OPPSUMMERING STÅSTEDSANALYSE
FORORD Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal og har tatt initiativ til et prosjekt for utvikling av Otta som regionsenter i Nord-Gudbrandsdal. Et regionsenter i utvikling vil ha positive effekter for omkringliggende kommuner. Gjennom prosessen skal en finne frem til: Visjon for Otta som regionsenter både fysisk og innholdsmessig. Mål for Otta som regionsenter danne felles ramme for fremtidig utvikling av Otta. Strategi for å realisere visjon og mål herunder definere fokusområder. Tiltak for å nå visjon og mål herunder definere fremtidige prosjekter og aktiviteter, både kortsiktige og langsiktige tiltak. Arbeidet konsentreres om to hovedområder: 1. Service og tilbud Byens innhold 2. Byens fysiske uttrykk Stedsutviklingstiltak Medvirkning og bred involvering både lokalt og i regional sammenheng er avgjørende faktorer for å oppnå en omforent strategi for utviklingen av Otta. Det er planlagt tre dagssamlinger i løpet av perioden 2012-2013. Prosjektet skal fremskaffe et godt forankret strategidokument, som skal danne retningen for Ottas videre utvikling.
INNHOLD Bakgrunn Hensikten med samlingen Oppsummering fra innleggene Gruppearbeid Gruppeinndeling Gruppeoppgaver Viktige tema i videre arbeid Innleggene i sin helhet er tilgjengelige på www.sel.kommune.no
BAKGRUNN Som én av tre planlagte samlinger ble første samling avholdt i Otta kulturhus 23. november 2012. Invitasjon var sendt ut til ca 100 stk. Ca 70 stk deltok, primært fra regionkommunenes formannskap og administrasjon, og fra regionale myndigheter og interesseorganisasjoner. Samlingen ble arrangert av ved prosjektleder Line Brånå, og konsulent Tone B. Bjørnhaug fra Asplan Viak. Guri Ulltveit-Moe fra Statens vegvesen var møte-/ prosessleder for samlingen. Elever fra Nord-Gudbrandsdal videregående skole bisto med det arrangementstekniske. Gudbrandsdalsmat serverte lunsj, med lokal mat fra regionen.
ARRANGEMENTSBISTAND
HENSIKTEN MED SAMLINGEN Danne en felles forståelse for situasjonen i Otta i dag. Skape en felles plattform for dagens bilde av Otta som regionsenter. Avdekke Ottas fremtidige utfordringer og muligheter.
VELKOMMEN
OPPSUMMERING FRA INNLEGGENE
Kjetil G. Lundemoen, Fylkespolitiker Attraktivitetspyramiden Forklarer steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Steder er attraktive på tre måter: Bosetting, bedrift, besøk Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging Kjetil G. Lundemoen, 2. Skape sosiale Fylkespolitiker møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente arbeidstakere 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Turisme/destinasjonsutvikling 4. Omdømme Besøk
Kjetil G. Lundemoen, Fylkespolitiker Utjevne eller rendyrke? En funksjonsfordeling i Nord-dalen: - Hvilke kommuner/områder er best på bosted? - Hvilke kommuner/områder er best på besøk? - Hvilke kommuner/områder er best på bedrift? Otta kan ta en rolle innenfor flere, men ikke alle.
Kjetil G. Lundemoen, Fylkespolitiker Otta framover Allerede etablerte kompetansearbeidsplasser Tilgang på høyere utdanning til bosatte innbyggere Infrastrukturknutepunkt Større arbeidsmarked. Kan nås fra Lom, Dombås, Vinstra innenfor pendlingsviljen Men om Otta skal løse noen av disse funksjonene, må dette forplikte. Ikke bare Sel.
Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Attraktive kommuner og livskraftige bedrifter et gjensidig samspill Premiss 1: Bedriftenes konkurranseevne starter lokalt Hvordan kommunen utfører sine tjenester og saksbehandling (Effektivitet, kvalitet og pris/avgifter og gebyrbruk) Hvordan kommunen arbeider med å påvirke kompetanse, sysselsetting, kommuneøkonomi og forhold som møter demografiske endringer Hvordan kommunen legger til rette for samfunns- og næringsutvikling (infrastruktur, arealer, osv.) Premiss 2: Bedrifter som vokser, skaper positive ringvirkninger for kommunen og lokalsamfunnet Bedrifter som skaper arbeidsplasser og verdier gir økte inntekter til kommunen. Dette gir grunnlag for et godt privat og offentlig tjenestetilbud i kommunen. Det skapes fremtidstro og virketrang i kommunen som gir videre positive ringvirkninger og øker kommunens attraktivitet
NHOs BærekraftsNM
Arbeidsmarked 17/26 Kompetanse 16/26 Demografi 23/26 Økonomi 25/26
To viktige faktorer for vekst Kompetanse Infrastruktur
Ambisjonen bør være å øke kompetansen til innlandets befolkning unge og voksne høyskole Nærings ph.d faglært ufaglært faglært høyskole
Nord Gudbrandsdalen trenger Samarbeid Tillit Omtanke Raushet
Tone B. Bjørnhaug, Asplan Viak Befolkningsendring 2009-2012, Nord-Gudbrandsdal Prosentvis endring 2009-2012 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel -0,5 % -1,0 % -1,5 %
Sel sentraliseres Befolkningsutvikling sentrumsnært 1400 1200 Innbyggere 1000 800 600 400 200 80 år og over 60-79 år 40-59 år 20-39 år 0-19 år 0 2002 2007 2012 Befolkningsutvikling i Sel forøvrig 6000 5000 Innbyggere 4000 3000 2000 80 år og over 60-79 år 40-59 år 20-39 år 0-19 år 1000 0 2002 2007 2012 Kilde: SSB
Utdanningsnivå Høyere andel med videregående utdanning enn i fylket for øvrig % av sysselsatte etter bosted 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Utdanningsnivå Sel/ Oppland Oppland Sel Lavere andel på universitets-/høgskolenivå enn i fylket for øvrig Men økende andel med høyere utdanning i Sel % av sysselsatte etter bosted 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utdanningsnivå Sel 2005 2008 2011 Uoppgitt utdanning (9) Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8) Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6) Videregående skole (nivå 3-5) Grunnskole (nivå 1-2) Kilde: SSB
Aud Hove, lokalpolitiker i Skjåk Den gode naboen? eller den dårlige naboen? Like barn leikar best? Ulikheiter gjer oss sterke? Korleis er vi like? Utkantkommuner Kraftkommuner Nasjonalparker Landbruk Industri Reiseliv Lag og foreiningar Kulturskule Skule og barnehagar Idrettsanlegg Helse og omsorgstenester
Aud Hove, lokalpolitiker i Skjåk Felles utfordringar Avstandar? Færre innbyggjarar? Forventningar? Nok pengar? Fordommar? Skjåkverene er tråe og travalege Skjåkverene vil ikkje dele med andre Otta vil ta alt frå oss Otta skjønar oss ikkje
Aud Hove, lokalpolitiker i Skjåk Kva har Otta og ikkje Skjåk? Lokalmedisinsk senter Legevakt Jordmorvakt Ambulanse i eigen kommune heile døgnet Lensmann i eigen kommune Regionkontor med div funksjoner og tenester Tog Mange butikkar Kulturhus Vidaregåande skule og OPUS Diverse tilbod som ikkje er elles i regionen
Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Gjeldende mål for regional utvikling er: 1. Bremse for sterk sentralisering 2. Sikre at arbeidsplasser, handelsinntekter, funksjoner, varer og tjenester skal være rimelig fordelt og bli tilbudt på ulike nivå, innen rimelig reisetid for folk. 3. Bærekraftig transportsystem og reisemønster (klimatilpasning og redusert co2 utslipp) 4. Gjøre hele fylket attraktivt og konkurransedyktig for å sikre fortsatt vekst og utvikling (Rapport arbeidsgruppe Hordaland fylkeskommune, 2011)
Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Mål for regionsentra i Oppland behov for bredere fokus?
Kjennetegn ved og rammebetingelser for regionsenter = forventninger og krav HVA Påvirke selv Nabokommunenes rolle Omlandet oppfatter og anerkjenner senteret som sitt Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Økonomisk og industriell utvikling mulighet for spennende jobber i offentlig og privat sektor Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Nyskaping og entreprenørskap - næringsutvikling Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Tilgjengelighet arkitektur, åpningstider, infrastruktur Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. (Differensiert) identitet Se fullstendig presentasjon. Sosialt, kulturelt og fysisk møtested Se fullstendig presentasjon. Variert innhold i sentrumsområdene Se fullstendig presentasjon. Infrastruktur Se fullstendig presentasjon. Utdanningsmuligheter Se fullstendig presentasjon. Karrieremuligheter Se fullstendig presentasjon. Bolig - differensiert boligstruktur som muliggjør mobilitet Se fullstendig presentasjon. Handel Se fullstendig presentasjon. Offentlig tilbud Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon. Se fullstendig presentasjon.
Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Hvilke tema og utfordringer som synes å gå igjen. Hva er det som er vanskelig i det å jobbe med regionsenterutvikling? Uklare mål Lokal og regional selvråderett en sterk tradisjon Krangel om lokalisering av funksjoner alle må få Vilje til kompromiss Mangel på dialog Evnen til å lytte til omlandet Motstand mot endringer Kapasitet og kompetanse hos de involverte? Vilje til omstilling strategisk, næringspolitisk og fysisk Å skape et velfungerende samarbeidsorgan regionalt partnerskap med repr fra offentlig, privat, frivillighet, kultur
Ingvill Dahl, avdelingsleder Distriktssenteret Anbefalinger til Sel Arbeid bevisst og hele tiden med å vedlikeholde lojaliteten fra omlandet Vurder om representanter fra nabokommunene skal inn i styringsgruppe, prosjektgruppe og evt arbeidsgrupper i det videre arbeidet Arbeid mye med innholdet i delmål 1: knutepunktet og drivkraften innen næring, helse, utdanning, kultur og samferdsel Regionsentervisjonen bør gjennomsyre kommuneplanleggingen og delplaner + drift i tjenesteområdene: hva betyr det i praksis for helse, kultur, skole osv å ha et regionsenteroppdrag? Vurder om Omdømmeprosjektet også bør inkludere nabokommunene Bruk kunnskapen om hva som bidrar til attraktivitet på alvor og bruk den aktivt inn i arbeidet (bosted, bedrift, besøk) Ta godt imot tilflyttere, utenlandske innflyttere ser ut til helst å flytte bort
LUNSJ
KUNSTNERISK INNSLAG
GRUPPEARBEID Gruppearbeid ble avholdt i to økter. Økt 1, omhandlet svakheter og styrker. Økt 2, omhandlet utfordringer og muligheter. Deltagerne ble delt inn i 10 grupper til gruppearbeidet. Hver gruppe ble ledet av en representant fra en av de seks kommunene i regionen. Hver bolk ble oppsummert, ved at hver gruppe la frem sine viktigste momenter. Oppsummeringen angir momentene som kom frem. I oppsummeringen er momentene gruppert under følgende overskrifter: - Holdninger - Sentrumsutvikling Otta - Regionalt - Diverse
GRUPPEARBEID
GRUPPEINNDELING
GRUPPEINNDELING
GRUPPEINNDELING
OPPGAVER GRUPPEARBEID 1 1. Hva er de største svakhetene ved Otta som regionsenter i dag? - Hvordan bøter man på svakhetene? 2. Hva er de viktigste styrkene ved Otta som regionsenter i dag? - Hva bygger man videre på?
GRUPPEARBEID 1 MOMENTER SVAKHETER HOLDNINGER Manglende oppslutning om Otta som regionsenter, manglende drivkraft Intern/ ekstern konkurranse mellom kommunene i regionen og mellom regioner Mangel på raushet hos Otta-væringene Det er stygt på Otta (slik Drammen var tidligere) SENTRUMSUTVIKLING OTTA Mangler byplanlegging Mangler møteplasser og urbane kvaliteter Store uutnyttede arealer i sentrum Lange avstander i sentrum Uavklart sentrum - hvor er sentrum? Manglende gågate i Otta For korte åpningstider for butikker, og spesielt for skysstasjonen For stor biltrafikk i Otta sentrum - kaotisk trafikkbilde REGIONALT Lang pendleavstand til Otta (fra ytterpunktene, spesielt Skjåk, Lesja) DIVERSE Otta mangler et fyrtårn Svak kommuneøkonomi i Sel Negativt at asylmottak ligger på fjellet, og ikke i byen Flomfare og rasfare i sentrum
GRUPPEARBEID 1 MOMENTER STYRKER HOLDNINGER Otta er det udiskutable regionsenteret Otta er inkluderende Offensive innbyggere Vilje til å satse SENTRUMSUTVIKLING OTTA God plass, mye ubenytta areal Bredt handels- og servicetilbud Otta har kulturhus Otta-mart n og kultur generelt (UKM, ungdomsrevyen, Kristin-spelet) Bilby (bilforhandlere sterk bransje) REGIONALT Nærhet; Otta har god tilgjengelighet til Lillehammer Otta ligger midt i mellom Trondheim, Bergen og Oslo Otta har muligheter som kommunikasjonsknutepunkt Otta er viktig som skolesenter, har vg-skole, karrieresenter, NGLMS God tilgang på arbeidstagere innenfor en reiseavstand på 45 min DIVERSE Otta har bystatus (siden år 2000) Lav arbeidsgiveravgift (6,4 %) Statens vegvesens tilstedeværelse (Otta trafikkstasjon) Barsk natur, mot fjell
OPPGAVER GRUPPEARBEID 2 1. Hva er de største utfordringene Otta står overfor som regionsenter i fremtiden (mot år 2032)? - Hva truer, eller er til hinder for å utvikle/ realisere mulighetene fremover? 2. Hva er de største/ viktigste mulighetene Otta har som regionsenter i fremtiden (mot år 2032)? - Hvilke lokale og regionale drivkrefter/ motorer/ hendelser kan bidra til å utløse mulighetene/ potensialet og møte utfordringene? - Hvilket handlingsrom har kommunene og regionen selv? - Hva har kommunene og regionen selv muligheter til å styre og påvirke? - Hva skal dette prosjektet prioritere?
