Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: 23.09.2014 2014/3600 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Steinerskolen Oslo Øst ved styrets leder Solv 113 1162 Oslo TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Stiftelsen Steinerskolen Oslo Øst Org.nr. 977506832 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Bankgiro: 7694 05 10879 Org.nr.: NO 970 018 131
Side 2 av 14 1 Innledning............ 3 1.1 Tema for tilsynet......... 3 1.2 Om gjennomføring av tilsynet......... 3 1.3 Om tilsynsrapporten......... 4 2 Kort om Stiftelsen Steinerskolen Oslo Øst...... 5 3 Skolens gjennomføring av nasjonale prøver...... 6 3.1 Rettslige krav......... 6 3.2 Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger...... 9 3.3 Oppsummering......... 11 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner........ 12 5 Oppfølgning av tilsynsresultatene......... 13 6 Klageadgang........... 13
Side 3 av 14 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elev tall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, ett erprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Stiftelsen Steinerskolen Oslo Øst, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 06.06.2 014 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Stiftelsen Steinerskolen Oslo Øst ble åpnet gjennom brev 06.06.2014. Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirek toratets pålegg om dokumentasjon. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 20.08.2014. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt noen kommentarer fra styret innen fristen. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd.
Side 4 av 14 I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted skolens registreringer i PAS og GSI Tilsynsrapport en har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.
Side 5 av 14 2 Kort om Stiftelsen Steinerskolen Oslo Øst Stiftelsen Steinerskolen Oslo Øst, eller Steinerskolen på Nordstrand, ligger i Oslo kommune. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning". Per 7. oktober 2013 hadd e skolen totalt 231 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Utdanningsdirektoratet førte sist tilsyn med skolen i 2009. Tema for dette tilsynet var Rettssikkerhet.
Side 6 av 14 3 Skolens gjennomføring av nasjonale prøver 3.1 Rettslige krav Rapportering og evaluering av opplæ ringsverksemda er regulert av forskrift til Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven) kapittel 2. 2-4 omtaler spesifikt prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i privatskoleloven (psl.) 7-2 tredje ledd. Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Slik inngår de nasjonale prøvene som én del av kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og læreres arbeid med underveisvurdering. Lovgivers målsetning er at flest mulig elever skal delta i nasjonale prøver. Dette fremgår av ordlyden i forskriften 2-4, forarbeider og formålsbetraktninger. Påmelding og gjennomføring Det fremgår av forskrift til psl. 2-4 første ledd at elever skal delta i prøver, ut valgsprøver og andre undersøkelser fastsatt av departementet. De nasjonale prøvene er en av disse. Det er skolen sitt styre som skal sørge for at prøvene blir gjennomført. Skolen har både en plikt til å gjennomføre de nasjonale prøvene og en plikt til å sørge for at elevene deltar. Denne plikten innebærer at skolen gir informasjon til elever/foresatte om prøvene, melder opp alle elevene i prøveadministrasjonssystemet (PAS), håndhever en lovlig fritakspraksis og tilrettelegger for at fraværende kan ta prøven senere. For å gi gyldig og pålitelig informasjon må skolen foreta riktige registreringer i PAS innen angitte frister. Registreringene i PAS knytter seg til deltakelsen («påmeldt», «fritatt», «ikke deltatt») og resultatene. Plikten til å foreta registrerin gene i PAS fremgår av Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 siste ledd. Skolen skal ha registrert riktig antall som «påmeldt», «fritatt» eller «ikke deltatt». Som et ledd i plikten til å gjennomføre nasjonale prøver må skolen sørge for at alle elevene på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS. Unnlatelse av å melde opp elever medfører at man ikke får reelle tall over fritak fra