Planbeskrivelse. Revidering av reguleringsplan for isbane på Tisleifjorden

Planbeskrivelse Revidering av reguleringsplan for isbane på Tisleifjorden Utgitt for offentlig høring 11.06.2015 Utgitt for 1. gangs politisk behandling 07.05.2015 Revisjonshistorikk Planid 2015001 Prosjektleder Asle Bråtalien asle@bratalien.no Planbeskrivelse 1

1 Innhold 2 Bakgrunn... 4 2.1 Historikk... 4 2.2 Målsetting med endring av reguleringsplan... 4 3 Prosessbeskrivelse... 4 3.1 Forhåndsuttalelser til planarbeidet... 4 4 Endringer til eksisterende plan... 5 4.1 Planområde... 5 4.2 Reguleringsføresegner... 5 4.3 Driftsinstruks... 6 5 Utredning av endring... 7 5.1 Kulturminner... 7 5.2 Miljø... 7 5.2.1 Vann og fisk... 8 5.2.2 Fugl og småvilt... 8 5.2.3 Storvilt... 8 5.3 Forurensing... 9 5.3.1 Utslipp av væsker... 9 5.3.2 Utslipp av eksos... 10 5.3.3 Støy... 10 5.3.4 Lys... 10 5.4 Ringvirkninger for næringsliv... 11 5.4.1 Lokalt og regionalt... 11 5.4.2 Nasjonalt... 11 5.5 Innvirkning på reiseliv, hytteturisme og dagbesøkende... 11 5.6 Samfunnsnytte... 12 5.6.1 Direkte virkning... 12 5.6.2 Indirekte nytte... 13 5.6.3 Indusert virkning... 13 5.6.4 Katalytisk virkning... 13 5.7 Landbruk og utmark... 13 5.7.1 Landbruk og stølsvirksomhet... 13 5.7.2 Jakt og fiske... 13 Planbeskrivelse 2

5.8 Trafikkvurderinger... 14 5.9 ROS analyse... 14 6 Vedlegg... 17 6.1 Plankart... 17 6.2 Planføresegner... 18 6.3 Driftsinstruks... 19 6.4 Varsel om oppstart... 20 6.5 Uttalelser etter varsel om oppstart... 24 6.5.1 Buskerud Fylkeskommune... 24 6.5.2 Fylkesmannen i Buskerud... 25 6.5.3 Statens Vegvesen... 26 6.5.4 Auenhauglie Stølslag... 27 6.5.5 Lykkja Grunneierlag... 27 6.5.6 Bubakken hyttesameige... 28 6.6 Rapport støyvurdering... 29 Planbeskrivelse 3

2 Bakgrunn 2.1 Historikk Fra midten av 1990-tallet har det vært isbaneaktivitet på Golsfjellet. I 2009 ble driften regulert igjennom gjeldende reguleringsplan (planid 2009005). Kundegruppa som bruker isbanen er relativt lik fra år til år. For sesongen 2014 fordelte det seg på følgende måte: Profesjonelle kunder (bilforhandlere/dekkforhandlere/kjøreskole) 50% Blålysetater (politi og ambulanse) 40% Enkeltgrupper (bilgrupper/selskap som ønsker opplæring av ansatte) 10% Før sesongen 2013 tok Morten Gulbrandsen (Isbanedrift AS) over driften av isbanen og satte mer fokus på å tydeliggjøre og utvikle isbanen som det unike produktet det er. Gitt stabilt, kaldt klima og banens størrelse er isbanen godt kjent for sine muligheter til kjøreopplæring under kontrollerte former. Dette arbeidet har ført til en betydelig økning i forespørsler om å kunne benytte isbanen. Formålet med planarbeidet er å kunne øke kapasiteten. 2.2 Målsetting med endring av reguleringsplan Banen kan ihht driftsinstruksen nyttes til kjøreopplæring og andre trafikksikringsformål som f.eks dekkstesting og testing av annet trafikksikringsutstyr. Formålet med endringen er å øke arealet og justere driftsinstruksen for isbanen for å tilby tre fullverdige banesegmenter mot dagens to fullverdige banesegmenter med rammer som tillater profesjonelle kunder og blålysetater å være hovedkundene slik som i dag. 3 Prosessbeskrivelse Det ble avholdt oppstartsmøte med administrasjonen i Gol kommune 12. februar 2015. Varsel om oppstart ble publisert i Hallingdølen 19. mars 2015, og brev sendt til aktuelle offentlige instanser og grunnsameier i området rundt. Dette er gitt i vedlegg 6.4. 3.1 Forhåndsuttalelser til planarbeidet Det er mottatt fem forhåndsutaleleser og avholdt et informasjonsmøte i forbindelse med varsel om oppstart. Disse er gjengitt i kapittel 6.5 hvor en kort kommentar er gitt og referanse gitt til seksjon i planbeskrivelsen hvor aktuelt. Planbeskrivelse 4

