Hovedbudskap: Legitimitet og forankring:

Transkript

1 Hovedbudskap: Legitimitet og forankring: Vannregionmyndighetene og FMs miljøvernavdelinger kan lage verdens beste forvaltningsplaner for vannmiljøet, men som blir skrivebordsplaner og legges i en skuff dersom de ikke har legitimitet og forankring. Å skape legitimitet og forankring er vanskelig, det krever møysommelige prosesser, det krever at man tar de vanskelige samtalene med sektorene som påvirker vann og inngår kompromisser, det krever at man tar seg tiden til å lytte til lokalbefolkningen og kommunene og gir dem reell innflytelse over sluttresultatet. Det er så enkelt som at: dersom man ikke lykkes med å forankre forvaltningsplanene i kommunene og på tvers av sektorene, vil miljøtiltakene heller ikke bli gjennomført. Da blir bedre vannmiljø en drøm, og ikke en realitet. 1

2 Det tar tid å finne roller, bygge relasjoner og tillit. Norsk Institutt for By og Regionalforskning har sett på det tverrsektorielt samarbeid et i Morsa vannområde, der et sektorovergripende vannområdeutvalg (Vannsjø Hobøl) var etablert 10 år før vi fikk vannforskriften. De konkluderer med at sektorovergripende, kollektiv handling tar tid å få på plass. Først må samarbeidsarena og gjensidig tillit komme på plass. Så må man bli enige om: Kunnskapsgrunnlag Tilstandsbeskrivelse Påvirkninger Problembeskrivelse Først da har man grunnlaget for en felles, omforent vurdering av behovet for tiltak og samordnet innsats. Dette forutsetter at alle aktører forstår at en aktørs valg for konsekvenser for alle da andre aktørene som bruker den samme ressursen. Og det forutsetter en gjensidig tillit til at hvis jeg yter min del, så vil også de andre ta sin del av ansvaret. Det er en slik samordningsprosess vi når er gått inn i i hele landet, og vannregionutvalgene og vannområdeutvalgene er de viktigste arenaene. Presise bestillinger og tidsfrister fra VRM er viktig men forskriften og veiledningen er tydelig nok: manglende presise bestillinger fra VRM er ingen unnskyldning for ikke å bidra. 2

3 Ettersom regelverket særlig er rettet mot myndigheter, er det særlig viktig med samordning av myndigheter. Horisontalt på tvers av sektormyndigheter. Vertikalt på tvers av nivåer lokalt, regionalt, nasjonalt. Jeg skal særlig snakke om samarbeidet på tre nivåer: direktoratsgruppen, vannregionutvalgene og vannområdene. Vannforskriftens hovedmålgruppe er vannregionmyndighetene og vannregionutvalgene. Det er viktig å huske på at disse nye samordningsarenaene ikke er nye vedtaksorganer. De er samordningsarenaer i tråd med samordningstanken i plan- og bygningsloven. Målet i disse arenaene er å få til mest mulig samordning og konsensus, og gjenstående uenighet løftes til de faktiske myndigheter. Derfor er det bl.a. ikke naturlig med voteringer i vannregionutvalget. Vedtaksmyndigheten regionalt er fylkestinget, vedtaksmyndigheten nasjonalt er direktorater, departementer og regjering. Noen ganger vil utvalgene bli ganske store, og delegere til et mindre arbeidsutvalg å foreta den daglige virksomheten og saksforberedelser. I noen tilfeller går ulike myndigheter sammen om spleiselag, for eksempel om forskningsprosjekter eller overvåking. I slike tilfeller er det naturlig at de som deltar med ressurser lager et styre som har myndighet over budsjett og framdriftsplan. Men slike styrer erstatter ikke og begrenser ikke muligheten for alle myndigheters deltakelse i vannregionutvalgene. 3