nasjonale prøver, resultatene av nasjonale prøver blir upålitelige og det blir vanskelig å kontrollere om fritakene var lovlige. Videre blir det ikke klart hvor mange elever som skulle vært i kategorien «ikke deltatt». Dette medfører usikkerhet knyttet til resultatene. Plikten til å melde opp riktig anta ll elever er derfor viktig for å følge opp målsetningen om at alle elever skal delta i nasjonale prøver. Fravær og anledning til ny deltakelse Skolen skal sørge for å håndheve elevens plikt til å delta i nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd. Det finnes imidlertid legitime grunner til fravær på prøvedagen (for eksempel sykdom). Skolen må derfor legge til rette for at fraværende elever kan ta prøven igjen, for å sikre at alle elevene har hatt tilstrekkelig anledning til å delta på de nasjonale prøvene. Elever som er fraværende på prøvedagen skal få anledning til å gjennomføre prøven så snart de er tilbake på skolen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøvedager
Side 7 av 14 og reserveuker for de ulike nasjonale prøvene. Dersom en elev har vært ti l stede på skolen i løpet av reserveuken, men ikke har tatt prøven, har ikke skolen oppfylt sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver. Fritak Elevene på de aktuelle trinn har både rett og plikt til å delta i nasjonale prøver. Dersom en elev får innvilg et fritak betyr det at eleven ikke lenger har en plikt til å delta. Eleven har likevel fortsatt rett til å delta, dersom han/hun ønsker dette. Regelverket åpner for at skolen i visse tilfeller kan gi elever fritak fra plikten til å delta i prøven, jf. fors kriften 2-4 andre ledd. For at formålet med nasjonale prøver skal oppnås er det imidlertid viktig at skolen ikke fritar flere elever fra deltakelsesplikten enn det forskriften 2-4 andre ledd gir adgang til. Det er derfor gitt en særregel om at selv om skolen gir eleven fritak, kan eleven eller foresatte likevel bestemme at eleven skal delta, jf. forskriften 2-4 andre ledd. To vilkår må være oppfylt for at skolen skal ha adgang til å gi fritak fra plikten til å ta nasjonale prøver: 1. Eleven får spesialun dervisning jf. psl. 3-6, eller særskilt språkopplæring jf. psl. 3-5, og 2. det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Det første vilkåret innebærer at eleven som vurderes fritatt fra nasjonale prøver må ha vedtak om spesialun dervisning eller særskilt språkopplæring. Det er imidlertid ikke slik at elever som har spesialundervisning eller særskilt språkopplæring automatisk skal gis fritak. Det er derfor også et vilkår at det skal foretas en vurdering av de nasjonale prøvenes bet ydning for opplæringen til den aktuelle eleven. For at eleven skal kunne fritas må det være klart at prøvene ikke har mye å si for opplæringen. Dette må vurderes for hver enkelt prøve. Ved vurdering av om prøven «ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven» er det avgjørende om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er å anse som en del av underveisvurderingen for eleven, jf. forskr iften 3-11. Vurderingen skal gi eleven tilbakemelding og veiledning, for å bidra til at eleven øker sin kompetanse. Vurdering er en rettighet for eleven, jf. forskriften 3-1. Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale prøver er gjort obligatorisk. For noen elever vil ikke prøvene være egnet til å gi informasjon om elevens grunnleggende ferdigheter. Dette kan være aktuelt hvis eleven ikke følger ordinære kunnskapsmål etter læreplanen skolen er godkjent for. Hensynet til eleven tilsier at han/hun kan fritas hvis de nasjonale prøvene, etter en konkret vurdering, ikke har mye å si for vurdering av kompetansen og tilpassing av opplæringen til eleven. Når de to vilkårene er oppfylt, er det opp til skolens skjønn å vurdere om skolen ønsker å fr ita eleven eller ikke. Enkeltvedtak om fritak Private skoler skal følge forvaltningsloven i saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter ved skolen, jf. Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 siste ledd. Avgjørelser om fritak fra nasjonale prøver skal alltid gjøres i form av enkeltvedtak. Skolen må også fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven dersom eleven