4 Endringer til eksisterende plan 4.1 Planområde Eksisterende planområde består av en «boble» som strekker seg fra Oset/Guriset og opp til Løggestølen (Auenhauglie) samt inkluderer to adkomster med serviceområde på land. De siste årene har isbanen fått en fast plassering i vestre ende av denne «bobla» på grunn av isforhold og logistikk. Planområdet foreslås flyttet lengre vest. Plankart er gitt i vedlegg 6.1. Endringene til planområdet oppsummert: 1. Område S1 isbane er flyttet lengre vest og endret form for lokal tilpassing. Skravert område som viser isbane plassering tilpasset isforholdene er fjernet da hele området vil bli opparbeidet. 2. Serviceområde S2 (inkludert V1 og V2) lokalisert nær Oset fjernet 3. Serviceområde S3 utvidet med ca 3,5daa for å tilrettelegge beder for parkeringsplass på land og bedre tilkomstvei (V3) 4. Ny tilkomstvei (V4) anlegges i utskiftet veiparsell i Auenhauglie sameie for enklere tilkomst til vestre del av S1 4.2 Reguleringsføresegner Gjeldende reguleringsføresegner har virket i henhold til intensjonen og sett føringer for aktiviteten på isbanen. Det er ikke erfart punkter som bør tilføres, men det er punkter som justeres jfr planforslaget. Nedenfor er alle endringer listet med bakgrunnen for endringen. Ny revidert driftsinstruks er gitt i kapittel 6.2. 1. Generelt Planområdet er vist på kart i målestokk 1:35005000 (detaljar i målestokk 1:1000). Fylgjande reguleringsformål er vist med reguleringsgrense: - Spesialområde isbane - Spesialområde parkering/service - Spesialområde privat kjøreveg (vinterveg/tilkomst). Kommentar: Målestokk justert ihht nytt kart. 2. Spesialområde. (PBL 25, 1.ledd nr. 6PBL2008 12-5 nr 1 & nr 2) S 1. Område for isbane. Dette området kan brukast til organisert køyreopplæring og anna trafikksikringsaktivitet i månadane januar, februar, og mars og april. Området innanfor ytre planavgrensing, som er i aktuell bruk, skal ikkje vera større enn 500 da. Området skal ikkje brukast av køyretøy med støy utover det som er tillatt for ordinær vegtrafikk (EU-godkjenning). I området er det ikkje tillatt å parkere eller utføre reparasjonar på køyretøya som kan medføre fare for forurensing av vatnet. Det skal utarbeidast detaljert bruksinstruks for banen. Instruksen skal godkjennast av kommunen. Planbeskrivelse 5

S 2 og 3. Område for parkering/service. Dette området skal brukast til parkering av bilar som ikkje er i bruk på banen. Det er tillatt å utføre enkel service/reparasjon som ikkje ikkje utgjer fare for forurensing. På dette området skal det vera utplassert avfallskontainar med stor nok kapasitet til å dekke den avfallsmengda aktiviteten skapar. I tillegg kan det i driftssesongen plasserast innretningar her som kan tene som varmestugu, lager, sanitæranlegg o.l. V 1, 2 og 3 og 4. Privat kjøreveg (vinterveg/tilkomst.) Denne vintervegen skal brukast som tilkomst frå ordinær veg og til isbanen. Vegen skal ikkje ha annan tilrettelegging i terrenget enn fjerning av buskvegetasjon enkel opparbeiding for å virke som vinterveg. Vegen skal vera stengd med låsbar bom når isbanen ikkje er i bruk. Kommentar 1: Varighet på sesong endret og beskrivelse av område i bruk fjernes jfr planforslag. Kommentar 2: Referanse til serviceområde S2 og tilkomstvei V1 og V2 fjernes da disse er tatt ut av planen. Ny referanse til V4 legges inn samt at tilrettelegging av veier justeres da V4 til kreve enkel planering, grøfting og grusing. 4.3 Driftsinstruks Gjeldende driftsinstruks har virket i henhold til intensjonen og sett føringer for aktiviteten på isbanen. Det er ikke erfart punkter som bør tilføres instruksen, men det er punkter som vil være hensiktsmessig å korrigere. Nedenfor er alle endringer listet med bakgrunnen for endringen. Ny revidert driftsinstruks er gitt i kapittel 6.3. Generelt 2. Golsfjellet Utmarkslag SABA v/ styreleiar har det overordna ansvaret for bruken av området. Kommentar: Golsfjellet utmarkslag har endret organisasjonsform fra BA til SA Bruken av banen 3. Banen kan brukast i perioden 3. januar til 115. april. Det skal ikkje være aktivitet på isbanen frå og med laurdag før palmesundag og til og med andre påskedag Dersom påske er tidlegare enn dette skal aktiviteten avsluttast fredag før palmesøndag. Kommentar: Eksisterende plan definerer sesongslutt 1. april eller fredag før påske. I år med tidlig påske gjør dette sesongen kort. Samtidig viser erfaring at is i normal vintre tillater aktivitet inn i april. Aktivitet i påskeperioda er ikke ønskelig, men det er ønskelig å fleksibilitet til å kunne ha aktivitet på isbanen etter påske og i større grad la iskvaliteten bestemme avslutning av sesongen, men før 15. april. 5. Åpningstida for banen er 0800 0900 1800 (måndag fredag). Laurdag og sundag skal det ikkje vera aktivitet på banen, med unntak av inntil 8 5 laurdagar i perioden 3. januar 1. april, i tidsrommet 0900 1600. Vedlikehald/brøyting av banen kan utførast utanom åpningstidene. For inntil tre ukedager (måndag fredag) kan åpningstida utvidas til kl 2000 i forbindelse med åpent, organisert trafikktryggleikstiltak for ungdom i Hallingdal og Valdres. Kommentar 1: Åpningstida har vært fra kl 09:00 mandag til fredag. Kundene som har aktivitet på isbanen i ukedagene er i all hovedsak profesjonelle kunder hvor aktiviteten på isbanen er arbeidsrelatert. Det er derfor ønskelig å sette åpningtida for mandag til fredag fra kl 08:00. Planbeskrivelse 6