4 Oppgaver: Samordning som gruppe og bilateralt. Vann-Nett (som NVE drifter) og Vannportalen (som DN drifter). Veiledning til vannregionene. Felles FoU. Nasjonal vannmiljøkonferanse årlig. Uenighet løftes til departementer, på samme måte som uenighet i vannregionutvalg løftes til direktoratsgruppen. Nasjonal referansegruppe gir råd og synspunkter til direktoratsgruppen Nasjonal vannmiljøkonferanse (mars): 2011: Over 400 deltakere, 90 presentasjoner 2012: Oslo mars, Folkets hus, Youngstorget Arbeidsgruppemøter veiledning/fou Samlinger for regionalforvaltning 2011: Fiskeridir/DN (april) Erfaringskonferanse (september) Nordisk konferanse (september) NVE/DN (november) Faste arbeidsgrupper: Tilstand Tiltak (+ økonomisk analyse) Overvåking Vann-nett og rapportering Kommunikasjon og medvirkning Grunnvann Plan og prosess 4

5 Eksemplet er en anonym fjord, og ikke en reell fjord. Dette viser hvorfor samordningen er viktig, og hvorfor ingen sektormyndighet i dette bildet kan si at deres forvaltning ikke angår andre myndigheter. Alt henger sammen, og er en del av den samla belastningen på fjordens tålegrenser. Selv om berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast så angår det andre myndigheter hva den ene gjør, fordi det er med å sette skranker for de andre myndighetenes handlingsrom. Hvis en myndighet gir en tillatelse til belastning på fjorden, reduserer det for eksempel kanskje andre myndigheters mulighet til å gi tillatelser. 5

6 Ikke rettet mot private eller juridiske personer, dvs forskriften pålegge ikke direkte: Huseiere å tilknytte seg avløpssystem eller ha eget renseanlegg. Bønder å redusere avrenning gjennom kantvegetasjon og fangdammer. Kraftselskaper å gjennomføre avbøtende tiltak og vurdere minstevannsføring. Oppdrettere å iverksette nye tiltak mot lakselus eller rømming. Dette er førts og fremst en forskrift som pålegger myndighetene å samarbeide både horisontalt mellom sektorer, og vertikalt mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Særlig rettet mot myndigheter på vannregionnivå. Sier lite om arbeidet på vannområdenivå. Myndighetene som skal bruke regelverk og virkemidler for å sørge for at miljømålene oppfylles innenfor sitt ansvarsområde. Kgl. Res. 2006: Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast. 22: Sektormyndigheter har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede premissene for fastsettelse av miljømål, og forslag til tiltak. Kgl. Res. 2010: Regjeringen forventer at alle berørte sektormyndigheter engasjerer seg aktivt i prosessen videre. Tiltaksveilederen: Forskriften ansvarliggjør sektormyndigheter, fylkesmannen, fylkeskommuner og kommuner i å utrede de nødvendige tiltakene innenfor sine ansvarsområder. 29: Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. 25: vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. 6

