1
Vann er en nødvendig del av hverdagen for folk flest: drikkevann, hygiene og renhold, nedbør etc. Det er også viktig for livskvaliteten: fiske og friluftsliv, bading og annen vannsport. Men vann kan også være truende hvis det er snakk om ekstrem nedbør og flom. Derfor er det noe som opptar folk flest, og det er lett å få folk til å være interessert i og bry seg om vannet der de bor og ferdes til daglig. Og på hele kloden er folk opptatt av vann i mange land er det akutt mangel på rent drikkevann og vann til landbruk og sanitære formål. I slike områder med vannmangel er ofte spørsmål om kontroll over vannet del av politiske og militære konflikter. I andre land har vannet først og fremst en ressurs for transport på elvene både prammer og fløting, møller, sager og vannkraft, og fiskeinteresser. I Norge har vannet hatt en stor betydning for næringsutvikling, først bl.a. for tømmerfløting og sagbruk, senere i form av vannkraftproduksjon. Kystvannet har hatt en stor betydning for kystfiske og senere for oppdrettsnæringen. Vann er også en viktig innsatsfaktor i næringsmiddelindustrien, og i våre dager selges norsk vann på flaske i hele verden. Også for turistnæringen har norsk vassdrags- og kystnatur lakseelver, fjorder og fosser vært en av våre viktigste attraksjoner i over hundre år. Vi har også blitt stadig mer klar over de økosystemtjenestene som vannets økosystemer leverer oss: naturlig vannrensing, flomdemping, klimaregulering, fiskeproduksjon etc. 2
Derfor er vann ikke bare en av de viktigste ressursene våre, men en av de viktigste temaene å klare å håndtere på vennskapelig vis dersom man skal forsøke å erstatte konflikt med samarbeid på tvers av lokalsamfunn, regioner og land. Ordet «rival» betyr opprinnelig en som har deleierskap til samme elv som deg. Her ser vi de store nedbørfeltene som krysser grenser i Europa. EU så at det var nødvendig både å stoppe den økende forverringen av vannkvaliteten og vannøkosystemene, og hindre at vannet ble kime til konflikt. Det største nedbørfeltet er Donau (Danube), med 80 millioner innbyggere, 10% av Europas areal, og 19 land. For oss som jobber med vann i Norge, er det like interessant og utfordrende at vannet krysser grenser mellom kommuner og fylker, og naboland. Tidligere europeisk regelverk for vannforvaltning tok for seg problemstillingene hver for seg (Badevannsdirektivet 1976, Drikkevannsdirektivet 1980, Avløpsdirektivet 1991, Nitratdirektivet 1991, Naturvern (fugledirektiv - 1979 og habitatdirektiv - 1992). Men det var også tilløp til mer helhetlig tankegang: (Helhetlig forurensingskontroll (IPPC) 1996, Miljøkonsekvensvurdering - 2001). Vanndirektivet blir til: 1988: Europeisk ministerseminar: vannforvaltningen kan forbedres. 1995: Initiativ fra Europaparlamentets miljøkomité og alle miljøvernministrene. 1996: To dagers europeisk vannkonferanse konkluderte med at et Rammedirektiv var nødvendig (Omfatte alt overflatevann og kystvann, Forvaltning basert på nedbørfelt, Frist for å oppnå god miljøstatus, Økt fokus på borgernes medvirkning), 1997: kommisjonens første forslag til europeisk rammedirektiv for vann, 2000: etter godkjenning fra Rådet og Parlamentet vedtas direktivet i desember 2000. EUs mest omfattende miljødirektiv til nå. Følges opp av miljøansvarsdirektiv og havdirektiv m.m. 3
Norge: frivillig læringsfase 2007-2009: synkront med første gjennomføring i EU. Det er disse planene for 29 utvalgte vannområder vi skal gjennomføre nå. Samtidig har vi fra 2010 startet opp med den frøste landsdekkende planleggingen i alle vannområder, synkront med 2 runde i EU. De skal også omfatte revisjon av planene i de 29 første vannområdene. Dvs at alle vannområder også de 29 pilotområdene - skal være med i planene som vedtas i 2015. 4