Side 8 av 14 ikke gis fritak, men de foresatte ønsker at eleven skal fritas. Selv om skolen gir fritak, kan eleven eller foresatte likevel kreve at eleven skal delta på prøven. I tilfeller der dette er klart allerede før enkeltvedtak om fritak er fattet, trenger ikke skolen fatte vedtak. Skolen skal veilede eleven og de foresatte om re tten til å delta på prøven selv om det er fattet vedtak om fritak. Forvaltningsloven stiller krav til skolens forberedelse av enkeltvedtak og til innholdet i enkeltvedtak. Forvaltningsloven kapittel IV og V inneholder generelle regler om hvordan et enkeltv edtak skal begrunnes og hvilken informasjon som skal gis i vedtaket. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal varsle part som ikke allerede har uttalt seg i saken før det fattes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. For elever under 18 år innebærer dette at foresatte skal varsles. Foresatte kan søke om fritak etter forskriften 2-4. Hvis skolen fatter vedtak om fritak uten søknad fra de foresatte, skal de foresatte gis forhåndsvarsel og anledning til å uttale seg før et slikt vedtak blir fattet. Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som er nødvendig for at de foresatte på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak skal derfor inneholde opplysninger om hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på og hvilke faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen. Begrunnelse og informasjon i vedtaket Enkeltvedtak skal gjøres skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. Den klare hovedregelen etter forvaltningsloven 24 er at eleven og de foresatte skal få en begrunnelse samtidig med vedtaket. Unntak fra denne regelen fremgår av forvaltningsloven 24 andre ledd, og gjelder i saker der en søknad innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Dersom en elev eller foreldre har søkt om fritak fra en nasjonal prøve og søknaden ikke innvilges, skal skolen gi en samtidig begrunnelse for vedtaket. I begrunnelsen skal det vises til regelen som vedta ket bygger på. I den utstrekning det er nødvendig for å forstå vedtaket, skal innholdet i regelen også utdypes. Begrunnelsen skal videre inneholde informasjon om de faktiske forholdene som er lagt til grunn for vedtaket og hovedhensynet som har vært avgjør ende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak, jf. forvaltningsloven 25 andre og tredje ledd. Det er ikke noe i veien for at fritak fra flere forskjellige prøver for en person kan gjøres i ett og samme vedtak. Skole n må da sørge for at det tydelig fremkommer av vedtaket hvilken eller hvilke prøver fritaket gjelder. Dessuten må det fremgå tilstrekkelig klart at vilkårene for fritak er vurdert for hver enkelt prøve. For at eleven eller de foresatte skal få en reell mulighet til å klage på vedtaket, må enkeltvedtaket eller underretningen om enkeltvedtaket også inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. forvaltningsloven 27, 28, 30 og 32. Enkeltvedtaket (eller und erretningen om enkeltvedtaket) skal også inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg.
Side 9 av 14 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger 3.2.1 Registrering i PAS Utdanningsdirektoratet har mottatt skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver med tilhørende vedtak om spesialundervisning, en oversikt over hvilke elever skolen har fritatt fra de ulike nasjonale prøvene, skolens informasjonsskriv om de nasjonale prøvene, samt klasseliste og fraværsprot okoll for 5. og 8. klasse i prøveperioden. Denne dokumentasjonen har vi sett opp mot skolens registreringer i PAS og GSI. Dokumentasjonen viser at skolen ikke registrerer riktig antall elever i PAS. En sammenstilling av skolens registreringer i PAS og GSI viser at skolen ikke har meldt inn alle elever i PAS. Dette gjelder følgende prøver: NPENG05: 9 elever er ikke registrert NPENG08: 2 elever er ikke registrert NPREG05: 7 elever er ikke registrert NPREG09: 5 elever er ikke registrert NPREG09: 8 elever er ikke registrert Dette underbygges av den dokumentasjonen som skolen har sendt inn. Fraværsprotokollene viser at flere av de ikke -registrerte elevene har vært til stede på det tidspunktet de nasjonale prøvene ble avholdt. Dokumentasjonen viser også at