet Askøy Kommune om å utvide sitt vedtak for enslige mindreårige med tre plasser i 2015. Mulige alternativ er; - Videreføre dagens antall på 25 flyktninger, der 3 er enslige mindreårige
- Øke med 3 ekstra plasser, slik at det tas i mot 28 flyktninger der 6 er enslige mindreårige - Beholde antall på 25 flyktninger, der av 6 av disse er enslige mindreårige Videre er Askøy Kommune oppfordret til å ta stilling til om kommunen er i stand til å bosette 63 personer i 2015 og 53 personer i 2016. For inneværende år har Askøy kommune startet bosettings og integreringsarbeidet i henhold til gjeldende kommunestyrevedtak. Vi bosetter kvartalsvis og vil i første halvår ha bosatt halvparten av årets kvote. Siden en beslutning om en eventuell økning først vil foreligge i slutten av mai, i tillegg til ferieavvikling i tjenesten i juli og august, anskaffelser av boliger m.m vurderer vi at en økning til 63 flyktninger for inneværende år er urealistisk. Administrasjonen vurderer at for inneværende år, kan man ikke klare å ta i mot flere enn 8 ekstra flyktninger. Det vil si totalt 30 flyktninger, hvor enslige mindreårige og familiegjenforente kommer i tillegg. Et alternativ er å gi rådmannen beslutningsmyndighet til å ta i mot inntil 10 personer ekstra dersom det er boliger og kapasitet i tjenestene utover en økning på 30 personer. For 2016 er Askøy Kommune oppfordret til å ta i mot 53 flyktninger. I saknr 2014/131-2 med tilleggsnotat (se vedlegg 5 og 6) er det redegjort for en økning av dagens bosettingsantall fra 25 flyktninger årlig til 40 flyktninger årlig. Innenfor de tiltakene som der er beskrevet vurderer administrasjonen at en slik økning til 40 flyktninger er gjennomførbar. Dersom man øker vedtaket ytterligere forutsetter det som beskrevet i denne saken en økning av lånerammen for kjøp av bolig og en økning av ressurser til tjenester som har et særlig ansvar overfor kommunens flyktninger. Lokaler for flyktningtjenesten og voksen opplæringen kan bli en utfordring ved økt mottak. Særlig for voksen opplæringen da det er lite sannsynlig at de har kommet over i andre lokaler i 2016. En variabel i bosettingsarbeidet er at kommunen ikke har kjennskap til hvem man vil bli anmodet om å bosette. I de senere år har ca 60 % av de bosatte pr år vært voksne. Et alternativ dersom kommunen velger å motta flere flyktninger er å ha et vedtak på 40 personer årlig, og at rådmannen får fullmakt til å bosette inntil 10 flere dersom det er praktisk mulig, forutsatt at de har bolig, og kan tilby barnehage, skoleplass til barn og voksne. Folkehelseperspektiv: Gjennom at Askøy Kommune er med å bosette flyktninger bidrar vi til god folkehelse. Flyktninger som blir værende i asylmottak over tid er utsatt for psykiske og mentale belastninger. Det å kunne flytte til en bostedskommune gjør barn og voksne i stand til å etablere seg, og sikre helse og velferd. Ved å ta i mot kvoteflyktninger som lever sine liv på flukt kan vi bistå ved å gi dem en ny sjanse til å starte et liv i trygghet. Kleppestø, 08.05.2015 Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Fagsjef