Kommunal- og moderniseringsdepartementet Folkehelse i regional og kommunal planlegging Terje Kaldager, Planavdelingen Bergen 25.oktober 2016
Grovdisposisjon 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen 4. Nasjonale forventninger 5. Folkehelse i plan
Hva skjer?
2010-2014: Befolkningsvekst nesten overalt Befolkningsvekst 2000-2004 Befolkningsvekst 2010-2014
Nettotallene skjuler store bruttotall flyttebevegelser både i sentraliserende og desentraliserende retning 60 Brutto flyttetall årlig snitt 2010 2014 40 20 0 Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder 20 40 60 Innenlandsk utflytting Utvandring Innenlandsk innflytting Innvandring Nettoflytting Nettoinnvandring
10,0 Befolkningsutvikling etter sentralitet og vekstkomponent 1.1.2010-1.1.2015. Tall i pst 9,2 8,3 5,0 5,5 3,4 0,0 Hovedstadsregionen Øvrige storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder 1,5 0,8 5,0 *NIF =Netto innenlandsk flytting ** Inkl. norskfødte med innvandrerforeldre 10,0 NIF Øvrig befolkning NIF* Innvandrerbef** Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Total befolkningsvekst
Demografisk sårbarhet
Reduserte regionale forskjeller i inntekt - sterk vekst langs kysten, svakere vekst på sentrale Østlandet (2004-2014) Medianinntekt i fylke i prosent av landsmedianen(2014) og endring i prosentpoeng (2004 14) lavere inntekt har vokst mer enn landet Rogaland høyere inntekt har vokst mer enn landet Møre og Romsdal Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Vest Agder Hordaland Nordland Aust Agder Telemark Finnmark Finnmárku Sør Trøndelag Oppland 0% 85% Hedmark 90% 95% 100% 105% 110% 115 Vestfold Troms Romsa lavere inntekt har vokst mindre enn landet Østfold Buskerud høyere inntekt har vokst mindre enn landet Oslo Akershus Medianinntekten i fylket i prosent av medianinntekten i landet 2014
Plansystemet
Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regionale planer med retningslinjer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan
Kommuneplanprosessen
Folkehelseloven Tittel på presentasjon
Statens organisering Tittel på presentasjon
Nasjonale forventninger
a kongelig resolusjon: Formål De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig
Nasjonale forventningers rolle i plansystemet De nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategiene og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Forventningene skal også legges til grunn for utarbeidelse av planer i fylkene og kommunene. Forventningene skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen og vil gi økt forutsigbarhet for disse organers medvirkning.
Hva de nasjonale forventningene er og ikke er bygger på vedtatt politikk formulert gjennom meldinger og proposisjoner Stortinget, statlige planretningslinjer mv. beskriver viktige nasjonale utviklingstrekk og utfordringer. peker på hvilken rolle regional og kommunal planlegging har i pgaveløsningen. klargjør planoppgaver som bør gjennomføres eller vurderes ennomført, særlig på regionalt nivå, og på viktige hensyn som må tas i anleggingen. er først og fremst rettet mot politikere på kommunalt og regionalt nivå i indre grad mot planleggere som allerede har oversikt. omfatter prioriterte tema, men ikke alle statlige interesser, oppgaver og nsyn som planleggingen skal ivareta.
