Veileder for gjennomføring

Like dokumenter
Forebygging av radikalisering gjennom å bygge demokratisk kultur

Plan for trygt og godt skolemiljø

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Strategiplan pedagogisk IKT

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

HÅNDBOK. for videregående skoler

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

Ressursteam skole VEILEDER

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

4. Utviklingsplan

Ellingsrudåsen skole

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Satsingen Vurdering for læring

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Ungdomstrinn i utvikling

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole

Vurdering for læring i organisasjonen

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Læringsmiljøprosjektet fra

HÅNDBOK. for videregående skoler

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyen skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Løpsmark skole Utviklingsplan

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Strategisk plan I morgen begynner nå

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Ellingsrudåsen skole

A Faktaopplysninger om skolen

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Ekstern vurdering Tanabru skole

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Dokumentnummer xxx, Versjon 1.0 Endret:

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole

Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

HANDLINGSPLAN 2011/12

Flekkerøy Skole 2015/2016. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole

Årshjul for internkontroll 9a ved skolene i Rendalen

Kvalitetssikring av praksis

«Læring for livet» i Drammen kommune

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Handlingsplan mot mobbing

VIKESÅ SKULE. - Et innblikk i hverdagen

Ledelse av læreres læring

Plan for sosial kompetanse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Det er mobbing når noen plager andre

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Drømmejobben: Ressurslærer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Transkript:

Veileder for gjennomføring Steg for steg forklaring for gjennomføring av Dembra via nett Dembra er et tilbud om kompetanseutvikling for skoler som kan gjennomføres kursbasert med støtte fra ulike Dembra-institusjoner eller nettbasert med støtte i dembra.no og veiledning. Ut fra skolens egne erfaringer bidrar Dembra til å styrke arbeidet med deltakelse og kritisk tenkning. Dette er en detaljert veileder for nettbasert gjennomføring av Dembra, hentet fra skolens side på dembra.no. Innhold: Hvordan bruke skolens side på dembra.no?... 2 1 Forankring og oppstart... 3 2 Prosjektgruppe for Dembra... 5 3 Kalender for gjennomføring av Dembra... 7 4 Spørreundersøkelse... 9 5 Arbeidsmøter for prosjektgruppen... 10 6 Samlinger for hele personalet... 12 7 Veiledning og spredning av informasjon... 13 8 Spre informasjon til omverdenen... 14 9 Dembra-planen... 15 10 Evaluering... 17

