SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/01305 G00 Frøydis Lislevatn FRISKLIV OG FOLKEHELSE - STATUS OG UTFORDRINGER RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren tar sak om folkehelse til orientering. Vedlegg: Sammenligningstall for kommunene 2006, nøkkeltall 4. Indeks for levekårsproblemer.(to sider av rapporten) IS - 1379 Sammenligningstall for kommunene 2006, Shdir. Deles ut på møtet. Saksopplysninger: Folkehelse En rekke forhold påvirker befolkningens helse. Det kan være sosiale og økonomiske faktorer, kulturelle faktorer, miljørelaterte faktorer og levevaner. Folkehelsearbeid er bevisst, systematisk arbeid for å påvirke alle disse faktorene. Modum har alle forutsetninger for å kalle seg en helsefremmende/-bringende kommune. Her legges til grunn kommunens visjon, beliggenhet og muligheter, satsing på forebyggende helsearbeid, kulturtilbud og kulturlandskap samt idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon og opplevelser. Modum kommune har et bredt spekter av lag og foreninger og en politikk som støtter oppunder frivillig arbeid. Modum går for å være en foregangskommune, blant annet gjennom anerkjente helseinstitusjoner, etablering og utvikling av Frisklivssentralen og satsing på idrett og kultur. I kommunen er det mye kompetanse, ressurser og god vilje. Det gjøres mye bra, men det meste er enkeltstående tiltak, gjerne ledet av ildsjeler. Ildsjeler er viktige og må få slippe til, men skal folkehelsearbeidet komme videre, må en helhetlig politikk vedtas, nedfelles i planer og bli virkeliggjort gjennom daglig drift. Bakgrunn Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i Norge. Den omhandler forhold som bidrar til å skape helseproblemer, eller som bidrar til å motvirke sykdom. Påvirkningsfaktorene på helsen befinner seg i alle samfunnssektorer. Folkehelsearbeidet favner derfor langt bredere enn det helsesektoren skal ta seg av. Arbeidet er nødvendigvis tverrfaglig, sektorovergripende og avhengig av politisk forankring og vilje på alle nivåer.
Nasjonale mål for folkehelsearbeidet De overordnede målene for folkehelsepolitikken er flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Sosial- og helsedirektoratet har herunder følgende langsiktige mål for folkehelsearbeidet: Tryggere og mer helsefremmende miljøer Sunnere levevaner i befolkningen En folkehelseorientert sosial- og helsetjeneste Mye av grunnlaget for god folkehelse legges i måten vi planlegger og utformer omgivelsene på. Helse i Plan er et sentralt verktøy i regjeringens satsing på å motvirke sosiale ulikheter i helse(jfr St.meld.nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). Selv om vi på flere områder har fått et bedre grunnlag for å sette i verk tiltak, gjenstår det et stort arbeid med å utvikle effektive forebyggende tiltak. På mange områder er det ikke mangel å kunnskap, men mangel på strategisk tenkning, handling og samhandling som er problemet. Modum kommune I kommuneplanen 2005-2015 trekkes følgende hovedpunkter opp: - en betydelig satsing på forebyggende helsearbeid - tilrettelegging for alle brukergrupper (universell tilgjengelighet) - kontinuerlig utvikling av alle helse- og omsorgstilbud - støtte opp om det frivillige arbeidet i lag- og foreninger - bevare biologisk mangfold, kulturminner/kulturmiljøer og kulturlandskap som grunnlag for rekreasjon og opplevelse Kommunen har ingen enhetlig vedtatt politikk og plan for Folkehelsearbeid. Det finnes imidlertid en rekke enkelttiltak og planer som har betydning for dette området. Som eksempel på vedtak kan nevnes Prosjekt Friskliv Modum (2005), Partnerskap for folkehelse (2004) og Retningslinjer for universell utforming. Helsetilstand og utviklingstrekk kommunehelseprofil Er Modum kommune en god kommune å bo og virke i? Vi registrerer også i Modum kommune, sosiale skjevheter når det gjelder livsstil og helseatferd med konsekvenser for helsen. Et verktøy for å kunne registrere Modum kommunes helseprofil/kommunediagnose, er ved bruk av KOSTRA-tall ( og Kommunehelseprofiler(www.shdir.no/kommunehelseprofiler) I sammenligningstall for kommunene 2006 (Hefte IS-1379) viser Nøkkeltall 4 en indeks tabell over levekårsproblemer. Indeksens formål er å belyse forskjeller mellom kommuner i utbredelsen av sosiale problemer. Jo høyere verdi (1 10), jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Av tabellen kan vi lese at Modum kommune ligger i nedre del av tabellen og blant de dårligste kommunene i Buskerud. Vi kan også merke oss at indeksen har gått ned fra 6,3 i 2000 til 6,7 i 2006. Tallene var gjenstand for medienes oppmerksomhet i mai 07.