7 SLUTTPRODUKETR I DEN REGIONALE PLANLEGGINGEN 26: Forvaltningsplan: Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til forvaltningsplan for den enkelte vannregion. St. prp. 75 ( ): For å oppfylle miljømålene skal det i hver vannregion utarbeides en sektorovergripende forvaltningsplan med et tilhørende tiltaksprogram. Gjennomføringen forutsetter derfor et utstrakt samarbeid mellom en rekke berørte myndigheter på alle nivåer i forvaltningen. Forvaltningsplanen vedtas altså som regional plan, og godkjennes sentralt ( 29) legges til grunn for regionale organers virksomhet legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen ( 29) Forvaltningsplanen skal altså gi et oversiktsbilde over tilstanden i vannmiljøet i regionen, områder med ekstra beskyttelse etter annet lovverk, vesentlige påvirkninger og risiko, scenarioer for effekt av klimaendringer, eksisterende og foreslått overvåking av vannmiljø, miljøtilstanden og miljømål for vannet, samt eksisterende og foreslåtte tiltak for å nå miljømålene. ALLE de relevante sektormyndighetene må selv sikre at beskrivelsen blir riktig gjennom å bidra med tilstrekkelig kunnskap (fra bl.a. overvåking av egen påvirkning), tekstbidrag og kvalitetssikring av beskrivelsen. Og siden planen skal være helhetlig, må de myndighetene som ikke stiller opp med kunnskap og vurderinger regne med at ander sørger for at forvaltningsplanene ikke er tomme på vesentlige tema. 25: Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende, og oppsummere alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende lover og forskrifter, og tiltak som i tillegg foreslås for å nå miljømålene. Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Tiltaksprogrammet skal altså gi et oversiktsbilde over ALLE relevante sektorers vedtatte og iverksatte miljøtiltak, samt forslag til nye tiltak for å opprettholde, forbedre eller restaurere vannmiljøet. ALLE de relevante sektormyndighetene må bidra med oppdaterte oversikter over vedtatte, iverksatte, og foreslåtte tiltak. For forslag til nye tiltak må sektormyndighetene sørge for at kunnskap om forventet kostnad og effekt er tilstrekkelig til at man kan prioritere tiltak og vurdere om miljømålene blir nådd. Tiltaksprogrammet vedtas i praksis som et regionalt arbeidsprogram. Men gjennomføring av tiltak heller ikke endelig bestemt fordi om FK har vedtatt planen og regjeringen har godkjent den (kgl. res. 2010): Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Myndigheter har anledning til å fravike planen, men dersom nærmere utredning i forbindelse med sektorvedtak endrer forutsetningene (effekt, kostnad etc.), må endringer fremlegges for VRU og begrunnes ved rullering av plan. Dersom fastsatte miljømål i en vannforekomst ikke vil bli oppnådd, skal nye tiltak vurderes ( 25). 7

8 HANDLINGSROM Ot. prp. nr. 10 ( ) om forvaltningsreformen: Staten ved Miljøverndepartementet er ansvarlig overfor ESA for gjennomføring av direktivet, og nasjonale interesser knyttet til gjennomføringen av vannforvaltningsforskriften fører derfor til at staten må ha vesentlig grad av styring med arbeidet. Det er et begrenset regionalt handlingsrom i denne oppgaven. De øvrige oppgavene som overføres i forvaltningsreformen har preg av å være utviklings- og stimuleringsoppgaver hvor det er mulighet for regionalpolitisk handlingsrom. Regjeringen mener en med forvaltningsreformen foretar en opprydding mellom statlige oppgaver hvor regionalt handlingsrom er lite og behovet for et nasjonalt helhetsgrep er helt nødvendig, og oppgaver av mer utviklingskarakter. Vanndirektivet er et unntak. 29: Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. Kongen kan fastsette endringer ut fra hensynet til riskpolitiske interesser. Kongelige resolusjoner (2010): Planen blir først endelig når sentral godkjenning foreligger. Den fremlagte forvaltningsplanen og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente planen. Det forutsettes at regjeringens merknader følges opp i forhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen. Fastlagt i direktivet HVOR og NÅR: At inndeling skal følge nedbørfelt. Framdriftsplan og rapportering. Miljøkvalitetsnormer for å fastsette miljøtilstand. Grensen for når miljøforbedrende tiltak eller unntak må til. Definisjon av bærekraftig vannbruk. Politisk handlingsrom - HVORDAN: Bruk av unntak (fristutsettelse, mindre strenge mål). Mulighet til å sette supplerende miljømål (brukermål) i tillegg miljøkvalitetsnormene. Valg og prioritering av hvilke miljøtiltak (eller kombinasjon av slike) som man mener er best for å nå målene. 8