Dette er en oversikt du kan ha som referanse. De fleste av begrepene blir utdypet i foredragene som følger på dette kurset, så vi går ikke inn på dem i detalj nå. Etter kurset kan du se på plansjen igjen, og vurdere om du nå vet nok om hva de ulike begrepene betyr og brukes til. (Merk at den norske oversettelsen av vanndirektivet er en mer ordrett oversettelse, men i vannforskriften har vi valg å bruke bedre norsk og mer forståelige ord). 5
Vi er også del av et felles europeisk løft for vannmiljøet. Norge deltar for fullt i felles europeisk gjennomføringsstrategi for vanndirektivet. Miljøvernminister Eriks Solheim og statssekretær Heidi Sørensen som begge er svært EU-skeptiske har sagt at vanndirektivet er EU på sitt beste. Hensikten med felles gjennomføringsstrategi er å få: Harmoniserte miljømål og mest mulig sammenliknbar klassifisering av miljøtilstand (interkalibrering av klassegrenser for miljøtilstand for like vanntyper). Felles retningslinjer og veiledning for gjennomføringen (CIS-veiledning, brukt som grunnlag for norske veiledere). Sammenliknbar praktisering av unntak og samfunnsøkonomiske vurderinger. Like formelle frister og rapporteringskrav- kommisjonen/esa kan følge opp og reagere mot land som gjennomfører for sent eller for dårlig. Norske myndigheter og eksperter deltar i over 20 europeiske vanndirektiv-møter i året, alt fra MDs deltakelse i de halvårlige vanndirektørmøtene, til arbeid- og ekspertgrupper på tema som miljøtilstand, grunnvann, flom, landbruk, miljøgifter, klimaendring, rapportering etc. Norsk deltakelse har vært viktig for å sikre at vi er med på den felles europeiske læringsprosessen, og får innblikk i andre lands erfaringer og eksempler. I denne sammenhengen har det også vært viktig at Norge gjennomførte den frivillige første fasen i 29 pilot-vannområder fra 2007-2009, fordi det har gitt oss egne erfaringer å bringe til torgs. Norsk deltakelse med norske synspunkter i arbeidet med felles retningslinjer og veiledning, og med norske datasett fra vannovervåking i interkalibreringen har bidratt til å sikre at det som kommer ut av CIS i større grad også er tilpasset norske naturforhold og forvaltningsbehov. Neste europeiske vannkonferanse 24-25. mai. 6
International Network for Basin Organisations regionalt EURO/INBO. 2009 (Stockholm), 2010 (Megeve water in mountains), 2011 (Middelhavsfokus). Nordiske workshops årlig støtte fra NMR. Sist i Hurdal (sept 2011), neste gang på Island (sept 2012). Her er det mye å lære fra andre land, og motiverende å delta. Link til nettstedene ligger under figurene.
Her skal vi ikke gå igjennom alle temaene, men bare gi det som en oversikt som dere kan ha som referanse. Når dere skal vite om et tema, kan det være av interesse å lese om det både i vannforskriften og den norske veiledningen, og i vanndirektivet og den europeiske veiledningen. Vanndirektivets innledning eller forord (preamble) er også vel verdt en lesing, fordi det utdyper hva lovgiverne egentlig har ønsket med direktivet: 1) Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must be protected, defended and treated as such. 4) Waters in the Community are under increasing pressure from the continuous growth in demand for sufficient quantities of good quality water for all purposes. 9) It is necessary to develop an integrated Community policy on water. 14) The success of this Directive relies on close cooperation and coherent action at Community, Member State and local level as well as on information, consultation and involvement of the public, including users. 16) Further integration of protection and sustainable management of water into other Community policy areas such as energy, transport, agriculture, fisheries, regional policy and tourism is necessary. This Directive should provide a basis for a continued dialogue and for the development of strategies towards a further integration of policy areas.