Utdanningsnivå er ofte fremholdt som en god indikator på materielle vilkår. Modum kommune ligger i nedre skikt med en score på 9 mot 10 som dårligst. Buskerud fylke som helhet har en indeks på 6.1, mens kommuner av tilsvarende størrelse som Modum har en indeks på 5.9. Det er relativt få arbeidsplasser i kommunen som krever høyere utdanning. Modum scorer også dårlig på uføretrygd og overgangsstønad, og kommer nederst på lista av kommuner i Buskerud når det gjelder attføringspenger. Ulik praksis hos legene kan også påvirke denne indeksen. Nøkkeltallene viser at det er forholdsvis mange barn med funksjonshemninger som får utbetalt grunn- og hjelpestønad samt at antall barn med barnevernstiltak også er mange. Modum har imidlertid forholdsvis lite voldskriminalitet. Det er ikke utarbeidet en total kommunehelseprofil eller kommunediagnose, og heller ikke gjennomført helsekonsekvensutredninger eller undersøkelser i forhold til befolkningens trivsel. Forskning slår i følge Gradientutfordringen (2005) utvetydig fast at personer fra høyere sosiale lag målt ved utdanning, yrke eller inntekt både lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Vi ser av dette at kommunen har betydelige folkehelseutfordringer. Hvilken betydning har disse dårlige levekårsindeksene for lokalsamfunnet og den enkelte innbygger? Kan vi påvirke denne indeksen i positiv retning? Verktøy: aktører, kompetanse og tiltak Modum har mange tilbud og tiltak av betydning for folkehelse. Det er gode forhold for å komme seg ut i skog og mark i nærheten av der man bor.det legges til rette for nærmiljøanlegg og uformelle aktivitetstilbud samt møteplasser for allmennheten. Bygdas idrettsanlegg er mange og kulturtilbudet rikt. Kommunen yter vesentlig bidrag til idrettsanlegg, drift og kultur. Partnerskapsmodellen Partnerskap for folkehelse er et samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Modum kommunes underskrev en forpliktende partnerskapsavtale i juni 2005, jmf. vedtak 04. Frisklivssentralen er en lokal utviklingsaktør. Samarbeidsavtalen for perioden 2007 knytter seg til følgende prioriterte områder; fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt og psykisk helse. Buskerud Fylkeskommune ønsker å reforhandle denne avtalen med Modum kommune. Det er ønskelig at man videre underskriver lokale partnerskapsavtaler i kommunen. Til avtalen følger en gjennomføringsavtale med Fylkesmannen som pr. 2007 vektlegger følgende satsingsområder; barnehager, skoler, helseavdelingen, helsefremmende arbeidsplasser og frivillige lag/foreninger. Beløpet har vært i størrelsesorden kr. 70000 100000. Eksempel på tiltak som er gjennomført i 2006: STYRK, Helseinspiratørkurs, Seminar i samarbeid m/mfbht, aktivitetsmidler til ungdomsskolene, kostholds- og røykesluttkurs m.m.. En tverrsektoriell nettverksgruppe ble etablert i 2006, men trenger bredere forankring og oppfølging. Det arrangeres en årlig Partnerskapskonferanse for kommuner som har avtale. På årets konferanse var Modum kommune representert ved leder av Frisklivssentralen og helse-og sosialsjef (2.dag). Det forutsettes imidlertid et tverretatlig engasjement i dette arbeidet. Frisklivssentralen (FLS)