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 2/17 Hvordan bruke skolens side på dembra.no? Skolens øverste leder er ansvarlig for gjennomføringen av Dembra. For planlegging og koordinering av kompetansehevingen oppretter rektor en egen prosjektgruppe. Ledelsen må være representert i prosjektgruppen, ved rektor selv eller en annen i ledelsen. I tillegg skal gruppen bestå av lærere og andre. Mer informasjon om prosjektgruppen finner du nedenfor. Det er prosjektgruppen som følger opp arbeidet i det daglige. De skal legge en plan for arbeidet, gjennomføre oppgaver med personalet og koordinere lokale tiltak med resten av skolen. Sidene du nå er inne på, beskriver dette arbeidet i detalj. Det er altså deltakerne i prosjektgruppen som må ha innloggingsdetaljer og må sjekke innom sidene jevnlig. Hvordan er siden bygget opp? Over denne teksten finner du avkrysningsboksene som skolens team bruker for å vise framdrift i gjennomføringen av Dembra. Prosjektveilederen beskriver trinn for trinn. Kapittelinndelingen følger nummereringen til avkrysningsboksene. I tillegg til prosjektveilederen finner du faner for arbeidsmøter for prosjektgruppen og for samlinger for hele personalet. Arbeidsmøter for prosjektgruppen gir innhold til noen av møtene som gruppen må gjennomføre som en del av Dembra. Men prosjektgruppen må også møtes utenom disse oppgavene, for planlegging, koordinering og annet knyttet til skolens lokale tiltak. Samlinger for hele personalet beskriver øvelser til bevissgjøring og kompetanseheving for hele personalet. Læringsressurser for alle Dembra.no inneholder også læringsressurser som kan brukes av alle, både lærerne på Dembra-skoler og andre som er interessert i Dembras temafelter. Læringsressursene inneholder bakgrunnsstoff, undervisningsopplegg og tips til ulike ressurser knyttet til en rekke ulike temaer: fordommer og gruppefiendtlighet, rasisme, antisemittisme og islamofobi, kunnskap og kritisk tenkning, identitet og tilhørighet, deltakelse og demokrati, radikalisering og voldelig ekstremisme, diskriminering av nasjonale minoriteter.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 3/17 1 Forankring og oppstart Kompetanseutvikling i skolen må ta utgangspunkt i utfordringer som både lærere og ledelse opplever som viktige. Alle skolens aktører bør føle et visst eierskap til ulike tiltak. Derfor er det viktig å forankre deltakelsen i Dembra bredt. Informasjon og forankring er rektors ansvar før skolens prosjektgruppe for Dembra tar over den mer konkrete gjennomføringen. Forankring hos ledelse og lærere er selvfølgelig helt vesentlig. I tillegg må ledelsen selv vurdere hvem som bør informeres og eventuelt tas med på råd knyttet til oppstart av Dembra. Ikke minst kan FAU og foreldre være en viktig samtalepartner. Forankring hos ledelse Deltakelse i Dembra må forankres i rektors ulike lederfora, det være seg ledergruppe, plangruppe eller annet. Avdelingsledelse eller ledelsen for trinnteam er andre parter som bør tas med. Informasjon og forankring hos lærere God informasjon til lærerne om skolens Dembra-satsning er viktig for å lykkes med arbeidet. Som regel har skolens ledelse selv tanker om hvordan informasjon skal nå ut til lærerne slik at de har en bevissthet om skolens felles satsninger. I Dembra er det naturlig at prosjektgruppen med jevne mellomrom nevner og informerer om Dembra. Utenom eventuelle særlige tiltak er det ikke nødvendig å bruke lang tid på dette, litt og ofte er bedre enn mye og sjelden. Elever Å gi rom for elevenes deltakelse og la dem kunne påvirke sin hverdag på skolen er et av de viktigste redskapene for forebygging i Dembra. Derfor vil