9 Koordinere planprosessen ( 21) Legge til rette for arbeidet, og samordne de ulike sektorenes bidrag ( 21). Lede vannregionutvalg (VRU) og regional referansegruppe ( 22). I samarbeid med VRU utarbeide miljømål, tiltaksprogram, forvaltningsplan ( 24-26). Tilrettelegg for informasjon og medvirkning ( 27). Forestå høringer ( 28) Oversende til fylkestinget til vedtak ( 29) Viktig: tidlig avklare roller, ansvar og forventninger i VRU, slik at alle vet HVA de skal bidra med NÅR. 9

10 21 vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet, legge til rette, følge opp myndigheter som har oppgaver, samordne de ulike bidragene. 22 sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål. 26 vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i VRU. Eventuell uenighet kan kreves gjengitt i planen. VIKTIG: Uenighet mellom 2 parter løftes til direktoratsgruppen som kan bistå med å finne løsninger, og evt løfter spørsmålet videre til departementene. VIKTIG: Det er VRU som har eierskap til planen og står samlet bak den når den oversendes til Fylkestinget. 2 oppgaver samtidig: 1. Gjennomføre vedtatt plan. VRM i samråd med VRU har et overordnet ansvar for at vedtatt plan gjennomføres. VRM må derfor sørge for jevnlig rapportering av framdrift med gjennomføring av tiltakene, slik at VRU er oppdatert og beholder eierskap til planen. Kongelige resolusjoner 2010: Det gjøres spesielt oppmerksom på at tiltakene skal være operative og at fremdrift skal rapporteres til EU innen utgangen av Det blir derfor en viktig oppgave for vannregionmyndigheten å følge opp planen og rapportere gjennomføringen til sentrale myndigheter. 2. Planlegge for ny plan. VRM må sørge for jevnlig rapportering/oppsummering av arbeidet i vannområdene, og miljøfaglig beslutningsgrunnlag slik at VRU er oppdatert, kan justere, og ha eierskap. 10

11 Kgl. res. 2006: Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast Vannforskriften 22: Sektormyndigheter har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede: Premissene for fastsettelse av miljømål. Forslag til tiltak. Kongelige resolusjoner 2010: Regjeringen forventer at alle berørte sektormyndigheter engasjerer seg aktivt i prosessen videre. Tiltaksveilederen: Forskriften ansvarliggjør sektormyndigheter, fylkesmannen, fylkeskommuner og kommuner i å utrede de nødvendige tiltakene innenfor sine ansvarsområder. 11

12 Kunnskap: Oppdatert oversikt over sektorenes påvirkninger og tiltak. Bidra regionalt og ved behov lokalt for å sikre at sektorens miljøpåvirkning bli riktig beskrevet når tilstand/påvirkninger skal beskrives. Overvåking av påvikning og tiltak, levere miljødata. Bidra til at miljø-, tilstands- og påvirknings- data fra egen sektor er tilgjengelige for Vann-Nett. Iverksette nødvendig FoU. Bidra til FoU som kan gi grundigere og mer beslutningsrelevant kunnskap om sektorens påvirkning på vannmiljø. Særlig på tema der det er usikkerhet om påvirkning eller grad av påvirkning i dag, eller der dagens kunnskapsnivå fører til usikkerhet om hva slags eller hvor omfattende tiltak som bør iverksettes, Prosess: Ressurser til å kunne delta og bidra i prosessen. Prioritere innsats i de viktige vannområder. Prioritere hvilke vannområder det regionale leddet bør delta aktivt i, ut ifra hvor sektoren har de største utfordringene ift sin vannmiljøpåvirkning. Sette av tilstrekkelig med ressurser til å delta proaktivt lokalt, regionalt og sentralt. Bidra aktivt med å legge premissene for fastsettelse av miljømål der disse angår egen sektors ansvarsområde. DELTAKELSE GIR INNFLYTELSE: Ressurser, prioritering og samordning med egne virkemiddel blir avgjørende. Sektorens miljøtiltak. Utvikle tilstrekkelig veiledningsmateriale og idébanker for å nå miljømålene ift sektorenes miljøansvar Lage oversikt over aktuelle miljøopprettholdene og miljøforbedrende tiltak innenfor egen sektor, og om nødvendig etablere opplegg kurs/videreutdanning. Bør være ferdig innen utgangen av Eksempel: nettsiden med aktuelle tiltak i landbruket. Ha klar en oppdatert liste over overordnet kost/effekt av aktuelle tiltak, slik at alle VRU kan forholde seg til oppdaterte og sentralt godkjente tall. Bør være ferdig innen utgangen av Iverksette FoU for utvikling av mer treffsikre, effektive og kostnadseffektive tiltak og modellverktøy for planlegging av disse ift prioriterte påvirkninger sektoren har ansvar for. Løpende vurdere om tilstandbeskrivelse og miljømål gir grunnlag for å endre eller intensivere bruken av egen sektors eksisterende hjemler og virkemidler, og eventuelt skaffe til veie nødvendige juridiske og økonomiske virkemidler for slike nye tiltak. Overvåking av miljøtilstanden der de påvirker, og virkning av tiltakene de har ansvar for, for å kvalitetssikre og dokumentere effekten. 12