Ikke rette mot private eller juridiske personer, dvs forskriften pålegge ikke direkte: Huseiere å tilknytte seg avløpssystem eller ha eget renseanlegg. Bønder å redusere avrenning gjennom kantvegetasjon og fangdammer. Kraftselskaper å gjennomføre avbøtende tiltak og vurdere minstevannsføring. Oppdrettere å iverksette nye tiltak mot lakselus eller rømming. Dette er førts og fremst en forskrift som pålegger myndighetene å samarbeide både horisontalt mellom sektorer, og vertikalt mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Særlig rettet mot myndigheter på vannregionnivå. Sier lite om arbeidet på vannområdenivå. Myndighetene som skal bruke regelverk og virkemidler for å sørge for at miljømålene oppfylles innenfor sitt ansvarsområde. Dette får du høre mye mer om i foredraget om organisering og roller etter pausen. 10
Egentlig handler vanndirektivet og vannforskriften om å sikre oss GODT VANNMILJØ i dag og i fremtiden. For folk flest handler det om å sikre at det er: fisk i elva trygt drikkevann og badevann rent vann til næringslivet Vassdrags- og fjordlandskap som gir livskvalitet for både norsk friluftsliv og turisme OVERORDNET FORMÅL (VD art 1, VF 1) Beskyttelse og bærekraftig vannbruk ift: økosystemer i vann våtmarker og lignende som er direkte avhengige av vann Forebygge skadevirkninger av flom og tørke. KONKRETE MILJØMÅL Miljømål som følger av miljøkvalitetsnormene. Miljømål som følger av andre bestemmelser. Brukermål som fremkommer under planarbeidet. 11
12
Vassdrag, grunnvann og kystvann alt henegr sammen, og skal i samme forvaltningsplan. Der vannet renner (nedbørfelt /avrenningsområder). Grensekryssende - merk forskjellen på vannregioner (som kan krysse landegrenser) vannregionmyndighetenes myndighetsområde (som går til landegrensen og kan omfatte flere vannregioner). Dette er forklart i vannforskriftens vedlegg 1. 13
Vassdrag, grunnvann og kystvann. Der vannet renner (nedbørfelt /avrenningsområder). Grensekryssende. Finland: Tana-Neiden-Pasvik: Grensevassdragskommisjonen blir en viktig leverandør av kunnskap om tilstand, påvirkninger og tiltaksforslag. Departementene er i dialog om ny NO-FI avtale. Sverige: 33 områder, de største er Trysilelva, Enningdalselva og Vefsna. (Egen norsk-svensk workshop om dette er tentativ planlagt dagen før nasjonal vannmiljøkonferanse (26. mars). 14
Ettersom regelverket særlig er rettet mot myndigheter, er det særlig viktig med samordning av myndigheter. Horisontalt på tvers av sektormyndigheter. Vertikalt på tvers av nivåer lokalt, regionalt, nasjonalt. Norsk Institutt for By og Regionalforskning har sett på det tverrsektorielt samarbeid et i Morsa vannområde, der et sektorovergripende vannområdeutvalg (Vannsjø Hobøl) var etablert 10 år før vi fikk vannforskriften. De konkluderer med at sektorovergripende, kollektiv handling tar tid å få på plass. Først må samarbeidsarena og gjensidig tillit komme på plass. Så må man bli enige om: Kunnskapsgrunnlag Tilstandsbeskrivelse Påvirkninger Problembeskrivelse Først da har man grunnlaget for en felles, omforent vurdering av behovet for tiltak og samordnet innsats. Dette forutsetter at alle aktører forstår at en aktørs valg for konsekvenser for alle da andre aktørene som bruker den samme ressursen. Og det forutsetter en gjensidig tillit til at hvis jeg yter min del, så vil også de andre ta sin del av ansvaret. Det er en slik samordningsprosess vi når er gått inn i i hele landet, og vannregionutvalgene er de viktigste arenaene. 15