Hovedbudskapene Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder
Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Felles mål Tette, levende og sunne byer og tettsteder med nok og varierte boliger Samordning av areal- og transportplanleggingen Hva gjør regjeringen? Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Intercitysatsingen, belønningsordning for sykkeltiltak, bymiljø- og byutviklingsavtaler, områdeprogram og pilot- og forbildeprosjekter
Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Hva forventes av fylkeskommunene og kommunene? Sikrer effektiv arealutnyttelse, utvikler velfungerende knutepunkter, og legger til rette for kollektivtransport, sykkel og gange Sikrer tilstrekkelig og variert boligbygging Sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for lek, idrett og nærfriluftsliv Utvikler levende by- og tettsteder gjennom varierte funksjoner og sosiale møteplasser
Folkehelse i Nasjonale forventninger Helse og Trivsel Utfordringer: Befolkningsvekst Økt innvandring Støy og lokal luftforurensning Livsstilssykdommer Aldrende befolkning Dårlige levekår i enkelte områder i noen byer
Regjeringens mål Skape et samfunn som: Fremmer helse hos hele befolkningen Reduserer sosiale helseforskjeller Fremmer helsevennlige valg
Fylkeskommunal og kommunal oppfølging Gjennom planleggingen kan kommuner og fylkeskommuner legge til rette for: Gode lokalsamfunn og boligområder Fysisk aktivitet Et mer helsefremmende miljø At flere eldre får bo hjemme Deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter Gode rammer for sunnere livsstil og økt aktivitet for alle grupper
Hva nå? Forventningene skal legges til grunn for den løpende planleggingen Forventningene skal legges til grunn for planstrategier og må sees i sammenheng med kommunereformen Forventningene skal "regionaliseres" 27 Tittel på presentasjon
Hva kan dere bidra med? Formidle nasjonal politikk om folkehelsen tidlig og tydelig inn i planprosesser og i regionale planfora Formidle godt, oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag om folkehelsen Se folkehelsen som en del av den helhetlige planleggingen 28 Tittel på presentasjon
Fylkeskommunale "skal" Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap.
Fylkeskommunenes ansvar etter 21 i Fhl Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 25 Relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 7-1.
Kommunenes ansvar etter 5 i Fhl Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
Fylkeskommunenes ulike roller henger sammen Som demokratisk organ - utvikles gjennom endring i oppgaver og funksjon. Som myndighetsutøver - knyttes til ansvar for tjenesteproduksjon ansvar for samfunnsutviklerrollen blant annet gjennom ansvaret for regional planlegging. Med ansvar for tjenester som kollektivtransport og videregående opplæring - knyttes nært til utvikling av velferd og tilrettelegging for samfunnsutvikling.
Samfunnsutviklerrollen grunnlaget for større regioner? Departementet mener at videreutvikling av det regionale folkevalgte nivået som samfunnsutvikler kan gi en mer målrettet og virkningsfull innsats enn en videreutvikling av regionene som tjenesteprodusent. I dette arbeidet bør vekten legges på muligheten til bedre regional tilpasning av offentlige virkemidler og å finne langsiktige og helhetlige løsninger for sentrale samfunnsutfordringer. Departementet ser derfor utvikling av samfunnsutviklerrollen som den mest aktuelle rammen for det videre arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon. Meld. St. 14 (2014 2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner
Eksempel fra Rogaland Rogaland fylkeskommune vil bidra til et støttende miljø for god helse ved å iverksette en sunn helsepolitikk og forankre helse i alt vi gjør gjennom fylkeskommunale oppgaver som samfunnsplanlegging, opplæring, kultur, samferdsel, næring ol. Mål, strategier og tiltak for det regionale folkehelsearbeidet er nedfelt i Regionalplan for folkehelse 2013 2017. Rogaland fylkeskommune arbeider i tråd med kravene i ny folkehelselov, med å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og sentrale faktorer som påvirker denne. En ny og mer omfattende oversikt er nå utarbeidet. Samtidig er fylkeskommunen en aktiv pådriver for og samordner av det øvrige folkehelsearbeidet i fylket gjennom partnerskap for folkehelse.
Til ettertanke Har folkehelse fått plass i arbeidet med de regionale planstrategiene som nå utarbeides? Har fylkene egne regionale planer for folkehelse eller er temaet et integrert tema i de relevante regionale planene? Hvordan har understøtterollen blitt en del av planleggingen? Brukes det materialet som samles inn i arbeidet med den regionale planstrategien? Folkehelsa har ikke noen grunn til å stå med lua i handa!
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Takk for oppmerksomheten!