13 Vannforskriften: 29: Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. 25: vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt (2012!!!). Kongelige resolusjoner 2010: Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring innen utgangen av 2012 og ved neste rullering av planen. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens planer. 25: Dersom fastsatte miljømål i en vannforekomst ikke vil bli oppnådd, skal nye tiltak vurderes. 13

14 Vanndirektivet er et miljødirektiv. På samme måte som andre myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast, ligger også miljøforvaltningens overordnede ansvar fast ift å skulle ha en samlet oversikt over miljøovervåking og miljøkunnskap, miljøtilstand, risiko og trender, og samlet belastning. Miljøforvaltningen skal også på dette grunnlaget bidra til å utrede premissene for miljømål og foreslå tiltak innenfor sitt ansvarsområde. Ot. prp. om forvaltningsreformen: Oppgaver som ligger igjen hos fylkesmannen: Rendyrkes som forvaltningsetat med spesialisert kompetanse innen biologisk mangfold og forurensing. Statlige myndighetsoppgaver knyttet til å oppfylle internasjonale forpliktelser. Staten ved Miljøverndepartementet er ansvarlig overfor ESA for gjennomføring av direktivet, og nasjonale interesser knyttet til gjennomføringen av vannforvaltningsforskriften fører derfor til at staten må ha vesentlig grad av styring med arbeidet. Brev fra FAD: PRESISERING AV OPPGAVENE SOM SKAL OVERFØRES FRA FM TIL FK PÅ MILJØOMRÅDET (VEDLEGG 2) 2009 FM skal fortsatt være miljøfaglig ansvarlig og rådgiver for alle aktører på regionalt og lokalt nivå, samt være miljøfaglig premissleverandør, og ha ansvar for det miljøfaglige arbeidet knyttet til utredning og arbeidet med risikovurdering, påvirkninger, miljømål, klassifisering, regionalt overvåkingsprogram etc. Dette betyr ikke overprøving av andre myndigheters vurderinger innen deres ansvarsområder! Men i VRU kan alle myndigheter stille spørsmål ved andres vurderinger, dvs at også andre myndigheter kan stille spørsmål ved miljøforvaltningen vurderinger. Det er del av prosessen med å finne fram til et omforent beslutningsgrunnlag som alle kan stille seg bak. 14