Denne figuren prøver å illustrere stegene i planprosessen. Toppen av pyramiden som vi ønsker å nå fram til er gjennomføringen av beskyttende, forbedrende eller restaurerende miljøtiltak, slik at vi når målet om godt vannmiljø. Forvaltningsplanen inneholder en oppsummering av bl.a. karakterisering, overvåking, miljømål og tiltaksprogram i vannregionen. Det får du høre mer om i eget foredrag etter pausen. 16
Vanndirektivet krever at man gjennomfører landsdekkende plansyklus 3 ganger. 17
Overvåking : Basisovervåking: oversikt over miljøtilstand og trender (klimaendring m.m.) Tiltaksovervåking: virker tiltakene som forventet? Problemkartlegging: der tilstand er usikker eller påvirker er uavklart. God kunnskap er avgjørende for å få gode beslutninger, dvs ende opp med de riktige miljøtiltakene på rett sted. Overvåking av vannmiljøet koster penger, men miljøtiltakene koster som regel mye mer. Derfor kan investering i god vannmiljøovervåking være vel anvendte penger, som sikrer at man ikke gjennomfører kostbare feilslåtte miljøtiltak senere. Mer om dette kommer i et foredrag i morgen. 18
Dette er en viktig plansje. Den viser hvordan alt vannet skal tilstandsvurderes, eller med andre ord helsesjekken på vannet vårt. Vi skal vite om hver vannforekomst har svært god, god, moderat eller dårlig miljøtilstand. Og det er dette som er økosystembasert forvaltning i praksis. MILJØTILSTAND. Økologisk økosystemet fungerer, leverer økosystemtjenester. Kjemisk liste over prioriterte farlige miljøgifter som skal fases ut, og andre prioriterte stoffer som skal reduseres vesentlig. Hovedprinsippet med direktivet er at vannforekomster som har dårligere enn god tilstand i dag skal forbedres gjennom miljøtiltak slik at de får god tilstand. Men man skal også beskytte de vannforekomstene som er svært gode eller gode i dag mot forringelse. Grensen mellom moderat og god blir da grensen for hva man tillater av bærekraftig bruk. 19
Vanndirektivet er vedtatt i en realpolitisk virkelighet. Selv om det er et ambisiøst miljødirektiv, så har det unntaksmuligheter for de tilfellene der eksisterende eller nødvendig ny virksomhet ikke er forenelig med å nå de vanlige miljømålene. De ulike unntaksmulighetene. 1. Utsatte frister ( 9), inntil 2 x 6 år (2021-2027-2033) 2. Mindre strenge miljømål. Det kan settes mindre strenge miljømål for vannforekomster som er så sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, eller har slike naturforhold at oppnåelse av miljømålene er umulig eller uforholdsmessig kostbart. Vilkår som må oppfylles: Miljø- og samfunnsnytten av påvirkningen ikke kan oppnås på andre miljømessig gunstigere måter. Best mulig miljøtilstand skal oppnås. Ingen ytterligere forringelse tillates. Mindre strenge miljømål må begrunnes og forklares i forvaltningsplanen, og revideres hvert 6. år. Inkludert en vurdering av konsekvenser/ulemper ved å ikke gjøre noe. Mindre strenge miljømål skal altså kun brukes i helt spesielle og sjeldne tilfeller 3. Midlertidige endringer (flom og tørke). 4. Nye inngrep/aktiviteter som fører til redusert miljøtilstand eller manglende oppfyllelse av miljømål ( 12): Det må vurderes om det nye inngrepet/aktiviteten fører til redusert miljøtilstand eller manglende oppfyllelse av miljømål i henhold til vannforskriften kriterier for vurdering av miljøtilstand (for noen sektorer kan det medføre visse justeringer av utrednings- og dokumentasjonskrav ift dagens prosesser, men dette er ikke endelig avklart). Dersom ny inngrep/avktivitet kan forvente så ha slik vesentlig virkning, må det vurderes og dokumenteres at: alle praktiske tiltak for å minske skadevirkningene treffes årsakene har altoverveiende samfunnsnytte (helse og bærekraftig utvikling). det finnes ikke noe miljømessig vesentlig bedre alternativ for å oppnå den samme samfunnsnytten. Bruk av 4.7 avhenger ikke av størrelsen på et nytt inngrep, men av en vurdering av om vannmiljøtilstand vil bli påvirket i en slik grad at klassegrenser krysses. Veiledning om hvordan 12 skal bruks i praksis er ennå ikke ferdig avklart, men hovedprinsippene er og bør likevel tas i bruk i de ulike myndigheters saksbehandling. I tillegg tilpassede miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (fysisk modifiserte, a.la. vannkraft, havner etc.) ikke et unntak men en egen type vannforekoster ( 5) Viktige begreper i vurderingene: 1. Naturgitte forhold 2. Tekniske begrensninger. 