det også være en fordel om elevene inkluderes i selve Dembra-satsingen. Elevrådet bør informeres om satsingen og gjerne få spille inn på opplegget. For videregående nivå kan skolen vurdere om representanter fra elever skal delta i prosjektgruppen. For ungdomsskoler anbefaler vi ikke direkte deltakelse i teamet, men at prosjektgruppen selv drøfter hvordan elevene kan ta del i arbeidet. Foreldre og FAU Foreldre er en viktig gruppe i alle prosesser i skolen, men kanskje særlig når det dreier seg om skolens læringsmiljø siden foreldre har stor innvirkning på holdninger og synspunkter hos barna. Skolen velger selv i hvilken grad Dembra-satsingen innebærer særskilt arbeid overfor foreldre og foresatte, men for de fleste vil forandring hos FAU og i foreldregruppen generelt være nyttig.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 4/17 Andre instanser Hvem andre er det viktig å informere om skolens deltakelse i Dembra? Det må dere selv tenke gjennom. Sørg for å informere eller forankre der dette kan styrke arbeidet. Aktuelle instanser kan være skoleeier, samarbeidende skoler, skolens styrende organer, lokalmiljø forøvrig.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 5/17 2 Prosjektgruppe for Dembra Skolens ledelse velger ut en prosjektgruppe som får hovedansvaret for gjennomføringen av Dembra på skolen. Deltakere i gruppen skal være: Minst en fra skolens ledelse. Rektor selv kan delta eller delegere til en annen i ledelsen. Flere fra ledelsen kan gjerne delta. Uansett må prosjektgruppen hele tiden ha nær kontakt også med deler av ledelsen som ikke deltar i teamet. Minst tre lærere. Vi anbefaler at en lærer fra hvert trinn deltar. Sosiallærer eller andre med særskilte oppgaver kan også delta i prosjektgruppen, det samme gjelder for andre av skolens yrkesgrupper (bibliotikar, skolehelsetjenesten og andre). Videregående skoler kan også vurdere deltakelse fra elever i prosjektgruppen (elevrådsrepresentant eller andre). Send info om prosjektgruppen til Dembra-veileder Send kontaktinfo til deltakerne i prosjektgruppen til skolens Dembra-veileder så raskt som mulig. Vi trenger navn, stilling, e-post og telefonnummer til alle i gruppen. Prosjektgruppen må dessuten ha en leder som kan følge opp skolens Dembra-satsing og være Dembraveilederens kontakt på skolen. Prosjektgruppens rolle Skolens prosjektgruppe for Dembra har ansvar for å følge opp oppgavene i sjekklisten og koordinerer gjennomføring av den lokale Dembra-planen (se mer om denne nedenfor). Årsplan En første oppgave for prosjektgruppen er å skaffe seg en oversikt over hva Dembra-satsningen innebærer og legge en plan for når hver av oppgavene skal gjennomføres. Utveksling med andre skoler Som deltaker i prosjektgruppen kan du også kommunisere med prosjektgrupper ved andre Dembra-skoler gjennom sosiale medier. Skolens Dembra-veileder melder deltakerne på gruppen for Dembra prosjektgrupper på Facebook. Bruk hashtagen #dembra for å kommunisere og diskutere på twitter og dele bilder på Instagram.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 6/17 Prosjektgruppens oppgaver Gjennomføre oppstartsmøte med innledende oppgaver Koordinere gjennomføring av spørreundersøkelsen Legge en plan for og gjennomføre arbeidsmøter og andre møter i tråd med beskrivelsen i prosjektveilederen Planlegge og gjennomføre fellesoppgaver for personalet Lage en Dembra-plan (dette inngår som del av teamenes arbeidsmøter) Koordinere oppfølging av skolens Dembra-plan Rapportere fra arbeidet Publisere informasjon om skolens Dembra-satsing på sosiale medier, skolens nettsider og gjennom lokale medier Evaluere og oppsummere arbeidet med Dembra