15 Periodevis sammenstilling av kunnskap på vannområdenivå (fakta-ark) forelegges VRU elektronisk. Forankring i VRU er særlig viktig når kunnskapen skal være grunnlag for dokument som VRU skal stå samlet bak. Uenighet tas opp bilateralt eller i VRU, evt løftes til forvaltningsnivå over. Ingen kan overprøve andres data eller kunnskap. Innvendinger må begrunnes med nye eller kompletterende data eller kunnskap. Full åpenhet om alle nye data som legges i Vann-Nett. Miljøinformasjonsloven + grunnlovens 110b. Dersom man får inn nye data eller kunnskap som er av betydning for en annen sektor, må det informeres bilateralt umiddelbart. Ved lite data eller kunnskap skal føre-var-prinsippet anvendes. NML 9. 15

16 Oppfølging av vedtatte planer: Tiltak skal være operative innen utgangen av 2012, og rapporteres. ( 25) Godkjente planer skal legges til grunn. ( 29) Vedtak om enkelttiltak etter relevant lovgivning. ( 25) Bidra til nye forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer: Nye planer skal på høring høsten 2014, godkjennes i ( 28-29) Premissene for fastsettelse av miljømål. ( 22) Utrede forslag til tiltak. ( 22) 16

17 Få vannforskriften på plass Integrere vannforskriften i strategier og rutiner internt. Veilede FM, FK og kommunene der de er delegert myndighet. Pådriver ift andre sektorer, dialog og samarbeid om de mest vesentlige påvirkningene. Vedtatte tiltaksprogrammer Ytterligere utredning/avklaring av tiltak ved behov. Hva kan gjennomføres innen utgangen av 2012? Begrunne det som evt. ikke kan gjennomføres innen fristen. 17

18 Forurensing: Jordbruk, avløp, sur nedbør, industri, gruver. Pågående tiltak: sediment-opprydding etc. Gjennomgang av utslippstillatelser og pålegg om utslippskontroll/resipientundersøkelse. Naturmangfold: Truede arter, fremmede arter, villaksforvaltning etc. Vernede områder, arealforvaltning etc. Pågående tiltak: kalking, laksetrapper og fiskepassasjer, gyrobekjempelse, fiskeutsetting etc. Oppfølging av naturforvaltningsvilkår og pålegg i vannkraftkonsesjoner. 18

19 Data om påvirkninger Problemkartlegging. Dialog med sektorer som påvirker. Vann-Nett. Data om miljøtilstand Kartlegging. Overvåking. Vannmiljøsystemet. Utredning av tiltak Innenfor eget ansvarsområde. Mer konkrete og treffsikre planer i Pålegg tiltakshavere (eks regulanter). Pådriver ift andre sektorer. 19

20 Vannforskriften sier lite om organisering vannområdene. Vannforskriften: 23: Vannregionmyndigheten gir rammer og veiledning for arbeidet i vannområdene. Tiltaksveilederen: Arbeidet lokalt er å regne som et faglig innspill til VRM/VRU. Eierskapet til den lokale tiltaksanalysen bør ligge hos kommunene, men sektormyndighetene må med sin kunnskap tidlig inn og delta i den lokale prosessen. Arbeidet med regionale planer fungerer best når det er nedenfra opp tilnærming. Kommunene er en sentral aktør, og dessuten en viktig myndighet ift vann og avløp, landbruk, forurensing og planmyndighet. Lokal kunnskap og lokale tiltaksforslag må aktiviseres. Kommunene må lede arbeidet lokalt, og ha eierskap til planene. Gode erfaringer der kommunene sammen har fått på plass prosjektleder i vannområdene. Vannregionmyndigheten må gi veiledning, bistand og presise forventinger til kommunene. Målet i disse arenaene er å få til mest mulig samordning og konsensus, og gjenstående uenighet løftes til de faktiske myndigheter. Derfor er det bl.a. ikke naturlig med voteringer i vannområdeutvalgene. Noen ganger vil utvalgene bli ganske store, og delegere til et mindre arbeidsutvalg å foreta den daglige virksomheten og saksforberedelser. I noen tilfeller går ulike myndigheter sammen om spleiselag, for eksempel om finansiering av prosjektledere i vannområder. I slike tilfeller er det naturlig at de som deltar med ressurser lager et styre som har myndighet over budsjett og framdriftsplan. Men slike styrer erstatter ikke og begrenser ikke muligheten for bred deltakelse i vannområdeutvalg. 20

