Næringslivet i Innlandet

Transkript

1 Foto: Jo Michael Næringslivet i Innlandet Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet

2 Sysselsettingen i Hedmark og Oppland Stor BA-næring stabil industrisysselsetting Vekst i andre tjenesteytende næringer og off.sektor

3

4

5 Regionscore

6 Noen korte kjennetegn ved Innlandet Hamar regionen 9 plass blant lønnsomme regioner Mjøs- regionene har plasseringer blant de 20 beste de siste 10 årene, et fall i 2012 Vekst - regionene finnes langs kysten Lav nyetablering i våre regioner ( bortsett fra rundt Mjøsa) 4 av 10 dårligste regionen hos oss Lavere næringstetthet i våre regioner [Presentasjonsheading]

7 Mjøsregionen 0 nyetableringer lønnsomhet vekst størrelse Gjøvik Hamar Lillehammer [Presentasjonsheading]

8 "Dalstrøka innafor" 0 nyetableringer lønnsomhet vekst størrelse Nord Gudbrandsdalen MidtGudbrandsdalen Fjellregionen Valdres [Presentasjonsheading]

9 Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading]

10 Jordbruk Øvrig Industri Skogsindustri Bygg og anlegg Samferdsel Næringsmiddelindustri Verkstedindustri Skogbruk Fiske, fangst og oppdrett Olje, gass og bergverk Varehandel og rep. av kjøretøyer Hotell og restaurant Øvrig privat tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og tjenesteyting Omfordelingseffekt

11 I 2030 har ca 100 kommuner en andel pensjonister (+67 år) som er over 50 pst av befolkningen i yrkesaktiv alder Eksempler fra Hedmark: Rendalen 37,7 60,0 Stor-Elvdal 34,8 56,1 Grue 33,9 55,2 Engerdal 36,6 52,2 Folldal 33,2 51, Elverum 24,3 33,2 Hedmark 27,3 39,7 Landet 20,9 30,4 Fremskrivninger basert på SSB statistikk - Middelalternativet 11

12 Attraktive kommuner og livskraftige bedrifter et gjensidig samspill Premiss 1: Bedriftenes konkurranseevne starter lokalt Hvordan kommunen utfører sine tjenester og saksbehandling (Effektivitet, kvalitet og pris/avgifter og gebyrbruk) Hvordan kommunen arbeider med å påvirke kompetanse, sysselsetting, kommuneøkonomi og forhold som møter demografiske endringer Hvordan kommunen legger til rette for samfunns- og næringsutvikling (infrastruktur, arealer, osv.) Premiss 2: Bedrifter som vokser, skaper positive ringvirkninger for kommunen og lokalsamfunnet Bedrifter som skaper arbeidsplasser og verdier gir økte inntekter til kommunen. Dette gir grunnlag for et godt privat og offentlig tjenestetilbud i kommunen. Det skapes fremtidstro og virketrang i kommunen som gir videre positive ringvirkninger og øker kommunens attraktivitet 12

13 Nøkkeltall for gjenvinningsindustrien Ca sysselsatte (2011). 2 av 3 jobber i den private delen av bransjen. Positiv effekt hos underleverandører og i tjenesteytende næringer Omsetning på ca. 21 mrd. (2011). Omsetningsvekst på ca. 3 mrd. fra 2010 og nesten 10. mrd. fra 2006 Tegn på at vi bruker avfallsressursene våre stadig mer effektivt. Stabil vekst i antall sysselsatte og omsetning

14 Gevinster av økt ressursutnyttelse av avfall nye arbeidsplasser dersom 70 % av alt avfall i EU gjenvinnes (ref. EUs flaggskip - ressurseffektivitet) nye arbeidsplasser ved bedre implementering av EUs avfallslovgivning (ref. BIO Intelligence Service, 2011). Miljø- og klimagevinster ved økt materialgjenvinning. Materialgjenvinning gir flere arbeidsplasser, økt verdiskapning og større miljøgevinst enn forbrenning

15 Regionens attraktivitet er avhengig av spennende arbeidsplasser Viktig å se på rolledeling mellom offentlig og privat Hvordan kan det offentlige styrke det private næringsliv gjennom riktig kjøp av tjenester? Utnytt kompetanse og kapasitet uavhengig av eierskap. God ressursutnyttelse God miljøpolitikk Kan bidra til å skape viktige arbeidsplasser i Innlandet Offentlig sektor kjøper inn tjenester for ca. 40 mrd. kroner pr.år. [Presentasjonsheading]

16 Status Innlandet Best på gjenvinning Gjenvinningsgraden i GLT 72% mot lands gjenniomsnittet på 53% Samarbeid mellom GLT, HIAS og GLØR Restavfall går til Eidsiva tross billigere i Sverige

17 Brenne, gjenvinne eller skape? [Presentasjonsheading]

18 K.A. Rasmussen Historie Familieeid selskap i 5 generasjoner 1872 Etablert som gullsmed i Oslo 1932 Første leveranse av platina katalysator til produksjon av kunstgjødsel til Norsk Hydro 1950 Selskapet flyttet til Hamar Etablert produksjon av sølvkatalysator for formalin 1986 Kjøpte MEMA og Markström, Sverige 1987 Etablerte K.A. Rasmussen AB, Sverige 1991 Etablerte K.A. Rasmussen OY, Finland 1991 Kjøpte Kultateollisuus OY, Finland 1993 Kjøpte 1/3 part av JUVEEL AS, Estland 1995 GENSE ab, Sverige Eternum, Belgia GENSE as, Danmark St. Medard, Frankrike 1995 Etablerte KAR AS, Danmark 1996 Kjøpte AB John Sjödings, Sverige 2000 Etablerte K.A.Rasmussen as, Estland 2003 Flyttet attachement produksjon fra Kista til Hamar 2004 KAR etablert i Riga, Latvia 2006 Etablerte K.A. Rasmussen Inc, USA 2007 Etablerte K.A. Rasmussen, Polen 2007 Kjøpte ANA in Helsingborg, Sverige 2008 Etablerte Guldcentralen ab i Sverige 2009 Kjøpte Sargenta i Sweden 2011 Etablerte butikk i Oslo 2012 Kjøpte Konrad Walstrøm ab i Sverige Torleiv Rasmussen Adm.dir Gründer, utviklet Platinakatalysator

19 Harald U. Sverdrup kåret til Norges fremste vekstskaper i 2012 Harald U. Sverdrup er i konkurranse med vekstskapere fra hele landet kåret til Norges fremste vekstskaper i [Presentasjonsheading]