GRUPPEARBEID 2 MOMENTER UTFORDRINGER MULIGHETER HOLDNINGER Alle som deltar i dag glemmer dette når de kommer hjem igjen, ikke glemme forpliktelsen Gravøl for misunnelse i 2015 SENTRUMSUTVIKLING OTTA Arealdisponering og arealbruk i Otta sentrum Boligsituasjon, tilgang til boliger i ulike størrelser RV15 gjennom sentrum Ungdom som flytter ut for høyere utdanning, returnerer ikke, mangel på relevante arbeidsplasser Strategi for næringsutvikling REGIONALT Befolkningsnedgang Lekkasje til regionene rundt Kommuneøkonomi DIVERSE Nasjonalparkrestriksjoner hindrer utbygging på østsida HOLDNINGER Forpliktelsen Gravøl for misunnelse i 2015 SENTRUMSUTVIKLING OTTA Byutvikling, fortetting Otta vil kunne se annerledes ut, bli en triveligere by, Europas grønne lunge fjellet RV15 utenom sentrum - mye ledig areal i sentrum Identitetsbygging, omdømmebygging, utvikle kompetansearbeidsplasser Strategi for næringsutvikling REGIONALT Hindre sentralisering til Lillehammer mv, styrke regionsenteret Om 20 år, mulig å være i en vekstregion Kommunesammenslåing DIVERSE Tilrettelegging for utbygging av fritidsboliger
GRUPPEARBEID 2 MOMENTER UTFORDRINGER SENTRUMSUTVIKLING OTTA Tilrettelegge for grundere Utdanning/ kultur: bruke mulighetene bedre Befolkningsutvikling og -sammensetning REGIONALT Ansvaret for være regionens motor i forhold til bedrifter/ arbeidsplasser (felles førstelinjetjeneste) Infrastrukturutviklinga, fare for at siste stopp for regiontoget blir Lillehammer (dvs færre tog til Otta) Gjennomslag for «breddegradsregler», politisk press mot Oslo (endringer av distrikts-virkemidler, studielån og andre kompetanseordninger for innlandsfylkene) DIVERSE Virkemiddelapparatet lokalt press på sentrale styresmakter Kraftutbygging i Ottaelva om 10 år (vassdragsregulering kan ses på som negativt, bla pga redusert vannføring for elvepadling/ rafting)
GRUPPEARBEID 2 MOMENTER MULIGHETER SENTRUMSUTVIKLING OTTA Folk flytter til Otta, kommer pga godt klima Tiltakskommune for Universell Utforming REGIONALT Markedsføring av «Villsnø» Intercity-toget (til Lillehammer), gir kortere reiseavstander, bedre tilrettelagt for pendling Europas grønne lunge fjellet Fantastisk tilgjengelighet til Rondane, Dovrefjell og Jotunheimen DIVERSE Gratis språkopplæring til arbeidsinnvandrere Merkevarebygging (regionalt, men også lokalt)
VIKTIGE TEMA I VIDERE ARBEID Hvilke utfordringer og muligheter skal det prioriteres å arbeide med videre i prosessen? Hvilke utfordringer og muligheter kan selv styre og påvirke? Hvilke utfordringer og muligheter kan regionen selv styre og påvirke? Hvilke utfordringer og muligheter krever aksjoner/ bistand fra utenforliggende instanser og myndigheter?