Frisklivssentralen er en ressurs og utviklingsaktør i det lokale folkehelsearbeidet. Samtidig har Modum kommune og FLS vært forbilder for mange andre kommuner i Norge. Den positive oppmerksomheten omkring dette arbeidet har gitt ringvirkninger som det vil være naturlig å følge opp videre. FLS har i inneværende år 2 hele stillinger (200%). I tillegg leies det inn ledere/instruktører på timebasis grunnet oppdragsvirksomhet for finanisering og utvikling. Det betyr at FLS i stor grad fremdeles drives prosjektbasert. Dette er en krevende og lite gunstig arbeidsform sett i forhold til folkearbeid og folkehelseoppgaver. FLS er nå inne i avslutningen av Prosjekt Fysak-/Frisklivssentraler i Buskerud/Nordland med midler fra sosial- og helsedirektoratet. Midlene utgjør i størrelsesorden kr. 270 000,- pr år. En evaluering er i gang gjennom Møreforskning. I organiseringen av partnerskapene er nå Modum kommune tildelt en rolle som koordinator for fire andre kommuner. Det er uvisst hvilke ressurser/midler som vil følge dette arbeidet fra Fylkesmannen sin side. Mange kommuner har i partnerskapsperioden opprettet egne prosjektstillinger/delstillinger som folkehelsekoordinator. Kompetanseutvikling - medarbeidere Modum kommune har satset på å utdanne medarbeidere innen Helsefremmende arbeid oi skolen og folkehelsearbeid gjennom de siste 3-4 år. Denne kompetanseutviklingen har vært tverrsektoriell og tverrfaglig - svært nyttig - og resultert i gode prosjekter for kommunen. Helsetjenesten Skolehelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten (MFBHT) er sentrale aktører i det helsefremmende arbeidet i kommunen. Modum kommune har satset mye på disse områdene. Kommunen har en god lege og fysioterapidekning. Kommunens verktøy har både bredde og muligheter men - virker dette sammen til beste for kommunen og den enkelte innbygger? Fra kommunehelsetjeneste til kommune Valg av strategier eller handlingsveier på kommuneplannivå vil måtte omhandle flere etater og områder i kommunen. Slike fellesstrategier krever at kommunen må utvikle organisatoriske løsninger for felles gjennomføring og for samarbeid på tvers. Hver enkelt innbygger og kommunen har ansvar. Moingenes ansvar Helsefremmende arbeid må skje med aktiv medvirkning fra dem det gjelder. Den enkelte har ansvar for egen helse og medansvar for andres helse. Det er viktig å synliggjøre og kommunisere ansvar og muligheter holde fokus og prioritere Kommunens ansvar Kommunen har ansvar for rammevilkår og spiller en viktig rolle som tilrettelegger og koordinator. Organisatoriske utfordringer: Modum kommune har en tradisjonell etatslederoppbygging. Vi har lang tradisjon for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, men samarbeidet er sjelden formalisert. Samarbeid på tvers tar tid, men ansvarliggjør og forplikter flere. Folkehelsearbeidet er etatsovergripende og krever et strukturert og formalisert samarbeid på alle plan. Det er helt nødvendig at det frambringes et forpliktende mandat for folkehelsesatsingen samt
at det arbeides mye med sammensetningen av tverrfaglige og tverretatlige arbeidegrupper. Utfordringer: Å øke kompetanse og engasjement for folkehelse. Å etablere en egen struktur for folkehelsearbeidet Å etablere et overordnet folkehelseforum Å implementer helse i alle planer Å sikre oppfølging av politiske vedtak som er av betydning for folkehelse Sikre større kapasitet på lavterskeltilbud, primært for barn og unge. Å sikre helsetjenesten muligheten til i større grad å arbeide helsefremmende Vurdering: Ovenfor er beskrevet noen av de store utfordringene Modum kommune har framover. Dette er arbeid som krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid på et bredt forankret plan i kommunen. Enkeltaktører kan ikke alene løse disse utfordringene. For å oppnå god infrastruktur for regionale og lokale partnerskap for folkehelse, kan det være gunstig med en ressurs tilknyttet en kontaktperson for folkehelse/folkehelsekoordinator i kommunen og bevisst utvikle dens rolle som helsefaglige bidragsytere i kommunenes plan- og beslutningsprosesser. Saken er utarbeidet med utgangspunkt i innspill fra politikere.