21 I trakk DN fram at det å ha prosjektledere i vannområdene hadde gitt gode resultater noen steder. Men vi sa ikke at det var noe krav, og det står ikke i vannforskriften. Nå har 53 vannområder prosjektledere, og stadig kommer flere til. Kanskje har det kommet til noen nye som ikke vi har fått med på kartet ennå? (Klikk på kartet for å se vannportalsiden med utlysninger). De 53 vannområdene har 42 prosjektledere. Hver prosjektleder har ansvar for fra 1 til 6 vannområder, alt etter hvor store utfordringer som finnes, og hvor mye ressurser til prosjektledere som finnes. I tillegg til midler fra FK og kommuner, bidrar ofte FM med skjønnsmidler. I 2011 har 7 FM bidratt med skjønnsmidler, og av disse har 3 forpliktet seg til 3-4 år bidrag videre. Prosjektleder er ikke noe krav, men vil være en fordel der det er mulig å få til. At et VO ikke har prosjektleder er ikke noen unnskyldning for at vannforskriften ikke gjennomføres. VRM og FM kan altså ikke skylde på at det mangler prosjektledere hvis de ikke gjennomfører arbeidet i tide. Det er det regionale nivået som ansvarliggjøres av vannforskriften. 21

22 Norge er så ulikt fra vannområder til vannområde at det vil være lite hensiktsmessig å lage alt for detaljerte kjøreregler som alle må følge. I forhold til grad av organisering i vannområdene ser vi (ikke uventet) at dette er veldig avhengig av graden av miljøutfordringer og de lokale aktørenes bevissthet rundt dette. Der hvor miljøutfordringene er store, er gjerne kommunene og andre svært bevisste om dette, og de er villige til å bruke tid og penger på å få til en skikkelig organisering. I disse vannområdene kommer det gjerne på plass en felles prosjektleder for kommunene i vannområdet, og vannområdeutvalget er gjerne godt forankret i kommunestyrene. I slike tilfeller kan VRM og VRU overlate mer av grunnarbeidet med å generere kunnskap og tiltaksforslag til vannområdenivået. Andre steder i landet hvor miljøproblemene er små, og/eller bevisstheten om vannmiljøutfordringer er lav, vil motivasjonen til å bruke ressurser i form av tid og penger på arbeidet være mindre. I slike tilfeller må VRM i samarbeid med myndighetene regne med å gjøre mer av jobben selv, i dialog med kontaktpersoner i kommuner og et løsere organisert vannområdeutvalg. Trøsten for VRM er at det som regel er mindre å gripe fatt i og mindre behov for miljøtiltak i slike vannområder. Dette er en naturlig forskjell. VRM i samarbeid med VRU har ansvar for at vannforskriften gjennomføres i tråd med fristene, både i vannområder med god organisering som kan gjøre mye grunnlagsarbeid, og i passive vannområder der VRM og etatene i VRU må dra lasset og gjøre det meste av jobben selv. Prosjektleder er ikke noe krav, men vil være en fordel der det er mulig å få til. At et VO ikke har prosjektleder er ikke noen unnskyldning for at vannforskriften ikke gjennomføres. Finansiering av prosjektleder må være et spleiselag mellom involverte myndigheter, særlig FK og kommuner. FM har ulike kriterier for tildeling av skjønnsmidler. DN jobber for å øke statlig andel til arbeidet i vannområder, inkludert spleiselag til prosjektledere. 22

23 Vi har lagd info-arkene for å hjelpe dere med å forklare og motivere kommunene ift hvorfor det er viktig at de involverer seg og deltar aktivt i arbeidet. 23

24 Forsøk på å sette det hele sammen i system. 24

25 25

26 26