Kommentar 2: Eksisterende plan angir aktivitet på isbanen inntil 5 lørdager, hvor dette ønskes endret til 8. Isbanens mulighet til å tiltrekke seg profesjonelle kunder med store arrangement over flere uker krever mulighet for lørdagskjøring. Kommentar 3: Statens vegvesen, NMK Gol, Politi og brann og redningstjenesten i Hallingdal har etablert et godt tilbud til lokal ungdom hver vinter for å sette søkelyset på trafikksikkerhet. Valdres har ønsket et tilsvarende arrangement og Golsfjellet utmarkslag ønsker å tilby tilsvarende til hytteeiere med ungdom i huset. For å kunne tilby et åpent arrangement etter skole-/arbeidstid må åpningstiden ifb med disse arrangementene være lengre. Det er lagt til rette for tre arrangement for å kunne dekke Hallingdal, Valdres, hytteeiere og eventuelt et fellesarrangement. 6. Banen kan berre brukast av køyretøy som er registrerte for vanleg vegtrafikk eller stettar tilsvarande tekniske krav. Absolutt øvre støygrense er sett til 82 db(a). For aktivitet på laurdagar er absolutt øvre støygrense sett til 79 db(a), det skal vere ein time pause i arrangementet og det er ikkje tillatt med kjøretøy som ATV er og motorsykler. Kommentar: Økt antall lørdager med aktivitet på isbanen kan potensielt skape konflikt med hytteturisme i områdene rundt. Det er ønskelig å sette rammer for aktiviteten på lørdager for å unngå konflikt. Det er derfor lagt inn tre spesifikke føringer. 5 Utredning av endring 5.1 Kulturminner Det ble i 2004 og 2005 gjennomført kullturminneregistreringer på Golsfjellet av utviklingsavdelinga i Buskerud Fylkeskommune. Dette arbeidet er summert opp i rapport Rapport fra kulturminneregistreringer i forbindelse med kommunedelplan for Golsfjellet 2004 2005. Området på land og strandsone som berøres av reguleringsplanen ble kartlagt i den sammenheng. Det ble ikke påvist noen kulturminner i dette området. Buskerud Fylkeskommune v/utviklingsavdelingen har sendt uttalelse ifb med oppstart av reguleringsarbeidet. De refererer til at det ikke er registrert kulturminner der den nye adkomsten til isbanen er planlagt og har ingen merknader, men ber følgende bestemmelse innarbeides i planen:- "Dersom det under anleggsarbeid fremkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen ved fylkeskommunen varsles, jf. Kulturminnelovens 8, annet ledd". Denne bestemmelsen er allerede innarbeidet i driftsinstruksen og vil bli videreført. 5.2 Miljø De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn for vurdering av endringene. Det utvida planområdet er sjekket opp mot tilgjengelige informasjonsbaser. Det er ikke registrert noen rødlistede arter som kan bli påvirket av vinteraktivitet. Området er ikke registrert som nasjonalt eller regionalt viktig kulturlandskap eller omfatter/ligger i nærhet til områder registrert med viktige naturtyper. Justering av grensa for serviceområde S3 (på land) inkluderer et område som tidligere har blitt brukt til renseanlegg for Golsfjellet Hotell. På bakgrunn av denne informasjonen er det ikke gjort noen videre undersøkelser for å øke kunnskapsnivået for planområdet, eller vurdert tiltak i forhold til føre-var-prinsippet. Etter vår mening vil ikke utvidelsen av Planbeskrivelse 7

planområdet påføre nye eller fremtidige belastninger på eksisterende naturmangfold. Planens virkninger for naturmangfoldloven vurderes i sum som små. Noen spesielle tema er omtalt nedenfor. 5.2.1 Vann og fisk De er ikke kjent at flytting av planområdet lengre vest vil ha noen innvirkning på fisken i fjorden. Forurensing ifb med aktiviteten er omtalt i kapittel 5.3.1. 5.2.2 Fugl og småvilt Isbanen ligger på islagt vann med 100+ meter avstand til land. Serviceområdet på land er begrenset til et mindre område som på sommerstid er opparbeidet til parkeringsplass med båthus og plass for utsett av båt. Flytting av planområdet kommer ikke i konflikt med naturlige områder for fugl og småvilt og er ikke sett å påvirke på noen negativ måte. 5.2.3 Storvilt Elg trekker fra Valdres/Lykkja og over til Gol på seinhøst/tidlig vinter. Vinteren 2014 ble flere elger i Hallingdal og Valdres radiomerket for å følge trekkruter. Det viser seg at ingen av disse har krysset fra Valdres til Gol på vestsiden av Tisleifjorden, men alle har krysset på østsiden av Tisleidammen. Det er derimot basert på observasjoner sett at elgen krysser fra Lykkja mot Gol på vestsiden av Tisleifjorden. Når isen begynner å legge seg på fjorden har elgen en trekkrute over isen fra odden på vestsiden av Tømmervika i Lykkja og til østsiden av Nøreliberget før elgen svinger mot Elgehovda. Trekket starter med okser og avsluttes av ku med kalv hvor hovedtrekket er i januar, men det er observert dyr i starten av februar. Kartutsnitt nedenfor viser planområdet med svart stiplet linje og trekkrute for elg med grønn stiplet linje. Isen legger seg på fjorden i fra vest og østover i dette området og elgen starter med å trekke i det området isen legger seg først. I forbindelse med driften av eksisterende banesegmenter observeres elg som krysser fjorden. Den krysser også direkte over de opparbeidet områdene. Erfaringen både fra driften av isbanen og ellers er at elg ikke lar seg påvirke av snøscootere, traktorer og biler. Gitt at hva som tyder på å være hovedtrekkrute ligger utenfor planområdet og at elg ikke lar seg påvirke av kjøretøy slik som aktiviteten på isbanen, sees ikke dette å være i konflikt. Planbeskrivelse 8

Figur 1 observert elgtrekk over Tisleifjorden vist med grønn stiplet linje 5.3 Forurensing 5.3.1 Utslipp av væsker Det er ikke ønskelig med noe form for utslipp av væsker på isbanen, hverken på isen eller på serviceområdet på land. I eksisterende driftsinstruks er det en egen seksjon som setter krav til aktivitetene og oppsamlingsutstyr som skal være tilgjengelig. Aktiviteten knyttet til isbanen foregår kun i vinterperioden med is på vannet. Eventuell forurensing vil derfor først komme på is/snø. Erfaringen igjennom alle årene med opparbeiding av isbane er at forurensingen enkelt og effektivt kan samles opp ved å fjerne snø og evt skrape løs øverste islaget. Det er kun i tilfelle hvor kjøretøy har gått igjennom isen at det er registrert utslipp til vann. Fare for utslipp er, gitt aktiviteten, begrenset til eventuelle skader på biler som kjører ut i brøytekantene og hvor skadene fører til lekkasje av f.eks kjølevæske, bremsevæske eller motorolje. Omfanget vil være begrenset til volumet som er i systemet på bilen. Forurenset snø i området kan fjernes for å hindre at utslippet kommer ut i vann/bakke. Det utføres ikke fylling av drivstoff eller reparasjoner på isbanen, som har potensiale for større utslipp. Risikoen knyttet til forurensing av vannet er derfor sett som svært liten da sannsynligheten er lav og volumet lite. Driftsinstruksen setter krav til oppsamlingsutstyr som skal være tilgjengelig under all aktivitet. Historisk har det vært få tilfeller av søl fra biler. Siden reguleringsplanen ble godkjent i 2009 har det vært to sesonger med registrerte søl (2010 to tilfeller, 2014 tre tilfeller), hvor alle har blitt samlet opp med utstyr plassert ute på banen. En økning av aktiviteten øker teoretisk sannsynligheten for utslipp, men gitt den effektive oppsamlingen er ikke risikoen sett å øke. Etablerte bestemmelser i driftsinstruksen og praksis har, gitt erfaring, vist å dekke banens behov, og planlegges videreført. Planbeskrivelse 9