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 7/17 3 Kalender for gjennomføring av Dembra Når skolens prosjektgruppe er opprettet, må den finne datoer for når skolen skal gjennomføre de ulike delene av Dembra. Datoene plotter dere inn i Årsplanen som ligger under Vårt Dembra år. Etter det andre arbeidsmøtet for prosjektgruppen vil dere også ha funnet fram til eksisterende eller nye tiltak som skal følges opp. Da kan dere supplere kalenderen med disse datoene. Oversiktskalender Her følger en oversikt over hva dere må finne datoer sammen med noen tanker om når i Dembra-løpet hver aktivitet bør gjennomføres. Merk at dette er fleksibelt, dere kan selv justere på datoer etter hva som passer med skolens øvrige aktiviteter. Prosjektgruppen må også møtes utenom de tre arbeidsmøtene, blant annet for å koordinere spørreundersøkelsen og forberede samlingene for hele personalet. Disse møtene bør gjøres korte slik at de kan legges i storefri/midttime, felles planleggingstid eller andre åpninger i timeplanen. Spørreundersøkelse. Kan gjennomføres over flere dager, helt i innledningen av skolens Dembrasatsingen. Samling 1 for hele personalet. 1,5-2 timer. Avholdes i lærernes fellestid i etterkant av spørreundesøkelsen. Arbeidsmøte 1 for prosjektgruppen. 3 timer. Avholdes minimum to uker etter avsluttet spørreundersøkelse. I forkant av arbeidsmøtet skal teamet ha vært i kontakt med sin Dembra-veileder for å få resultater fra spørreundersøkelsen. Arbeidsmøte 2 for prosjektgruppen. 3 timer. Avholdes ca. 3-4 uker etter første arbeidsmøte. Periode for implementering av lokal Dembra-plan. Mellom prosjektgruppens andre og tredje arbeidsmøte må skolen ha tid til å følge opp Dembra-planen som prosjektgruppen har utviklet. Til dette trengs minimum fire måneder. Dembra-planen trenger likevel ikke å være avsluttet skolen bør helst videreføre planen over lengre tid, gjerne ved å integrere den i skolens regulære virksomhet. Samling 2 for hele personalet. 1,5-2 timer. Avholdes i lærernes fellestid etter at prosjektgruppen har gjennomført arbeidsmøte 2. Samling 3 for hele personalet. 1,5-2 timer. Avholdes i lærernes fellestid en gang i løpet av perioden for implementering av Dembra-planen, det vil si mellom prosjektgruppens arbeidsmøte 2 og 3.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 8/17 Arbeidsmøte 3 for prosjektgruppen. 3 timer. Avholdes minimum fire måneder etter arbeidsmøte 2. Arbeidsmøtet må plasseres slik at skolen er kommet gjennom noe av Dembra-planen så dette arbeidet kan evalueres. Møtet er siste faste aktivitet i Dembra-løpet, men skolen oppfordres til å videreføre satsningen på demokrati og forebygging i tråd med planer og erfaringer som er høstet.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 9/17 4 Spørreundersøkelse Både elever, lærere og ledere svarer på en enkel spørreundersøkelse i innledningen av arbeidet med Dembra. Det tar rundt 15 minutter å svare på undersøkelsen. Formålet er todelt: Undersøkelsen skal kartlegge opplevelse av demokratisk tenkning og utbredelse av fordommer på skolen. Svarene skal danne utgangspunkt for hva skolen velger å arbeide med i løpet av kursperioden. For lærerne på skolen vil undersøkelsen kunne være et bidrag til å få bedre kjennskap til hva som rører seg ved din skole. Resultatene kommer i tillegg til resultater fra elevundersøkelsen, egne erfaringer og annet. Undersøkelsen er anonym og resultatene fra den enkelte skole behandles konfidensielt. Gjennomføring på skolen Lærere og elever får opp undersøkelsen ved å følge en egen lenke som skolens prosjektgruppe for Dembra får fra sin veileder. Prosjektgruppen velger selv hvordan undersøkelsen gjennomføres. Noen skoler har datamaskiner i alle klasserom, andre skoler må samle elevene etter tur i sine PC-rom. Det viktigste er at flest mulig av både lærerne og elevene svarer på undersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres rett etter oppstart Undersøkelsen må gjennomføres tidlig i Dembra-løpet, og i god tid før prosjektgruppen planlegger det første av de tre arbeidsmøtene sine. Bruk av resultatene Når undersøkelsen er besvart, klargjør Dembra-veilederen disse og sender til prosjektgruppen. Prosjektgruppen må selv studere resultatene og vurdere dem opp mot annen informasjon, slik som elevundersøkelsen og ikke minst lærernes egne erfaringer. På bakgrunn av både spørreundersøkelse, elevundersøkelsen og lærernes erfaringer skal prosjektgruppen bli enige om et fokus for skolens Dembra-arbeid. Dette er en del av arbeidet prosjektgruppen gjennomfører på sitt første arbeidsmøte.