KONGSVINGER KOMMUNE BOLIGSOSIAL FAGDAG

Beregnet til Kongsvinger kommune ved Steinar Roland Dokument type Notat Dato Februar 2012 KONGSVINGER KOMMUNE BOLIGSOSIAL FAGDAG

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2 2. Gjennomgang av dagen 3 2.1 Refleksjonsoppgave 1 3 2.2 Refleksjonsoppgave 2 4 2.3 Refleksjonsoppgave 3 5 2.4 Deltakernes viktigste punkter 6 3. Veien videre 7 3.1 Tillegg eksempler på godt arbeid 7

2 1. INNLEDNING Rambøll Management Consulting gjennomførte 2. februar en boligsosial fagdag for ansatte i Kongsvinger kommune. Ansvaret for å gjennomføre det faglige innholdet i dagen ble ivaretatt av Stian Are Olsen som er manager for sosialområdet i Rambøll. Programkoordinator for boligsosialt utviklingsprogram i Kongsvinger kommune besluttet at dagen skulle deles i to, med samme faglige innhold før og etter lunsj slik at flest mulig av kommunens ansatte skulle finne mulighet til å delta. Denne strategien viste seg vellykket, og i alt var 44 personer påmeldt, likt fordelt i gruppene som var fordelt på opplegget før og etter lunsj. Fra gruppe 1 var det kun enkeltfrafall, mens deltagelsen i gruppe to i noe større grad var preget av frafall. Formålet med fagdagen var å bidra til at de ansatte i kommunen med arbeidsoppgaver som er relevante i et boligsosialt perspektiv skal ha en bedre forståelse for boligsosialt arbeid i generell forstand, og økt innsikt i hvordan de boligsosiale utfrodringene gir seg til kjenne i deler av det praktiske arbeidet som gjennomføres i kommunen. Med dette som utgangspunkt var innholdet i den enkelte sesjon som følger: Velkomst og introduksjon ved programkoordinator i Kongsvinger kommune Steinar Roland Klargjøring av formål og muligheter i samarbeidsavtalen mellom Husbanken og kommunene i BoSo ved programkoordinator for BoSo i Husbanken Bente Klingenberg Boligsosialt arbeid en enkel innføring ved Stian Are Olsen Utfordringer hentet fra BoSo-kommunenes foranalyser ved Stian Are Olsen Situasjonen i kommunene i dag ved Bente Klingenberg Utvalgt tema Booppfølging ved Stian Are Olsen Systematiske og metodiske grep ved Stian Are Olsen Avrunding ved Stian Are Olsen I tillegg til at det skulle formidles faglig kunnskap var det også et mål for dagen å legge til rette for refleksjon blant deltakerne. Det var derfor på forhånd utarbeidet refleksjonsoppgaver hvor deltakerne først individuelt og deretter parvis skulle notere punktvise svar på refleksjonsoppgavene. I alt var det tre refleksjonsoppgaver, hver inneholdende to spørsmål. Svarene på refleksjonsoppgavene ble gjennomgått i plenum som mulig utgangspunkt for diskusjon. Deltakerne ble som nevnt oppfordret til å notere punkter på hver av refleksjonsoppgavene, dette ble gjort på post-it lapper, og de lapper som var gjeldende for den parvise refleksjonen ble i ettertid samlet inn og benyttet som kilde til innspill fra gruppene. I det følgende gjøres det rede for innspillene fra deltakerne.