5.3.2 Utslipp av eksos Det gjøres ikke her et estimat på utslipp av eksos, men da Gol kommune arbeider med å utarbeide klimaregnskap for kommunen gjøres en kort oppsummering av aktiviteten for gi innspill til slik arbeidet. Vær og isforholdene setter historisk en begrensning på sesongen til ca 55 kjøredager. Revidert planområde gir rom for tre banesegmenter som bookes opp til 60% for å kunne håndtere mildvær og behov for vedlikehold. Dette gir 100 banedager. Antall biler og kjørelengde varierer mellom kundene, men det er ca 25 biler per banesegment/banedag og gjennomsnittlig kjørelengde er ca 120 km/dag. Omregnet summerer aktiviteten på isbanen seg til ca 300 000km kjøring med en kjørestil som kan karakteriseres som bykjøring/tettbebyggelse. 5.3.3 Støy Det er utført støyvurdering av Sweco (vedlegg 6.6) for det nye planområdet med utgangspunkt i typiske aktiviteter på banen. Vurderingene er gjort basert på retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, og støynivåene vurdert opp imot grenser som gjelder for støy fra motorsport tilsvarende som for gjeldende plan. Vurderinga viser at ingen av fritidsboligene (inkludert regulerte tomter) eller Golsfjellet Hotell ligger innenfor gul støysone for midlet og maksimal støy. Planområdet flyttes nærmere Løggestølen og Nøreli, men støynivåene i disse områdene øker ikke opp i gul sone. I rapporten påpeker Sweco i kap 6 at tilrettelegging av snøvoller nær baneområdet vil ha en støydempende effekt samt avgrense det naturlige motorpådraget når bilene kjører nordover. Dette er tiltak som allerede er arbeidet med mht årlig opparbeiding av isbanen. Snøvoller i form av brøytekanter er utfordrende mht at biler som treffer slike brøytekanter får skader som man ønsker unngått så langt som mulig. Unngå motorpådrag når bilene kjører nordover er også observert å ha negativ effekt på støybildet i nærområdet og utforming av banesegmentene forsøker hvert år å ta inn erfaringer rundt. Planforslaget åpner for aktivitet på isbanen åtte lørdager mot fem i eksisterende plan. Gitt bruken av områdene rundt isbanen er følgende bestemmelse innarbeidet i driftsinstruksen: «For aktivitet på laurdagar er absolutt øvre støygrense sett til 79 db(a), det skal vere ein time pause i arrangementet og det er ikkje tillatt med kjøretøy som ATV er og motorsykler.» Da all bebyggelse og friluftsområder rundt isbanen ligger i grønn sone er ikke reduserende tiltak direkte påkrevd, men bestemmelsene er satt inn for å ta hensyn til omgivelsene. Aktiviteten på isbanen foregår i all hovedsak mandag fredag når det er lite folk i områdene rundt, og for lørdager når det er mer folk i områdene rundt tas det hensyn til dette. 5.3.4 Lys Sesongen på isbanen starter typisk i uke 3 som betyr aktivitet på banen i siste halvdel av januar og starten av februar mens det enda er mørkt innenfor banens åpningstid (08:00 18:00). I all hovedsak avsluttes kjøring på banen ca kl 16:00. Det er ingen lyssetting av isbanen, så lysene fra banen er knyttet til bilene som kjører og traktorer som vedlikeholder banen. Utvidelse av aktiviteten vil gi ca 75 biler fordelt på tre banesegmenter (fordelt over et område på 1900da /ca 3700m i utstrekning). Lysene fra bilene vil bli begrenset av brøytekantene. For de nærmeste naboene er det ca 250m fra isbanen til Golsfjellet Hotell (ligger ca 20 høydemeter over banen) og ca 400m til hyttene på Løggestølen. Med så få lyspunkter på et så stort areal vil bilene kun oppfattes som enkeltlyspunkter og være som en tilfeldig vei med sporadisk trafikk. Gitt at lys fra kjøring på banen er begrenset til perioden 08:00 18:00, ikke lyser opp himmelen eller berører nære naboer sees ikke lys fra banen som negativt. Planbeskrivelse 10