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 10/17 Informasjon til lærere og foreldre Informasjonsskriv til lærere og foreldre er tilgjengelig på dembra.no. 5 Arbeidsmøter for prosjektgruppen Prosjektgruppen skal gjennomføre tre lengre arbeidsøkter slik disse er beskrevet under fanen Arbeidsmøter for prosjektgruppen. Både før, mellom og etter disse møtene er det viktig at deltakerne i prosjektgruppen snakker sammen jevnlig og avholder møter når det er nødvendig. Hvorfor arbeidsmøter for prosjektgruppen? Det er på arbeidsmøtene at prosjektgruppen vurderer skolens behov, blir enige om fokus for skolens Dembra-arbeid og utformer skolens Dembra-plan. Dette er en plan over både eksisterende og nye deler av virksomheten til skolen som har forebyggende virkning. Alle disse tre skrittene er nærmere beskrevet under fanen Arbeidsmøter for prosjektgruppen. Rammer for arbeidsmøtene Hvert arbeidsmøte varer minst tre timer. Det er viktig at alle deltakerne har holdt av tiden slik at arbeidet blir effektivt og godt. Bestill rom i god tid, og sørg for te/kaffe og gjerne noe servering. Alle må ha med noe å skrive på og med, gjerne egen datamaskin. Arbeidsmøte 1 Her jobber prosjektgruppen med ulike tilnærminger til forebygging og kompetanseutvikling i skolen. Prosjektgruppen blir kjent med Dembras prinsipper for forebygging og analyserer egen virksomhet i lys av fire nivåer av skolens virksomhet. Med utgangspunkt i spørreundersøkelsen og læreres erfaringer formulerer prosjektgruppen et fokus for skolens Dembra-satsning. Arbeidsmøte 2 I dette arbeidsmøtet utvikler prosjektgruppen skolens Dembra-plan. Planen skal romme både eksisterende og eventuelle nye tiltak med forebyggende effekt. Tiltakene settes opp etter hvilket nivå de befinner seg på: personalets individuelle kompetanse, klasserommet, skoleledelse og kultur eller nærmiljø/omgivelser. Samlingen avsluttes ved at både eksisterende og eventuelle nye tiltak føres inn i skolens årsplan på dembra.no.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 11/17 Arbeidsmøte 3 Evaluering og planlegging av videreføring er hovedmålene for det siste arbeidsmøtet for prosjektgruppen. Prosjektgruppen går gjennom alle tiltakene i Dembra-planen og vurderer dem opp mot Dembras prinsipper. Ut fra konklusjonene kan prosjektgruppen justere satsingen og planlegge det videre arbeidet. Dette kan skje ved å lage et nytt Dembra-år på dembra.no, eller gjennom skolens normale planleggingsverktøy.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 12/17 6 Samlinger for hele personalet Prosjektgruppen har også ansvar for å gjennomføre de tre samlingene for personalet som er beskrevet under fanen Samlinger for hele personalet. Oppgavene med hele personalet gjennomføres i personalets fellestid/utviklingstid. Hver samling varer 1,5 time. Det er viktig å rydde unna andre saker fra disse fellessamlingene, slik at det blir ro og mulighet for å fordype seg i samlingens oppgaver. På samlingene skal personalet: utveksle erfaringer knyttet til både styrker og utfordringer for skolens arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendlighet arbeide med deltakelse, kritisk tenkning og interkulturell kompetanse som prinsipper for forebygging finne fram til kompetansemål i sine fag som gir rom for arbeid med disse prinsippene gjennomgå noen aktuelle øvelser og bli kjent med læringsressursene på dembra.no Prosjektgruppen leder samlingene for personalet En eller flere fra prosjektgruppen skal lede hver samling. Det innebærer å sette seg inn i hva som skal formidles og hvordan de ulike oppgavene skal ledes. Samling 1: Hva er utfordringene på vår skole Et opplegg for samtale blant lærerne om hva som er utfordringene på skolen knyttet til Dembras temafelter. Samling 2: Hvordan forebygge? Personalet jobber med noen prinsipper for forebygging: inkludering, kritisk tenkning og interkulturell kompetanse. Dembras prosjektgruppe gjennomfører en øvelse med lærerne med refleksjon om identitet. Samling 3: Forebygging gjennom arbeid med kompetansemålene Et opplegg der lærerne arbeider med kompetansemålene i sine fag for å finne potensialer for forebyggende arbeid, enten gjennom kritisk tenkning eller inkluderende klasseromsmiljø.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 13/17 7 Veiledning og spredning av informasjon Alle skoler som kan logge inn på disse sidene, har også fått tildelt en Dembra-veileder. Dette er en ekspert som er tilknyttet enten HL-senteret eller Det Europeiske Wergelandsenteret. Kontakt med Dembra-veileder Prosjektgruppen har ansvar for å holde kontakt med veilederen og informere om viktig skritt i skolens Dembra-arbeid. Veilederen gir innspill og tips til skolen. Kommunikasjon med veilederen skjer via e-post, men kan også skje gjennom andre kanaler som Skype, sosiale medier eller annet. På to punkter er veiledning obligatorisk: 1. Veiledning om resultatene fra spørreundersøkelsen: Veilederen får resultatene fra undersøkelsen, og må sende dem til skolens prosjektgruppen. I den forbindelse må prosjektgruppen og veilederen kommunisere om resultatene, tolkningen og skolens mulige behov og fokus. 2. Veiledning etter arbeidsmøte 2: Arbeidsmøtet resulterer i en Dembra-plan. Denne planen må prosjektgruppen ta kontakt med veileder for å drøfte nærmere.