3 2. GJENNOMGANG AV DAGEN I de følgende avsnitt gjøres en gjennomgang av svarene på refleksjonsoppgavene slik disse ble formidlet ved hjelp av oppsummeringslappene fra den parvise diskusjonen. Det er viktig å påpeke at punktene i de følgende avsnitt ikke på noen måte er organisert eller sortert, men er ment å representere en oversikt over de poenger som ble nevnt i løpet av fagdagen. 2.1 Refleksjonsoppgave 1 Første del av den faglige delen av dagen var en kortfattet og konkret innføring i boligsosialt arbeid, samt en gjennomgang av utfordringer som er identifisert i forbindelse foranalysene som er gjennomført i de 14 kommunene (til nå) som inngår i Boligsosialt utviklingsprogram. Avslutningsvis i denne bolken fulgte så refleksjonsoppgave 1. Hva er de viktigste utfordringene for Kongsvinger å ta tak i slik du ser det? Hvordan opplever dere mulighetene for å yte god booppfølging? 2.1.1 Gruppe 1 & 2 Viktigste utfordring: - Flere boliger og gode alternativer bedret kvalitet o Bedre sirkulasjon/gjennomstrømming i boliger, for eksempel ved omdisponering o Retningslinjer og system for hvordan dette kan/bør gjøres - Boliger til multihandicappede - Behov for alternative boliger for eksempel et småbruk - Flere til å eie bolig - Økende kompetansebehov på alle måter - Bedret samordning og samhandling o Herunder tverretatlig samarbeid /samarbeid på tvers av enheter Spesielt når det gjelder helhetlig og individuell oppfølging o Samordning av ressurser og tjenester o Samhandling kommune - NAV - Leiekontrakter med oppfølging/periodisk gjennomgang - Politisk forankring - Oppfølging av personer med lav boevne - Mange under 25 år som ikke har bolig, men som bor hos venner - Holdninger/fordommer [her spesifiserer det ikke hos hvem] - Forandring hos ledelse - Rett bolig til rett bruker bør stemme i større grad - Behov for heldøgns boliger rus/psyk - Samle kompetanse og ressurser for best mulig utynyttelse - For lang ventetid ved akutte behov - Skaffe til veie oversikt over behov o Hvem o Hvor mange o Hvordan - Metodikk for kartlegging - Etablere en enhetlig forståelse på et overordnet nivå - Fastsette overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet o Definere det overordnete nivp o Innlemme strategien i kommuneplanen - Kraftsamle det boligsosiale arbeidet o Finne løsning på tvers - lederoppgave Mulighetene for å yte god booppfølging: - Vanskelig for lavterskelgruppene o Eks flyktninger i den forbindelse hente inspirasjon fra annet arbeid for eksempel Vegårdsheimodellen

4 - Liten mulighet mangler ressurser. Arbeid ute i feltet prioriteres ikke godt nok. - Begrenset - bla av ressurser og indre motivasjon ho mottaker - For lite tid til booppfølging - For mange personer per ansatt - Problematisk med mange leiligheter i borettslag - Mulighetene vil øke med bedre samordning kommune NAV - Oppfølgingen er god når det gjelder enkeltmålgrupper 2.2 Refleksjonsoppgave 2 Etter en kortfattet og praktisk rettet gjennomgang av hvordan en kan forstå booppfølging fulgte andre refleksjonsoppgave: Hvilke målgrupper er mest utfordrende å forholde seg til i Kongsvinger? Hvordan kan en best mulig sikre at de forskjellige gruppene vanskeligstilte mottar oppfølging som setter dem i stand til å ivareta sine forpliktelser og gir dem de nødvendige ferdigheter? 2.2.1 Gruppe 1 & 2 Målgrupper: - ROP (rus og psykiatri) pasienter o Dobbeltdiagnose o Atferdsproblemer - Personer med flere diagnoser - De som ikke ønsker hjelp - Personer med lav boevne som til stadighet mister bolig - Ungdom - Lavterskelgrupper - Ikke benytte vanskeligstilte grupper det dreier seg om individer med individuelle behov Sikre best mulig oppfølging: - Individuelt tilpasset oppfølging - Kartlegging av målgrupper - Tett, helhetlig oppfølging - Tydelige avtaler (kan man også se mulige sanksjoner?) - Tverrfaglighet/tverretatlig samarbeid - Konstruktiv og systematisk botrening - Gjensidig tillitsforhold - Oppsøkende virksomhet - Tilstrekkelig ressurser o Flere ansettelser færre brukere per ansatt o Faste folk med dette som spesialfelt - Retningslinjer som er systematiske og faste o I dag oppleves det som en diger saus hvor det er tilfeldighetene som råder - Forankring - Individuell plan med koordinator o Booppfølging inn i IP - Tilrettelagte boliger - Benytte velferdsteknologi - Kunnskap om brukernes behov o Kartlegging av behov som kan ligge til grunn for oppfølging. Kople dette opp i mot boligtrappen - Brukermedvirkning - Nedtrapping over tid ( og noen som må følge opp akkurat dette) - Sentralt tildelingsteam - Individuell vurdering