5.4 Ringvirkninger for næringsliv 5.4.1 Lokalt og regionalt Dagens driver av isbanen, Isbanedrift AS v/morten Gulbrandsen, har et nært samarbeid med fire turistbedrifter (Golsfjell Fjellstue, Oset Høyfjellshotell, Storefjell Resort Hotel og Pers Hotell) som akkomoderer kundene. I dette samarbeidet måles ringvirkningene av isbanen for å følge opp potensialet isbanen har med å skape lokale ringvirkninger. Erfaringstallene fra de siste sesongene viser at for hver krone kundene betaler i baneleie brukes rundt 10kr på overnatting og kjøp av andre tjenester via turistbedriftene/lokalt. Dette tallet varierer fra kunde til kunde hvor det er eksempler på kunde med tall som 1:25 og 1:50. I tillegg kommer tjenester noen kunder kjøper nasjonalt som f.eks innleie av instruktører, innleie av biler, innkjøp av reklameartikler. Eksisterende isbane har hatt en økende inntjening og har nå en årlig inntjening på 900 000,- til 1 000 000,- med en lokal ringvirkning på 9-10 millioner. Revideringen av planen øker kapasiteten med 50% som gir en økt ringvirkning på 4,5 5 millioner. Samarbeidet rundt isbanen arbeider målbevisst med å øke denne inntjeningen og forventer at med økt banekapasitet vil ringvirkningen lokalt være ca 18 19 millioner i 2017/2018. 5.4.2 Nasjonalt Ringvirkningene nasjonalt er vanskelig å kvantifisere, og samfunnsnytte er omtalt i kapittel 5.6. Revidering av planen har jfr kapittel 2.2 til hensikt å legge bedre til rette for bil- og dekkforhandlere og blålysetatene sin bruk av isbanen. For bil- og dekkforhandlere inneholder bruken av isbanen et element av markedsføring og viser å være en unik arena for å bygge kunderelasjoner. Slik sett er Tisleifjorden isbane og Golsfjellet viktig for isbanens kunder med hensyn til å utvikle sine virksomhet. 5.5 Innvirkning på reiseliv, hytteturisme og dagbesøkende Isbanen på Tisleifjorden har vært lokalisert i det samme området i mer enn ti år og det er innarbeidet en sameksistens med Golsfjellet som et aktivt frilufts- og rekreasjonsområde. Isbanen er ikke, og endring av planområdet kommer ikke, i direkte berøring med annen aktivitet da det er ingen skiløyper eller annen friluftsaktivitet på fjorden i samme område. Det ligger flere hytteområder rundt isbanen hvor Auenhauglie stølslag er det nærmeste. Historisk har det vært få, men enkelt kommentarer fra hytteeiere i nærområdet. Disse er både positive og negative. Flere hytteeiere ser det som positivt at det er aktivitet i området og at isbanen markedsfører Golsfjellet på en positiv måte. Det er hytteeiere som spør konkret om mulighet for å kunne benytte isbanen og ser den som et positivt tilskudd. Negative kommentarer er relatert til enkelthendelser hvor støynivået har blitt oppfattet som høyt. Dette er håndtert som avvik fra driftsinstruksen og følges opp med forbedrende tiltak hvor mulig. Isbanen markedsfører Golsfjellet og skaper oppmerksomhet og muligheter som er positive for turistbedriftene. Som omtalt i kapittel 5.6.4 er det eksempler på kunder på isbanen som senere har kjøpt seg hytte på Golsfjellet. Vinteren 2014 ble det i regi at Golsfjellet utmarkslag gjort en liten spørreundersøkelse (55 spurte) av skiløpere i Auenhaugliområdet om isbanen. Generell tilbakemelding i fra hytteeiere og dagsbesøkende som ikke har hytte i umiddelbar nærhet er at de ikke har meninger om isbanen så lenge den er så langt unna. Ut fra dette kan det forstås at isbanen ikke har noen innvirkning på reiselivsvirksomheten ellers på Golsfjellet. Spesielle punkter i driftsinstruksen med potensiell innvirkning på annen bruk av området: Planbeskrivelse 11

1. Driftsinstruksen endres mht sesong slutt Det er tradisjonelt mindre folk på hyttene/i fjellet i perioden etter påske. Det observeres mindre bruk av hyttene i denne perioden og mer bruk av hyttene i jul- og nyttårshelgene. For mange er påske slutten for bruken av hytta frem til sommerferien. Det sees derfor som lite konfliktfylt å ha aktivitet på isbanen i april. 2. Driftsinstruksen endres mht åpningstid til 08:00 Støyvurderingene i kapittel 5.3.3 krever ingen føringer for aktiviteten i denne sammenheng. Det er lang avstand fra isbanen til nærmeste bebyggelse og generelt lite bruk av hytter i ukedager så oppstart kl 08:00 på ukedager (mandag fredag) kan ikke sees å være konfliktfylt. 3. Driftsinstruksen åpne for tre kveldskjøringer tiltaket er et ungdomsforebyggende tiltak åpent for alle basert på frivillighet. Tiltaket vil også være åpent for hytteeiere, og på lik linje med andre tilsvarende tiltak i samfunnet sees ikke dette å være konfliktfylt. Oppsummert kan det sies at isbanen og hytteturismen/reiselivet har et godt innarbeidet sameksistens. Revidering av reguleringsplanen og endring i aktiviteten er ikke sett å gi noen endring i dette forholdet. Hytteområdet Løggestølen og Nøreli vil få isbanen nærmere, men dette er ikke sett å gi noen annen endring en hva som er omtalt i kapittel 5.3.3 mht støy. 5.6 Samfunnsnytte Det presenteres ikke her en full analyse av samfunnsnytten av en isbane på Tisleifjorden, men listes en del positive virkninger av isbanen. Vurderinger rundt en isbane har lett for å fokusere på effekten for de nærmeste naboer uten å inkludere isbanens større nytte. 5.6.1 Direkte virkning Som gitt i kapittel 2.1 fordeler brukerne av isbanen seg på følgende måte Profesjonelle kunder (bilforhandlere/dekkforhandlere/kjøreskole) 50% Blålysetater (politi og ambulanse) 40% Enkeltgrupper (bilgrupper/selskap som ønsker opplæring av ansatte) 10% For profesjonelle kunder og enkeltgrupper er aktiviteten i all hovedsak knyttet til bilforhandlere som inviterer sine kunder (bilkjøpere) til kjøreopplæring med instruktør. Sesongen 2015 har nærmere 1000 personer vært igjennom et slikt opplegg. De aller fleste bilførere har glattkjøringsopplæring i forbindelse med at de tar sertifikat og aldri mer, mens dette er et tilbud som gir en god oppfrisking av kunnskap og trening av ferdigheter. Her er det en direkte nytte i at det blir flere bilførere på norske veier med bedre ferdigheter på krevende føre. For blålysetater er dette personell som kjører utrykningskjøretøy i sin arbeidshverdag. For disse er jevnlig isbanekjøring en oppfrisking av kunnskap for å håndtere krevende vær og føre i hverdagen, som alle i samfunnet tar for gitt. En tredje gruppe som er inkludert ovenfor er opplæring av instruktører. Både trafikkskolelærere og utdanning av kjøreinstruktører innen politiet benytter isbanen som et ledd i sin opplæring. En annen direkte virkning er at isbanen de siste årene har blitt stilt til rådighet for et lokalt initiativ i regi av NMK Gol, Statens vegvesen, politi med flere med fokus på trafikksikkerhet blant ungdom. Dette tiltaket sees som svært positivt og er videre behandlet i forlaget til ny driftsinstruks. Isbanen skaper i tillegg 3-4 arbeidsplasser i forbindelse med opparbeiding og drift (november mars/april). Dette vil øke med ca 1 ved utvidelse av banen. Planbeskrivelse 12