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 14/17 8 Spre informasjon til omverdenen Ulike aktører i lokalmiljøet kan være viktige støttespillere for skolen. Foreldre, beslutningstakere og andre er nysgjerrig på hva som skjer i skolen. Derfor er synliggjøring av skolens arbeid viktig. Synliggjøring er ekstra viktig når det gjelder arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Ulike holdninger og forestillinger i lokalmiljøet vil også virke inn på og prege situasjonen på skolen. Derfor er det viktig at skolen også jobber mot lokalmiljøet. Si fra til omverdenen at skolen deltar i Dembra Dere kan spre informasjon om at dere deltar i Dembra i de kanalene dere selv mener er gode. Spre informasjon om aktiviteter og tiltak Både Facebook, skolens nettside og lokalpressen kan være aktuelle steder å spre informasjon. Husk at det er mange nivåer av tiltak som kan være interessante for andre, fra nye vrier på annerledesdager til en ny gjennomgang av rutiner for håndtering av mobbing, fra et spennende undervisningsopplegg på tvers av trinn til en ansettelsespolitikk som tar sikte på å øke andelen med minoritetsbakgrunn i personalet.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 15/17 9 Dembra-planen Dembra-planen er prosjektgruppens verktøy for å systematisere skolens forebyggende arbeid. På planen fører dere opp både eksisterende og nytt arbeid som kan knyttes til forebygging av gruppefiendtlighet. Prosjektgruppen utformer planen på det andre teamseminaret. Her finner dere litt mer generell informasjon om planen. Hva skal med i planen? Planen skal gi en oversikt over skolens forebyggende arbeid. Det er ikke bare aktiviteter som er direkte rettet mot forebygging, men alt som er forebyggende etter Dembras prinsipper. Planen skal også ha med tiltak på ulike nivåer. Fem prinsipper for forebygging Hva er egentlig forebyggende? I Dembra bruker vi fem prinsipper for forebygging for å avgjøre dette: 1. Inkludering og rom for deltakelse 2. Kunnskap og kritisk tenkning 3. Interkulturell kompetanse 4. Eierskap og forankring 5. Hele skolen Dette betyr at tiltak for inkludering eller demokrati i praksis skal med i planen, det samme gjelder både undervisning og andre aktiviteter som fremmer kunnskap og kritisk tenkning. Interkulturell kompetanse handler om evnen til å takle mangfold og lytte til andre. De to siste prinsippene er generelle retningslinjer for skoleutvikling. Om noe skal skje i skolen, må lærerne ha eierskap til det og prosessene må være forankret hos ledelsen. En satsning må også inn i skolens langsiktige planer. Til slutt må utvikling skje på alle nivåer i skolen, fra lærerens kompetanse til skolens planer og strategier. Les mer om prinsipper for forebygging her.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 16/17 Skolens ulike nivåer Lærernes møter med elevene i undervisningen er skolens sentrale virksomhet. Derfor bør både styrking av læreres kompetanse og av undervisningen være en del av skolens satsing på forebygging. Men skolen er også et større system der langsiktige planer, ledelse og skolekultur er med å forme den skolen elevene møter. Innsats må også settes inn på et slikt mer overordnet nivå, om det dreier seg om å se på etablerte rutiner for å håndtere krenkelser eller gjennomgå skolens årshjul. Til slutt er skolen en del av elevens omgivelser, nærmiljøet som gir elevene impulser. Tiltak overfor og samarbeid med nærmiljøet vil styrke skolens satsing. Fire nivåer for planlegging av Dembra I Dembra-planen skal dere plassere skolens forebyggende virksomhet i de ulike nivåene. Planen har fire nivåer: 1. Individ lærernes og andres kompetanse. Kompetanse på flere områder: skolefag, didaktikk, relasjon. 2. Klasserom/undervisning prinsipper for undervisningen, aktiviteter i klasserommet, utnyttelse av kompetansemålene i de ulike fagene 3. Skoleledelse og kultur skolelederens håndtering, planer, rutiner og strategier, visjoner og motto 4. Lokalmiljø/skolens omgivelser foreldre, idrettsforeninger, sivilsamfunnsorganisasjoner, etc. Les mer om dette under overskriften Forebygging i skolen i læringsressursene.

Veileder for gjennomføring av Dembra.docx, s. 17/17 10 Evaluering Underveis i Dembra må prosjektgruppen regelmessig snakke sammen og vurdere hvordan det går med satsningen og eventuelt justere kursen. I en evaluering til slutt kan dere oppsummere erfaringer underveis og også gjøre en vurdering av innsatsen som helhet. Hensikten med denne evalueringen er først og fremst å finne ut av hvordan skolen kan videreføre og ytterligere forbedre sitt arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Skolen som lærende fellesskap For best effekt bør evalueringen ikke skyves til slutten av satsingen, men gjøres til en del av arbeidet hele veien. Dette handler om å være et lærende fellesskap, dere kan lære ut fra alt dere foretar dere. Sluttevaluering Prosjektgruppen gjennomfører en grundig evaluering på prosjektgruppens siste arbeidsmøte. Den andre halvdelen av arbeidsmøtet handler om videreføring av det forebyggende arbeidet etter endt Dembraperiode.