noen av de ikke -registrerte elevene var fraværende på prøvetidspunktet eller var fritatt fra den nasjonale prøven i det aktuelle faget. Skolen har likevel har en plikt til å registrere eleven som fraværende eller fritatt i PAS. At disse elevene ikke er registrer t innebærer derfor et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. Videre er det to elever som er registrert som fritatt uten at Utdanningsdirektoratet har mottatt dokumentasjon som viser at skolen har gjort vedtak om at elevene skal fritas. Disse to elevene er heller ikke ført inn i skolens egen oversikt over hvilke elever som er fritatt fra nasjonale prøver. Dette innebærer brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. Skolen kan ikke frita elever fra deltakelse i nasjonale prøver uten å gjøre skriftli ge enkeltvedtak om fritak. Skolens registreringer i PAS skal være riktige. 3.2.2 Fravær fra nasjonale prøver og anledning til ny deltakelse En sammenstilling av skolens registreringer i PAS og skolens fraværsregistrering fra prøveperioden viser at en rekke av de elevene som er registrert som ikke deltatt, har vært til stede enten på prøvedagen eller i løpet av reserveuka. Elever som er til stede på prøvedagen har en plikt til å gjennomføre de nasjonale prøvene, med mindre de er fritatt. Elever som er fravær ende på prøvedagen skal få anledning til å gjennomføre prøven så snart de er tilbake på skolen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøvedager og reserveuker for de ulike nasjonale prøvene. Dersom en elev har vært til stede på skolen i løpet av reserveuken, men ikke har tatt prøven, har ikke skolen oppfylt sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver. At skolen ikke har sørget for at dette er gjort innebærer derfor et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4.
Side 10 av 14 3.2.3 Vedtak om fritak fra nasjo nale prøver Utdanningsdirektoratet har mottatt alle skolens vedtak om fritak fra følgende nasjonale prøver i 2013: NPLES05, NPLES08, NPREG08, NPENG08. Vi har også mottatt vedtak om spesialundervisning for de elevene som har fått fritak. I tillegg har skole n skrevet en redegjørelse for hvordan skolen vurderer at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til de elevene som fikk fritak fra disse prøvene. Enkeltvedtak om fritak skal gjøres skriftlig Dokumentasjonen som Utdanningsdirektoratet har gjennomgått viser at det er to elever som er fritatt fra nasjonale prøver uten at skolen har gjort skriftlig enkeltvedtak om fritak. I disse tilfellene har skolen derfor heller ikke fulgt forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak. Dette innebærer et bru dd på forvaltningsloven 23, jf. 27. Enkeltvedtak skal oppfylle forvaltningslovens materielle innholdskrav I de tilfellene der skolen har fattet skriftlige vedtak går det klart frem av vedtakene hvilken eller hvilke nasjonale prøver enkeltvedtaket gjeld er. Ingen av vedtakene inneholder imidlertid informasjon om klagerett, klageinstans, klagefrist og fremgangsmåten for klage, eller om retten etter forvaltningsloven 18 jf. 19 til å se sakens dokumenter. Dette innebærer et brudd på forvaltningsloven 27. Skolen har ikke gitt avslag på noen søknader om fritak fra nasjonale prøver i 2013. Utdanningsdirektoratet kan derfor ikke ta stilling til om skolens praksis ved slike enkeltvedtak er i samsvar med kravene i forvaltningsloven. Vi vil imidlertid understr eke at dersom det skulle bli aktuelt for skolen å gi et avslag, skal dette i tillegg inneholde en begrunnelse hvor det vises til hjemmelen for enkeltvedtaket, faktiske forhold som er lagt til grunn og hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn. Skolen har informasjonsplikt om retten til å likevel ta prøven Skolen informerer ikke foreldrene om elevens rett til å ta prøven selv om det er gjort vedtak om fritak, hverken i vedtaket eller i informasjonsskrivet. Utdanningsdirek toratet mener at det ligger i skolens informasjonsplikt etter forvaltningsloven 11, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4, å informere foreldre om denne retten når dette kan være aktuelt. I de tilfellene som Utdanningsdirektoratet har gjennomgått er det imidlertid foreldrene selv som har bedt om fritak. Det er i slike tilfeller