5.6.2 Indirekte nytte Den indirekte nytten er mangfoldet - Lokalt er den største nytten knyttet til at isbanen bidrar til eksistensgrunnlaget for tre hoteller og en fjellstue i en ellers stille sesong. Det gjør det mulig for dem å holde helårsåpent og tilby helårs arbeidsplasser. I tillegg kommer leveranser til disse overnattingsbedriftene relatert til at de har flere gjester. Dette er utdypet nærmere i kapittel 5.4.1. Lokalt er det andre leverandører til isbaneaktiviteten som f.eks leveranse av diesel og traktorer/brøyteutstyr. Kundene på isbanen ønsker også andre opplevelser i forbindelse med sine aktiviteter og er kjøpere av andre opplevelser i Hallingdal som f.eks snøscooterkjøring, alpint og mat- og kulturopplevelser. Isbanen skaper i tillegg arbeidsplasser for instruktører. De forskjellige kundene har forskjellig antall instruktører, men sesongen 2014 har det vært kjøredager med opptil 14 instruktører, noe som vil kunne øke til ca 20 instruktører ved utvidelse av banen. Dette betyr at isbanen er i Hallingdal målestokk er betydelig arbeidsplass. 5.6.3 Indusert virkning Virkninger som bidrar til økt produksjon og sysselsetting i regionen - Isbanen er et produkt som for reiselivsbedriftene på Golsfjellet er en døråpner hos mange virksomheter knyttet til bilbransjen i Norge. Dette gjør at overnattingsbedriftene får gode kontakter med flere av de profesjonelle kundene som igjen gjør at de velger å legge andre arrangement til Golsfjellet som f.eks bedriftsinterne kurs og julebord. Kjennetegnet for slike arrangement er gjerne stort volum av deltagere. 5.6.4 Katalytisk virkning Andre effekter som oppstår i omgivelsene som følge av isbanen Det er flere eksempler på at kunder ved isbanen igjennom sitt besøk på isbanen har oppdaget Golsfjellet og Hallingdal som reiselivsområde og kjøpt hyttetomt på Golsfjellet. Isbanen har således en positiv virkning med hensyn til å markedsføre Golsfjellet og trekke potensielle nye hytteeiere til området. 5.7 Landbruk og utmark 5.7.1 Landbruk og stølsvirksomhet Områdene rundt isbanen er godt utviklede stølsområder. Som ellers i Norge går tallet på aktive gardsbruk ned, men alle stølsvoller slås og det er beitedyr i områdene om sommeren. Landbruksvirksomheten i nærområdene er knyttet til sommeren (støling) og det er kun Lykkja i Hemsedal hvor det er helårs landbruksvirksomhet. Aktiviteten som drives på landbrukseiendommer i områdene rundt isbanen på vinterstid er relatert til turisme og er omhandlet ovenfor. Isbanen er ikke funnet å ha noen innvirkning på landbruksvirksomheten i området rundt. 5.7.2 Jakt og fiske Isbanen ligger på islagt vann med 100+ meter avstand til land. Serviceområdet på land er begrenset til et mindre område på ca 6 daa. Området er dermed ikke et jaktområde. Storvilt trekker over Golsfjellet, men som omtalt i kapittel 5.2.3 berører ikke isbanen trekkruter og dermed jaktområder. Retningslinjene for fiske i Tisleifjorden åpner strengt tatt ikke for isfiske da fiskesesongen er definert til sommerhalvåret. Det er derfor lite og ingen isfiske i området, og isbanen er derfor ikke i konflikt med allmennhetens tilgang for fiske eller organisert fiske. Planbeskrivelse 13

5.8 Trafikkvurderinger Revidering av reguleringsplanen åpner for å øke fra to til tre banesegmenter på isbanen. Aktiviteten på et banesegment tillater 25 30 biler. Ut over bilene som er i aktivitet på isbanen skaper isbanen ingen signifikant tilleggstrafikk. Bilene som benyttes på isbanen blir i all hovedsak kjørt enkeltvis til og fra Golsfjellet, mens for noen grupper blir bilene transportert til og fra med lastebil og kundene kjører sine privatbiler frem til isbanen. Det er variasjoner, men de fleste grupper deltar på en- eller to-dagers arrangement. Kundene kommer og reiser gjerne på formiddag eller tidlig ettermiddag. Det er svært få eller ingen kunder som kommer eller reiser i periodene det er hyttetrafikk (typisk fredag kveld og søndag ettermiddag). Dette betyr et gjennomsnitt på ca 20-25 bilturer per døgn og er begrenset til perioden uke 3 til ca uke 14. Kundene på isbanen bor ved et av fire hotell: 1. Oset Høyfjellshotel 2. Storefjell Restort Hotel 3. Golsfjell Fjellstue 4. Pers Hotel Hvor kundene er ca 50%-50% mellom 1+2 og 3+4; Oset Høyfjellshotell og Storefjell Resort Hotel har tilkomst via FV51 ( Fjellheimkrysset ), og Golsfjell Fjellstue og kundene som bor på Pers Hotell har tilkomst via FV 224 ( Sørbølkrysset ). Oppsummert vil endringen av reguleringsplanen gi en turproduksjon på ca 15 bilturer per døgn hvor denne enten kommer via FV51 eller FV224. Denne turproduksjonen er i all hovedsak ikke en økning ut over eksisterende trafikk da Oset Høyfjellshotell, Storefjell Resort Hotel og Golsfjell Fjellstue benytter eksisterende rom og trafikken til disse hotellene er allerede inkludert i dagens trafikkbilde. Av fordelingen ovenfor vil ca 10% av trafikken (fra Pers Hotell via FV 224 («Sørbølkrysset»)) bli økt trafikk. Denne trafikken er så liten at den er vurdert å ikke ha noe innvirkning. Isbanen har eksisterende tilkomst (V3) fra den private hovedvegen igjennom Auenhauglie ved Glomsrud renseanlegg. Tilkomsten er utenfor planområdet, men Auenhauglie Stølslag og Golsfjellet utmarkslag arbeider med planer om å endre utforming av tilkomstvei og påkjørsel for å forbedre forholdene. Det er innarbeidet en ny tilkomstvei (V4) som kommer innpå den private stikkveien i Auenhauglie mellom Løggestølen og Golsfjellet Hotell. Dette er en stikkvei som kun brukes som adkomst til Løggestølen (12 hytter). Påkjørselen er på et rettstrekk som gir god sikt og oppfyller kravene til fri sikt og ikke sette å ha noen utfordringer mht trafikkavvikling. 5.9 ROS analyse En enkel risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført basert på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og en 5x5 risikomatrise. Analysen er gjengitt på neste side. Analysen avdekker ingen farer knyttet til reguleringsplanen og endringen som tilsier at det ikke kan fortsatt opparbeides isbane på Tisleifjorden. Med hensyn til spesielle tiltak viser analysen at kravet i driftsinstruksen om håndtering av forurensing er viktig å videreføre. Ingen nye tiltak er funnet nødvendige. Planbeskrivelse 14