3. Uforholdsmessige kostnader, men også kostnader dersom man ikke gjør noe (no action). 4. Betalingsevne, offentlige budsjettbegrensninger. Krav: 1. Kunnskap om virkningen på miljøtilstand. 2. Best mulig tilstand/ alle gjennomførbare avbøtende tiltak. 3. Samfunnsnytten overstiger tap av miljøkvalitet. 4. Samfunnsnytten kan ikke nås med andre alternativer. 5. Begrunnes i forvaltningsplanen. 6. Revideres hvert 6. år. Den europeiske unntaksveilederen er oversatt til norsk. 20
Fra forordet til vanndirektivet: Suksessen til dette direktivet avhenger av tett samarbeid og samordnet innsats på alle nivåer, samt informasjon, høring og deltakelse for allmennheten, inkludert brukerne. Medlemslandene skal sikre aktiv deltakelse fra alle interessenter i gjennomføringen av direktivet, særlig i utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene. 27: (offentlig deltakelse og informasjon) Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. 28: (høringer) a) planprogram innen utgangen av 2010, b) foreløpig oversikt over vesentlige spørsmål innen utgangen av 2011, c) utkast til forvaltningsplan innen 1. juli 2014. 21
Dermed har vi godt grunnlag for å si at den nye helhetlige vannforvaltningen vil være gjennomføringen av naturmangfoldloven for vannmiljøet i praksis. målet om vern og bærekraftig bruk (NML 1 ) = vannforskriftens formål krav til kunnskapsgrunnlag (NML 8) = vannforskriftens krav til overvåking og kunnskapsbasert tilstandsvurdering økosystemtilnærming (NML 10) = i vannforskriften er økologisk tilstand basert på overvåking av økologiske parametre sentralt vurdering av samlet belastning (NML 10) = helhetlig forvaltning ift alle påvirkninger i nedbørfeltene prinsippet om at påvirker betaler (NML 11) = sektorenes ansvar for tiltak bruk av best tilgjengelig teknologi (NML 12) = krav i 12 om at beste alternativ og alle gjennomførbare avbøtende tiltak skal 22
TRE HOVEDTYPER MILJØMÅL (VD art 4, VF 4) 1. Beskytte mot forringelse 2. Forbedre 3. Restaurere Unntakene: hvis det pga naturgitte forhold, teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessige kostnader er umulig å nå miljømålene i tide: Tidsutsettelse inntil 2 perioder: dvs 2021, 2027, 2033. Mindre strenge miljømål (virkelig unntak, skal likevel revideres hvert 6 år for å revidere om forhold, ny teknologi eller endret økonomi likevel kan gjøre målene oppnåelige). Sterkt modifiserte vannforekomster (fysisk endring), miljømål tilpasset samfunnsnytten, likevel ambisiøse, ikke noen unnskyldning for å ikke gjøre det som er mulig. 23
Vann er viktig og verdifullt og noe som opptar folk flest Vanndirektivet felles løft for vannmiljø i Europa EU på sitt beste Vannforskriften er rettet mot myndigheter særlig regionalt Mål om helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både kjemisk og økologisk Gjennomføringen skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer og nivåer, kunnskapsbasert, systematisk med 6 års sykluser, og basert på medvirkning Nødvendige tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere vannmiljøet skal iverksettes, ansvaret ligger hos de myndighetene som eier de nødvendige regelverk og virkemidler 24
25