ikke nødvendig at skolen gir informasjon om retten til å likevel ta prøven, da det er svært lite trolig at dette vil være aktuelt for foreldre som selv har bedt om fritak. Forhå ndsvarsel Alle vedtakene som Utdanningsdirektoratet har fått innsyn i er gjort som en følge av at foreldrene har søkt om fritak fra prøvene. I slike tilfeller er det ikke nødvendig at skolen sender ut forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Vi vil lik evel understreke at dersom det skulle bli aktuelt for skolen å gjøre vedtak om fritak fra nasjonale prøver uten at partene i saken ved søknad eller på annen måte har fått uttalt seg, skal skolen sende forhåndsvarsel. Et forhåndsvarsel skal gjøres skriftlig og inneholde opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. Forutsetninger for fritak 1. Bare elever med vedtak om spesialundervisning kan fritas
Side 11 av 14 I alle vedtakene som Utdanningsdirektoratet har gjennomgått har eleven som det søkes om fritak for, vedtak om spesialundervisning. Skolens registreringer i PAS viser imidlertid at det også er andre elever som er registrert som fritatt. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt dokumentasjon som viser at disse elevene har vedta k om spesialundervisning. Vi legger derfor til grunn at slike vedtak ikke finnes for alle elever som er fritatt fra de nasjonale prøvene. Det er bare elever med rett på spesialundervisning eller særskilt språkopplæring som kan vurderes for fritak fra nasjo nale prøver. Dette innebærer derfor et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. 2. Skolen skal gjøre en konkret vurdering av om prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen av eleven som vurderes fritatt I tillegg er det et krav om at skolen skal gjø re en konkret vurdering av om prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen av den eleven som vurderes fritatt. Steinerskolen Oslo Øst kan ikke vise til noen dokumentasjon som viser at de har gjort en slik vurdering i hvert enkelt tilfelle der de har gjort vedtak om fritak. I sin redegjørelse skriver skolen at dette er fordi skolen er karakterfri og følger en egen læreplan for steinerskolene og at elevene det gjelder har en egen opplæringsplan. Det er imidlertid ikke nødvendigvis relevant for en vurdering av om prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven hvilket nivå eleven er på karaktermessig eller liknende. At en elev har en individuell opplæringsplan og krav på særlig tilrettelegging betyr ikke nødvendigvis at den nasjonale prøven ikke vil ha my e å si for opplæringen til vedkommende. Skolen skal gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det avgjørende om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighe t i faget. Nasjonale prøver er å anse som en del av underveisvurderingen for eleven, jf. forskriften 3-11. Vurderingen skal gi eleven tilbakemelding og veiledning, for å bidra til at eleven øker sin kompetanse. Vurdering er en rettighet for eleven, jf. forskriften 3-1. Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale prøver er gjort obligatorisk. At skolen ikke gjør en slik konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle innebærer et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. Skolen skal bare frita elever fra nasjonale prøver der det er klart at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. 3.3 Oppsummering Registrering i PAS Skolen registrerer ikke riktig antall elever som deltatt, fritatt eller ikke deltatt i PAS. Dette innebærer et brud d på forskrift til privatskoleloven 2-4. To elever er registrert som fritatt uten at Utdanningsdirektoratet har mottatt dokumentasjon som viser at skolen har gjort vedtak om at elevene skal fritas. Dette innebærer brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. Fravær fra nasjonale prøver og anledning til ny deltakelse En rekke elever som var til stede på prøvedagen eller som har vært til stede i reserveuka har ikke gjennomført de nasjonale prøvene. Dette innebærer et brudd på forskrift til privatskolelove n 2-4. Vedtak om fritak fra nasjonale prøver To elever er fritatt fra nasjonale prøver uten at skolen har gjort skriftlig enkeltvedtak om fritak. Dette innebærer et brudd på forvaltningsloven 23, jf. 27.