Mulig hendelse Årsak/kommentar Konsekvens Sannsynlighet Konsekvens Risiko Innarbeide tiltak i driften / Kommentar Naturfarer Isbrudd Isen sprekker jevnlig ifbm at den vokser pga interne spenninger. Isbrudd kan også være forsårsaket av kjøring med for tunge kjøretøy gitt isforholdene. Kjøretøy kan gå igjennom isen med fatalt utkomme. Sannsynlig Katastrofalt 20 Opparbeiding og drift av isbanen følger interne prosedyrer og arbeidsmetode som inkluderer måling av istykkelse og kvalitet inkludert radarmålinger. Er ikke iskvaliteten og istykkelsen tilfredsstillende utføres ikke arbeid eller tillattes aktivitet på isbanen. Rask endring i vannstand Tisleifjorden Rask endring i vannstanden kan påvirke iskvaliteten med potensiale for isbrudd ved tilkomstveien. (Isbanen ligger på is som flyter) Kjøretøy kan gå igjennom isen som ligger på land. Materielle skader. Mindre sannsynlig En viss fare 6 Interne prosedyrer og arbeidsmetode krever opparbeiding av tykkere is ved tilkomstveien for at isen skal tåle endringer i vannstanden Mildvær/store snøfall Langvarig mildvær / store snøfall kan skape overvann på isen. Overvann stopper aktiviteten på isen, men påvirker ikke isens bæreevne på kort sikt. Sannsynlig Ufarlig 4 Aktiviteten vil stoppe da overvann skaper praktiske problemer for gjennomføring. Sterk vind / orkan Sterk vind ifbm opparbeiding av isbanen kan redusere kvaliteten på isen/gi overvann. Når isbanen er opparbeidet kan vind være fordelaktig for å drive snø bort fra isbanen Overvann kan forsinke opparbeidelse og bruk av isbanen Sannsynlig Ufarlig 4 Iskvalitet og tykkelse måles jevnlig ifbm opparbeiding av isen og eventuelt overvann/forringelse av iskvaliteten fanges opp. Planbeskrivelse 15

Aktivitetsbaserte farer Bilbrann Brann i bil som ikke slukkes raskt kan redusere iskvaliteten lokalt med behov for å sperre av området for resten av sesongen. (En stor bilbrann kan føre til at isen smelter så bilen faller igjennom, men dette er sett som lite realistisk) Bil totalhavarer og mulig lokal forurensing på is/snø Lite sannsynlig En viss fare 4 Driftsinstruksen krever brannslokningsapparat og utstyr for oppsamling av forurensing plassert ut på isbanen når det er kjøring. Bilvelt Bilvelt i stor fart kan føre til at kupé fylles av snø hvis vinduer ryker og gi personskade pga av snø i kupé Alvorlig personskade og materielle skader på bil Lite sannsynlig Kritisk 6 Isbanene opparbeides og freses med spesielle brøytekanter for å redusere både sannsynlighet og konsekvens for bilvelt. Forurensing Utilsiktet utslipp fra kjøretøy av væsker som f.eks motorolje, drivstoff, kjølevæske, etc Lokal forurensing av is/snø Sannsynlig En viss fare 8 Driftsinstruksen krever utstyr for oppsamling av forurensing plassert ut på isbanen når det er kjøring. Manglende tilgjengelighet for brannbiler/tyngre kjøretøy fra nødetater Isen har en øvre grense på tyngde på kjøretøy som hindrer f.eks brannbil å kjøre ut på isen En uønsket hendelse kan utvikle seg mer enn hvis tyngre kjøretøy hadde tilgang. Lite sannsynlig En viss fare 4 Redusert framkommelighet for tyngre kjøretøy er en hindring, men er kun relatert til brannbil. Isbanen har traktorer som kan benyttes til tauing og f.eks ambulanser kan kjøre på isen. Brannbekjempelse er ivaretatt igjennom utplassering av brannslokningsapparat. Planbeskrivelse 16