2.3 Refleksjonsoppgave 3 Tredje og siste refleksjonsoppgave oppsummerte den faglige bolken som inneholdt perspektiver på modell og metode, og hvor det også ble lagt ekstra fokus på å formidle utvalgte praktiske erfaringer på hvordan dette er benyttet og løst i forbindelse med et større boligsosialt prosjekt i Danmark. Det er verdt å bemerke at første spørsmål her godt kan ses opp mot spørsmål en i refleksjonsoppgave 1 og at det da fremkommer enkelte små forskjeller etter endt fagdag. 5 Hva bør Kongsvinger prioritere i sitt videre boligsosiale arbeid? Hvordan kan en sikre en bredest mulig forståelse og forankring av det som prioriteres videre? 2.3.1 Gruppe 1 & 2 Prioritering videre: - Forankring og klare mål o Felles handlingsplan - Psykiatri og rus - Kartlegging av behov o Bruke i planarbeid - Handlingsplan o Må revideres /rulleres regelmessig - Rutiner for arbeidet ( bestemme hvordan arbeidet skal foregå) - Dekke boligbehov - Alternative boformer - Involvere ansatte - Felles plattform for det boligsosiale arbeidet - Samhandling - Se mulighetene som ligger i Husbankens virkemidler - Synliggjøre det store behovet for oppgradering av boligbehovet - Bredere kompetanse hos for eksempel miljøarbeidere - Langsiktighet og forutsigbarhet Bredest mulig forankring og forståelse: - Kunnskap - Tverrfaglig, helhetlig tenkning - Økt bruk av IP - Kartlegging av behovet for tjenester - Systemrettet varig forandring for boligsosialt arbeid med involvering fra topp til bunn - Felles forankring og retningslinjer i kommunen - Bolighjelp veiledning om fra eie til leie - Koordinering og organisering - Planverk som skal være politisk forankret - Involvere ansatte - Informasjon om boligarbeidet må være god og bred - Brukermedvirkning

2.4 Deltakernes viktigste punkter Helt avslutningsvis ble deltakerne utfordret på å forsøke å formulere det punkt som framstår som absolutt mest sentralt for Kongsvinger kommunes videre arbeid. I en kort oppsummering er dette: 6 Felles plattform Felles handlingsplan Dekke behov & tilbud Kartlegge (bolig)behovet Utnytte samarbeidet med Husbanken best mulig Valg av modell/organisering Politisk prioritering og vilje Forankring på høyeste nivå Forankring og forpliktelse i tjenesteapparatet Tenke individ i alle sammenhenger Samarbeid på tvers Kompetansekartlegging Bedret systemrettet kompetanse Helhetlige tjenester Invester i oppfølging, ikke opprydding Benytte kunnskap om det en vet at fungerer Flere boveiledere