Side 12 av 14 I de tilfellene der skolen har fattet skriftli ge vedtak går det klart frem av vedtakene hvilken eller hvilke nasjonale prøver enkeltvedtaket gjelder, men ingen av vedtakene inneholder informasjon om klagerett, klageinstans, klagefrist og fremgangsmåten for klage, eller om retten til å se sakens dokume nter. Dette innebærer et brudd på forvaltningsloven 27. Skolen har ikke dokumentert at alle elevene som er fritatt fra plikten til å ta nasjonale prøver, har vedtak om rett på spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Dette innebærer et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Skolens gjennomføring av nasjonale prøver Styret skal sørge for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med de retningslinjer som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet, og at skolens elever deltar på prøvene, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 Pålegget innebærer følgende: Registrer ing i PAS a) Skolen skal sørge for at alle elever på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS b) Skolen skal registrere resultatene fra de nasjonale prøvene for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende c) Skolen skal registrere riktig antall elever som fritatt i PAS d) Skolen skal registrere riktig antall elever som ikke har deltatt i PAS Fravær fra nasjonale prøver og anledning til ny deltakelse e) Elever som var fraværende på prøvedagen skal få anledning til å ta prøven senere Vedtak om fritak fra nasjonale prøver f) Bare elever som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring skal fritas fra nasjonale prøver. g) Skolen skal foreta en vurdering av hvorvidt prøvene vil ha mye å si for opplæringen til eleven før en elev fritas fra plikten til å ta den na sjonale prøven. h) Skolen skal bare frita elever fra nasjonale prøver der det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. i) Skolens avgjørelser om fritak eller avslag, der eleven eller foresatte ønsker fritak, skal gjøres skriftlig. j) Skolens enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage k) Skolens enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.
Side 13 av 14 5 Oppfølgning av tilsynsr esultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Stiftelsen Steinerskolen Oslo Øst bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påle ggene. Frist for å sende inn slik erklæring er 21.11.2014. Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 6 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningslov en 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, j f. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Anita Tøien Johansen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.
Side 14 av 14 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Regning 8. trinn: - Kopi av alle vedtak om fritak fra nasjonale prøver i forrige periode, og tilhørende vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring - Dokumentasjon som viser skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til elevene som fikk fritak fra nasjonale prøver i for rige prøveperiode - Skolens eventuelle informasjonsbrev til elever og/eller foresatte om nasjonale prøver i forrige periode - Klasselister for forrige prøveperiode - Redegjørelse for hvordan skolen gir elever som var fraværende på prøvedagen anledning til å ta prøven senere - Fraværsliste for prøveperioden (fra og med prøvedagen til og med registreringsfristen) Lesing 5. trinn: - Kopi av alle vedtak om fritak fra nasjonale prøver i forrige periode, og tilhørende vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæ ring - Dokumentasjon som viser skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til elevene som fikk fritak fra nasjonale prøver i forrige prøveperiode - Skolens eventuelle informasjonsbrev til elever og/eller foresatte om nasjonale prøver i forrige periode - Klasselister for forrige prøveperiode - Redegjørelse for hvordan skolen gir elever som var fraværende på prøvedagen anledning til å ta prøven senere - Fraværsliste for prøveperioden (fra og med prøvedagen til og med registreringsfristen) Lesin g 8. trinn: - Kopi av alle vedtak om fritak fra nasjonale prøver i forrige periode, og tilhørende vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring - Dokumentasjon som viser skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til elev ene som fikk fritak fra nasjonale prøver i forrige prøveperiode - Skolens eventuelle informasjonsbrev til elever og/eller foresatte om nasjonale prøver i forrige periode - Klasselister for forrige prøveperiode - Redegjørelse for hvordan skolen gir elever som var fraværende på prøvedagen anledning til å ta prøven senere - Fraværsliste for prøveperioden (fra og med prøvedagen til og med registreringsfristen) Engelsk 8. trinn: - Kopi av alle vedtak om fritak fra nasjonale prøver i forrige periode, og tilhørende vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring - Dokumentasjon som viser skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til elevene som fikk fritak fra nasjonale prøver i forrige prøveperiode - Kopi av skolens fem siste vedtak om avslag på søknad om fritak fra nasjonale prøver