6 Vedlegg 6.1 Plankart Plankart Revidering isbane Tisleifjorden, datert 29.04.2015 Planbeskrivelse 17

6.2 Planføresegner REGULERINGSPLAN FOR ISBANE PÅ TISLEIFJORDEN, GOL KOMMUNE 1. Generelt Planområdet er vist på kart i målestokk 1:3500. REGULERINGSFØRESEGNER Fylgjande reguleringsformål er vist med reguleringsgrense: - Spesialområde isbane - Spesialområde parkering/service - Spesialområde privat kjøreveg (vinterveg/tilkomst). 2. Spesialområde. (PBL2008 12-5 nr 1 & nr 2) S 1. Område for isbane. Dette området kan brukast til organisert køyreopplæring og anna trafikksikringsaktivitet i månadane januar, februar, mars og april. Området skal ikkje brukast av køyretøy med støy utover det som er tillatt for ordinær vegtrafikk (EU-godkjenning). I området er det ikkje tillatt å parkere eller utføre reparasjonar på køyretøya som kan medføre fare for forurensing av vatnet. Det skal utarbeidast detaljert bruksinstruks for banen. Instruksen skal godkjennast av kommunen. S 3. Område for parkering/service. Dette området skal brukast til parkering av bilar som ikkje er i bruk på banen. Det er tillatt å utføre enkel service/reparasjon som ikkje utgjer fare for forurensing. På dette området skal det vera utplassert avfallskontainar med stor nok kapasitet til å dekke den avfallsmengda aktiviteten skapar. I tillegg kan det i driftssesongen plasserast innretningar her som kan tene som varmestugu, lager, sanitæranlegg o.l. V 3 og 4. Privat kjøreveg (vinterveg/tilkomst.) Denne vintervegen skal brukast som tilkomst frå ordinær veg og til isbanen. Vegen skal ikkje ha annan tilrettelegging i terrenget enn enkel opparbeiding for å virke som vinterveg. Vegen skal vera stengd med låsbar bom når isbanen ikkje er i bruk. 3. Tiltak for å hindre forurensing. Når isbanen er i bruk skal det i reguleringsområdet vera: - innretningar for oppsamling av avfall - utstyr for oppsamling av olje-/bensinutslepp Alle køyretøy skal før bruk kontollerast med omsyn til olje-/bensinlekkasje. 4. Ansvarshavande. Ved all bruk av banen skal det vera ein ansvarshavande tilstades. Ansvarshavande skal sjå til at bruken skjer i samsvar med reguleringsføresegner og bruksinstruks. Ansvarshavande skal føre loggbok over all aktivitet på banen. 5. Kulturminne. Dersom det under anleggsarbeidet skulle dukke opp automatisk freda kulturminne, må arbeidet stansast og utviklingsavdelinga i fylkeskommunen bli varsla, jf Kulturminnelova 8, 2. ledd. Planbeskrivelse 18

6.3 Driftsinstruks Isbane på Tisleifjorden Driftsinstruks Generelt 1. Denne instruksen gjeld bruken av området som i «Reguleringsplan for isbane på Tisleifjorden» er definert som planområde. 2. Golsfjellet Utmarkslag SA v/ styreleiar har det overordna ansvaret for bruken av området. 3. Ved all bruk av området skal det vera ein ansvarleg tilstades. Ansvarshavande skal sjå til at gjeldande driftsinstruks blir fylgt og at det kvar bruksdag blir ført loggbok over aktiviteten på banen. 4. Loggboka skal førast kvar bruksdag. Innhald her skal vera namn på ansvarshavande, brukstid, type bruk, antall kjøretøy/type, og eventuelle avvik frå driftsinstruks. Loggboka skal også innehalde rutiner og framgangsmåte ved evt. utslepp o.l. 5. Etter kvar driftssesong innan 1. mai, skal det utarbeidast ein årsrapport om aktiviteten på banen. Denne skal sendast til Gol kommune med kopi til Fylkesmannen i Buskerud. Bruken av banen 1. Bruken av banen må til ein kvar tid vera klargjort med / godkjent av GU. 2. Banen skal vera stengd med kraftig låsbar bom når det ikkje er aktivitet på banen. 3. Banen kan brukast i perioden 3. januar til 15. april. Det skal ikkje være aktivitet på isbanen frå og med laurdag før palmesundag og til og med andre påskedag. 4. Banen skal ikkje brukast på sundagar. 5. Åpningstida for banen er 0800 1800 (måndag fredag). Laurdag og sundag skal det ikkje vera aktivitet på banen, med unntak av inntil 8 laurdagar, i tidsrommet 0900 1600. Vedlikehald/brøyting av banen kan utførast utanom åpningstidene. For inntil tre ukedager (måndag fredag) kan åpningstida utvidas til kl 2000 i forbindelse med åpent, organisert trafikktryggleikstiltak for ungdom i Hallingdal og Valdres. 6. Banen kan berre brukast av køyretøy som er registrerte for vanleg vegtrafikk eller stettar tilsvarande tekniske krav. Absolutt øvre støygrense er sett til 82 db(a). For aktivitet på laurdagar er absolutt øvre støygrense sett til 79 db(a), det skal vere ein time pause i arrangementet og det er ikkje tillatt med kjøretøy som ATV er og motorsykler. 7. Banen kan brukast til køyreopplæring (t.d. utrykningspersonell) og andre trafikksikringsformål som t.d. dekktestar og testing av anna trafikksikringsutstyr. Tiltak mot forurensing. 1. Alle køyretøy skal kontrollerast m.o.t. olje og bensinlekkasjar kvar bruksdag før køyretøyet blir sleppt inn på banen. Reparasjonar skal ikkje gjerast på banen. 2. På serviceområdet kan det gjerast enkle reparasjonar som ikkje medfører fare for lekkasjar av olje, bensin o.l. 3. Skifte av olje og større reparasjonar må gjerast på godkjend verkstad. 4. Både på serviceområdet og på banen skal det ved aktivitet vera utstyr som kan brukast til oppsamling av evt. forureiningar. Minimum utstyr her er: oljesugande strøye, spade og bøtte. Det er ikkje tillatt å lagre dette utstyret på isen utanfor åpningstida, dvs. at utstyret etter kvar bruksdag må lagrast i godkjent lagerlokale (innandørs). 5. Området skal etter kvar bruksdag ryddast for alle former for søppel. Dette skal deponerast i lukka avfallscontainer. Ein slik avfallscontainer skal plasserast på serviceområde/parkeringsplass. Sikring 1. Banen skal til ein kvar tid utformast og sikrast slik at den ikkje medfører fare for allmenn ferdsel. Planbeskrivelse 19

6.4 Varsel om oppstart Nedenfor er varsel om oppstart publisert i Hallingdølen og brev om oppstart av reguleringsarbeid med adresseliste gitt. Planbeskrivelse 20