7 3. VEIEN VIDERE Rambølls gjennomgang viste at utfordringene i Kongsvinger kommune på ingen måte er unike, men at de deles av mange andre kommuner. Fra de innspill deltakerne bidro med er det klart at noen forhold bør framstå som særlig interessante for kommunen, for eksempel: Felles utgangspunkt for det boligsosiale arbeidet Organisering av ressurser, strategiarbeid, forankring, (langsiktig) planlegging, formalisering av rutiner osv Kartlegging av behov og tilbud (og kompetanse) Benytte kunnskap og kompetanse i videre utvikling Koordinering Både når det gjelder oppfølging og annet arbeid. Fokus på å etablere samhandling rundt de mest ressurskrevende brukergruppene. Helheltlig bruk av boligsosiale virkemidler Henger også sammen med punktene over men det må søkes å benytte kommunens egne og Husbankens virkemiddel i sammenheng Slik Rambøll forstår situasjonen er det å handle ut i fra kunnskap viktig for kommunen, og det søkes å etablere oversikt over egne ressurser, så vel som vanskeligstiltes behov. Når det gjelder de vanskeligstilte kan en grovt se to muligheter for kunnskapsinnhenting. For det første kan det gjøres en kartlegging av brukergrupper som enkelt sagt dreier seg om hvem, hvor og hvor mange. For det andre kan det gjennomføres brukerundersøkelser som heller en etablering av et tallmateriale har til formål å innhente kunnskap om de opplevelser bruker/beboere har av bolig/tjeneste, for eksempel kan det innhentes informasjon om brukernes tilfredshet med deres nåværende bolig, naboskapssituasjon, og perspektiver på fremtidige behov i kommunen. I dette vil det blant annet inngå spørsmål om antall beboere i aktuelle samlokaliserte boliger, og brukernes tilfredshet med dette. Slik Rambøll kjenner situasjonen blant BOSO-kommunene er det mulighet til å hente inspirasjon fra for eksempel Halden kommune som har kartlagt brukere, og som vil gjennomføre brukerundersøkelser. Kompetansekartlegginger er også viktig i forbindelse med forestående koordinering og organisering. Rambøll har kjennskap til at det kan innhentes inspirasjon fra Hamar kommune, ettersom kommunen i 2011 gjennomførte en kompetansekartlegging i forbindelse med etableringen av en boligsosial avdeling. Til slutt skal det nevnes at BOSO i seg selv skal gi muligheter for å knytte til seg kunnskap og erfaring for å videreutvikle de boligsosiale tjenestene i kommunen. Samtidig er det viktig at utviklingen av disse tjenestene integreres med utviklingen av øvrige og tilgrensende tjenester. Case management en metode som Rambøll gjorde rede for i sin presentasjon er en metode som legger vekt på koordinering av tjenester rundt brukeren. En variant av dette er også blitt prøvd ut i Norge i Tillitspersonforsøket. I de 25 andre kommunene som har deltatt i Tillitspersonforsøket har metodikken blitt implementert og prøvd ut på ulike måter, og det kan være erfaringer i disse kommunene som Kongsvinger kan dra nytte av. 3.1 Tillegg eksempler på godt arbeid 3.1.1 Karmøy kommune Karmøy har lyktes med å utforme en godt definert og etablert boligsosial handlingsplan. Siden utarbeidelsen i 2008-09 har kommunen klart å gjennomføre så godt som alle målene som er definert i planen. Sentrale personer i kommunen mener dette kommer av at de har lagt mye arbeid inn i selv utarbeidelsen av planen, at man har delegert alle oppgavene til de riktige enhetene, samt at man har en person som sikrer at planen kommer inn i kommunenes årlige økonomiplan hvert år. En kort utdypning følger. Planen er godt etablert i kommunen da man har trukket inn alle enhetene i utarbeidelsen av planen. Dette gjennom seminarer for diskusjon og samarbeid. Videre er kommunen flink til å sette av tid både til å løse opp i problemer man ser internt i eget arbeid samt besøke andre kommuner for tips og råd om eksisterende prosjekter. Tipsene blir tatt med videre og det presiseres viktigheten av å tilpasse prosjektene til kommunen. De evner i tillegg å trekke inn de riktige folkene når prosjekter skal utformes.

Spesielt interessant i denne sammenheng er at Karmøy i dag er i sluttfasen med å etablere et boliglag for rusmisbrukere. Husene er spesielt utformet med tanke på de behov en rusmisbruker har. Blant annet er vinduer plassert slik at beboer ikke kan se andre mennesker som går forbi huset sitt. Husene er i seg selv relativt små for å unngå stor grad av lagring og hamstring i boligene. I tillegg er det to utganger i boligen i tilfelle brann. Alle elementene er kommet på plass på bakgrunn av gode samtaler mellom 1.linje, leder i eiendomsavdelingen, boligtildelingsutvalg osv. Samtidig som målene i planen er godt definert og etablert er det leder i eiendomsavdelingen som følger den opp ved budsjettforhandlinger i kommunen. Hvert år trekker han frem den vedtatte boligsosiale handlingsplanen og viser til målsettingene for inneværende år. Dette sikrer de økonomiske ressursene slik at målene kan realiseres. Karmøys boligsosiale handlingsplan 2009-2012 finnes i følgende lenke: http://karmoy.kommune.no/no/news/planer/andreplaner/filer/boligsosial_handlingsplan_vedtatt.pdf 8 3.1.2 Vegårdsheimodellen http://www.imdi.no/no/nyheter/2010/hvordan-skaffe-boliger/ Se siste link på denne siden for en PP-presentasjon fra Vegårdshei fra slide 25 39 beskrives en interessant modell for problemet med boligtilgang for vanskeligstilte (flyktninger). 3.1.3 Annet Viser også til følgende lenke for en oversikt over gode eksempler plukket ut av Husbanken: http://www.husbanken.no/forbildeprosjekter/forbilde_boligsosialt/ [Text]